Relasjon etter skilsmisse

[AnonymBruker]

Etter nesten 20 års samliv ble jeg og min tidligere kone skilt forrige vinter. Det var et forholdsvis udramatisk brudd. Vi har over lang tid vært mindre og mindre intime sammen, noe som førte til at vi også gled fra hverandre på andre områder. Jeg(ikke nødvendigvis hun) føler at vi kunne gjort mer for å beholde intimiteten, men respekterer så klart at hun ikke lenger hadde lyst på meg på samme måte som før. Det er alltid to parter og to sider i en slik sak. 

Så til slutt tok vi et skikkelig ærlig oppgjør rundt forholdet og da foreslo hun at vi skulle gå hver til vårt. Det er veldig leit, jeg er fortsatt glad i henne, men når man ikke har annet sammen enn gode rutiner på klesvask, rydding og fine ferier - så er det kanskje like greit. Vi har to voksne barn og et barn rundt 10 år ca.

Dette var bakgrunnen. Så over til det jeg ønsker å høre litt meninger om, og hvor jeg er usikker:

Jeg er nå i midten av 40-årene og leter som mange på min alder etter meningen videre i livet. Jeg ønsker å treffe noen andre og også bruke mye tid på venner og nær familie. For å få til dette er jeg ikke interessert i å opprettholde så mye kontakt med min tidligere kone. Det blir vanskelig å gå videre da tror jeg. Hun forstår derimot ikke hvorfor jeg ikke kan komme til dem og feire jul eller feriere sammen. Hun har invitert meg til sin families arrangementer, hvorpå jeg har takket nei - og syns det er dårlig at jeg ikke inviterer henne til min families. Hun inviterer til søndagsmiddag og syns det er underlig at jeg ikke ønsker å komme.

Vi har det mindreårige barnet 50/50, og jeg mener et samlivsbrudd innebærer at man da har sin tid sammen med sitt barn og så er det noen få ting som gjøres sammen(skolearr., idrettsarr. osv), men ikke de større tidligere tingene som jul og ferie. Jeg hadde egentlig barnet i jula, men ettersom min tidligere kone skulle feire jul med sine foreldre og de voksne barna syns jeg det var helt greit at også det mindreårige barnet feiret der, men selv hadde jeg ikke lyst å være der. Jeg var med mine foreldre og søsken og hadde en flott jul. Litt samme i sommer hvor hun mente at hun og det mindreårige barnet kunne være med meg til min families sommersted. Det ønsket jeg ikke. Jeg hadde for øvrig alle tre barna mine(de eldste med kjærester også) der i to uker senere på sommeren.

Er jeg urimelig eller har jeg rett i at brudd innebærer at man lever hver sine liv? Jeg har jo som sagt et håp om å treffe noen før jeg blir for gammel også, og tror at samvær med eksen gjør dette vanskeligere. Jeg vet ikke med henne, men antar jo at hun heller ikke har tenkt å leve alene resten av livet.

Anonymkode: 9dd14...f24

[AnonymBruker]

Ingen er urimelige, det er ingen fasit på dette. 

Anonymkode: 142a3...931

[AnonymBruker]

For meg høres det ut som du har velfunderte resonnement som er riktig for deg, og jeg personlig deler ditt tankesett når man skiller lag. 

Du vil bygge deg opp et nytt familieliv og da må det gamle familielivet settes til side slik at det ikke blir et forstyrrende element for deg personlig og med din nye fremtidige. 

Jeg var også i dine sko i sin tid og fulgte litt av den samme planen din, utfordringen min var at eksen fortsatt ønsket at jeg skulle bidra til å hjelpe henne med ting i hus og hjemmet. Forstod først etter å ha stiftet et nytt forhold at det var en ubalanse i å hjelpe henne med praktiske ting som gjorde hverdagen hennes enklere og rimeligere, så i etterklokskap så burde jeg også bedt henne om å finne andre løsninger og verne om min egen fritid. 

 

Anonymkode: 3c7f4...e9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

For meg høres det ut som du har velfunderte resonnement som er riktig for deg, og jeg personlig deler ditt tankesett når man skiller lag. 

Du vil bygge deg opp et nytt familieliv og da må det gamle familielivet settes til side slik at det ikke blir et forstyrrende element for deg personlig og med din nye fremtidige. 

Jeg var også i dine sko i sin tid og fulgte litt av den samme planen din, utfordringen min var at eksen fortsatt ønsket at jeg skulle bidra til å hjelpe henne med ting i hus og hjemmet. Forstod først etter å ha stiftet et nytt forhold at det var en ubalanse i å hjelpe henne med praktiske ting som gjorde hverdagen hennes enklere og rimeligere, så i etterklokskap så burde jeg også bedt henne om å finne andre løsninger og verne om min egen fritid. 

 

Anonymkode: 3c7f4...e9c

Takk for svar. Jeg vil presisere at hun ikke har spurt om hjelp til ting - det er det å være sammen hun ikke forstår at jeg ikke har lyst til.

ts

Anonymkode: 9dd14...f24

[AnonymBruker]

Når jeg ble skilt fortsatte vi å feire bursdger og høytid som julaften og nyttårsaften sammen, litt for å gi barnet den kjente følelsen og litt fordi han hadde turnus og var borte mye av disse dagene og da ble det jeg som ordnet uansett og når han da var hjemme ble det til at det ble hos oss. Dette har fortsatt - selv nå som barna er voksne og har egne familier er far og hans far velkommen her hos oss til høytidene. 

Anonymkode: 700c0...cf7

[AnonymBruker]

Du har jo gode refleksjoner rundt hvorfor du ikke vil opprettholde så tett kontakt med henne. Disse kan du bare fortelle henne, og om hun ikke respekterer deg og dine behov, så er det hun som er kjip. 

Anonymkode: 92683...124

[AnonymBruker]

Jeg ser i utgangspunktet ikke noe problem med at tidligere ektefeller kan feire jul eller ferie sammen, men som et voksent menneske har du full rett til å vurdere hva som er rett for deg i et slikt tilfelle. Hun trenger egentlig ikke forstå, men hun må respektere at du bestemmer over deg selv i de situasjonene du tar opp her. 

Anonymkode: 41bfa...2a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg ser i utgangspunktet ikke noe problem med at tidligere ektefeller kan feire jul eller ferie sammen, men som et voksent menneske har du full rett til å vurdere hva som er rett for deg i et slikt tilfelle. Hun trenger egentlig ikke forstå, men hun må respektere at du bestemmer over deg selv i de situasjonene du tar opp her. 

Anonymkode: 41bfa...2a5

Ja, vil gjerne presisere at hun respekterer det. Ingen aggresjon eller sånt. Hun forstår det bare ikke. Det er derfor jeg lufter det her for å høre hva andre tenker om det.

ts

Anonymkode: 9dd14...f24

[AnonymBruker]

Det er ganske godt gjort at dere har to voksne barn etter nesten 20 års samliv, det høres ut som om dere styrtet inn i forholdet fordi hun ble gravid med tvillinger.

Ingen av dere er urimelige, hvis du leser litt om dette på KG ser du at det finnes hundre og ørten måter å forholde seg på etter et brudd.

Hadde jeg vært deg ville jeg ha stilt opp på noen søndagsmiddager for fredens skyld, og samtidig forklart henne på en vennlig måte at du trenger å bygge andre relasjoner framover.

Se for deg at du blir stormende forelsket i en dame som har et OK forhold til sin eks og inkluderer deg med den største selvfølge på sine greier og er åpen for å møte din eks også. Da tror jeg faktisk du vil føle deg litt dum hvis du har brent alle broer med å være rigid. Og du høres litt rigid ut når du skal ha det til at en av dere er urimelig. Du trenger ikke å vinkle det sånn, når du rett og slett kan se på det som at dere bare har litt forskjellige tilnærmingsmåter til hverandre etter et brudd.

Anonymkode: 9f543...1e4

[AnonymBruker]

Her hadde vi et par juler og bursdager sammen de første par årene, men ikke noe annet. Det var helt ok, men da er det jo bare snakk om noen få timer, ikke ferie og hyttetur, og ikke ofte. Det hadde jeg aldri orket. 

Vær ærlig med henne. Det er helt naturlig at man ønsker avstand etter et brudd.

Anonymkode: a57db...ffd

[Hareena]

Din kone vil ha både pose og sekk. Hun har valgt deg bort og må leve med konsekvensen av sine valg, nemlig at hennes barns far ikke kommer til å være tilstede ved søndagsmiddager, høytidssammenkomster etc.

Hvis en ny kvinne kommer inn i livet ditt vil hun åpenbart ikke sette pris på å være uten sin kjære ved spesielle anledninger fordi ekskona fremdeles legger beslag på ham.

Jeg har også lest uttalelser fra fagfolk at tett samvær etter skilsmisse kan skape falske forventninger hos barn om at mor og far kommer til å finne sammen igjen. 

De fleste vil ha god forståelse for dine meninger om dette. 
 

Endret 17. august 2024 av Hareena

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du er urimelig.

Noen ekser fortsetter å feire jul sammen og slikt for barna, og det er fint når man kan være gode venner. 

Men jeg skjønner godt det du sier med å leve et eget liv. Du er enslig nå, og må skape deg ditt eget liv som singel og dine egne nye tradisjoner for deg selv. Tradisjoner hvor det gjerne også er rom for en ny person, som du ønsker deg. Om høytider og ferier er med eksen så har du ikke dette rommet. Så kan det være lett å si at det bare er å slutte med det når du begynner å date, men da er med en gang eksen din veldig oppi ditt kjærlighetsliv.. skal du liksom si fra hver gang du bare skal på en første tinder-date om at nå kan vi ikke dra på ferie sammen for det kan for mange være dealbreaker, og så si når det ikke funket at nå kan vi det igjen? 

Det funker jo ikke.

Anonymkode: 8bd6c...011

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er ganske godt gjort at dere har to voksne barn etter nesten 20 års samliv, det høres ut som om dere styrtet inn i forholdet fordi hun ble gravid med tvillinger.

Ingen av dere er urimelige, hvis du leser litt om dette på KG ser du at det finnes hundre og ørten måter å forholde seg på etter et brudd.

Hadde jeg vært deg ville jeg ha stilt opp på noen søndagsmiddager for fredens skyld, og samtidig forklart henne på en vennlig måte at du trenger å bygge andre relasjoner framover.

Se for deg at du blir stormende forelsket i en dame som har et OK forhold til sin eks og inkluderer deg med den største selvfølge på sine greier og er åpen for å møte din eks også. Da tror jeg faktisk du vil føle deg litt dum hvis du har brent alle broer med å være rigid. Og du høres litt rigid ut når du skal ha det til at en av dere er urimelig. Du trenger ikke å vinkle det sånn, når du rett og slett kan se på det som at dere bare har litt forskjellige tilnærmingsmåter til hverandre etter et brudd.

Anonymkode: 9f543...1e4

"Voksne" bruker jeg litt for å anonymisere, men de er over 18 🙂 Vi fikk tidlig barn ja, noe vi hadde lyst til.

Takk for svar for øvrig.

ts

Anonymkode: 9dd14...f24

[AnonymBruker]

Du er absolutt ikke urimelig, jeg skjønner det godt. 

Samtidig er det innafor å ønske det hun ønsker også, og eks-par som vil gjøre det sånn gjør ikke noe feil. Men vil du ikke, så skal du få slippe tenker jeg 😊 Jeg hadde heller ikke ønsket noe samvær med eksen. 

Anonymkode: 70564...f64

[AnonymBruker]

Forstår deg. Har null relasjon til eks eller hans familie utenom litt sms og telefon innimellom pga ungen.

Jeg har ny kjæreste og det er vi som gjør ting sammen som en familie nå.

 

Anonymkode: 531fb...644

[AnonymBruker]

Hareena skrev (5 minutter siden):

Din kone vil ha både pose og sekk. Hun har valgt deg bort og må leve med konsekvensen av sine valg, nemlig at hennes barns far ikke kommer til å være tilstede ved søndagsmiddager, høytidssammenkomster etc.

Hvis en ny kvinne kommer inn i livet ditt vil hun åpenbart ikke sette pris på å være uten sin kjære ved spesielle anledninger fordi ekskona fremdeles legger beslag på ham.

Jeg har også lest uttalelser fra fagfolk om at tett samvær etter skilsmisse kan skape falske forventninger hos barn om at mor og far kommer til å finne sammen igjen. 

De fleste vil ha god forståelse for dine meninger om dette. 
 

Det er en av de tingene jeg også har tenkt. Takk for svar for øvrig.

ts

Anonymkode: 9dd14...f24

[AnonymBruker]

Kan hende hun har deres yngste barn i fokus? Hun involverer deg ofte for å gjøre overgangen så lett så mulig for barnet? Synes det er flott når foreldre er voksne! Har en venninne og hun og mannen gikk ifra hverandre når barna var typ 4 og 2 år. De har feiret jul sammen helt til ungene ble voksne. Selv med nye partnere og barn. 

Anonymkode: b61e2...089

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kan hende hun har deres yngste barn i fokus? Hun involverer deg ofte for å gjøre overgangen så lett så mulig for barnet? Synes det er flott når foreldre er voksne! Har en venninne og hun og mannen gikk ifra hverandre når barna var typ 4 og 2 år. De har feiret jul sammen helt til ungene ble voksne. Selv med nye partnere og barn. 

Anonymkode: b61e2...089

Joda, men vi har begge store familier og barna har det fint begge plasser. Jeg tror jo personlig ikke at det er lettere for barnet, men skjønner at andre kan tenke annerledes om det. 

ts

Anonymkode: 9dd14...f24

[AnonymBruker]

Dette må være opp til hver enkelt. Vi har fortsatt å feire sammen (jul/nyttår/17. mai/bursdager), men det er fordi vi ikke har hatt nye partnere, og har familiene våre langt unna og ikke har ønsket å reise vekk. Vi har også vært på noen ferieturer.

Dersom eksen hadde ønsket mindre kontakt hadde jeg 100% forstått det. Han har visstnok datet/vært sammen med noen 1,5 år nå uten at jeg har visst om det så nå prøver jeg å trekke meg litt unna for å gjøre plass til henne (ikke inviterer med på ferier, ikke foreslå felles feiringer etc.). Min eks. gjør alt for ungene og har nok litt vanskelig for å si nei. Det har vært slutt mellom oss i 10 år så det er ingen uavklarte følelser der, begge har datet på og av, men uten at det har blitt noe seriøst ut av det (som jeg vet om). 

Jeg tror ikke hun har møtt vår felles datter, men de litt eldre særkullsbarna har "sladret" da de har fått det med seg 😄 Jeg synes det er veldig hyggelig for hans del og vil ikke gjøre noe som skremmer henne vekk. For min del kunne hun bare blitt med på familieting, men jeg skjønner at ikke alle er like komfortable med dette.

Anonymkode: 78356...67b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Dette må være opp til hver enkelt. Vi har fortsatt å feire sammen (jul/nyttår/17. mai/bursdager), men det er fordi vi ikke har hatt nye partnere, og har familiene våre langt unna og ikke har ønsket å reise vekk. Vi har også vært på noen ferieturer.

Dersom eksen hadde ønsket mindre kontakt hadde jeg 100% forstått det. Han har visstnok datet/vært sammen med noen 1,5 år nå uten at jeg har visst om det så nå prøver jeg å trekke meg litt unna for å gjøre plass til henne (ikke inviterer med på ferier, ikke foreslå felles feiringer etc.). Min eks. gjør alt for ungene og har nok litt vanskelig for å si nei. Det har vært slutt mellom oss i 10 år så det er ingen uavklarte følelser der, begge har datet på og av, men uten at det har blitt noe seriøst ut av det (som jeg vet om). 

Jeg tror ikke hun har møtt vår felles datter, men de litt eldre særkullsbarna har "sladret" da de har fått det med seg 😄 Jeg synes det er veldig hyggelig for hans del og vil ikke gjøre noe som skremmer henne vekk. For min del kunne hun bare blitt med på familieting, men jeg skjønner at ikke alle er like komfortable med dette.

Anonymkode: 78356...67b

Takk for innspill. Kan jeg spørre bakgrunnen for at det ble slutt mellom dere siden det tydeligvis ikke ligger noen onde følelser der?

ts

Anonymkode: 9dd14...f24