Når barnet nekter å dra til far

[AnonymBruker]

Hva gjør man som mor når barnet nekter å dra til far? Han er 11 år. 

Det er fire år siden skilsmissen og relasjon mellom far og barn var vanskelig både før bruddet og har ikke blitt bedre etterpå. Vi har hatt jevnlige timer hos FVK for å forsøke å få bedring. Vi har hatt timer sammen vi to, far mange timer alene, jeg alene og timer sammen med gutten vår. I praksis blir det ikke bedre likevel. Gutten opplever å bli avvist, ikke sett, ikke lyttet til og har liten tillit til faren. Det har vært flere episoder på grensen til fysisk vold, og gutten utsettes nok for psykisk vold. 
 

Det er ikke noe vondt i faren. Det er mistanke om diagnose hos han som gjør samspill vanskelig. Jeg har prøvd og prøvd og prøvd, men denne helgen blånekter gutten. Hva gjør jeg?! 

Anonymkode: 21c16...3a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

gutten utsettes nok for psykisk vold.

Det er ikke noe vondt i faren.

Er ikke dette litt motstridende?

Gutten er 11 år, og retten vil aldri tvinge han til samvær om han ikke vil. Du bør ikke pushe for mye heller, for da risikerer du å miste tilitten du måtte ha hos gutten.

Du får si til far at samværet må utsettes.

Hva er det som gjør at alle timene hos fvk ikke har ført til endring?

Anonymkode: 33fc3...e13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Hva gjør man som mor når barnet nekter å dra til far? Han er 11 år. 

Det er fire år siden skilsmissen og relasjon mellom far og barn var vanskelig både før bruddet og har ikke blitt bedre etterpå. Vi har hatt jevnlige timer hos FVK for å forsøke å få bedring. Vi har hatt timer sammen vi to, far mange timer alene, jeg alene og timer sammen med gutten vår. I praksis blir det ikke bedre likevel. Gutten opplever å bli avvist, ikke sett, ikke lyttet til og har liten tillit til faren. Det har vært flere episoder på grensen til fysisk vold, og gutten utsettes nok for psykisk vold. 
 

Det er ikke noe vondt i faren. Det er mistanke om diagnose hos han som gjør samspill vanskelig. Jeg har prøvd og prøvd og prøvd, men denne helgen blånekter gutten. Hva gjør jeg?! 

Anonymkode: 21c16...3a3

Barnet ditt blir utsatt for vold hos far, er det egentlig så positivt å tvinge barnet til samvær? Er vel en grunn til at barnet ikke vil dit. 
 

Anonymkode: 72435...77c

[AnonymBruker]

Kan dere ikke minske samværet evt? At de tilbringer et par timer sammen på dagen, så drar gutten hjem? 

Anonymkode: 38c6b...5ed

[AnonymBruker]

Dersom barnet ikke vil på samvær, blir det ikke samvær. Det er frivillig, kan ikke tvinges, bør ikke tvinges. Særlig dersom det mistenkes at barnet utsettes for noe som helst form for vold. 

Fvk kan ikke gjøre en dritt - de er en veiledende tjeneste - kan ikke bestemme, endre, avgjøre noe som helst. 

Hvis problemet er relasjonen mellom far og barnet så er det i hovedsak kun far som kan endre dette ved å jobbe med/løse problemet/bedre relasjonen. 

Så hva gjør du? Du lytter til barnet, setter barnet først, lar barnet droppe samvær og snakker med far om hvorfor samvær ikke skjer. 

 

Anonymkode: e6cfb...17f

[AnonymBruker]

Min fikk bli hjemme. Alltid, uansett.

Anonymkode: 73c84...52c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva gjør man som mor når barnet nekter å dra til far? Han er 11 år. 

Det er fire år siden skilsmissen og relasjon mellom far og barn var vanskelig både før bruddet og har ikke blitt bedre etterpå. Vi har hatt jevnlige timer hos FVK for å forsøke å få bedring. Vi har hatt timer sammen vi to, far mange timer alene, jeg alene og timer sammen med gutten vår. I praksis blir det ikke bedre likevel. Gutten opplever å bli avvist, ikke sett, ikke lyttet til og har liten tillit til faren. Det har vært flere episoder på grensen til fysisk vold, og gutten utsettes nok for psykisk vold. 
 

Det er ikke noe vondt i faren. Det er mistanke om diagnose hos han som gjør samspill vanskelig. Jeg har prøvd og prøvd og prøvd, men denne helgen blånekter gutten. Hva gjør jeg?! 

Anonymkode: 21c16...3a3

Det er jo ganske tydelig hva som er grunnen til at han ikke vil til far. Du bør ikke tvinge han. Far må ha litt selvinnsikt. Kanskje det er bedre å ha dagssamvær der de finner på noe koselig i lag?

Anonymkode: d9088...beb

[AnonymBruker]

Hva med å finne på ting felles alle tre? Så har barnet deg der til å beskytte seg. 

Anonymkode: b0f2e...eb5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Er ikke dette litt motstridende?

Gutten er 11 år, og retten vil aldri tvinge han til samvær om han ikke vil. Du bør ikke pushe for mye heller, for da risikerer du å miste tilitten du måtte ha hos gutten.

Du får si til far at samværet må utsettes.

Hva er det som gjør at alle timene hos fvk ikke har ført til endring?

Anonymkode: 33fc3...e13

Hvis faren er psykisk syk, kan han utøve psykisk vold uten å mene det/ha onde hensikter. Så jo, det kan være slik at det ikke finnes noe ondt i faren, men at faren er for syk til å ha omsorg for barnet. 

For øvrig enig i at man aldri skal tvinge til samvær som barnet ikke ønsker, av gode grunner, ikke bare fordi "far forlanger at jeg slår av telefonen klokka 22". 

Anonymkode: 95f3e...59e

[Minlillesky]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hva gjør man som mor når barnet nekter å dra til far? Han er 11 år. 

Det er fire år siden skilsmissen og relasjon mellom far og barn var vanskelig både før bruddet og har ikke blitt bedre etterpå. Vi har hatt jevnlige timer hos FVK for å forsøke å få bedring. Vi har hatt timer sammen vi to, far mange timer alene, jeg alene og timer sammen med gutten vår. I praksis blir det ikke bedre likevel. Gutten opplever å bli avvist, ikke sett, ikke lyttet til og har liten tillit til faren. Det har vært flere episoder på grensen til fysisk vold, og gutten utsettes nok for psykisk vold. 
 

Det er ikke noe vondt i faren. Det er mistanke om diagnose hos han som gjør samspill vanskelig. Jeg har prøvd og prøvd og prøvd, men denne helgen blånekter gutten. Hva gjør jeg?! 

Anonymkode: 21c16...3a3

Ikke tving barnet til samvær. Utsettes barnet for vold, så bør samværet foregå under tilsyn. 

Hva ønsker barnet? Hadde barnet syntes det var ok om pappaen kom hjem til dere (der han føler seg trygg og ivaretatt), med deg tilstedet, for noen timer samvær? Behøver ikke være deg heller, men noen han føler seg trygg på i det minste, og la samvær foregå på et sted han føler seg trygg og ivaretatt.

Vil ikke barnet, så blir det ikke samvær. Å tvinge barn tim slikt, gjør ikke ting bedre. Spesielt ikke når det er vold i bilde. 

Og hva har blitt gjort i forhold til volden? Har dere anmeldt han? Fått hjelp?

[AnonymBruker]

Takk for alle svar. 
 

Jeg har landet på at sønnen min får bli hjemme denne helgen. Faren er informert om at samværet er utsatt og har godtatt (på et vis)  at han ikke kan hente gutten med makt. 
 

Jeg var sammen med faren i mange år, og han har selv hatt en traumatisk barndom. Dessverre har nok minner og følelser blitt trigget av farsrollen. Han ser ikke selv når han går over grensen verbalt, emosjonelt eller fysisk. Det mistenkes som sagt ulike diagnoser hos faren. Vi har altså forsøkt rådgivning hos FVK gjentatte ganger, og han har fått hjelp gjennom bufdir. FVK mener at samværet ikke er direkte skadelig for gutten, så han har blitt oppmuntret til å være hos far etter samværsavtalen (som er annenhver helg og i ferier). 
 

Men all hjelpen fører ikke til varig endring i atferd hos faren. Det er enkelte bedre perioder, men så skjer det plutselig noe nytt dumt. Problemet er at faren ikke klarer å reparere de gamle sårene, så hver gang det skjer noe nytt, får sønnen min vondt og arbeider seg gjennom alt igjen. 
 

Nå kjenner han altså at nok er nok. Jeg skal støtte han i det akkurat nå og samtidig kontakte FVK for hva konkret vi gjør videre. 

Anonymkode: 21c16...3a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Hva gjør man som mor når barnet nekter å dra til far? Han er 11 år. 

Det er fire år siden skilsmissen og relasjon mellom far og barn var vanskelig både før bruddet og har ikke blitt bedre etterpå. Vi har hatt jevnlige timer hos FVK for å forsøke å få bedring. Vi har hatt timer sammen vi to, far mange timer alene, jeg alene og timer sammen med gutten vår. I praksis blir det ikke bedre likevel. Gutten opplever å bli avvist, ikke sett, ikke lyttet til og har liten tillit til faren. Det har vært flere episoder på grensen til fysisk vold, og gutten utsettes nok for psykisk vold. 
 

Det er ikke noe vondt i faren. Det er mistanke om diagnose hos han som gjør samspill vanskelig. Jeg har prøvd og prøvd og prøvd, men denne helgen blånekter gutten. Hva gjør jeg?! 

Anonymkode: 21c16...3a3

Episoder på grensen til fysisk vold, og gutten utsettes for psykisk vold, men det er ikke noe vondt i faren nei 😂 dagens! Selvfølgelig vil ikke ungen til en far som mishandler han! 

Anonymkode: 3700f...65f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for alle svar. 
 

Jeg har landet på at sønnen min får bli hjemme denne helgen. Faren er informert om at samværet er utsatt og har godtatt (på et vis)  at han ikke kan hente gutten med makt. 
 

Jeg var sammen med faren i mange år, og han har selv hatt en traumatisk barndom. Dessverre har nok minner og følelser blitt trigget av farsrollen. Han ser ikke selv når han går over grensen verbalt, emosjonelt eller fysisk. Det mistenkes som sagt ulike diagnoser hos faren. Vi har altså forsøkt rådgivning hos FVK gjentatte ganger, og han har fått hjelp gjennom bufdir. FVK mener at samværet ikke er direkte skadelig for gutten, så han har blitt oppmuntret til å være hos far etter samværsavtalen (som er annenhver helg og i ferier). 
 

Men all hjelpen fører ikke til varig endring i atferd hos faren. Det er enkelte bedre perioder, men så skjer det plutselig noe nytt dumt. Problemet er at faren ikke klarer å reparere de gamle sårene, så hver gang det skjer noe nytt, får sønnen min vondt og arbeider seg gjennom alt igjen. 
 

Nå kjenner han altså at nok er nok. Jeg skal støtte han i det akkurat nå og samtidig kontakte FVK for hva konkret vi gjør videre. 

Anonymkode: 21c16...3a3

Jeg kjenner jeg blir skikkelig irritert og oppgitt over det du skriver her. Oppmuntre gutten til å være med en far som oppfører seg slik?? Ingen voksne ville funnet seg i dette, så hvorfor skal et barn presses til å bli utsatt for slik oppførsel? Dette er ikke greit og kan i verste fall skade gutten på lang sikt. 

Anonymkode: d9088...beb