Relasjon med mulig narsissist, hvordan bygge seg opp igjen?

[AnonymBruker]

Jeg har hatt et slags "situationship" med en mann et par år, som jeg etterhvert begynte å innse har veldig narsisstiske preg...

Magefølelsen min har vært dårlig lenge og det har vekslet veldig mellom varm og kald behandling av meg som menneske, men jeg har stadig latt meg blende og lokke tilbake av velvalgte og sjarmerende ord.

Jeg kjenner dette over tid har tæret veldig på meg psykisk, og når jeg nå leser/hører om kvinner som har vært i forhold med en klassisk narsissist, så stemmer alt på en prikk...

Jeg har blitt manipulert og brukt, det er det ingen tvil om. Han har tydelig spilt på følelsene mine, speilet meg osv, og jeg sitter nå igjen med et enormt sinne mot meg selv som ikke klarte å se dette klart tidligere... Det har også kommet for en dag at han har holdt på likt med andre. Felles for oss er at han har fått oss til å føle oss som "den eneste".

Så spørsmålet mitt er rett og slett til dere med lignende erfaringer, hvordan bygger man seg opp igjen etter noe sånt? Føler jeg har mistet meg selv og alt jeg var helt...

Anonymkode: 05a6d...18a

[AnonymBruker]

Kutt han helt ut, blokker han på telefonen og some. 

Så begynner du med små steg å ta bedre vare på deg selv. Gi deg selv omsorg, sørg hvis du må, gå turer, treff familie/venner som løfter deg opp, fokuser på nuet, tren, mediter, spis sunt etc etc. 

Fortid er fortid, ikke noe du får gjort noe med. Men du har nok lært en del som du kan ta med videre. Prøv å vær takknemlig for at det ikke ble mer seriøst, lærdommen og at du nå kan fokusere på de selv og et bedre liv ❤️

Anonymkode: bd698...18e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kutt han helt ut, blokker han på telefonen og some. 

Så begynner du med små steg å ta bedre vare på deg selv. Gi deg selv omsorg, sørg hvis du må, gå turer, treff familie/venner som løfter deg opp, fokuser på nuet, tren, mediter, spis sunt etc etc. 

Fortid er fortid, ikke noe du får gjort noe med. Men du har nok lært en del som du kan ta med videre. Prøv å vær takknemlig for at det ikke ble mer seriøst, lærdommen og at du nå kan fokusere på de selv og et bedre liv ❤️

Anonymkode: bd698...18e

Tusen takk for at du tok deg tid, dette var veldig gode ord å lese ❤️ Jeg skal ta det med meg videre og prøve å ta gode, sunne valg for meg selv i tiden fremover. Sorgbiten er nok kanskje det vanskeligste akkurat nå, for jeg kjenner det er en form for sorg i meg, men også veldig motvilje til å la den få plass. Jeg vil på en måte ikke sørge over han som jeg er så sint på, og det vonde han har forårsaket. Skulle ønske jeg bare kunne viske han helt vekk fra hukommelsen.

Anonymkode: 05a6d...18a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Tusen takk for at du tok deg tid, dette var veldig gode ord å lese ❤️ Jeg skal ta det med meg videre og prøve å ta gode, sunne valg for meg selv i tiden fremover. Sorgbiten er nok kanskje det vanskeligste akkurat nå, for jeg kjenner det er en form for sorg i meg, men også veldig motvilje til å la den få plass. Jeg vil på en måte ikke sørge over han som jeg er så sint på, og det vonde han har forårsaket. Skulle ønske jeg bare kunne viske han helt vekk fra hukommelsen.

Anonymkode: 05a6d...18a

❤️

Det er virkelig ikke lett. Slike mennesker borrer seg nærmest inn i hjernen. Man blir så forvirra da han er jævelig samtidig fantastisk (så klart, falskt fantastisk). Ofte bebreider man seg selv, føler at det er "meg" det kanskje er noe galt med også går man tilbake til at det er han - frem og tilbake 🥺

Prøv å tillat deg selv å sørge. Bare ikke la det ta all plass eller for lenge. Du sørger i grunn over noe du trodde var virkelig. Og det er helt greit å sørge over det. Tenk at du egentlig ikke sørger over han, men deg selv og hva du trodde relasjonen var. 

Du kan også prøve å vri om tankegangen etterhvert. Være glad for at du har vært så sterk å kommet deg ut av det. Det er en stor styrke. Se fremover med alle muligheter du har. Nå kan du leve akkurat slik du selv ønsker. Du fortjener så mye mer. Du vil få en partner med tiden som vil deg alt godt. Vit at du går videre, mens han står på stedet hvil. Du er et godt menneske med hele fremtiden din foran deg, mens han vil bare fortsette i samme spor. Han er jo tydeligvis ikke helt frisk, og desverre ble du et offer for hans problemer. Men nå er det heldigvis over. 

Ta den makten han hadde over deg, tilbake. Nå har du all makt i livet ditt hvor du bestemmer og han har ingen makt over deg lengre. Men samtidig gi deg den tiden og omsorgen for å komme dit. 

Det hadde vært godt å bare kunne visket han ut. Men da vil du samtidig ikke fått med deg den lærdommen og erfaringen. Selv om den er vond så kan du snu det til noe bra. Det er bare veldig smertefult akkurat nå ❤️

Dette klarer du ❤️ 

Anonymkode: bd698...18e

[Irak]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg har hatt et slags "situationship" med en mann et par år, som jeg etterhvert begynte å innse har veldig narsisstiske preg...

Magefølelsen min har vært dårlig lenge og det har vekslet veldig mellom varm og kald behandling av meg som menneske, men jeg har stadig latt meg blende og lokke tilbake av velvalgte og sjarmerende ord.

Jeg kjenner dette over tid har tæret veldig på meg psykisk, og når jeg nå leser/hører om kvinner som har vært i forhold med en klassisk narsissist, så stemmer alt på en prikk...

Jeg har blitt manipulert og brukt, det er det ingen tvil om. Han har tydelig spilt på følelsene mine, speilet meg osv, og jeg sitter nå igjen med et enormt sinne mot meg selv som ikke klarte å se dette klart tidligere... Det har også kommet for en dag at han har holdt på likt med andre. Felles for oss er at han har fått oss til å føle oss som "den eneste".

Så spørsmålet mitt er rett og slett til dere med lignende erfaringer, hvordan bygger man seg opp igjen etter noe sånt? Føler jeg har mistet meg selv og alt jeg var helt...

Anonymkode: 05a6d...18a

Jeg har bare et ord til deg og det er TERAPI ❤️.

[Trådstarteer]

On 8/14/2024 at 9:30 AM, AnonymBruker said:

❤️

Det er virkelig ikke lett. Slike mennesker borrer seg nærmest inn i hjernen. Man blir så forvirra da han er jævelig samtidig fantastisk (så klart, falskt fantastisk). Ofte bebreider man seg selv, føler at det er "meg" det kanskje er noe galt med også går man tilbake til at det er han - frem og tilbake 🥺

Prøv å tillat deg selv å sørge. Bare ikke la det ta all plass eller for lenge. Du sørger i grunn over noe du trodde var virkelig. Og det er helt greit å sørge over det. Tenk at du egentlig ikke sørger over han, men deg selv og hva du trodde relasjonen var. 

Du kan også prøve å vri om tankegangen etterhvert. Være glad for at du har vært så sterk å kommet deg ut av det. Det er en stor styrke. Se fremover med alle muligheter du har. Nå kan du leve akkurat slik du selv ønsker. Du fortjener så mye mer. Du vil få en partner med tiden som vil deg alt godt. Vit at du går videre, mens han står på stedet hvil. Du er et godt menneske med hele fremtiden din foran deg, mens han vil bare fortsette i samme spor. Han er jo tydeligvis ikke helt frisk, og desverre ble du et offer for hans problemer. Men nå er det heldigvis over. 

Ta den makten han hadde over deg, tilbake. Nå har du all makt i livet ditt hvor du bestemmer og han har ingen makt over deg lengre. Men samtidig gi deg den tiden og omsorgen for å komme dit. 

Det hadde vært godt å bare kunne visket han ut. Men da vil du samtidig ikke fått med deg den lærdommen og erfaringen. Selv om den er vond så kan du snu det til noe bra. Det er bare veldig smertefult akkurat nå ❤️

Dette klarer du ❤️ 

Anonymkode: bd698...18e

Starten med slike mennesker er ofte for god til å være sann. De oppsøker deg, gir deg all din tid og får deg til å føle ønsket og begjært. 
 

Sakte, men sikkert endrer det seg..fra rare uttrykk til direkte ufine kommentarer og urimelige krav. Oppførselen deres endrer seg også gradvis. Tilslutt føler man at det de gjorde i starten kun dukker opp i ny og ne - og at det er din feil at deres «nye» oppførsel er en konsekvens av hva du gjør feil. Det var aldri plass for mine behov og hvertfall ikke mine sunne verdier eller grenser. 

For min del, begynte jeg med å klandre meg selv. Fornuften og logikken min var tilstedet men ble overdøvd av følelsene mine for denne personen. Ofte kom tankene om: Hva kan jeg gjøre bedre?, hvorfor ser ikke denne personen hva jeg gjør? Er det jeg som er problemet? Hvorfor får jeg smuler, mens hun får alt av meg? 
 

Dette førte til grubling i lang tid for min del. Konstant kritikk fra meg selv mot meg - slitsomt og negativt. Ble helt utslitt! Og denne såkalte «kjæresten» så hva jeg slet med og utnyttet situasjonen til de grader. Følelsesmessig og økonomisk. Hun ga meg enkelte øyeblikk med gleder de siste månedene for å holde meg i sjakk frem til hun hadde etablert ett nytt forhold. Stakkars den mannen. 
 

om de er narssister eller har en personlighetsforstyrrelse er noe man ALDRI som en partner kan hjelpe de med så lenge de legger ansvar og skyld kun på andre. De er jo tross alt perfekte i sitt eget syn.. 

Enig med deg at dette er en smertefull erfaring men også en viktig lærdom. For min del har det(etter en god stund) gitt meg ett nytt syn på mine behov, grenser og verdier i en positiv forstand. Jeg står opp for meg selv. Lytter til mine egne følelser- ved å regulere samt en økt forståelse på hva mine følelser forteller meg. Poff - jeg lytter til min egen «magefølelse».