Selvutslettende / Konfliktsky - Psykisk svak

[AnonymBruker]

Jeg er en mann i min beste alder som det heter, dvs ca 50 år. Jeg har desverre endt opp i et ekteskap med en «sterk kvinne» og jeg er i en jobb med en «sterk sjef». Jeg er konfliktsky, og ender alltid opp med å la andre få sin vilje, og at jeg unnlater å få fram mine ønsker og behov. Jeg har også «sterke venner» som gjør at jeg er den som server de. Jeg føler jeg er totalt selvutslettende, og som sagt veldig konfliktsky. Problemet nå er er helsemessig. Jeg blir syk av å bli så mentalt kjørt og aldri få mine behov møtt. Jeg har endt opp med migrene, «flight/fight tilstand i kroppen, dårlig søvn, tankekjør, ufokusert på jobb osv. Alle mine penger går til familien. Jeg har vurderte psykolog, men har ikke råd. Kona er skuffa over meg fordi jeg er svak, og hun ender opp med å overkjøre meg. Jeg tror hun gjør det for å fremprovosere mine grenser, men jeg ender opp med å be om unnskyldning for ting jeg ikke har gjort osv

Er det noen som har gode råd for hvordan jeg kan bli psykisk sterkere, og klare å takle konflikter bedre? Det å takle konflikter handler vel mye om å tørre å stå i sine meninger og da ta konsekvensen av det? 
 

Hva er det som gjør at noen er psykisk sterke, og noen er psykisk svake? 

Anonymkode: d1db7...be5

[AnonymBruker]

Veldig lett å si og veldig vanskelig å gjennomføre. Fortell kone hvordan du har det. Si at du begynner å bli farlig sliten. Begynn å sette grenser for deg selv. Om du har mulighet så gå til et rom du er uforstyrret for å meditere i 15 minutter hver dag. La hele kroppen slappe av og pust dypt inn med magen, la tankene surre forbi. 

Ikke alle, men mange kvinner stresser unødvendig om detaljer der menn er mer opptatt av å få ting gjort. 

Anonymkode: aa4c4...646

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Veldig lett å si og veldig vanskelig å gjennomføre. Fortell kone hvordan du har det. Si at du begynner å bli farlig sliten. Begynn å sette grenser for deg selv. Om du har mulighet så gå til et rom du er uforstyrret for å meditere i 15 minutter hver dag. La hele kroppen slappe av og pust dypt inn med magen, la tankene surre forbi. 

Ikke alle, men mange kvinner stresser unødvendig om detaljer der menn er mer opptatt av å få ting gjort. 

Anonymkode: aa4c4...646

GRENSESETTING GRENSESETTING GRENSESETTING

Anonymkode: aa4c4...646

[AnonymBruker]

Når du er blitt 50 år uten å kunne ha fått hjelp til dette før, så tror jeg nok at du må ha hjelp av psykolog. Du kan starte med å si til kona di at du skal til psykolog og bruker noe av pengene på det. Gi beskjed og ikke spør. Slike mønster kan en nok se tilbake på barndommen for å finne årsak til. Du har nok blitt møtt med lite gehør for hva du mener, som ignorering eller mer kritikk og utskjelling. 

Anonymkode: 6cd04...a0d

[Pippi Lotta]

Det høres jo egentlig ikke ut som om kona de er sterk, men heller at hun sliter med å oppføre seg.... Kansje dere skule prøvd parterapi sammen? Om dere ikke har råd til privat, så tilbyr familievern kontoret. Slik at dere sammen kan jobbe på å kommunisere bedre. Man må være to for å kommunisere bra, så når det ikke funker er det jo naturlig at dere jobber på det sammen.

Eventuelt kan du snake med fastlegen som kan henvise deg til ofentlig psykolog eller DPS, har du litt flaks kommer du inn dit men de har ofte mye ventetid og lange køer. Et alternativ som er lettere å komme in til er samtaler hos kommunen, så du kam ta kontakt hos din kommune og spøre hva de tilbyr. 

Angående jobben, kansje du skal bytte? 

Uanset lyke til ❤️

[AnonymBruker]

Ja, jeg har også tenkt det samme, at hun egentlig er usikker osv. Hun er mye sint, skriker og lager drama. Sinneproblemer heter det kanskje..Jeg tenker ofte på å gå fra henne, skillsmisse osv, men klarer jo ikke sånt når jeg er så lite selvstendig..

Jeg vurderer også å bytte jobb, men er veldig spesialisert så det er vanskelig å finne ny jobb uten å flytte

Anonymkode: d1db7...be5

[AnonymBruker]

Det er fint du reflekterer over dette, og endring starter med nettopp det. Det beste er nok om du finner noen kunnskapsrike å snakke med om dette som også kan kognitiv terapi. Min erfaring er at mye av utfordringene dine handler om tilknutningsstil til dine omsirgsgivere i oppveksten. Den stilen preger oss som individ hele livet, i alle relasjoner. Man velger også relasjoner ut fra tilknytningsstil. Man søker ofte til gjenkjennelige dynamikker fordi det er trygt, men ikke nødvendigvis bra.

Tenker også at du og din partner skal i utgangspunktet være et team. Slik at dette er deres felles utfordring. Det fordrer at du er ærlig, åpen og undrende sammen med henne.

Min korte analyse er at du velger å omgi deg med "sterke" mennesker fordi da slipper du å være sterk.

Å være sterk, planlegge, mene, gjøre research, planlegge, bestille, ta avgjørelser, hevde seg selv, det er ganske slitsomt det også. Og veldig utmattende å være sammen med en som ikke drar lasset.

Min anbefaling er å begynne i det små om dette faktisk er noe du vil jobbe med.

Si nei på jobb, minst én gang for dag. "Nei, det passer ikke nå". "Nei, det rekker jeg ikke over". 

På hjemmebane anbefaler jeg å alliere deg med din kone. Bli enig om områder som er ditt ansvar. Klesvask og handling av mat annenhver uke, for eksempel. I tillegg får du ansvar for minst én ferie i året. Påske eller jul er min anbefaling. Du skal planlegge, organisere, høre hva andre ønsker, ta valg, osv. 

Tror dette er nok for deg de første 6 mnd. 

Lykke til!

Anonymkode: 95679...e6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg er en mann i min beste alder som det heter, dvs ca 50 år. Jeg har desverre endt opp i et ekteskap med en «sterk kvinne» og jeg er i en jobb med en «sterk sjef». Jeg er konfliktsky, og ender alltid opp med å la andre få sin vilje, og at jeg unnlater å få fram mine ønsker og behov. Jeg har også «sterke venner» som gjør at jeg er den som server de. Jeg føler jeg er totalt selvutslettende, og som sagt veldig konfliktsky. Problemet nå er er helsemessig. Jeg blir syk av å bli så mentalt kjørt og aldri få mine behov møtt. Jeg har endt opp med migrene, «flight/fight tilstand i kroppen, dårlig søvn, tankekjør, ufokusert på jobb osv. Alle mine penger går til familien. Jeg har vurderte psykolog, men har ikke råd. Kona er skuffa over meg fordi jeg er svak, og hun ender opp med å overkjøre meg. Jeg tror hun gjør det for å fremprovosere mine grenser, men jeg ender opp med å be om unnskyldning for ting jeg ikke har gjort osv

Er det noen som har gode råd for hvordan jeg kan bli psykisk sterkere, og klare å takle konflikter bedre? Det å takle konflikter handler vel mye om å tørre å stå i sine meninger og da ta konsekvensen av det? 
 

Hva er det som gjør at noen er psykisk sterke, og noen er psykisk svake? 

Anonymkode: d1db7...be5

Mulig det er et destruktivt samspillsmønster som har etablert seg i parforholdet, dere kan gå i samtaler på FVK både sammen og hver for dere.

Vil ellers tro du vil ha god nytte av psykolog. 

Det handler ikke om å være psykisk sterk eller svak, men om å være ulike og å ha mer eller mindre hensiktsmessige strategier for å håndtere ting. Ingen er psykisk sterke hvis de ikke tør å vise sårbarhet og å iblant inngå kompromisser med andre. 

 

Anonymkode: 49687...813

[AnonymBruker]

Jeg skrev innlegget her. Det nytter ikke for meg å foreslå FVK osv med min kone, da bryter helvete løs om jeg prøver å fortelle henne at jeg ikke har det bra med henne osv. Det er jo det jeg mener med at hun er sterk. Hun skal ha det på sin måte eller ingenting. Hun ha snakket om at vi kanskje må skille oss fordi jeg ikke gjør som hun sier og ber om. Jeg vil jo ikke skilles for jeg er redd for å være alene. Så ja jeg gjør alt hun ber om, sier unnskyld for ting som ikke er min feil osv for å unngå konflikt og unngå at hun angriper eller kaster meg ut. Samme er det på jobb hvor jeg overkjøres helt og holdes ansvarlig for ting jeg ikke en gang har påvirkning på, og at jeg da er den som må ta konsekvensene. 

Jeg må virkelig bli flinkere til å sette grenser som en sier her

 

Anonymkode: d1db7...be5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg er en mann i min beste alder som det heter, dvs ca 50 år. Jeg har desverre endt opp i et ekteskap med en «sterk kvinne» og jeg er i en jobb med en «sterk sjef». Jeg er konfliktsky, og ender alltid opp med å la andre få sin vilje, og at jeg unnlater å få fram mine ønsker og behov. Jeg har også «sterke venner» som gjør at jeg er den som server de. Jeg føler jeg er totalt selvutslettende, og som sagt veldig konfliktsky. Problemet nå er er helsemessig. Jeg blir syk av å bli så mentalt kjørt og aldri få mine behov møtt. Jeg har endt opp med migrene, «flight/fight tilstand i kroppen, dårlig søvn, tankekjør, ufokusert på jobb osv. Alle mine penger går til familien. Jeg har vurderte psykolog, men har ikke råd. Kona er skuffa over meg fordi jeg er svak, og hun ender opp med å overkjøre meg. Jeg tror hun gjør det for å fremprovosere mine grenser, men jeg ender opp med å be om unnskyldning for ting jeg ikke har gjort osv

Er det noen som har gode råd for hvordan jeg kan bli psykisk sterkere, og klare å takle konflikter bedre? Det å takle konflikter handler vel mye om å tørre å stå i sine meninger og da ta konsekvensen av det? 
 

Hva er det som gjør at noen er psykisk sterke, og noen er psykisk svake? 

Anonymkode: d1db7...be5

Jeg har vært en såkalt "sterk kvinne" i mitt tidligere ekteskap. Det var en dynamikk som vokste fram etterhvert som min eksmann ble mer og mer underdanig og konfliktsky. Hva som kom først er vanskelig å si, men det ble til slutt utrolig slitsomt å være oss begge. Han slapp alt ansvar og la alt over på meg. Jeg var veldig frustrert og sint fordi jeg ikke ønsket å ta alt ansvaret men hadde ikke noe valg pga en tafatt mann. Uansett hvor mye jeg ba ham om å bidra med å ta avgjørelser og ansvar så meldte han seg helt ut. Jeg ville ha en partner som kan bidra og avlaste meg, ikke en som er uselvstendig og tafatt. Han mente det godt, ville bare la meg få viljen min, men for meg var det en kjempeturn-off med en mannebaby som ikke fungerte som en voksen partner. Du MÅ ta tak i dette, men det kan dessverre hende at det er for sent. Om hun er så sint har det gått veldig langt og frustrasjonen er høy. Ta ansvar, gå til psykolog og be henne om å være med i parterapi. Om hun går fra deg, så gjør hun det. Du klarer deg uansett. Det er bare enklere å slippe å gjøre ting selv.   

Anonymkode: c55a3...c9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg er en mann i min beste alder som det heter, dvs ca 50 år. Jeg har desverre endt opp i et ekteskap med en «sterk kvinne» og jeg er i en jobb med en «sterk sjef». Jeg er konfliktsky, og ender alltid opp med å la andre få sin vilje, og at jeg unnlater å få fram mine ønsker og behov. Jeg har også «sterke venner» som gjør at jeg er den som server de. Jeg føler jeg er totalt selvutslettende, og som sagt veldig konfliktsky. Problemet nå er er helsemessig. Jeg blir syk av å bli så mentalt kjørt og aldri få mine behov møtt. Jeg har endt opp med migrene, «flight/fight tilstand i kroppen, dårlig søvn, tankekjør, ufokusert på jobb osv. Alle mine penger går til familien. Jeg har vurderte psykolog, men har ikke råd. Kona er skuffa over meg fordi jeg er svak, og hun ender opp med å overkjøre meg. Jeg tror hun gjør det for å fremprovosere mine grenser, men jeg ender opp med å be om unnskyldning for ting jeg ikke har gjort osv

Er det noen som har gode råd for hvordan jeg kan bli psykisk sterkere, og klare å takle konflikter bedre? Det å takle konflikter handler vel mye om å tørre å stå i sine meninger og da ta konsekvensen av det? 
 

Hva er det som gjør at noen er psykisk sterke, og noen er psykisk svake? 

Anonymkode: d1db7...be5

For å være sterk, så må du tørre og både tape og vinne, du må tåle å bli likt og mislikt. Det hjelper å finne og sette sine egne grenser, og verne om den når noen tråkker på dem. Det er mange ting du kan og bør gjøre, blant annet bør du unne deg en psykolog. Du sier du ikke har råd, alt går til familien? Vel du er en del av denne familien, og de trenger en pappa som er trygg og har det godt med seg selv

Anonymkode: f23e9...d52

[Thol]

❤️❤️ håper du får kona mer med på lag. Hun må forstå dinr behov også.. tror du hun vil forstå dersom du forklarer hva dette gjør med deg? Hun skal jo være din livspartner og støtte... jeg hadde vertfall satt pris på om min mann fortalte meg hva som skjer på innsiden. Det er aldri feil å være sårbar og "svak"...men for at du skal få det bedre må noe i kommunikasjonen deres endres. Dere må forstå hverandre. Jeg vil tro du er en veldig godt likt mann. Med det grunnlaget vil dine nærmeste tåle at du blir mer tydelig på egne behov. La 50 årene er starten på denne reisen for deg:) forresten bruk ulike hjelpelinjer i påvente av psykolog. Feks kirkens  sos, mental helse, sidetmedord.no(de har også chatt). Evt ring ambulant akutteam for støttesamtale. Bestill time hos fastlege. Beskriv de fysiske plagene og si hva du tror det kommer av. Kansje kan han henvise deg til psykolog? Har din jobb bedriftspsykolog? Klem til deg! 

[Perle]

Høres ut som din kones irritasjon over din unnvikende tafatthet har gått over i ren forakt. Forakt er gift i et parforhold og det spørs om det går an å redde. 

Du må gå i psykoterapi. Finne ut hva denne konfliktskyheten handler. Du er femti år og dette går neppe over av seg selv. 

 

Endret 14. august 2024 av Perle

[exictence]

Kan du nevne et konkret eksempel?

[exictence]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ja, jeg har også tenkt det samme, at hun egentlig er usikker osv. Hun er mye sint, skriker og lager drama. Sinneproblemer heter det kanskje..Jeg tenker ofte på å gå fra henne, skillsmisse osv, men klarer jo ikke sånt når jeg er så lite selvstendig..

Jeg vurderer også å bytte jobb, men er veldig spesialisert så det er vanskelig å finne ny jobb uten å flytte

Anonymkode: d1db7...be5

Kona de er ikke sterk når hun skriker og lager drama.

Kanskje hun bare får deg til å føle deg svak, at du slett ikke er det.

[Rainstorm2.0]

Hei du, så kult at du har erkjent dette. Det er jo første skritt på veien! 

Jeg tror du har helt rett i at det at du blir tråkket på og du ikke dekker egne behov eller står opp for deg selv, eller kjenner på hva de ulike følelsene dine forsøker å motivere deg til, fører til at du blir syk. Du fortjener å ha det godt, bli lyttet til, og å omgi deg med mennesker som ønsker å lytte til deg, se deg og gi plass til den du er, ikke bare en "server". 

Veien kan være forskjellig for oss alle, for egen del vet jeg at terapi har vært helt vesentlig. Noe jeg har lært er at det er ved å være i kontakt med følelsene en får motivasjonen til å sette nødvendige grenser. Når jeg har sagt "er det ikke på tide at jeg blir ferdig med dette sinnet mitt" sa psykologen "nei, du skal kjenne på sinnet ditt", for det var jo nettopp det sinnet som hjalp meg å si "nei" eller stå opp for meg selv når noen forsøkte å tråkke meg ned. 

Du sier kona overkjører deg, kjenner du på sinne for det f.eks? Hvis jeg var deg hadde det for meg vært viktig å nettopp kjenne på det sinnet og øvd meg på å si fra der og da. Jeg øver en del utenom. Jo flere ganger jeg har øvd meg på å stå opp for meg selv, jo enklere er det IRL. 

Noe annet er å faktisk få en opplevelse av selvaktelse og selvivaretagelse, være god mot seg selv, dekke egne behov, ta vare på kropp og sinn og sjel. La meg spørre slik, har dere faktisk ikke penger eller er det kona som sier det ikke er viktig nok å prioritere penger på, for bare det å investere penger i bedre helse har en signaleffekt om at du er viktig og verdifull, så om det er hun som blokkerer, på tide at du bruker av pengene du også har tjent. 

Dette er bare min måte. Håper du får godt tips og finner noe som funker for deg! Heier på deg, det er aldri for sent ❤️ 

[Ymse meninger]

Du sliter sikkert med å finne de riktige argumentene og alle andre har mer øving enn deg i å presse frem sin vilje gjennom det. Tenk at nei er en hel setning og så bare gjør du det ikke. Iallefall hjemme og ovenfor venner. Du behøver ikke alltid å forsvare alt. "Nei det vil jeg ikke." Punktum. Og så bare gjør du det ikke. Gjenta nei for hver gang det blir vridd og vendt på. "Jeg ønsker ikke det."

[Gjest lavmålet]

Å skrike, lage drama og undertrykke deg er noe helt annet enn å være sterk psykisk.

 

[AnonymBruker]

Kan du vise kona di denne tråden? Her får dere begge tyn, så hun trenger ikke føle seg angrepet, med mindre det er det hun automatisk er opptatt av å føle seg. -isåfall forteller det sitt det og. 

-du deler tross alt tanker her, på en ærlig og fin måte. Dynamikken deres krever at dere begge to velger å jobbe med dere selv. Da kan ingen av dere være offer og ingen av dere være ulven. Dere må være litt av begge deler begge to. Det ville være en fin øvelse både for deg og dere. 

Lykke til 

Anonymkode: 49de7...622

[anonym482]

Du er en bra mann. Men det blir for mye av det gode... glemmer man å ta vare på seg selv, så kan man jo til slutt ikke ta vare på andre heller. Nå må du prioritere egne behov før du treffer en skikkelig vegg. Som mye annet er vel dette en treningssak. Du må øve på å sette grenser på en tydelig men høflig måte. Givers need to set boundaries because the takers don't have any.

For å svare på spørsmålet ditt om hvorfor noen er psykisk sterkere enn andre (liker ikke bruke ordet sterk/svak her egentlig). Det er nok mye genetisk. Nevrotisisme er et personlighetstrekk (i femfaktormodellen) som ulike personer har mer eller mindre av. En relativt ny studie jeg leste (2020 tror jeg), mener dette ligger bak veldig mange psykiske lidelser, fordi man scorer høyt på dette personlighestrekket.

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver og prøver å jobbe med det samme selv.

M26

Endret 14. august 2024 av anonym482