Hvorfor har Norge verdens høyeste sykefravær ?

[Kassettspiller]

Maskinfører skrev (5 minutter siden):

Ja man må det må lære masse om kroppen for å dra i spakenene på en gravemaskin feks nei jeg kjører for min onkel jeg og slapp alt det der sånn ja jeg passet heller ikke inn i skolen som det offentlige sa 

Ja, finnes fag og mye opplæring som man bør gå igjennom. Men tenker for eksempel mye av pesumet i norsk er unødvendig for dem som går yrkesfaglig.

4 års lærligsløp er nok fornuftig for noen, men det krever at man tar opp fag som privatist også.

[Hotwife]

Verdens høyeste sykefravær? Vil tro det har noe med at her blir alt registrert. Alt fra og mellom skoleungdommer som dropper ut, unge voksne som sliter psykisk, helsearbeidere med fysisk slitasje og toppledere med rusproblemer. I mange andre land har de ikke så god oversikt. Der må ofte familie hjelpe til med mat og husrom eller man ender opp på gata. Det er også mer normalen av kvinnen jobber deltid dersom de har familie. For menn i andre land mangler også perspektiv på hva som trengs i hus og familieliv. Det tredje skiftet står fortsatt kvinner for, og det sier seg selv at en 100% stilling på jobb og 100% stilling hjemme ikke går så bra i lengden. Men Norge er et dyrt land å bo i, så å skulle innføre karensdager og avkorting av sykelønn vil ikke bidra til noe godt. Tilgang til psykiske helsetjenester er også svært dårlig, i grunn all helsehjelp. Lange køer og dårlig oppfølging. Skolesystemet er også lagt opp med for mye teori. Fint for de som liker det, men svært mange mister all motivasjon og læringsglede allerede i grunnskolen. Det trengs mer praktiske fag som gir mestring og mening. "Enkle jobber" blir det stadig færre av, og nye stillinger sammenslåes med alle mulige funksjoner. Færre ansatte, mer jobb. Tenk på feks sykehus, store og sammenslåtte avdelinger med stor reel underbemanning. Arbeidslivet har blitt tøffere. Det var nok tøffe tak og trange kår før også, men da fantes det også jobber for de som ikke hadde så stor kapasitet, samt en mer ydmyk og inkluderende holdning. Så la oss ikke gå tilbake til 50 tallet da husmødre ble økonomisk bundet til mannen sin, vi fant faktisk oljen som gjorde oss til en velferdsstat. Unn de som er syke å ha økonomien til et liv. Det er ikke et liv i luksus verken økonomisk eller sosialt. Men det siste de trenger er mer hardnakkede meninger og korttenkte holdninger kastet deres vei.

[Maskinfører]

Kassettspiller skrev (11 minutter siden):

Ja, finnes fag og mye opplæring som man bør gå igjennom. Men tenker for eksempel mye av pesumet i norsk er unødvendig for dem som går yrkesfaglig.

4 års lærligsløp er nok fornuftig for noen, men det krever at man tar opp fag som privatist også.

Ja mye av pensumet er totalt unødvendig fått selv erfare det jeg var heldig som kom inn i min onkels entreprenørfirma så slapp alle disse papirene  og kan sikkert ta fagbrev snart også men lønnsmessig spiller det ingen rolle 

[Kassettspiller]

Maskinfører skrev (4 minutter siden):

Ja mye av pensumet er totalt unødvendig fått selv erfare det jeg var heldig som kom inn i min onkels entreprenørfirma så slapp alle disse papirene  og kan sikkert ta fagbrev snart også men lønnsmessig spiller det ingen rolle 

Dessverre er det mange, spesielt unge i dag, som ikke får denne muligheten. Dette resulterer ofte i at de havner utenfor både utdanning og arbeidslivet.

Det samme gjelder for studieforberedende programmer. Mye av pensumet oppleves som unødvendig og mange unge kjeder seg eller ser ikke poenget. Da er det lett å henge etter og fokusere på andre ting. Når man deretter møter noe mer utfordrende, kan dette oppleves som et sjokk og man kan ha vanskeligheter med å mestre det fullt ut.

[Maskinfører]

Kassettspiller skrev (9 minutter siden):

Dessverre er det mange, spesielt unge i dag, som ikke får denne muligheten. Dette resulterer ofte i at de havner utenfor både utdanning og arbeidslivet.

Det samme gjelder for studieforberedende programmer. Mye av pensumet oppleves som unødvendig og mange unge kjeder seg eller ser ikke poenget. Da er det lett å henge etter og fokusere på andre ting. Når man deretter møter noe mer utfordrende, kan dette oppleves som et sjokk og man kan ha vanskeligheter med å mestre det fullt ut.

Ja det er det og det er veldig synd at samfunnet har blitt slik ja mange pensum er veldig tunge kjenner en del som sier det mange sliter med dette hver dag og det er bare så trist men nå begynner jeg og bli en gammel mann 36 år så får beholde jobben min i mange år til inn på kontoret og overta hans stol vil jeg ikke sa jeg til onkel han flirte godt da vil heller grave  

Endret 14. august 2024 av Maskinfører

[Kassettspiller]

Maskinfører skrev (2 minutter siden):

Ja det er det og det er veldig synd at samfunnet har blitt slik ja mange pensum er veldig tunge kjenner en del som sier det mange sliter med dette hver dag og det er bare så trist men nå begynner jeg og bli en gammel mann 36 år så får beholde jobben min i mange år til inn på kontoret og overta hans stol vil jeg ikke sa jeg til onkel han flirte godt da 

Det er virkelig synd for oss yngre. Erfaring er gull verdt, men i dag kreves det utdanning (snart sikkert minimum master😦) for å oppnå denne erfaringen.

Derfor ser mange seg nødt til å bli diagnostisert for å få tilrettelegging og hjelp.

Til de som mener at økningen i diagnoser er unødvendig: det skyldes sannsynligvis at samfunnet har gjort dette nødvendig, fordi det er da man blir hørt.

[Maskinfører]

Kassettspiller skrev (3 minutter siden):

Det er virkelig synd for oss yngre. Erfaring er gull verdt, men i dag kreves det utdanning (snart sikkert minimum master😦) for å oppnå denne erfaringen.

Derfor ser mange seg nødt til å bli diagnostisert for å få tilrettelegging og hjelp.

Til de som mener at økningen i diagnoser er unødvendig: det skyldes sannsynligvis at samfunnet har gjort dette nødvendig, fordi det er da man blir hørt.

Ja det er veldig trist  ja master hører jeg mye om dagen men om mennesker ikke evner og vise respekt og omtanke da nytter det lite med master ja jeg fikk tilrettelegging og det endte rett i spesialjklasse og 0 vitnemål ja diagnoser er gjort nødvendig og også i økning  av folk som pådytter folk diagnoser 

 

 

[Kassettspiller]

Maskinfører skrev (3 minutter siden):

Ja det er veldig trist  ja master hører jeg mye om dagen men om mennesker ikke evner og vise respekt og omtanke da nytter det lite med master ja jeg fikk tilrettelegging og det endte rett i spesialjklasse og 0 vitnemål ja diagnoser er gjort nødvendig og også i økning  av folk som pådytter folk diagnoser 

 

 

Jeg mener at skolesystemet ikke fungerer særlig bra. Jeg synes også at flere av fagene på videregående og høyere er unødvendige og burde enten slås sammen, forbrede pensum eller legges ned.

Pensum burde oppdateres og skolesystemet bør endres etter min mening.

I dag blir diagnoser veldig viktige for å få rett til tilrettelegging, noe som selvfølgelig kan føre til at man blir stemplet. Dette stempelet er ofte negativt for mange.

Vi bør arbeide med å endre holdninger og lære at man ikke nødvendigvis må følge normen for å lykkes.

Hvis man skal måtte ha en diagnose for å få hjelp, må vi også investere mer i psykisk helse. Måneders ventetid for dem som har startet skoleåret er ikke tilstrekkelig, da dette øker risikoen for å falle ut.

Det samme gjelder for dem som blir gitt opp av helsevesenet fordi sykdomsbildet er for komplisert. Dette kan være en av grunnene til at noen ender opp som uføre, noe som kunne kanskje vært unngått med mer kunnskap og ressurser innen psykisk helse.

Å få hjelp fra DPS har nærmest blitt et privilegium med tanke på lange køer, manglende ressurser og prioriteringslister. 

[Gjest Uføre Unni]

Kassettspiller skrev (1 time siden):

Vet du hvorfor? Håper ikke dette er representativt for andre arbeidsgivere.

Det kan være så mangt. Jeg nevner bare selvopplevde eksempler. 

Ei småbarnsmor hadde store problemer med søvn. Hun jobbet natt i ei produksjonsbedrift. Tungt arbeid. Hun ba arbeidsgiver om å få dagskift, men fikk ikke. Hun sto og presset så lenge i stillingen at hun endte med AAP. Hun søkte selvsagt andre jobber, men ei ufaglært småbarnsmor har ikke så mye å velge i. 

Yngre kristen homofil mann med bakgrunn fra mobbing på bygda og i menigheten. Siden han var sårbar fra før ble han særlig utsatt for ny mobbing - av noen eldre mannlige mellomledere på arbeidsplassen vår. Den unge mannen ba over flere år om flytting til annen avdeling, men ble ikke hørt. Han utviklet angst- og søvnplager og ble skjøvet over på AAP. 

Eldre mann med skulderplager etter å ha jobbet i fysisk tungt yrke siden tenåra. Ba om letter arbeidsoppgaver - type administrative. Han fikk ikke og ble skjøvet over på AAP. 

Ung mann med alkoholproblemer. Fikk tilbud om sluttpakke. Det var ikke store greiene men alt for fristende for en alkoholiker. Akan ble aldri koblet inn. Alkoholproblemene ekskalerte og han kom seg aldri inn i arbeidslivet igjen. 

Jeg har mange flere eksempler men nå ser du bredden. Jeg vil si at det er reprasentativt. Mellomledere blir presset ovenfra og kolleger presser fra siden. Jeg har sett alt for ofte hvordan de gjør det, for å få arbeidstaker over på offentlig ytelser. 

Først slites arbeidstaker. Til hen blir mørna. Så blir hen tatt inn på et uvarsla møte, før hen får summa seg til å ta med seg tillitsvalgte. Ofte sitter NAV i disse møtene allerede, for da har arbeidsgiver jobbet aktivt opp mot de, fortalt at de har prøvd alt og at NAV må bare ta over. 

Det er mye baksnakking av arbeidstaker før dette. Arbeidsgiver OG kolleger som ikke liker den ekstra byrden fryser ofte ut den syke. Det er lett å gi seg og si ja til AAP da. Arbeidstaker er både syk og utslitt og klarer ikke å kjempe for sin sak. 

Jeg er svært utadvendt og åpen for betroelser. Så derfor kan jeg si at det er dette som foregår. Og av samme grunn fikk jeg selv god tilrettelegging. Arbeidsgiver visste jeg ville prate om mangel på sådan til alle som ville høre og ikke høre. Høyt! Og gå til avisa også. Jeg hadde hatt null problemer med det og det visste de. 

Men få er som meg. 

Min påstand er at arbeidsgiver utnytter velferdsstaten. Min løsning på problemet er at varig lønnstilskudd flyttes fra de lokale NAV-kontorene til NAV nasjonalt. Alt for få får dette tilskuddet - NAV lokalt har ikke store nok budsjetter. Om den syke kan være en gratis +1 i arbeidsgiver sine budsjetter blir det mye mer attraktivt å beholde de som ikke er i tipptopp form. 

Sorry eventuelle skrivefeil. 

 

[Gjest Uføre Unni]

En ting til. Det snakkes om gamledager her. 

Jeg har vært med på ei omstilling over år, på to arbeidsplasser. I den ene jobben var vi hele 18 stykker på å utføre en bestemt oppgave. Det ble gjennom 8 omstillinger presset ned til bare 6.

Når vi var 18 var det plass til de som strengt tatt bare satt der. Når vi var bare 6 var vi alle friske og sterke individer i tyveåra som kunne jobbe våre tildelte 200 timer overtid i året. Alle de gamle og syke, og de lett psykisk utviklingshemmede var presset ut en etter en. 

I gamledager kunne en sitte å dingle på en bruskasse og få betalt for det. Slik er det ikke lengre. 

[Kassettspiller]

Uføre Unni skrev (15 minutter siden):

Det kan være så mangt. Jeg nevner bare selvopplevde eksempler. 

Ei småbarnsmor hadde store problemer med søvn. Hun jobbet natt i ei produksjonsbedrift. Tungt arbeid. Hun ba arbeidsgiver om å få dagskift, men fikk ikke. Hun sto og presset så lenge i stillingen at hun endte med AAP. Hun søkte selvsagt andre jobber, men ei ufaglært småbarnsmor har ikke så mye å velge i. 

Yngre kristen homofil mann med bakgrunn fra mobbing på bygda og i menigheten. Siden han var sårbar fra før ble han særlig utsatt for ny mobbing - av noen eldre mannlige mellomledere på arbeidsplassen vår. Den unge mannen ba over flere år om flytting til annen avdeling, men ble ikke hørt. Han utviklet angst- og søvnplager og ble skjøvet over på AAP. 

Eldre mann med skulderplager etter å ha jobbet i fysisk tungt yrke siden tenåra. Ba om letter arbeidsoppgaver - type administrative. Han fikk ikke og ble skjøvet over på AAP. 

Ung mann med alkoholproblemer. Fikk tilbud om sluttpakke. Det var ikke store greiene men alt for fristende for en alkoholiker. Akan ble aldri koblet inn. Alkoholproblemene ekskalerte og han kom seg aldri inn i arbeidslivet igjen. 

Jeg har mange flere eksempler men nå ser du bredden. Jeg vil si at det er reprasentativt. Mellomledere blir presset ovenfra og kolleger presser fra siden. Jeg har sett alt for ofte hvordan de gjør det, for å få arbeidstaker over på offentlig ytelser. 

Først slites arbeidstaker. Til hen blir mørna. Så blir hen tatt inn på et uvarsla møte, før hen får summa seg til å ta med seg tillitsvalgte. Ofte sitter NAV i disse møtene allerede, for da har arbeidsgiver jobbet aktivt opp mot de, fortalt at de har prøvd alt og at NAV må bare ta over. 

Det er mye baksnakking av arbeidstaker før dette. Arbeidsgiver OG kolleger som ikke liker den ekstra byrden fryser ofte ut den syke. Det er lett å gi seg og si ja til AAP da. Arbeidstaker er både syk og utslitt og klarer ikke å kjempe for sin sak. 

Jeg er svært utadvendt og åpen for betroelser. Så derfor kan jeg si at det er dette som foregår. Og av samme grunn fikk jeg selv god tilrettelegging. Arbeidsgiver visste jeg ville prate om mangel på sådan til alle som ville høre og ikke høre. Høyt! Og gå til avisa også. Jeg hadde hatt null problemer med det og det visste de. 

Men få er som meg. 

Min påstand er at arbeidsgiver utnytter velferdsstaten. Min løsning på problemet er at varig lønnstilskudd flyttes fra de lokale NAV-kontorene til NAV nasjonalt. Alt for få får dette tilskuddet - NAV lokalt har ikke store nok budsjetter. Om den syke kan være en gratis +1 i arbeidsgiver sine budsjetter blir det mye mer attraktivt å beholde de som ikke er i tipptopp form. 

Sorry eventuelle skrivefeil. 

 

Ifølge arbeidsmiljøloven har arbeidsgiver plikt til å tilrettelegge så langs som mulig. Hvordan det kan defineres er nok noe ulikt, men tenker at det høres skummelt at man ikke får tiltak selv om det sårt trengs i flere tilfeller. 
 

Skal selv på arbeidsutprøving og man hører mye negativt. Har autisme, men håper ikke det kommer til å irritere andre av at  jeg har en medfødt diagnose. 

Endret 14. august 2024 av Kassettspiller

[Gjest Uføre Unni]

Kassettspiller skrev (Akkurat nå):

Ifølge arbeidsmiljøloven har arbeidsgiver plikt til å tilrettelegge så langs som mulig. Hvordan det kan defineres er nok noe ulikt, men tenker at det høres skummelt at man få manglende tiltak selv om det sårt trengs i flere tilfeller. 
 

Skal selv på arbeidsutprøving og man hører mye negativt. Har autisme, men håper ikke det kommer til å irritere andre av at  jeg har en medfødt diagnose. 

At de har en plikt betyr ikke at de gjør det. Det finnes måter å sno seg unna på. Det gjelder å ikke være naiv. Jeg har hørt mer enn en gang at "arbeidsmiljøloven er til for å brytes".

Du må bare være tøff og ikke la deg pelle på nesen. Pass på at du beholder selvtilliten din. Ha et godt forhold til familie og venner for du trenger positive tilbakemeldinger om hvem du er og hva du kan. Og vær en ressurs for for arbeidsmiljøet for dine kolleger. Du kommer langt med å smile. Vær stolt av din diagnose og vær stolt av hva du kan. Hvis du retter deg godt opp i ryggen så blir du ikke så enkel å ta. 

Jeg synes autister kan være snodige. Så da er det fint om disse forklarer litt om hvordan de er satt sammen. Med god kunnskap minsker fordommer. 

Men, vær trygg i deg sjøl. Alle liker sånne folk. 

Får du til det? 

[Maskinfører]

Kassettspiller skrev (39 minutter siden):

Jeg mener at skolesystemet ikke fungerer særlig bra. Jeg synes også at flere av fagene på videregående og høyere er unødvendige og burde enten slås sammen, forbrede pensum eller legges ned.

Pensum burde oppdateres og skolesystemet bør endres etter min mening.

I dag blir diagnoser veldig viktige for å få rett til tilrettelegging, noe som selvfølgelig kan føre til at man blir stemplet. Dette stempelet er ofte negativt for mange.

Vi bør arbeide med å endre holdninger og lære at man ikke nødvendigvis må følge normen for å lykkes.

Hvis man skal måtte ha en diagnose for å få hjelp, må vi også investere mer i psykisk helse. Måneders ventetid for dem som har startet skoleåret er ikke tilstrekkelig, da dette øker risikoen for å falle ut.

Det samme gjelder for dem som blir gitt opp av helsevesenet fordi sykdomsbildet er for komplisert. Dette kan være en av grunnene til at noen ender opp som uføre, noe som kunne kanskje vært unngått med mer kunnskap og ressurser innen psykisk helse.

Å få hjelp fra DPS har nærmest blitt et privilegium med tanke på lange køer, manglende ressurser og prioriteringslister. 

Ja og slå sammen pensum hadde vært noe ja det er jeg helt enig  skolesystemer er klart for reformering personlig økonomi burde vært erstatning for ett eller annet tullefag diagnosekravet bør fjernes for det er bare ødeleggende for den det gjelder og hjelp burde vært gitt lettere men nå er det jo noen som lønnes av denne diagnostiseringen og da blir det vanskelig vi lever av å klippe håret på hverandre ja Røkke nådde langt uten skole han selv læreren ble imponert ja vi burde også sett på hvorfor folk blir psykisk syke om man tørr at folk presses ut av skolen syns jeg ikke noe om jeg tror også at mennesker som gies opp havner ufør og hos NAV 

[PeeWee]

Maskinfører skrev (3 timer siden):

Røkke nådde langt uten skole

Ja, men han er avhengig av folk med høyere utdannelse som jobber under seg. 

[Kassettspiller]

Uføre Unni skrev (5 timer siden):

At de har en plikt betyr ikke at de gjør det. Det finnes måter å sno seg unna på. Det gjelder å ikke være naiv. Jeg har hørt mer enn en gang at "arbeidsmiljøloven er til for å brytes".

Det er nok flere som bryter loven dessverre, men da håper jeg dette blir meldt inn på en eller annen form. Dette selv om det ikke alltid er like lett å gjøre i praksis for flere. 
 

Uføre Unni skrev (5 timer siden):

Jeg synes autister kan være snodige. Så da er det fint om disse forklarer litt om hvordan de er satt sammen. Med god kunnskap minsker fordommer. 

Men, vær trygg i deg sjøl. Alle liker sånne folk. 

Får du til det? 

Det er synd at sårbare grupper må  fokusere på dette i tillegg. Men verden er urettferdig og jeg får nok stå på mitt om aktuelt. Takk. 

[Kassettspiller]

Maskinfører skrev (5 timer siden):

ja vi burde også sett på hvorfor folk blir psykisk syke om man tørr at folk presses ut av skolen syns jeg ikke noe om jeg tror også at mennesker som gies opp havner ufør og hos NAV 

Det er nok derfor vi bør investere i psykisk helse. 
 

Skulle gjerne gjort skolesystemet effektiv og mer inkluderende, men tviler på at dette blir gjort på en stund.  

[Gagaen]

Forvirret23 skrev (8 timer siden):

Jeg tenker hadde vi vært mer omsorgsfulle, vist mer empati og vært en god venn/familie/kollega så hadde det nok vært et bedre samfunn med mindre sykdom. Isteden velger vi å se på de fleste som snyltere og vi skal bruke pisk for å få de ut. Miste hus, hjem, familie vil gjøre at folk ikke er hjemme når de har covid, influensa, kreft, nevrologisk sykdom osv.

Helt enig! Et bedre miljø på jobb ville gjøre mye for mange. 

Forvirret23 skrev (8 timer siden):

Dette er viljen og meningen til de som er så heldig å får lov å være frisk! 

En dag er dere der, er dere da villige til å miste alt, eller ønsker dere kanskje er slikt samfunn som usa har? Alle får passe på seg selv?  

 

[Gagaen]

Uføre Unni skrev (5 timer siden):

Det kan være så mangt. Jeg nevner bare selvopplevde eksempler. 

Ei småbarnsmor hadde store problemer med søvn. Hun jobbet natt i ei produksjonsbedrift. Tungt arbeid. Hun ba arbeidsgiver om å få dagskift, men fikk ikke. Hun sto og presset så lenge i stillingen at hun endte med AAP. Hun søkte selvsagt andre jobber, men ei ufaglært småbarnsmor har ikke så mye å velge i. 

Yngre kristen homofil mann med bakgrunn fra mobbing på bygda og i menigheten. Siden han var sårbar fra før ble han særlig utsatt for ny mobbing - av noen eldre mannlige mellomledere på arbeidsplassen vår. Den unge mannen ba over flere år om flytting til annen avdeling, men ble ikke hørt. Han utviklet angst- og søvnplager og ble skjøvet over på AAP. 

Eldre mann med skulderplager etter å ha jobbet i fysisk tungt yrke siden tenåra. Ba om letter arbeidsoppgaver - type administrative. Han fikk ikke og ble skjøvet over på AAP. 

Ung mann med alkoholproblemer. Fikk tilbud om sluttpakke. Det var ikke store greiene men alt for fristende for en alkoholiker. Akan ble aldri koblet inn. Alkoholproblemene ekskalerte og han kom seg aldri inn i arbeidslivet igjen. 

Jeg har mange flere eksempler men nå ser du bredden. Jeg vil si at det er reprasentativt. Mellomledere blir presset ovenfra og kolleger presser fra siden. Jeg har sett alt for ofte hvordan de gjør det, for å få arbeidstaker over på offentlig ytelser. 

Først slites arbeidstaker. Til hen blir mørna. Så blir hen tatt inn på et uvarsla møte, før hen får summa seg til å ta med seg tillitsvalgte. Ofte sitter NAV i disse møtene allerede, for da har arbeidsgiver jobbet aktivt opp mot de, fortalt at de har prøvd alt og at NAV må bare ta over. 

Det er mye baksnakking av arbeidstaker før dette. Arbeidsgiver OG kolleger som ikke liker den ekstra byrden fryser ofte ut den syke. Det er lett å gi seg og si ja til AAP da. Arbeidstaker er både syk og utslitt og klarer ikke å kjempe for sin sak. 

Jeg er svært utadvendt og åpen for betroelser. Så derfor kan jeg si at det er dette som foregår. Og av samme grunn fikk jeg selv god tilrettelegging. Arbeidsgiver visste jeg ville prate om mangel på sådan til alle som ville høre og ikke høre. Høyt! Og gå til avisa også. Jeg hadde hatt null problemer med det og det visste de. 

Men få er som meg. 

Min påstand er at arbeidsgiver utnytter velferdsstaten. Min løsning på problemet er at varig lønnstilskudd flyttes fra de lokale NAV-kontorene til NAV nasjonalt. Alt for få får dette tilskuddet - NAV lokalt har ikke store nok budsjetter. Om den syke kan være en gratis +1 i arbeidsgiver sine budsjetter blir det mye mer attraktivt å beholde de som ikke er i tipptopp form. 

Sorry eventuelle skrivefeil. 

 

Takk for at du deler dette, meget gjenkjennbart. Kjenner flere med lignende skjebner. Og det er slik man bør ta tak i. 

[Rosalilje84]

PeeWee skrev (12 timer siden):

Ikke nødvendigvis. Nordlig klima ser ut til å ha en negative effekt på folk psykiske helse, og Norge er også et ekstremt konformt land som også kan virke negativt. 

Og fysiske helse i tillegg. Så sparer vi og sparer uten ende, slik at for eksempel bygningsmassen ikke blir vedlikeholdt. Da får folk luftveisplager og diverse. 

[Gagaen]

Uføre Unni skrev (5 timer siden):

At de har en plikt betyr ikke at de gjør det. Det finnes måter å sno seg unna på. Det gjelder å ikke være naiv. Jeg har hørt mer enn en gang at "arbeidsmiljøloven er til for å brytes".

Du må bare være tøff og ikke la deg pelle på nesen. Pass på at du beholder selvtilliten din. Ha et godt forhold til familie og venner for du trenger positive tilbakemeldinger om hvem du er og hva du kan. Og vær en ressurs for for arbeidsmiljøet for dine kolleger. Du kommer langt med å smile. Vær stolt av din diagnose og vær stolt av hva du kan. Hvis du retter deg godt opp i ryggen så blir du ikke så enkel å ta. 

Jeg synes autister kan være snodige. Så da er det fint om disse forklarer litt om hvordan de er satt sammen. Med god kunnskap minsker fordommer. 

Men, vær trygg i deg sjøl. Alle liker sånne folk. 

Får du til det? 

Jeg jobber i det offentlige og der skyves ansvar rundt og hele tida når man spør om noe så henvendes man til en annen leder. Og det gjelder også tilrettelegging, ofte så enkle ting at det er latterlig at ingen tør ta tak i det.