Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er i et forhold hvor kjæresten frustrerer meg på flere punkter. Han er dårlig på å vise og uttrykke kjærlighet for meg, dårlig på å finne tid til oss to, dårlig på å tilby å hjelpe meg med ting han vet jeg trenger hjelp til, dårlig på de nære samtalene. Når vi sees, har vi det veldig fint, vi ler mye og snakker lett om det hverdagslige, har det fint intimt, men alt det andre som nevnt over, er det manko på. Det er jo grunnleggende behov i de fleste forhold, ihvertfall at noen av disse behovene kan dekkes. Har noen av dere opplevd lignende, snakket sammen om det, også har det løsnet litt? Eller finnes det ikke håp?

Anonymkode: d0817...a0e

  • Hjerte 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Kommunikasjon, kommunikasjon og KOMMUNIKASJON.

Om det finnes håp varierer på personen.

Er du selv flink til å uttrykke kjærligheten og hjelpe han? Spør fordi man ikke alltid skjønner hva andre trenger før man opplever noe lignende selv.

  • Liker 2
Skrevet

Det at han ikke har de samme behovene som deg gjør han vel ikke dårlig på det? Om du skal ha 5 ting av han som han ikke selv har behov for til stadighet, så håper jeg virkelig du aktivt gir han masse du ikke har behov for selv? Og jeg tipper du forventer at han er tålmodig mens du lærer hvordan? 

Snakk sammen, men fra en litt annen vinkel. Kanskje helst en vinkel som ikke er så anklagende og nedverdigende. 

Anonymkode: 54c8e...ce5

Skrevet
Kassettspiller skrev (41 minutter siden):

Kommunikasjon, kommunikasjon og KOMMUNIKASJON.

Om det finnes håp varierer på personen.

Er du selv flink til å uttrykke kjærligheten og hjelpe han? Spør fordi man ikke alltid skjønner hva andre trenger før man opplever noe lignende selv.

Jeg har prøvd å starte samtaler om dette flere ganger, og han lytter på en fin måte, men sier ikke så mye, og ingenting endrer seg. Jeg tar det alltid opp på en så fin måte jeg klarer, og får egentlig bare pirket i overflaten, siden samtalen ikke utvikler seg fra begges side. Jeg er mye flinkere enn han til å uttrykke kjærlighet for han, både med ord og fysisk berøring. Vil også gjerne hjelpe han når jeg kan, og pleier å si at han må si fra hvis jeg kan hjelpe med noe. Jeg er også mye bedre på å prioritere han tidsmessig, siden han er så opptatt, så noterer jeg meg alltid når han har mulighet til å treffe meg, og da sier jeg nei til alt annet. Legger andre avtaler og vennertreff konsekvent til de dagene jeg vet kjæresten ikke kan treffes. Dette må jeg gjøre, hvis ikke får vi aldri sett hverandre.

Anonymkode: d0817...a0e

Skrevet
AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Det at han ikke har de samme behovene som deg gjør han vel ikke dårlig på det? Om du skal ha 5 ting av han som han ikke selv har behov for til stadighet, så håper jeg virkelig du aktivt gir han masse du ikke har behov for selv? Og jeg tipper du forventer at han er tålmodig mens du lærer hvordan? 

Snakk sammen, men fra en litt annen vinkel. Kanskje helst en vinkel som ikke er så anklagende og nedverdigende. 

Anonymkode: 54c8e...ce5

Det er ganske grunnleggende behov i forhold det jeg nevner her da, grunnleggende for de fleste, iallefall noen av faktorene. Man bør da virkelig kunne vise eller uttrykke kjærlighet i et forhold, på en eller annen måte? Og man trenger tid sammen, man kan ikke alltid prioritere alt annet før kjæresten?

Jeg har aldri vært anklagende eller nedverdigende når jeg prater med han. Her på forumet kunne jeg forklare i klartekst hva jeg føler og mangler, og at jeg er veldig frustrert pga dette. Men her er jeg anonym, og kan skrive mer direkte hva som er problemet. Jeg tar gjerne imot råd ang hvordan jeg kan legge dette frem på best mulig måte. 

Anonymkode: d0817...a0e

Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har prøvd å starte samtaler om dette flere ganger, og han lytter på en fin måte, men sier ikke så mye, og ingenting endrer seg. Jeg tar det alltid opp på en så fin måte jeg klarer, og får egentlig bare pirket i overflaten, siden samtalen ikke utvikler seg fra begges side. Jeg er mye flinkere enn han til å uttrykke kjærlighet for han, både med ord og fysisk berøring. Vil også gjerne hjelpe han når jeg kan, og pleier å si at han må si fra hvis jeg kan hjelpe med noe. Jeg er også mye bedre på å prioritere han tidsmessig, siden han er så opptatt, så noterer jeg meg alltid når han har mulighet til å treffe meg, og da sier jeg nei til alt annet. Legger andre avtaler og vennertreff konsekvent til de dagene jeg vet kjæresten ikke kan treffes. Dette må jeg gjøre, hvis ikke får vi aldri sett hverandre.

Anonymkode: d0817...a0e

Du må få han til å prate tilbake.

Ellers så må du si alt og ikke bare ta det som er på overflaten.

Du viser kjærlighet og ansvar, så han har kanskje vanskligere for å sette seg i din situasjon.

Viser han noe annen form for kjærlighet som du ikke legger merke til?

Skrevet
Kassettspiller skrev (6 minutter siden):

Du må få han til å prate tilbake.

Ellers så må du si alt og ikke bare ta det som er på overflaten.

Du viser kjærlighet og ansvar, så han har kanskje vanskligere for å sette seg i din situasjon.

Viser han noe annen form for kjærlighet som du ikke legger merke til?

Ja han må delta i samtalene, men han må nok jobbe veldig med den biten. Han er lett å snakke med om det hverdagslige, men ikke de større temaene som omhandler dette. Han er også veldig dårlig på å gi respons hvis jeg forteller noe jeg syns er leit eller trist, jeg føler ikke på omtanke og omsorg når det er naturlig å gi omtanke og omsorg. Jeg tror han er litt emosjonelt handikappet.. Om han viser kjærlighet på andre måter.. tja, litt i intime settinger, men fortsatt ikke helt som jeg skulle ønske. Ellers sender han god natt- meldinger hver kveld, men det er de samme ordene hvert kveld. Det er fint det altså, men når så mye annet grunnleggende mangler, så blir det for lite med de god natt- meldingene. Du har nok rett, han får masse kjærlighet og blir sett av meg, så han mangler vel ingenting han, og ser ikke behovet etter noe annet. Jeg må få snakket med han, men aner ikke hvordan, uten å være anklagende..

Anonymkode: d0817...a0e

Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

jeg føler ikke på omtanke og omsorg når det er naturlig å gi omtanke og omsorg. Jeg tror han er litt emosjonelt handikappe

Det høres ut som han bryr seg, men at han har vanskelig for å prate om følelser og lignende.

Jeg har samme utfordring, men jeg er autist. Jeg bryr meg, men viser kjærlighet på en annen måte og synes det er vanskelig å snakke om følelser. Jeg kan også mistolke sosiale situasjoner, noe som kan føre til at jeg ikke gir omsorg der det hadde vært naturlig.

Jeg hadde rett og slett spurt han om hvorfor han ikke gjør handlingene og hvorfor han er dårlig på respons. Kankje han har en grunn.

  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Det er ganske grunnleggende behov i forhold det jeg nevner her da, grunnleggende for de fleste, iallefall noen av faktorene. Man bør da virkelig kunne vise eller uttrykke kjærlighet i et forhold, på en eller annen måte? Og man trenger tid sammen, man kan ikke alltid prioritere alt annet før kjæresten?

Jeg har aldri vært anklagende eller nedverdigende når jeg prater med han. Her på forumet kunne jeg forklare i klartekst hva jeg føler og mangler, og at jeg er veldig frustrert pga dette. Men her er jeg anonym, og kan skrive mer direkte hva som er problemet. Jeg tar gjerne imot råd ang hvordan jeg kan legge dette frem på best mulig måte. 

Anonymkode: d0817...a0e

'Når vi sees, har vi det veldig fint, vi ler mye og snakker lett om det hverdagslige, har det fint intimt". 

vel det høres jo ut som han viser kjærlighet når dere treffes? Kanskje han viser det gjennom å tilrettelegge for latter? Kanskje gjennom sex? Kanskje når han skriver nattamelding til deg hver kveld? Han er en mann, ikke en dame! Hadde jeg spurt min mann om han kunne si god natt, glad i deg på 20 forskjellige måter så hadde han måtte tenke og grunne til jul for å komme på noe. Kanskje du legger for lite i meldingene han sender deg om kvelden? Bare fordi det er samme teksten liksom? Altså.... 

 

Anonymkode: 54c8e...ce5

  • Liker 1
Skrevet

Drit i å si det på en "fin", "hyggelig" eller "forsiktig" måte. Du må si rett ut hva du vil ha, hva du vil han skal gjøre og hva som skjer hvis han ikke gjør det. "Jeg trenger at også du ofrer noe for at vi skal tilbringe tid sammen". Du må jo selvsagt ikke slippe alt, si nei eller avlyse ting du vil bare fordi du skal møte han, spesielt hvis han ikke gjør det samme. 

For meg høres dere knapt ut som kjærester hvis dere bare snakker hyggelig om hverdagslige ting, ler litt sammen og har sex. Det er det jeg gjorde med min pulevenn da jeg var 20 år. 

Anonymkode: 46fc4...f86

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...