Hvor ofte besøke mor på sykehjem

[AnonymBruker]

Jeg og min bror er i et etisk og vanskelig dilemma som er som følger:
Moren vår har blitt veldig dement, og kom tidlig i våres på fast plass på sykehjem. Både broren min og jeg bor et stykke unna, men ikke så langt at det ikke går å besøke med bil i løpet av en dag. Broren min bor 2 timers kjøring unna, og jeg bor 2,5 times kjøring unna.

Siden hun kom på sykehjemmet har broren min vært på besøk 1 dag i uken (han jobber skift, og har selv to barn på 12 og 14 år). Selv er jeg kronisk syk, jobber deltid og har ofte mer enn nok med min egen helse (har allerede ligget 3 x 1 uke på sykehus hittil i år). Så overskuddet jeg har til 5 timers kjøring 1 dag i uken er veldig begrenset. Så langt har jeg klart å reise på besøk ca. annenhver uke.

Både broren min og jeg sliter med dårlig samvittighet for dette, og dette blir ikke bedre av at vår mors samboer sender oss tekstmeldinger flere ganger i uken om at vi MÅ reise å besøke henne, for hun MÅ ha besøk hver dag. Et par ganger har broren min måttet endre besøksdag, og et par ganger avlyst pga. andre familieforpliktelser, og da får vi lange sms'er om hvor utrolig dårlige barn vi er som ikke besøker vår syke mor, etterfulgt av hvor flink han er selv til å besøke henne (han bor 15 min unna med bil). 

Veldig kort om bakgrunn siden det kan være litt relevant, er at både min bror og jeg har alltid hatt et anstrengt forhold til moren vår, og spesielt til hennes samboer over 25 år som har psykopatiske trekk. Moren vår har blant annet ikke møtt i dåp til min brors barn, eller besøkt meg hvis jeg har ligget på sykehuset selv (som er i samme by hun bor). Hun har også til oss da vi var tenåringer at hun skulle bruke opp all arv hun fikk fra sine foreldre, slik at det ikke skal bli noe igjen til oss (noe hun har selvfølgelig all rett til - det er bare litt spesielt at hun har presisert at hun skal gjøre dette så mange ganger). Og hun har også gjort det og også sørget for at hun nå står i gjeld, slik at det er ev. gjeld vi arver). Broren min og jeg har heller ikke fått komme på julefeiring til henne og samboer og sånne ting.

Hun har ikke vært verdens værste mor... men som sagt, så har vi et noe anstrengt forhold.

Jeg synes forferdelig synd på henne nå når hun er syk, og det går innpå meg selvfølgelig. Noen ganger er hun klar over at jeg er der og andre ganger ikke. Jeg pleier å være der et par timers tid når jeg først reiser den lange veien, og leser til henne fra ukeblader, lakker negler og litt sånne ting.

Så her er dilemmaet: skal broren min og jeg reise hver uke for å besøke henne resten av tiden (som jo kan være mange år), når det er så langt unna for oss? Og hva er "innafor" og ikke?

Det er selvfølgelig ikke noe fasitsvar på dette, og svarene vil være preget av egne erfaringer og familieforhold. Men jeg er allerede så utrolig mentalt sliten av den konstant dårlige samvittigheten for å ikke reise hver uke. Og når jeg reiser blir jeg jo sliten av det også og det går utover jobb og egen helse hvis jeg er ekstra sliten den uken. 

Siden dette tross alt er Kvinneguiden, stålsetter jeg meg og forventer å bli kjeftet litt på 😉, men jeg tåler det altså. Hadde bare behov for å lufte mine frustasjoner og dilemmaer. 

Anonymkode: 880ce...948

[AprilLudgate]

Dette bestemmer dere, ikke samboeren hennes.

Blokker ham fra sms.

Jeg tenker en gang i måneden? Da får hun besøk annenhver uke av barna sine og så samboer i tillegg. 

[Gjest Vecky]

Jeg jobber på sykehjem, og synes alt er “innafor” når det gjelder besøk. Har beboere som får besøk daglig, og noen to ganger i året.. 

 

Det er jo mange årsaker til at noen får lite besøk; kompliserte relasjoner, familie som bor langt unna, at mor/far er såpass syk at de ikke har forståelsen for at de får besøk ++. 
 

Gjør det som føles riktig for dere. Bry dere iallefall ikke om samboeren til moren deres. 
 

Hvis hun er såpass oppegående at dere kan snakke i telefonen, så ring heller et par dager i uken?

[nordlending]

Personlig synes jeg ikke noen kan forvente at dere skal reise dit ofte når forholdet har vært så som så. Det gjelder egentlig uansett, er man syk er det ikke bare å dra. Hvordan er det eventuelt å prate i telefonen med henne? 

[AnonymBruker]

Reis når du kan og når du har overskudd og lyst. Ikke la deg presse til å stille opp for en mor som ikke har stilt opp for deg. Hvis hun har valgt samboer over dere så får hun leve med det valget. 
 

Samtidig vit at det å ha et komplisert forhold til noen (mor) øker sjansen for å få negative reaksjoner etter noens bortfall - så bruk tiden på å avklare relasjonen med mor med henne/med bror eller med noen ute forstående. (Terapeut/sosionom). 

Anonymkode: 37cde...649

[AnonymBruker]

Ikke ha dårlig samvittighet. 1 gang pr 14 dg er nok. Samboeren hennes bør ta hovedansvaret i dette tilfellet. 

Anonymkode: 46b8d...fef

[AnonymBruker]

1 gang i mnd hver på ulike tidspunkt i mnd.

Anonymkode: e3a44...f3b

[AnonymBruker]

Hadde i hvert fall ikke latt samboer til mor styre noe som helst. 

Tenker en gang i mnd er nok jeg, hun har ikke vært der for dere og jeg hadde ikke følt noe som helst dårlig samvittighet ovenfor en mor som knapt bryr seg. 

Anonymkode: aff09...3f1

[AnonymBruker]

Jeg  tenker den dårlige samvittigheten kan dere bare legge fra dere og så drar dere på besøk så ofte (eller sjeldent) dere orker. Om det er en gang i uka en periode eller hver 3. måned er ett fett. Verken mor eller samboeren hennes har bidratt særlig positivt til relasjonen, så dette er da konsekvensen. Legg inn samme innsats for tilrettelegging/besøk som det de har gjort for deg gjennom livet ditt.

Anonymkode: 2a14e...2c3

[AnonymBruker]

Dra så ofte dere har overskudd til det, og samtidig har overskudd til deres egne liv.

Jeg besøkte min bestemor flere ganger i uken, men jeg var ung og bodde en kort spasertur unna. Hadde heller ikke et anstrengt forhold til henne. Blir nok annerledes dersom min far havner på sykehjem, han har jeg et anstrengt forhold til, og har allerede brukt store deler av mitt liv, på å ta vare på. 

Anonymkode: a8b72...87a

[Rødstrupa]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Jeg og min bror er i et etisk og vanskelig dilemma som er som følger:
Moren vår har blitt veldig dement, og kom tidlig i våres på fast plass på sykehjem. Både broren min og jeg bor et stykke unna, men ikke så langt at det ikke går å besøke med bil i løpet av en dag. Broren min bor 2 timers kjøring unna, og jeg bor 2,5 times kjøring unna.

Siden hun kom på sykehjemmet har broren min vært på besøk 1 dag i uken (han jobber skift, og har selv to barn på 12 og 14 år). Selv er jeg kronisk syk, jobber deltid og har ofte mer enn nok med min egen helse (har allerede ligget 3 x 1 uke på sykehus hittil i år). Så overskuddet jeg har til 5 timers kjøring 1 dag i uken er veldig begrenset. Så langt har jeg klart å reise på besøk ca. annenhver uke.

Både broren min og jeg sliter med dårlig samvittighet for dette, og dette blir ikke bedre av at vår mors samboer sender oss tekstmeldinger flere ganger i uken om at vi MÅ reise å besøke henne, for hun MÅ ha besøk hver dag. Et par ganger har broren min måttet endre besøksdag, og et par ganger avlyst pga. andre familieforpliktelser, og da får vi lange sms'er om hvor utrolig dårlige barn vi er som ikke besøker vår syke mor, etterfulgt av hvor flink han er selv til å besøke henne (han bor 15 min unna med bil). 

Veldig kort om bakgrunn siden det kan være litt relevant, er at både min bror og jeg har alltid hatt et anstrengt forhold til moren vår, og spesielt til hennes samboer over 25 år som har psykopatiske trekk. Moren vår har blant annet ikke møtt i dåp til min brors barn, eller besøkt meg hvis jeg har ligget på sykehuset selv (som er i samme by hun bor). Hun har også til oss da vi var tenåringer at hun skulle bruke opp all arv hun fikk fra sine foreldre, slik at det ikke skal bli noe igjen til oss (noe hun har selvfølgelig all rett til - det er bare litt spesielt at hun har presisert at hun skal gjøre dette så mange ganger). Og hun har også gjort det og også sørget for at hun nå står i gjeld, slik at det er ev. gjeld vi arver). Broren min og jeg har heller ikke fått komme på julefeiring til henne og samboer og sånne ting.

Hun har ikke vært verdens værste mor... men som sagt, så har vi et noe anstrengt forhold.

Jeg synes forferdelig synd på henne nå når hun er syk, og det går innpå meg selvfølgelig. Noen ganger er hun klar over at jeg er der og andre ganger ikke. Jeg pleier å være der et par timers tid når jeg først reiser den lange veien, og leser til henne fra ukeblader, lakker negler og litt sånne ting.

Så her er dilemmaet: skal broren min og jeg reise hver uke for å besøke henne resten av tiden (som jo kan være mange år), når det er så langt unna for oss? Og hva er "innafor" og ikke?

Det er selvfølgelig ikke noe fasitsvar på dette, og svarene vil være preget av egne erfaringer og familieforhold. Men jeg er allerede så utrolig mentalt sliten av den konstant dårlige samvittigheten for å ikke reise hver uke. Og når jeg reiser blir jeg jo sliten av det også og det går utover jobb og egen helse hvis jeg er ekstra sliten den uken. 

Siden dette tross alt er Kvinneguiden, stålsetter jeg meg og forventer å bli kjeftet litt på 😉, men jeg tåler det altså. Hadde bare behov for å lufte mine frustasjoner og dilemmaer. 

Anonymkode: 880ce...948

Prøv å overse kommentarer fra din mors samboer. Besøk henne når du har overskudd/er i form til det. Det samme bør gjelde for din bror. Din mor har ikke evnet å gjøre ting annerledes for dere. Synd men slik er det. Håpet er at hun er’’til stede’’ når dere bytter på å besøke henne uavhengig av hvor ofte/sjelden det måtte være.❤️ 

Endret 16. august 2024 av Rødstrupa

[AnonymBruker]

Hvor ofte besøkte du henne før hun kom på sykehjem? Jeg fortsatte å besøke i omtrent samme takt som før, og sjeldnere etterhvert som hun ble mer dement. Siste årene kanskje bare tre-fire gang i året. 
Hadde like lang vei som deg.

Hva en dominerende samboer mener, trenger dere ikke ta hensyn til. La være å svare, evt blokkér han. 

Anonymkode: f0206...301

[AnonymBruker]

Vi er tre søsken, og vi har som mål at mor skal ha besøk av minst en av oss hver uke. Som regel er en av oss der hver uke, og av og til kan to være der, men da er det minst 5-6 dager siden den andre av oss var der. Vi har ikke kapasitet til mer. Nå skal det sies at hun har en del besøk ellers da. Av gamle venner etc.

Anonymkode: 09403...848

[AnonymBruker]

Jeg tenker dere kan ta hver sin uke. Altså at hun får besøk av en av dere en gang i uken.

Har du mulighet til å overnatte noen av gangene du er på besøk slik at du får fordelt kjøringen over to dager?

Anonymkode: 70210...18c

[AnonymBruker]

Jeg syns det høres mye ut, å forplikte seg til å bruke en dag annenhver uke for å besøke på sykehjemmet. Særlig når man har egen helse, familie og jobb å ta hensyn til. 

Anonymkode: f0206...301

[AnonymBruker]

Vecky skrev (14 minutter siden):

Jeg jobber på sykehjem, og synes alt er “innafor” når det gjelder besøk. Har beboere som får besøk daglig, og noen to ganger i året.. 

 

Det er jo mange årsaker til at noen får lite besøk; kompliserte relasjoner, familie som bor langt unna, at mor/far er såpass syk at de ikke har forståelsen for at de får besøk ++. 
 

Gjør det som føles riktig for dere. Bry dere iallefall ikke om samboeren til moren deres. 
 

Hvis hun er såpass oppegående at dere kan snakke i telefonen, så ring heller et par dager i uken?

Tusen takk for svar. Dessverre er det ikke mulig å få snakket med henne på telefonen, og de på sykehjemmet har ikke tid til å holde telefonen for henne har vi fått beskjed om. Så nå gjør vi det sånn at når broren min eller jeg er der så ringer vi til den andre og har den på høytaler, så får hun ihvert fall hørt oss. Jeg tror egentlig det er mest for vår egen skyld, for hun forstår ikke hva som foregår dessverre.

Vår mormor var også dement, men hun kunne snakke på telefonen, så det hjalp for da kunne vi ringe henne daglig.

TS

Anonymkode: 880ce...948

[AnonymBruker]

nordlending skrev (16 minutter siden):

Personlig synes jeg ikke noen kan forvente at dere skal reise dit ofte når forholdet har vært så som så. Det gjelder egentlig uansett, er man syk er det ikke bare å dra. Hvordan er det eventuelt å prate i telefonen med henne? 

Dessverre går det ikke å snakke på telefonen. Som forklart over, så sier de på sykehjemmet at de ikke har mulighet til å holde telefonen for henne når vi ringer og hun klarer ikke svare på den selv. Så broren min og jeg har ringt hverandre når vi er der så vi har den andre på høytaler, så når en av oss er der, kan hun snakke på tlf med den andre.

TS

Anonymkode: 880ce...948

[nordlending]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dessverre går det ikke å snakke på telefonen. Som forklart over, så sier de på sykehjemmet at de ikke har mulighet til å holde telefonen for henne når vi ringer og hun klarer ikke svare på den selv. Så broren min og jeg har ringt hverandre når vi er der så vi har den andre på høytaler, så når en av oss er der, kan hun snakke på tlf med den andre.

TS

Anonymkode: 880ce...948

Men... Da kunne jo samboeren hennes hjulpet til i stedet for å klage på dere 🤦‍♀️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Reis når du kan og når du har overskudd og lyst. Ikke la deg presse til å stille opp for en mor som ikke har stilt opp for deg. Hvis hun har valgt samboer over dere så får hun leve med det valget. 
 

Samtidig vit at det å ha et komplisert forhold til noen (mor) øker sjansen for å få negative reaksjoner etter noens bortfall - så bruk tiden på å avklare relasjonen med mor med henne/med bror eller med noen ute forstående. (Terapeut/sosionom). 

Anonymkode: 37cde...649

Nettopp! Jeg fikk gåsehud da jeg leste innlegget ditt, for jeg sliter allerede med dette og har vurdert time hos en psykolog for å få hjelp til å håndtere litt vanskelige følelser.
Tusen takk for forståelsen 💜

TS

Anonymkode: 880ce...948

[AnonymBruker]

Jeg syns du skal ta vare på din helse og din familie og legge bort den dårlige samvittigheten. Og så vet jeg at det er kjempevanskelig å gjøre, lett å si.

Jeg sier som de andre over her; ikke bry deg om samboeren til moren din i hvert fall. Jeg tror også jeg hadde blokkert han slik at all kommunikasjon vedr. moren din kom fra sykehjemmet og ikke samboeren. 

Mulig dette er litt kaldt, men ... siden moren din er dement og ikke husker allikevel så vet hun ikke om det var 1 uke eller 1 mnd siden du var der sist uansett.

Hadde det vært meg så hadde jeg besøkt én gang pr mnd. 

Samboeren hennes får være så sinna han bare vil, det er han selv det går ut over å være sinna og bitter så lenge du blokkerer han og slipper å høre noe fra han uansett. 

Anonymkode: f177c...8fe