Angst styrer det sosiale livet mitt

[AnonymBruker]

Hei. 
Før det skrives som tips- jeg har gått til psykolog i 7 mnd og har fått noen verktøy til å takle angsten. Vi ble enige om at jeg ikke trengte å gå mer til han, men at jeg skulle jobbe med det selv. 
 

Etter en stor endring i livet (plutselig sykdom) og endring i sivilstatus, fikk jeg angst. Angsten utarter seg i at jeg blir veldig nervøs, høy puls, løs mage - som blir verre når jeg kjenner jeg opplever symptomene. Får angst av å få løs mage typ (altså angst av angsten). Dette har ført til at jeg sliter med å delta i sosiale settinger. Jeg er redd for å ta buss sammen med andre, redd for besøk. Følelsen av å føle seg «fanget» og vike fra «normal» oppførsel gjør at jeg ikke alltid orker å ta kampen med å gå ut på ting. 
 

Angst går i familien min, og jeg får beskjed det blir bedre med årene. Akkurat nå «passer» det ikke å vente åresvis for å bli bedre- så jeg vurderer å begynne på medisin. Da jeg leste bivirkningene ble jeg veldig redd, blant annet vektendringer og seksuell disfunksjon. 

 

Har noen her inne noen gode råd? 
Jeg eksponerer meg så mye jeg orker, men i de tilfellene jeg burde gått og ikke orker kampen- hva skal jeg gjøre?

Anonymkode: b5727...058

[AnonymBruker]

Hvis du tenker at medisiner kan være noe for deg, så prøver du det bare. Ikke alle typer gjør at alle går opp i vekt og ikke alle  får seksuell dysfunksjon. Begynner du å gå veldig opp i vekt eller slite med lyst så kan du bytte. Det går også an å gi beskjed til lege om at disse to tingene er viktige for deg og spørre hvilken type som eventuelt vil være best match.

Anonymkode: 68d1a...d2e

[AnonymBruker]

Hvilken medisin er det snakk om?

Anonymkode: f1922...73a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvilken medisin er det snakk om?

Anonymkode: f1922...73a

Antidepressiva. Har ikke fått navn på type tablett, men legen har sagt jeg er kandidat til å begynne på dem hvis jeg vil. Jeg sa jeg ville tenke mer på det før jeg prøver. 

Anonymkode: b5727...058

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvis du tenker at medisiner kan være noe for deg, så prøver du det bare. Ikke alle typer gjør at alle går opp i vekt og ikke alle  får seksuell dysfunksjon. Begynner du å gå veldig opp i vekt eller slite med lyst så kan du bytte. Det går også an å gi beskjed til lege om at disse to tingene er viktige for deg og spørre hvilken type som eventuelt vil være best match.

Anonymkode: 68d1a...d2e

takk. Jeg tror jeg må ta en time med legen for å få mer informasjon om det.. 

Anonymkode: b5727...058

[AnonymBruker]

Slike medisiner hjelper godt, og du får hjelp til å komme deg i gang igjen med livet ditt 

Anonymkode: bdb82...bf4

[AnonymBruker]

Har det som deg ts. Helt grusomt, tåler ingen store endringer i livet. Forferdelig å prøve å få nye venner eller date. Prøver å jobbe mer med tankene rundt det sosiale, enn selve angsten. Heller glede meg til en date, enn å tenke på alt som kan gå galt. Hadde alltid en fluktplan før, nå har jeg ikke det, prøver heller å tenke hva jeg kan gjøre der og da som roer meg i situasjonen. 

Anonymkode: ff55d...78a

[AnonymBruker]

Ja, jeg kunne skrevet identisk innlegg. Sliter med akkurat det samme, inkludert det med magen og angst i den forbindelse. 

Jeg har holdt på i 20 år med dette. Noen gode perioder, noen skikkelig dårlige og for det meste er jeg et sted midt i mellom. Holder meg flytende på tanken om å «holde ut», «prøve litt til» og rett og slett prøve så godt jeg kan å ta en dag av gangen. 

Jeg vil ikke anbefale medisin, for meg var det helt grusomt. Det tok ikke angsten heller, kun følelsene mine. Ble hent flat og kjente ikke meg selv igjen. Ingenting ga meg glede. Vival har hjulpet i enkelte panikkanfall, det synes jeg er kjekt å ha liggende.

Tid i naturen og sammen med dyr hjelper meg, i perifer hvor jeg har mulighet til å tilbringe mye tid i skogene med bikkjene er jeg betraktelig bedre. Hjemmekontor og delvis ufør gir meg overskudd til å klare å angste meg igjennom handleturer og enkelte bussturer, sosiale settinger etc.

Men, jeg klarer ikke full jobb, mammarollen og all denne angsten. Noe måtte vike, og da måtte det bli karrieren.

Anonymkode: 5ad3e...2ca

[AnonymBruker]

Jeg har fått angst etter en alvorlig sykdom, går på brintelix den har ingen bivirkninger og er «snill» antidepressiva mener psykologen men jeg sliter fortsatt med å være aktiv og gå ut blant folk 

Anonymkode: f14f8...2ec

[Molly 4.5 år]

Jeg har det samme og valgte medisin. Måtte prøve ut flere som jeg ikke tålte men fant til slutt en cymbalta. Nå har jeg det mye bedre. Fortsatt litt angst innimellom men nå levlig. Klem

[AnonymBruker]

Slike antipsykotika gjør det til en zombie. Noen reagerer greit på å være en zombie (muligens pga dem ikke har noe særlig bevissthet i utgangspunktet), mens andre blir svært redd og synes det er svært ubehagelig pga dem forstår hva som er i ferd med å skje med en selv.

 

Anonymkode: 5ebec...5fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Slike antipsykotika gjør det til en zombie. Noen reagerer greit på å være en zombie (muligens pga dem ikke har noe særlig bevissthet i utgangspunktet), mens andre blir svært redd og synes det er svært ubehagelig pga dem forstår hva som er i ferd med å skje med en selv.

 

Anonymkode: 5ebec...5fc

Dette stemmer ikke. Jeg vet ikke hvor du har dette fra. Hvis noen føler at de blir en zombie av antidepressiva så har de fått en type som er feil for dem, da burde de ha byttet til et annet slag.

Anonymkode: 68d1a...d2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg vil ikke anbefale medisin, for meg var det helt grusomt. Det tok ikke angsten heller, kun følelsene mine. Ble hent flat og kjente ikke meg selv igjen. Ingenting ga meg glede. Vival har hjulpet i enkelte panikkanfall, det synes jeg er kjekt å ha liggende.

Anonymkode: 5ad3e...2ca

Hei. Det høres ut som du fikk en type antidepressiva som ikke passet for deg. Det fungerer veldig godt for veldig mange mennesker. Hva som passer en best er veldig individuelt. Det hender man må prøve forskjellige typer før man finner en som passer for akkurat en selv. Din dårlige erfaring ikke vil være lik for en annen, selv ikke om de prøvde samme medisin, så det finnes egentlig ikke noen grunn til å anbefale TS å ikke prøve dette. 

Anonymkode: 68d1a...d2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.8.2024 den 8.13):

Hei. Det høres ut som du fikk en type antidepressiva som ikke passet for deg. Det fungerer veldig godt for veldig mange mennesker. Hva som passer en best er veldig individuelt. Det hender man må prøve forskjellige typer før man finner en som passer for akkurat en selv. Din dårlige erfaring ikke vil være lik for en annen, selv ikke om de prøvde samme medisin, så det finnes egentlig ikke noen grunn til å anbefale TS å ikke prøve dette. 

Anonymkode: 68d1a...d2e

Ts viser til at hun ble skremt da hun leste om bivirkningene og mitt svar bekrefter at det kan bli slik. I min erfaring har jeg all grunn til å ha en formening rundt dette med ssri. Synes dessuten det er skremmende at mange behandlere ser dette som en utmerket utvei til å «kurere» pasienten og dermed bli kvitt problemet.

Ssri er på ingen måten en kur. Det demper symptomer for mange, men for andre er det en skremmende opplevelse.

Ts bør vel heller få en henvisning til psykisk helsehjelp på nytt da den forrige psykologen åpenbart ikke fikk hjulpet henne med å bli kvitt problemet.

Anonymkode: 5ad3e...2ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Ts viser til at hun ble skremt da hun leste om bivirkningene og mitt svar bekrefter at det kan bli slik. I min erfaring har jeg all grunn til å ha en formening rundt dette med ssri. Synes dessuten det er skremmende at mange behandlere ser dette som en utmerket utvei til å «kurere» pasienten og dermed bli kvitt problemet.

Ssri er på ingen måten en kur. Det demper symptomer for mange, men for andre er det en skremmende opplevelse.

Ts bør vel heller få en henvisning til psykisk helsehjelp på nytt da den forrige psykologen åpenbart ikke fikk hjulpet henne med å bli kvitt problemet.

Anonymkode: 5ad3e...2ca

Dersom man får SSRI som ikke virker slik det skal så bør man bytte type. Hvis du ikke fikk informasjon om dette så har legen din gjort en feil.

Ingen medisiner passer for alle, sånn er det bare. Noen tåler ikke Paracet for eksempel. Det er likevel riktig å anbefale Paracet først dersom noen har hodepine, fordi det er det beste valget for de fleste i den situasjonen. 

TS kan gjerne oppsøke psykisk helsehjelp, men hun skriver selv at hun ikke har tid til å vente på å bli bedre og orker ikke kampen. Da er det medisiner som står igjen som alternativ.

Det er ikke noe dårlig alternativ, særlig ikke når legen sier at TS er kandidat for det. Legen har brukt sin erfaring og fagkunnskap til å vurdere risikoen opp mot nytten. Den vurderingen tenker jeg at vi som ikke er helsepersonell og ikke har TS sin sykehistorie kan ha litt respekt for.

Anonymkode: 68d1a...d2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.8.2024 den 20.12):

Hei. 
Før det skrives som tips- jeg har gått til psykolog i 7 mnd og har fått noen verktøy til å takle angsten. Vi ble enige om at jeg ikke trengte å gå mer til han, men at jeg skulle jobbe med det selv. 
 

Etter en stor endring i livet (plutselig sykdom) og endring i sivilstatus, fikk jeg angst. Angsten utarter seg i at jeg blir veldig nervøs, høy puls, løs mage - som blir verre når jeg kjenner jeg opplever symptomene. Får angst av å få løs mage typ (altså angst av angsten). Dette har ført til at jeg sliter med å delta i sosiale settinger. Jeg er redd for å ta buss sammen med andre, redd for besøk. Følelsen av å føle seg «fanget» og vike fra «normal» oppførsel gjør at jeg ikke alltid orker å ta kampen med å gå ut på ting. 
 

Angst går i familien min, og jeg får beskjed det blir bedre med årene. Akkurat nå «passer» det ikke å vente åresvis for å bli bedre- så jeg vurderer å begynne på medisin. Da jeg leste bivirkningene ble jeg veldig redd, blant annet vektendringer og seksuell disfunksjon. 

 

Har noen her inne noen gode råd? 
Jeg eksponerer meg så mye jeg orker, men i de tilfellene jeg burde gått og ikke orker kampen- hva skal jeg gjøre?

Anonymkode: b5727...058

Hei. Har det akkurat på samme måte som deg. Kjenner meg igjen i alt. Angst for angsten. Starter dagen med angst i magen og er redd for å bli løs i magen og ofte resulterer det i det. Blitt en ond sirkel som er vanskelig å snu. Har ingen råd da jeg selv trenger råd nå. Vært i en slik periode ett par ganger tidligere men klarer ikke huske hvordan jeg til slutt klarte å komme meg ut av den onde sirkelen. 
jeg har litt helseangst og har blitt sykelig opptatt av magen som igjen resulterer i mange kroppslige plager. Lite matlyst, klump i halsen, løs mage/treg mage +++ 

Går i behandling i dps nå for andre ting men skal ta opp dette slik at jeg forhåpentligvis får hjelp. Er veldig skeptisk til antidepressiva selv så ikke prøvd ut dette. Legen vil jeg skal prøve men har angst for det også 🙈😅

Anonymkode: c893d...145

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.8.2024 den 23.03):

Ja, jeg kunne skrevet identisk innlegg. Sliter med akkurat det samme, inkludert det med magen og angst i den forbindelse. 

Jeg har holdt på i 20 år med dette. Noen gode perioder, noen skikkelig dårlige og for det meste er jeg et sted midt i mellom. Holder meg flytende på tanken om å «holde ut», «prøve litt til» og rett og slett prøve så godt jeg kan å ta en dag av gangen. 

Jeg vil ikke anbefale medisin, for meg var det helt grusomt. Det tok ikke angsten heller, kun følelsene mine. Ble hent flat og kjente ikke meg selv igjen. Ingenting ga meg glede. Vival har hjulpet i enkelte panikkanfall, det synes jeg er kjekt å ha liggende.

Tid i naturen og sammen med dyr hjelper meg, i perifer hvor jeg har mulighet til å tilbringe mye tid i skogene med bikkjene er jeg betraktelig bedre. Hjemmekontor og delvis ufør gir meg overskudd til å klare å angste meg igjennom handleturer og enkelte bussturer, sosiale settinger etc.

Men, jeg klarer ikke full jobb, mammarollen og all denne angsten. Noe måtte vike, og da måtte det bli karrieren.

Anonymkode: 5ad3e...2ca

Litt på siden av temaet, men kan jeg spørre hva slags jobb du har hjemmekontor i? Sliter med mye av det samme som deg ❤️

Anonymkode: e26aa...17e

[Kath-]

AnonymBruker skrev (På 16.8.2024 den 20.12):

Hei. 
Før det skrives som tips- jeg har gått til psykolog i 7 mnd og har fått noen verktøy til å takle angsten. Vi ble enige om at jeg ikke trengte å gå mer til han, men at jeg skulle jobbe med det selv. 
 

Etter en stor endring i livet (plutselig sykdom) og endring i sivilstatus, fikk jeg angst. Angsten utarter seg i at jeg blir veldig nervøs, høy puls, løs mage - som blir verre når jeg kjenner jeg opplever symptomene. Får angst av å få løs mage typ (altså angst av angsten). Dette har ført til at jeg sliter med å delta i sosiale settinger. Jeg er redd for å ta buss sammen med andre, redd for besøk. Følelsen av å føle seg «fanget» og vike fra «normal» oppførsel gjør at jeg ikke alltid orker å ta kampen med å gå ut på ting. 
 

Angst går i familien min, og jeg får beskjed det blir bedre med årene. Akkurat nå «passer» det ikke å vente åresvis for å bli bedre- så jeg vurderer å begynne på medisin. Da jeg leste bivirkningene ble jeg veldig redd, blant annet vektendringer og seksuell disfunksjon. 

 

Har noen her inne noen gode råd? 
Jeg eksponerer meg så mye jeg orker, men i de tilfellene jeg burde gått og ikke orker kampen- hva skal jeg gjøre?

Anonymkode: b5727...058

Sliter med akkurat det samme selv. Angst for å bli dårlig i magen som gjør at jeg blir dårlig i magen. Veldig ond sirkel som er vanskelig å komme ut av. 
jeg startet nettopp på cipralex og håper dette vil hjelpe meg på sikt, går også til psykolog. 
Satt veldig langt inne hos meg å starte med medisiner men ble anbefalt av lege å prøve det ut. 
Hvordan går det med deg nå?

[Anonymrsr]

Kath- skrev (21 minutter siden):

Sliter med akkurat det samme selv. Angst for å bli dårlig i magen som gjør at jeg blir dårlig i magen. Veldig ond sirkel som er vanskelig å komme ut av. 
jeg startet nettopp på cipralex og håper dette vil hjelpe meg på sikt, går også til psykolog. 
Satt veldig langt inne hos meg å starte med medisiner men ble anbefalt av lege å prøve det ut. 
Hvordan går det med deg nå?

TS her. 
Jeg har begynt på antidepressiva, og synes hverdagen er lettere nå. På de «større» tingene jeg må gjøre, eks. Viktige besøk, jobbintervju o.l, tar jeg to tabletter, så går det som regel bra det også. 
 

skal sannsynligvis henvises til dps for mer hjelp til å takle angsten i tillegg til medisinbruk. 
 

jeg har faktisk opplevd noe seksuell disfunksjon etter jeg startet på medisiner, men det går greit. Har fortsatt lyst på sex, men sliter med å få orgasme. 
 

jeg tror nok du også får det bedre nå! Jeg føler meg mye lettere❤️

Endret 13. oktober 2024 av Anonymrsr

[Kath-]

Anonymrsr skrev (1 time siden):

TS her. 
Jeg har begynt på antidepressiva, og synes hverdagen er lettere nå. På de «større» tingene jeg må gjøre, eks. Viktige besøk, jobbintervju o.l, tar jeg to tabletter, så går det som regel bra det også. 
 

skal sannsynligvis henvises til dps for mer hjelp til å takle angsten i tillegg til medisinbruk. 
 

jeg har faktisk opplevd noe seksuell disfunksjon etter jeg startet på medisiner, men det går greit. Har fortsatt lyst på sex, men sliter med å få orgasme. 
 

jeg tror nok du også får det bedre nå! Jeg føler meg mye lettere❤️

Så godt å høre ❤️ hvor lang tid tok det før du merket bedring ? Begynt min tredje uke nå men fortsatt høy angst. 
Håper dette vil hjelpe egnet også, godt å høre det går bedre og at dette kan fungere 😊