Når kommer følelsen om «nå vil vi ha barn»?

[AnonymBruker]

Har hørt litt forskjellig og tenkte bare å høre hva dere her på forumet som har barn, har opplevd. Jeg vet at jeg ønsker meg barn, med prøving om kanskje 1-2 års tid. Men den der «åhh jeg ønsker meg barn nåå» har aldri vært der helt. Jeg og samboer har ikke vært sammen så lenge, men lenge nok til at vi vet at det blir oss og at det ihvertfall blir riktig å prøve om 1-2 år sånn sett. Han er av typen som trenger å fordøye ting lenge, når det gjelder alt og særlig store livsvalg eller økonomiske valg. Så jeg tror at han kanskje vil bruke noe tid på å bli helt klar, og jeg vil aldri presse han til noe. Samtidig går jo klokka mi og vi er enige om at vi ønsker oss 2 barn, dersom det føles riktig etter barn nr 1. 

Del gjerne egne erfaringer her  

 

Anonymkode: 0ea37...065

[AnonymBruker]

Tror ikke det var et øyeblikk der vi tenkte at «vi vil ha barn nååå» før etter at vi begynte å prøve. 

Men vi snakket tidlig i forholdet om at begge ønsket barn, og da vi hadde fått bolig i boks og ting begynte å komme på stell var det på en måte bare naturlig at vi smått begynte å prøve. Hadde egentlig ingen hast, men med en gang første prøveperiode var ferdig uten graviditet så ble vi mer giret. 

Anonymkode: 06b8d...548

[AnonymBruker]

Dersom man ønsker barn må man på et tidspunkt hoppe i det. Ønsker man å lage barnet på gamlemåten bør man hoppe tidligere i det. 
Vi ønsket oss familie, og da vi bikket 30-årene ble det naturlig å gifte seg og få barn. Selv om vi koste oss som dinks, visste vi at vi også ville kose oss som familie. 

Anonymkode: 8f4aa...e48

[AnonymBruker]

Jeg har ønsket meg barn NÅ siden jeg var 16 år 😅 Klarte ikke å vente en dag lengre enn nødvendig da masteren, egen bolig, samboer og fast jobb var på plass. Da hadde jeg ønsket meg barn i 8 år 😂

Men tror nok de færreste får den «nå vil jeg ha barn»- følelsen. Det passer jo egentlig aldri å få barn. Så man må vel bare hoppe i det på et eller annet tidspunkt. 

Anonymkode: 91d11...3ce

[AnonymBruker]

Det kom ikke en slik følelse, men vi bestemte oss bare for at vi skulle starte prøvingen i fjor. 

Anonymkode: 99431...a30

[AnonymBruker]

Den følelsen kom aldri for meg, men ble uplanlagt gravid.  Etter det snudde alt, og plutselig hadde jeg et sterkt ønske om flere barn  

Anonymkode: a1d61...a5a

[AnonymBruker]

Det beste og mest naturlige er å bare hoppe i det, hvis du ønsker egen familie. 

Anonymkode: 5486f...dc1

[AnonymBruker]

Jeg var usikker på om jeg ønsket barn da jeg var 30 og singel, men så møtte jeg ektemannen min som 31-åring og det ble bare "pang"-ønske om barn. Vi begynte å prøve etter 5 mnd, og jeg er veldig glad for det. Tok oss nemlig 3 år før jeg ble gravid takket være pcos så jeg er evig takknemlig for at vi startet "tidlig". Man vet ikke om det tar tid eller om noe er galt før man begynner å prøve, og det er skummelt i 30-årene. Plutselig står man der med en klokke som tikker jævlig raskt og problemer med å bli gravid

Anonymkode: 68c13...a26

[AnonymBruker]

Kom ikke før første baby ble født. På et tidspunkt måtte vi bare velge pga alder. Angrer ikke, og det blir en til. 

Anonymkode: 122b3...53e

[AnonymBruker]

Den rakk ikke å komme. Ble gravid nesten med en gang vi møttes. Med nr to så ble det slik. Nei skal vi ta nr 2 siden jeg ikke får noen jobb her vi bor. Så har jeg lenger tid på å finne meg jobb. Tenkte jeg skulle pendle fram til jeg fikk meg jobb på ny plassen siden jeg hadde jobb der vi bodde før. 

Anonymkode: da3b4...832

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Den følelsen kom aldri for meg, men ble uplanlagt gravid.  Etter det snudde alt, og plutselig hadde jeg et sterkt ønske om flere barn  

Anonymkode: a1d61...a5a

Samme her. 

Jeg har alltid ønsket meg barn, bare ikke nå. 

Før jeg brått var gravid (og langt på vei). Da nr1 kom, ville jeg umiddelbart ha flere innen kort tid. 

Anonymkode: 736d4...2b5

[Perle]

Vill du som kvinne ha barn MÅ du ta et aktivt valg innen 35. Helst 30. Var 35 selv og i retrospektiv skulle jeg gjerne «våknet opp» fem år tidligere. man vet heller aldri hva som venter, Tidlig overgangsalder, sykdom, dårlig sædkvaltitet osv osv. Alt kan skje.

Vet du at du ønsker barn, og dette er mannen du vil være sammen med, så sett igang!

Min generansjon ble indoktrinerte med, at det værste som kunne hende var å bli gravid. Dette er en stor løgn. det sitter mange triste 40 åringer der ute nå ,ed alt på stell, men ingen barn. Mannen har funnet en ny yngre og "plutselig" blitt klar. Tragisk.

Er mannen riktig, er det bedre desto tidligere man begynner.  

Menn er helt blasserte når det gjelder dette, de tenker at de har all verdens tid. Dette har de også for såvidt, men det har ikke vi. 

Hvis du vet du vil barn må du være tydelig på hva du vll. Mannen kommer ihvertfall ikke til å foreslå dette, og igjen de et helt urealistiske når det gjelder tid. 

Du må ta ansvar for dette selv, ellers renner det ut i sanden...

 

 

Endret 14. august 2024 av Perle
leifer+tillegg

[AnonymBruker]

Jeg har som mange andre skrevet her alltid ønsket meg barn "en dag", men ikke før vi flytter til større bolig/finner ny jobb/kjøper bil...

Og så en dag fikk beskjed etter en vanlig blodprøve (ikke relatert til reproduktiv helse i det hele tatt) at det er mistanke om ovarialsvikt. Og da begynte mareritt. Jeg måtte ta mange flere tester og har vært hos forskjellige leger og det viste seg at jeg har kommet inn i overgangsalderen. Jeg var 28 år gammel.

Vi har vært gift med mannen i flere år på det tidspunktet men snakket flere ganger at vi ikke er helt klare for barn ennå. Men når en lege spurte oss om vi egentlig hadde lyst på barn en dag og det ville vi begge to, ble vi sagt at da burde vi helst begynt å prøve i går da det er ingen garanti nå at vi får det til. Jeg gråt så mye hver dag og det var kun da jeg fikk den følelsen at jeg vil ha barn NÅ. Selv i liten leilighet,  selv uten drømmejobb. Alt dette ble helt helt uviktig når du får beskjedat det er lite sannsynligat du får barn i det hele tatt. Men jeg ble mirakuløst naturlig gravid fort og nå har jeg ei datter på snart 3 år 😊 og er gravid med nummer to. 

Anonymkode: c4a16...c87

[Brunello]

Perle skrev (1 minutt siden):

Vill du som kvinne ha barn MÅ du ta et aktivt valg innen 35. Helst 30. var 35 selv og i retrospektiv skulle jeg hjerne ha «våknet opp» femner tidligere. 
 

Menn er helt blasserte når det gjelder dette, de tenker at de har all verdens tid. Dette har de også for såvidt, men det har ikke vi. 
 

Hvis du vet du vil barn og alt er på stell, må du bære tydelig på hva du vill. Mannen kommer ihvertfall ikke til å foreslå dette, og igjen de et helt urealistiske når det gjelder tid. 

Nei, sånn er det ikke. Noen menn er sånn. Mens andre har klare meninger om at de vil ha barn, og at de vil ha de før de blir for gamle. Jeg har ingen kamerater som ikke ønsket seg barn da de var i begynnelsen av 30-åra. Et par hadde til og med frivillig fått det før.

[AnonymBruker]

Jeg ble gravid som 23 åring og student, og reaksjonen var panikk 😅 Neste var planlagt, men det var mer "skal vi få en til, så må det skje snart", og det var far som kom med den og ville ha en til. Jeg måtte tenke litt, men så begynte jeg å like ideen. 2 måneder etter var jeg gravid. 

Anonymkode: a79c0...023

[AnonymBruker]

Ble uplanlagt gravid etter kort tid sammen. Da var det bare å hoppe i det, etter litt betenkningstid. Vi var tidlig i 20-årene.

 

Hadde alltid fra barndommen av en tanke om at jeg selvfølgelig skulle ha familie (3 eller 5 barn), men rakk altså ikke å komme til et "bra" tidspunkt før graviditeten var et faktum. 

 

Det holdt for øvrig med 3 barn for oss. 😅

 

Anonymkode: 78980...675

[AnonymBruker]

Jeg fikk aldri den overveldende følelsen. Tror jeg kunne hatt et fint liv uten barn også. Men vi ble enige om å prøve pga. alder og utfordringer med fertilitet. Det var "nå eller aldri". Det tok 1,5 år, nå er jeg gravid. Føler fortsatt ikke at jeg er i ekstase over barnet i magen, men for mange kommer ikke det før etter fødsel.

Anonymkode: a55d8...a05

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det noen gang var en sånn "Vil ha barn NÅ" følelse. 

Men vi snakket om barn fra vi møttes i midten av 20-årene, og om at vi begge egentlig var der hvor vi tenkte det var riktig tid i livet å få barn. 
Et år senere bestemte vi oss for at her var det jo bare å prøve, for dette kunne jo ta tid. (Og det gjorde det.) 
Når vi endelig ble gravide, så passet det egentlig litt dårlig. Men det ble som det ble, og barnet var ønsket, så da fikk vi barn selv om det ikke var optimalt tidspunkt.

Med barn nr 2 var vi ikke klare i det hele tatt. Vi måtte bare bestemme oss for at "skjer det ikke nå, så skjer det aldri". Og så fikk vi barn nr 2 ganske raskt. 

Poenget var vel at vi var innstilt på at vi ønsket barn begge to, men vi hadde også andre ting i livene våre, så det var ikke alfa og omega at vi fikk barn der og da. 

Anonymkode: b308e...312

[Jdz]

Har ikke kommet og tror nok aldri den kommer heller, det gjelder heldigvis kona også, og streng tatt begynner det uansett å bli litt i seneste laget. Personlig tror jeg nok kunne levd fint med barn, men det er absolutt ikke noe jeg må ha og kona er klokkeklar på at hun ikke skal ha barn.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg fikk aldri den overveldende følelsen. Tror jeg kunne hatt et fint liv uten barn også. Men vi ble enige om å prøve pga. alder og utfordringer med fertilitet. Det var "nå eller aldri". Det tok 1,5 år, nå er jeg gravid. Føler fortsatt ikke at jeg er i ekstase over barnet i magen, men for mange kommer ikke det før etter fødsel.

Anonymkode: a55d8...a05

For mange kommer kanskje aldri "jeg er i ekstase" følelsen. 

Jeg kan ikke huske å ha hatt den. 
Det har mer vært en sånn gradvis utvikling. At jeg mer og mer har kjent på hvor vanvittig glad jeg er i barna, og hvor utenkelig det er med et liv uten at de eksisterer. 
Men ekstase over graviditet, baby eller barn? Nei, det kan jeg ikke se for meg at jeg har følt. 

Jeg har hatt øyeblikk av "dette er helt fantastisk". Men de har passert ganske fort.

Anonymkode: b308e...312