Negativ spiral av kritikk og hat

[aleroe]

Hei!

Jeg har sneket med inn på forumet her.

Vel, saken er at vi har vært sammen i 7 år, gift i 6 av dem. Og nå føler jeg at jeg er lei, men ikke fordi hun har gjort noe "gærent" i den forstand, egentlig aldri gjort meg noe vondt.

Det som kanskje er sakens kjerne er at jeg føler bare negativitet, ikke noe positivit lenger. Alt føles som kritikk, og jeg er alltid livredd for å si noe feil, eller bli misforstått og så blir det krangel. 

Er akkurat i en krangel nå, og det er alltid det samme, det starter med noe smått, som går over i at hun gir silent treatment, eller er sur for noe jeg annser som en total bagatell. For å gi meg en skyldfølelse. Altså jeg er redd for å være uenig i hennes mening, for å unngå krangel, og når først krangelen er utløst så kommer det mye angrep fra begge sider

Vi har prøvd parterapi, det funka vel så som så. Hun sier hun "forstod alt" men ikke jeg. 

Og at jeg aldri forandrer meg, og hun alltid må endre seg. Jeg er ikke enig i det.

 

Sakens andre kjerne er at hun sier hun bare vil alt godt for meg, men jeg føler mange "velmenende" råd er i all hovedsak masete. 

Jeg føler også at etter alle disse småkranglene vi har, så ser jeg ikke noe positivt lenger. Hun er veldig flott å se på, men det er liksom der det stopper. Jeg har nevnt skilsmisse, og hun har sagt, sikkert i affekt "kom med papirene, så signerer jeg". Rett og slett fordi jeg er lei.

Hver gang vi skal noe utenom det vanlige, blir det krangel føles det som. Skal på fest : " skal du ha på det!?" Og den type ting.

 

Jeg har problemer med å utrykke føleleser verbalt, og blir fort frustrert av å ikke bli forstått. Og da tørr jeg ikke snakke, uten å være redd for å utløse triggere. Jeg kan vel si jeg syns hun er ekstremt hårsår, mens jeg er nok veldig "careface". Etter en viss tid slutter man jo bare å bry seg, og så blir det bare dårlig stemning.

 

Hvor starter man?

[Virrevirrevapp]

Det er ikke rart ekteskapet ikke funker hvis du ikke klarer å prate om følelser, og ikke tar ansvar for å bli bedre på det heller. 

[Virrevirrevapp]

Ser forresten at du skriver i den andre tråden at du har asperger. Har du gått på relevant mestringskurs? Hatt din kone tatt pårørende-kurs? Dette er rettighetene dere har om du har diagnosen. 

[AnonymBruker]

aleroe skrev (13 timer siden):

Er akkurat i en krangel nå, og det er alltid det samme, det starter med noe smått, som går over i at hun gir silent treatment, eller er sur for noe jeg annser som en total bagatell. For å gi meg en skyldfølelse. Altså jeg er redd for å være uenig i hennes mening, for å unngå krangel, og når først krangelen er utløst så kommer det mye angrep fra begge sider

Erketypisk kvinnelig atferd det der. Helt utrolig hvor mange menn som lever i psykisk voldelige forhold.

Anonymkode: 720a3...523

[aleroe]

Virrevirrevapp skrev (1 time siden):

Ser forresten at du skriver i den andre tråden at du har asperger. Har du gått på relevant mestringskurs? Hatt din kone tatt pårørende-kurs? Dette er rettighetene dere har om du har diagnosen. 

Visste ikke at det fantes engang, har bare hatt oppfølging under barne/ungdomsskolen, aldri noe etter voksen alder. 

 

[AnonymBruker]

Dette er hva du sier om deg selv : Du uttrykker ikke følelser verbalt. Du angriper ( i likhet med henne ). Du slutter å bry deg, og du har "nevnt" skilsmisse ( har du truet med det ? ) Alt du nå liker med henne er at hun er flott å se på. 

Dette er hva du sier om henne: Hun gir deg skyldfølelse. Hun blir sur, og hun driver silent treatment. Hun er ekstra sårbar. 

Hvis dere har gått i parterapi uten å ha blitt bedre enn dette, så er det like bra at dere faktisk går fra hverandre ved å snakke om det, ikke "nevne".  Dere har null konstruktiv kommunikasjon og betrakter dere begge selv som offer uten å se den andres side. 

Anonymkode: 06553...8f9

[aleroe]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Dette er hva du sier om deg selv : Du uttrykker ikke følelser verbalt. Du angriper ( i likhet med henne ). Du slutter å bry deg, og du har "nevnt" skilsmisse ( har du truet med det ? ) Alt du nå liker med henne er at hun er flott å se på. 

Dette er hva du sier om henne: Hun gir deg skyldfølelse. Hun blir sur, og hun driver silent treatment. Hun er ekstra sårbar. 

Hvis dere har gått i parterapi uten å ha blitt bedre enn dette, så er det like bra at dere faktisk går fra hverandre ved å snakke om det, ikke "nevne".  Dere har null konstruktiv kommunikasjon og betrakter dere begge selv som offer uten å se den andres side. 

Anonymkode: 06553...8f9

Jeg har ikke egentlig truet med skilsmisse men sagt det helt ærlighet at jeg tror det er det beste for begge. 

Men, igjen, så er jeg nervøs/usikker på konsekvensene av det. 

Jeg hater ting jeg ikke vet svaret/ser løsningen på der og da. Og da kan man heller lavær, og gå rundt i en misserabel tilstand. "Lenge leve autismespekteret der altså"

 

Ja, og det er der problemet ligger, det går jo ikke ann å ha en konstruktiv dyp samtale, uten å måtte føle man går på eggeskall. Og det har jeg faktisk utrykt helt i begynnelsen av forholdet.

 

Jeg har også tenkt i lang tid at det nok var en diger feil å gifte seg, hadde ekstreeemt kalde føtter. 

 

Problemet er at det er så innmari vanskelig for meg å rygge ut av ting man sitter dypt inni. 

 

Videre føler hun sikkert like mye som meg at vi bare går i sirkler, og utvikler egentlig aldri videre i forholdet. 

 

[AnonymBruker]

aleroe skrev (6 minutter siden):

Jeg har ikke egentlig truet med skilsmisse men sagt det helt ærlighet at jeg tror det er det beste for begge. 

Men, igjen, så er jeg nervøs/usikker på konsekvensene av det. 

Jeg hater ting jeg ikke vet svaret/ser løsningen på der og da. Og da kan man heller lavær, og gå rundt i en misserabel tilstand. "Lenge leve autismespekteret der altså"

 

Ja, og det er der problemet ligger, det går jo ikke ann å ha en konstruktiv dyp samtale, uten å måtte føle man går på eggeskall. Og det har jeg faktisk utrykt helt i begynnelsen av forholdet.

 

Jeg har også tenkt i lang tid at det nok var en diger feil å gifte seg, hadde ekstreeemt kalde føtter. 

 

Problemet er at det er så innmari vanskelig for meg å rygge ut av ting man sitter dypt inni. 

 

Videre føler hun sikkert like mye som meg at vi bare går i sirkler, og utvikler egentlig aldri videre i forholdet. 

 

Du kan jo ikke si at skilsmisse er det beste for begge. Hun kan da fint snakke for seg selv og hun vet jo selv hva hun tenker om det. 

Det ser jo ikke lyst ut uansett grunn. Dere kommuniserer bare ikke bra, og det ser jo heller ikke ut som at det er en løsning på det?  Du kan selvsagt ikke noe for at du er påvirket av at du  er autist, men mulig hun ikke forstår dine utfordringer der. 

Det går ikke an å ha et forhold med dårlig til null kommunikasjon og bare krangling og misforståelser. Ingen av dere får det bedre i et forhold som det.

Anonymkode: 06553...8f9

[aleroe]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Du kan jo ikke si at skilsmisse er det beste for begge. Hun kan da fint snakke for seg selv og hun vet jo selv hva hun tenker om det. 

 

Anonymkode: 06553...8f9

Der mangler litt kontekst ser jeg.

 

Vel, det handler om at hun flere ganger sier hun føler seg stuck. Og jeg vil ikke ha på meg den guilten at jeg hindrer henne i å utvikle/gjøre ting. Jeg bare kan ikke hjelpe med de de tingene hun ønsker.

 

F.eks, hun har lyst til å invistere i business, eller en leilgihet.

Jeg har ikke ønske om det, for jeg stoler ikke på hennes vurderinger i det hele tatt, og det er meg som blir banken.

Når det også er sagt har jeg 90% av ALLE kostnader, inklusive mat og ferier. 

Hun bor i min leilighet, vi har ingen felles konto, selvom jeg har prøvd i begynnelsen av forholdet. Det ble også en stor greie den gangen. 

Jeg føler at jeg gir, og gir, ikke i kjærlighet men alt blir sugd ut av meg og mitt.

Det er forventninger om fancy reiser, og flotte ting. Som jeg må betale klart.

Er på en "herlig" anniversary ferie nå, som varte 7 timer før første krangel. 

Nå er det full silent treatment, fordi jeg var uenig i et sandalkjøp til meg, og jeg "himlet med øynene" når jeg prøvde å forklare at sandalene ikke passet.

Klassisk eksempel. En liten uvesentlig ting vokser seg stor.

[AnonymBruker]

aleroe skrev (11 timer siden):

Visste ikke at det fantes engang, har bare hatt oppfølging under barne/ungdomsskolen, aldri noe etter voksen alder. 

Joda, finnes ting for voksne asperger, hos Lærings- og mestringssenter nær der du bor, i Autismeforeningen, og diverse på nett. Vær nysgjerrig og oppsøk informasjon. 

Anonymkode: 75a17...051

[Cornix]

aleroe skrev (9 timer siden):

Der mangler litt kontekst ser jeg.

 

Vel, det handler om at hun flere ganger sier hun føler seg stuck. Og jeg vil ikke ha på meg den guilten at jeg hindrer henne i å utvikle/gjøre ting. Jeg bare kan ikke hjelpe med de de tingene hun ønsker.

 

F.eks, hun har lyst til å invistere i business, eller en leilgihet.

Jeg har ikke ønske om det, for jeg stoler ikke på hennes vurderinger i det hele tatt, og det er meg som blir banken.

Når det også er sagt har jeg 90% av ALLE kostnader, inklusive mat og ferier. 

Hun bor i min leilighet, vi har ingen felles konto, selvom jeg har prøvd i begynnelsen av forholdet. Det ble også en stor greie den gangen. 

Jeg føler at jeg gir, og gir, ikke i kjærlighet men alt blir sugd ut av meg og mitt.

Det er forventninger om fancy reiser, og flotte ting. Som jeg må betale klart.

Er på en "herlig" anniversary ferie nå, som varte 7 timer før første krangel. 

Nå er det full silent treatment, fordi jeg var uenig i et sandalkjøp til meg, og jeg "himlet med øynene" når jeg prøvde å forklare at sandalene ikke passet.

Klassisk eksempel. En liten uvesentlig ting vokser seg stor.

Høres ut som hun ønsker full kontroll av deg - holder på med micromanagement hele tiden. Ba du om tips vedrørende sandalene, eller kommer hun og tar over - fordi hun skal velge? Er det slik å forstå? Også blir hun sur når du har din egen mening? 

Det høres ufattelig slitsomt ut. Hvorfor er du redd for en eventuell skilsmisse? Er det stigma rundt det? Er du ikke vant til å være singel? Når ikke parterapi fungerer - hva annet kan man gjøre enn å gå? Du skal jo føle deg vel og tilfreds i et forhold/ekteskap. Man er jo ikke sammen med noen fordi man må, men fordi man velger det. En partner er ikke ansvarlig for ens egen livskvalitet, men en partner skal ikke være den som drar den ned.

[AnonymBruker]

aleroe skrev (10 timer siden):

F.eks, hun har lyst til å invistere i business, eller en leilgihet.

Jeg har ikke ønske om det, for jeg stoler ikke på hennes vurderinger i det hele tatt, og det er meg som blir banken.

Når det også er sagt har jeg 90% av ALLE kostnader, inklusive mat og ferier. 

Hun bor i min leilighet, vi har ingen felles konto...

Det er opp til banken om hun får lån, ikke opp til deg. Om hun vil eie egen leilighet må hun ta mer jobb, eller bedre betalt jobb. 

Anonymkode: 75a17...051