Mistrives etter flytting

[jfkdkdod]

Vi har flyttet ut av byen til et mindre sted. Sliter med en sterk følelse av mistrivsel og sorg over å ha flyttet. Flyttet av mange fornuftige grunner, som behov for mer plass og rimeligere boliger der vi bor. Har ingen nettverk her fra før; og synes det er slitsomt å jobbe med å bli kjent, og synes det er mindre sosialt her. Savner naboer og å bo nærmere venner, selv om vi bodde trangere. Ble ikke lykkeligere av større bolig.. Barna trives (barnehage og skolealder), så føler ikke jeg kan initiere ny flytting. Noen som har vært i lignende situasjon? Håper det blir bedre, men akkurat nå føles det bare tungt og trist. 

[AnonymBruker]

Hvor lenge er det siden dere flyttet? Hvorfor landet dere på å flytte akkurat dit dere gjorde?

Anonymkode: d9e1e...661

[jfkdkdod]

2 måneder siden. Pga barnevennlig område, greie boligpriser, relativ grei pendlervei til jobb. 

[AnonymBruker]

jfkdkdod skrev (1 minutt siden):

2 måneder siden. Pga barnevennlig område, greie boligpriser, relativ grei pendlervei til jobb. 

Har dere flyttet langt? Eller bare litt utenfor byen? Når noe rundt en endres så er det helt normalt å få en reaksjon på det før eller siden. 

Anonymkode: b70ee...fe9

[AnonymBruker]

Det ER slitsomt å jobbe med å bli kjent med folk. Selvfølgelig. Det tar noen år.

Anonymkode: 74a84...b7c

[fru Alving]

Vet du, gi det litt mer tid og blir det ikke bedre så flytt tilbake. Det er faktisk lov til å skifte mening

[AnonymBruker]

Ikke nødvendigvis at det blir bedre. 
Det kan være vanskelig å bli kjent med voksne, og spesielt når man har små barn da alle liksom har litt nok med sitt. Om man skal flytte tilbake ? 

En vanskelig situasjon da man også vet hva man har og ikke hva man får. 
 

Føler du på dette konstant eller er det også perioder der du føler valget var riktig? 

Anonymkode: b70ee...fe9

[AnonymBruker]

Det tar tid, brukte nesten et år å lande på landet 😅❤️ Nå trives jeg bedre enn noen gang

Anonymkode: 5fe37...56e

[sofie777]

Dere flyttet altså før sommerferien. Da er det perfekt tid nå til å finne nye folk å være med. Mange som gir råd i samme situasjon sier: finn fritidsaktiviteter der man møter andre folk, kor, strikking, fiske, det finnes sikkert en nettside som heter noe sånt som "For oss som bor i [sted]" eller sjekk kommunens/bygdens sider på Facebook/nett generelt. Det er gull verdt i den fasen dere er i nå. Barna kommer sikkert til å begynne på aktiviteter etterhvert og da møter dere naturlig foreldrene der, i tillegg til det som skjer på skolen. Mange relasjoner starter pga. barna

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Ikke nødvendigvis at det blir bedre. 
Det kan være vanskelig å bli kjent med voksne, og spesielt når man har små barn da alle liksom har litt nok med sitt. Om man skal flytte tilbake ? 

En vanskelig situasjon da man også vet hva man har og ikke hva man får. 
 

Føler du på dette konstant eller er det også perioder der du føler valget var riktig? 

Anonymkode: b70ee...fe9

Jeg syns det var lett å få venner og bekjente når barna var små, da blir man kjent med andre foreldre via skole, barnehage og fritidsaktiviteter. Det gikk liksom av seg selv. 

Syns det var vanskeligere med flytting etter at vi var blitt "alene". 

Mitt råd til TS: gi det 1 år, mistrives du fortsatt, får dere ta et drøftingsmøte. 

Anonymkode: 0a3c9...4aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg syns det var lett å få venner og bekjente når barna var små, da blir man kjent med andre foreldre via skole, barnehage og fritidsaktiviteter. Det gikk liksom av seg selv. 

Syns det var vanskeligere med flytting etter at vi var blitt "alene". 

Mitt råd til TS: gi det 1 år, mistrives du fortsatt, får dere ta et drøftingsmøte. 

Anonymkode: 0a3c9...4aa

Min erfaring er at jeg syns det er enkelt å komme i prat med - og i kontakt , men vanskeligere å bli venner med, og syns de fleste ønsker å holde en avstand .. Ikke nødvendigvis et problem, men er man helt nyinnflyttet uten nettverk og gjerne skulle hatt kontakt litt utover «på hei»-stadiet så opplever jeg ikke det som nødvendigvis så enkelt, men kanskje det er ulikt fra miljø til miljø. 

Anonymkode: b70ee...fe9

[AnonymBruker]

Gjorde det samme, flyttet av «fornuftige» grunner - mistrivdes totalt. Endte opp med å selge og flytte «hjem» igjen etter en kort stund. Tapte penger men har likevel ikke angrer. Viktig å trives der man bor!

Anonymkode: 3bc67...c3b

[AnonymBruker]

jfkdkdod skrev (14 timer siden):

Vi har flyttet ut av byen til et mindre sted. Sliter med en sterk følelse av mistrivsel og sorg over å ha flyttet. Flyttet av mange fornuftige grunner, som behov for mer plass og rimeligere boliger der vi bor. Har ingen nettverk her fra før; og synes det er slitsomt å jobbe med å bli kjent, og synes det er mindre sosialt her. Savner naboer og å bo nærmere venner, selv om vi bodde trangere. Ble ikke lykkeligere av større bolig.. Barna trives (barnehage og skolealder), så føler ikke jeg kan initiere ny flytting. Noen som har vært i lignende situasjon? Håper det blir bedre, men akkurat nå føles det bare tungt og trist. 

Hei ts. Jeg kan kjenne meg litt igjen i dette. For noen mnd. siden flyttet jeg inn i ny bolig. Når jeg først flyttet inn var jeg bare så spent på ny bolig at alt virket helt magisk. Og så fikk jeg "landet" litt etter noen dager så ble jeg usikker på om det var lurt. Bodde tidligere litt utenfor sentrum i en mindre by, men var fortsatt veldig greie avstander. Var bare 5 minutter å kjøre for å komme til 2 kjøpesenter, mange butikker og jobben min var ca. 10 minutter unna. Men da bodde jeg i en liten og trang leilighet. Og så plutselig satt jeg der med et eget hus på 3 etasjer og masse plass, men da 30 minutter unna alt. Huset ligger på en veldig liten og litt "øde" plass. Er 1 bensinstasjon og en dagligvarebutikk noen minutter unna meg da heldigvis. 

 

De første par ukene for meg føltes det også litt tungt og trist. Og jeg var usikker på om ting var riktig. Men så begynte jeg å bli vant til den nye plassen og så egentlig hvor fint det er der. Når jeg fikk ting mer på plass i huset ble jeg også lettere til sinns. Det blir nok bedre etterhvert ts. Bor dere så langt unna venner og bekjente at det er vanskelig å besøke de nå?

Anonymkode: 706aa...598

[AnonymBruker]

To måneder er allikevel litt for lite til å si både fra og til. Det kan hende du er bare i tilvenningsperiode og du trives mye mer etter å ha bodd på samme plass litt lengre, eller det kan hende at du ikke gjør det. Men to måneder er rett og slett for lite til å skape overblikk og forståelse over din nye situasjonen.

Anonymkode: db900...b79

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Det tar tid, brukte nesten et år å lande på landet 😅❤️ Nå trives jeg bedre enn noen gang

Anonymkode: 5fe37...56e

Jeg har bodd på bøgda her i over 25 år nå og fortsatt savner jeg å bo på "det gamle stedet" 😝 det er ikke slik at jeg mistrives, jeg har mange goder her vi bor nå som jeg setter pris på - men de jeg savner opptar tidvis en stor del av hverdagen. Som det å stikke ned på hjørnet for å treffe venner, nå må jeg kjøre 20 minutter minst.. Eller det at butikken er like rundt hjørnet og ikke 15 minutter i bil.. Jeg tror at det å se godene der man er ikke nødvendigvis fjerner savnet etter det som var. 

Anonymkode: d1fa3...2e8

[jfkdkdod]

Jeg bor 30-60 min unna gamle venner/familie. Så det går greit å besøke, men høyere terskel. Og mer sånn en følelse av at dette ikke er hjemme/her jeg hører til. Håper det går seg til! 

[AnonymBruker]

Det er mye som kan forandre seg bare på et halvår, så gi det litt tid.

Hvis dere fortsatt mistrives etter et år, så er det ikke umulig å flytte på seg igjen.

 

Anonymkode: 013fc...40a

[AnonymBruker]

2 måneder er jo ingenting  Du må gi det tid.

Vi flyttet ut av byen for 1 år siden og først nå i det siste kan jeg kjenne på en tilhørighet og hjemmefølelse. Nå vet jeg ikke om du er i jobb eller i annen aktivitet, men det hjelper på. Enten om man har beholdt jobben man hadde før, og dermed fortsatt har kontakt med gamle kollegaer og det kjente, eller har fått ny jobb på det nye stedet og da kan det hjelpe på inkludering og tilhørighet. 

Anonymkode: dca7a...e54

[Gjest jegerrinne]

2mnd er lite å bo. Og nå har det og vært ferie.

Sjekk opp om omeråde har en Facebook side. Der står det ofte om ting som skjer på stedet, er det her i hvertfall 

[jfkdkdod]

Jo, jeg har jobb jeg trives i, og har blitt kjent med folk her via barna, men ingen venner. Er vant til å bo nærme byen og et veldig sosialt nabolag, så kjenner likevel på ensomhet og kjedsomhet.