Krisemaksimering?

[Nysgjerrig95]

Jeg visste ikke hvilken kategori dette skulle plasseres i, men dette får duge. Jeg ligger i senga og søvnen skal til å inntreffe da jeg hører plystring i det fjerne. Det drar meg ut av søvnen og jeg blir liggende å lytte til plystringen og lyden av manns-stemmer. Jeg konkluderer med at noen har mistet hunden sin, men klarer likevel ikke å slå meg til ro. Hjertet begynner å hamre og jeg lytter febrilsk etter flere lyder. Dette er ikke et ukjent fenomen for meg, jeg kan begynne å tenke "worst case scenarios" veldig fort og jeg klarer ikke å slappe av før jeg vet hva som skjer. Man skal selvsagt være årvåken, og denne egenskapen har også gjort at jeg har oppdaget ting som burde bli oppdaget, men det er som regel ingen grunn til at jeg skal bli så oppskaket som jeg blir. De rundt meg finner alltid logiske forklaringer og slår seg (litt for fort) til ro med det. Jeg klarer å tenke logisk, men jeg orker ikke tanken på at jeg skal høre noe/være vitne til noe som senere viser seg å være en fæl situasjon som jeg kunne endret. Denne mekanismen er så sterk i meg at jeg nesten er redd for å sette meg selv i fare noen ganger (hadde jeg hørt plystringen en gang til hadde jeg tatt på meg jakka og gått ut). Vet ikke helt hva jeg vil med dette, måtte egentlig bare roe pulsen litt og bekrefte for meg selv at jeg krisemaksimerer. Uansett, noen som kjenner seg igjen, eller har noen tanker om hva dette kan komme av??

[AnonymBruker]

Det høres ut som litt mild angst. Dette kan du lære deg å takle på en litt bedre måte, så slipper du å kjenne det så sterkt. Vil anbefale deg å prøve appen Tankevirus. Den er laget av en norsk psykolog og den er gratis. Litt underholdende er den også. 

Anonymkode: a382a...f53