Evnen til vanlig problemløsning

[Gjest Hoia]

Det er noe jeg har lurt på i det siste, og det er om medfødt problematikk kan være årsak til at man ikke løser noe på vanlig måte. Stemmer det?

For eksempel hvis en mister noe på bakken, og ingen har skyld i det, så går en plutselig løs på de en er i følge med? Er det avvikende personligheter som løser problemer på den måten? 

En ser det ellers også, der man har et problem, men så skyter en til alle mulige kanter, agerer på panikk, irrasjonelle følelser?

Hvilke personligheter, diagnoser har sånne mønstre????

Jeg har hørt om gnager-personligheter, der de ikke klarer å ta innover seg en realitet, sånn at de blir en gående byrde for andre, klarer ikke å slippe problemfeltet?

[AnonymBruker]

Handler nok om manglende selvregulering. Det er ikke medfødt, det er noe man lærer og tilegner seg.

Arne mister kaffen sin i bakken. Det vekker en rekke følelser: skuffelse, flauhet over at noen så det, skam over egen klossethet eller at man sølte på seg, irritasjon over å tape godet han har betalt for, ikke få den kaffen han så desperat trenger for å løfte trett humør osv.

Har Arne lært selvregulering, med foreldre som har forklart ham hvordan man reagerer på et uhell på en sunn måte og vært gode rollemodeller på området, lar Arne alle disse følelsene kjøre gjennom inni seg. Arne konkluderer med at dette var kjipt, men det finnes ingen løsning annet enn å kjøpe en ny kaffe eller gå uten kaffe.

En person som ikke har lært sunn selvregulering, har gjerne vokst opp i et miljø der dette ikke eksisterte. Arne kjenner alle disse følelsene som over når han mister kaffen, men har ingen sunne måter å håndtere dem inni seg på. Han har nok vokst opp med foreldrene, eller en av dem, har reagert på uhell med å bli sint og beskylde andre for uhellet. Arne tåler ikke å stå i sin egen flauhet og ubehag, fordi han vet ikke hvordan, derfor legger han skylden på andre og påfører andre den skammen Arne ikke klarer å håndtere selv. På en måte tar det å skylde på noen, fokuset bort fra egne tilkortkommenheter. På en annen måte fungerer dette sinnet ofte på den måten at problemet løser seg, den som blir beskyldt løper for å kjøpe en ny kaffe fordi det er stressende at noen er sint på deg.

Anonymkode: a803c...5c9

[AnonymBruker]

Intelligens = problemløsning

Anonymkode: 53760...30e

[_Sol_]

Det er lettere å reagere rasjonelt, rolig og med humor når en er i balanse, har det bra og ikke er under press. 

[Gjest Hoia]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Handler nok om manglende selvregulering. Det er ikke medfødt, det er noe man lærer og tilegner seg.

Arne mister kaffen sin i bakken. Det vekker en rekke følelser: skuffelse, flauhet over at noen så det, skam over egen klossethet eller at man sølte på seg, irritasjon over å tape godet han har betalt for, ikke få den kaffen han så desperat trenger for å løfte trett humør osv.

Har Arne lært selvregulering, med foreldre som har forklart ham hvordan man reagerer på et uhell på en sunn måte og vært gode rollemodeller på området, lar Arne alle disse følelsene kjøre gjennom inni seg. Arne konkluderer med at dette var kjipt, men det finnes ingen løsning annet enn å kjøpe en ny kaffe eller gå uten kaffe.

En person som ikke har lært sunn selvregulering, har gjerne vokst opp i et miljø der dette ikke eksisterte. Arne kjenner alle disse følelsene som over når han mister kaffen, men har ingen sunne måter å håndtere dem inni seg på. Han har nok vokst opp med foreldrene, eller en av dem, har reagert på uhell med å bli sint og beskylde andre for uhellet. Arne tåler ikke å stå i sin egen flauhet og ubehag, fordi han vet ikke hvordan, derfor legger han skylden på andre og påfører andre den skammen Arne ikke klarer å håndtere selv. På en måte tar det å skylde på noen, fokuset bort fra egne tilkortkommenheter. På en annen måte fungerer dette sinnet ofte på den måten at problemet løser seg, den som blir beskyldt løper for å kjøpe en ny kaffe fordi det er stressende at noen er sint på deg.

Anonymkode: a803c...5c9

Jeg vet ikke om jeg ville brukt et navn på denne måten, Arne viser seg ikke som noe relevant her, men jeg skjønner hvordan du bruker eksempelet.