Gjest Gjest Skrevet 19. februar 2006 #1 Skrevet 19. februar 2006 Jeg er 25 år. Har møtt en mann som er 40. Han er helt fantastisk, men aldersforskjellen gjør at jeg holder igjen. Før jeg møtte han tenkte jeg at en sånn aldersforksjell er for mye. Hva ser en så gammel mann i en så ung kvinne osv. men nå vet jeg ikke. Hva synes du?
Gjest Bellatrix Skrevet 19. februar 2006 #2 Skrevet 19. februar 2006 Hvis alt er bra ellers er det ingenting i veien for en sånn aldersforskjell, men ettersom du holder igjen er kanskje ikke alt bare bra?
Gjest Gjest Skrevet 21. februar 2006 #3 Skrevet 21. februar 2006 Jeg mener det er for stor aldersforskjell. Dette fordi: Hva har du opplevd i livet VS han? Dere kan ikke mimre tilbake om ungdomstid, fester, eller anne morro for det gjorde dere på helt ulike tidsstadier. Dine venner og du selv liker fremmdeles å gå på byen, kansje dere studerer enda osv. Han er ferdig med bylivet og studier. Kansje han er med nå ,men det avtar og han ønsker ett litt roligere liv. Han er 40. Da er vennene hans også + - det. Når dere skal diskutere en sak har nok du ett mere liberalt syn kansje. Når dere eventuelt får barn har dere mulig ulikt syn på oppdragelse. Jeg tar kansje feil her, men jeg tror nok det er slik. Kjenner en på 39 som var sammen med en på 23. Han følte seg veldig ensom lenge før det ble slutt, men han var veldig stolt av å ha en slik ung jente og tro det eller ei. Han ble sett opp på av kameratene også..
Gjest Gjest Skrevet 21. februar 2006 #4 Skrevet 21. februar 2006 Sett opp til skulle det vel være) Menn i 40 årene kan være litt paniske ( egen erfaring) men det er jo også slik at voksne menn tiltrekkes av unge kvinner og VV ... EN TING TIL: Det finnes jo unntak da. Du kan jo høre hva han mener og tror.
Rikke Skrevet 21. februar 2006 #5 Skrevet 21. februar 2006 Dette må man nesten vurdere selv da folk er vidt forskjellige. Jeg er 23 og har i snart 5 år vært sammen med en som er 13 år eldre enn meg. Selvfølgelig har han "opplevd mer i livet" enn meg fordi han er eldre, logisk nok, men det gjør meg ingen verdens ting. Jeg synes forøvrig det er mer interessant med såkalt gamle menn enn de på min egen alder. Smak og behag, sier nå jeg.
Snupsi79 Skrevet 21. februar 2006 #6 Skrevet 21. februar 2006 Det mest problematiske vil jeg tro blir venner....selvom du har mye til felles med han på 40 har du nok muligens ikke det med hans venner, og motsatt. Men uansett, kjærligheten kjenner ingen alder. Go for it
Gjest Catwoman Skrevet 21. februar 2006 #7 Skrevet 21. februar 2006 Jeg er samboer med en som er 13 år eldre enn meg. Jeg er 22, han 35. Vi har vært sammen i nærmere to år (har det virkelig blitt så lenge alt?) For oss er det ikke noe problem. Det er klart vi hadde barndom og ungdommen vår i forkjellig tidsepoke, og han har opplevd mer enn det jeg har rukke å gjøre enda - men synes ikke det spiller noen rolle. Jeg kan fint sitte å prate med hans kamerater - og samme kan han med mine venner. Kan ikke helt se hvorfor det skulle vært problematsik. Synes dessuten alder er i ferd med og viskes mer og mer ut - folk er venner helt på tvers av alder i større grad nå enn før synes jeg det virker som. Men det kan være mye for noen. Og det må du bare finne ut av selv.
Gjest Gjest Skrevet 21. juni 2006 #8 Skrevet 21. juni 2006 Jeg er 25 år. Har møtt en mann som er 40. Han er helt fantastisk, men aldersforskjellen gjør at jeg holder igjen. Før jeg møtte han tenkte jeg at en sånn aldersforksjell er for mye. Hva ser en så gammel mann i en så ung kvinne osv. men nå vet jeg ikke. Hva synes du? ← Jeg synes at kjærligheten alltid skal seire og at folk som har negative meninger om dette bør holde det for seg selv! Hva er egentlig alder når man kommer til kjærlighet? Ikke hør på fordomsfulle mennesker-for det er kun det de er, de aner ikke hva de snakker om- dere skader da ikke noen med deres forhold:-) Håper dere får et langt og lykkelig liv sammen, husk at de eneste som kan ødlegge for dere er bessevissere som ikke aner hvilken skade de gjør ved dette snakket sitt. Dyrk kjærligheten og gå med hode høyt.
Buster Skrevet 21. juni 2006 #9 Skrevet 21. juni 2006 I slike forhold er det en tendens til at den ene gjerne fører seg litt underlegen den andre, og det er ikke alltid den yngste. Dette da venner har veldig mye å si, og om dine venner ikke liker ham eller motsatt så betyr dette fort at man ikke ønsker å være med dem, noe som igjen resulterer i at man er mye mer med en vennegjeng enn den andre. I tillegg til dette er det som så mange andre har skrevet at man har gjerne interesser da man er på forskjellige stadier i livet. Har vedkommende barn som er begynt å bli voksen kanskje også kanskje. Normalt er man vel gjerne ferdig med den aller verste feste periode, seksuelle utprøving osv når man er 25 år som du er nå. Jeg vet ikke hva annet jeg kan si at du må prøve, det kan jo være den store kjærligheten, men det er jo noe trasig med dette selvfølgelig. Han blir pensjonist 15 år før deg, han blir fortere gammel og ufør, og du kan ende opp som en hjemmepleier for ham nå du pensjoneres, noe som er lite kjekt. TENK DEG GODT OM
Gjest Gjest Skrevet 21. juni 2006 #10 Skrevet 21. juni 2006 Alderspolitiet slår til igjen ser jeg. Hvorfor i hel....e kan ikke folk som er glad i hverandre få være i fred?
Buster Skrevet 21. juni 2006 #11 Skrevet 21. juni 2006 Alderspolitiet slår til igjen ser jeg. Hvorfor i hel....e kan ikke folk som er glad i hverandre få være i fred? ← Alderspolitiet? Nei nå må du vel roe deg ned litt her. Jeg ønsker vedkommende all lykke og glede i sitt forhold til en langt eldre mann. Det er derimot noen varksu med slike forhold, og det må da være lov og snakke om disse, det er vel derfor hun skriver inn og spør ville jeg tro.
Gjest Gjest_Hanne_* Skrevet 22. juni 2006 #12 Skrevet 22. juni 2006 Jeg er sammen med en mann som er 14 år eldre enn meg (er selv 29). Vi har vært sammen i 3 år, og nå venter vi vårt første barn sammen. Vi har det veldig fint sammen. Familien min synes fortsatt det er litt vanskelig, men bortsett fra det er det ingen som har reagert så voldsom heller.
Gjest Aethra Skrevet 22. juni 2006 #13 Skrevet 22. juni 2006 Hvis det føles riktig, spiller vel alder ingen rolle. Og om det skulle bli ett problem senere, får man heller ta det da,- men det er jo ingen grunn til å ta sorgene på forskudd! Tror dere kan få det veldig fint sammen, jeg. Lykke til
yvoesp Skrevet 22. juni 2006 #14 Skrevet 22. juni 2006 Et par jeg kjenner møttes i akkurat den alderen der. De har startet familie og en felles fremtid. Ingen av familien har reagert på forholdet etter det jeg har sett/ hørt. Synes dette med å henge seg opp i alder ofte kan være litt dumt. Det er jo selvsagt noe i det til tider, men alle mennesker er ulike. Noen er mer moden enn andre osv. Stå på sier jeg!
Frøken Freken Skrevet 22. juni 2006 #15 Skrevet 22. juni 2006 Ser at mange her argumenterer med "hva har du opplevd vs han", men akkurat det argumentet er jeg uenig i. Det finnes veldig mange jevnaldrene par som har en vidt forskjellig bakgrunn, hvor den ene har levd mer enn den andre. Dette går også på hva man prioriterer, noen prioriterer reising, mens andre prioriterer unger, hjem, karriere osv. Jeg mener at så lenge man kan leve med de likheter og ulikheter det er mellom seg selv og partneren, så er det strengt tatt ingen aldersforskjell som er for stor (såfremt begge er over den seksuelle lavalder). Noen sjanser må man ta, det er det som kalles å leve. Jeg må innrømme at jeg tenker mitt når noen sier de er sammen med en som er mye eldre, men jeg kan ikke dømme det forholdet. For alt jeg vet har de det mye bedre i sitt forhold enn det jeg har det i mitt. Hvis du føler det er riktig, så prøv Du kommer garantert til å bli møtt med ulike reaksjoner, men det er og gjennom dine egne reaksjoner på kommentarer og blikk du finner ut om det er et forhold du vil satse på.
LilleLy Skrevet 22. juni 2006 #16 Skrevet 22. juni 2006 Jeg tror hver enkelt selv vet hva som er best for en.. Tror det hadde blitt for mye for meg, men når alt kommer til alt. Er det kjærlighet så hvorfor ikke prøve?
Gjest Gjest Skrevet 22. juni 2006 #17 Skrevet 22. juni 2006 Det er 7 år mellom meg og samboeren, og jeg synes det er mer enn nok egentlig. For meg har det litt med at vi er på ulike stadier i livet, og har ulike planer for de neste 10 årene ang barn, reiser osv, men det er noe som er såpass individuelt at det tror jeg ikke nødvendigvis gjelder alle. Men 15 års aldersforskjell? For meg hadde faktisk det som hadde vært det største problemet vært ikke nåtiden, men framtiden. Med 15 års forskjell så tror jeg at min uro for at han ble GAMMEL før jeg ble gammel blitt enda større enn den er når det kun er 7 år mellom oss.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå