Gå til innhold

Hvorfor har Norge verdens høyeste sykefravær ?


Gjest Acer

Anbefalte innlegg

On 8/13/2024 at 8:02 PM, Acer said:

Er det eit paradoks at verdens rikeste , og eit av de land hvor folk er lykkligst har eit av verdenes sykeste befolkning 

Er det på  grunn av  lange ventelister hos helseforetakene ?

Er det fordi Norge har en lukrativ sykelønnsordning m/... bl.a I.A ?

Er det på grunn av  underbemanning ved mange bedrifter ?

Er det på grunn av livsstilendringer i befolkningen ?

Det er også fordi vi inkluderer mye bredere i arbeidslivet. Vi har ordninger hvor kroniske syke og andre med redusert arbeidsevne kan bidra og jobbe. Vi ønsker at eldre og kvinner skal jobbe i veldig stor grad (dette gjør man ikke på samme måte i andre land vi er sammenlignet mot nødvendigvis). 

Kvinner er overrepresentert i yrker som helse- og omsorgssektoren, hvor det er større risiko for fysisk og psykisk belastning. I tillegg tar kvinner ofte en større del av ansvaret for barn og familie på toppen, noe som kan føre til mer fravær, spesielt ved barns sykdom.

 

  • Liker 1
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Karensfager er også sykt i prinsipp.

Har det skjedd noe i sykelønnsorfningen som kan forklare økningen? Om ikke er andre faktorer, ting som skjer i arbeidslivet, sysselsettingen, trygd, innvandrere, kvinner, menn, arbeidsforhold..

Det første vi må gjøre er å kollektivt melde ut NHO av diskusjonen. Slik at det kan bli en diskusjon i god tro.  Dette kan ikke forstås av en (mafia)organisisasjoner som representerer en marginal del av befolkningen hvor eneste motiv er å melke hver dråpe arbidskraft ut av oss. Det sier seg selv.

Propaganden har forskrudd oss til punktet hvor vi raner oss selv. 

  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye f.eks barnehage og skolefolk kan gjøre for å beskytte seg. De er ikke veldig flinke på håndhygiene. De burde vaske seg etter å ha tatt i nesetørkepapir, etter å ha tørket barn i rumpen osv. For det er de ikke flinke til, jeg har sett. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

70% av sykemeldingene skyldes forhold på  arbeidsplassen, både psykisk og slitasje på kroppen.

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

LiseTV skrev (Akkurat nå):

70% av sykemeldingene skyldes forhold på  arbeidsplassen, både psykisk og slitasje på kroppen.

Nettopp! Og det er DER ting må starte, med forebygging. Er ikke noe kompliment til norske arbeidsplasser når sykefraværet er så høyt. Går ikke an å skrive fra seg det ansvaret! 

  • Liker 3
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppi denne debatten er arbeidsminister Tonje Brenna og Høyres Anders Asheim i Arbeids- og sosialkomitèen skummel. 

To politikere av akkurat samme tekopp.

De har en særegen måte å vinkle problemet nær utelukkende opp mot de som er syke, og later som det handler om holdninger og valg, og at det er de syke som er problemet og løsningen. At det liksom ikke blir bedre at folk ikke går på jobb om dagene. 

Sitat

– Sykefraværet må ned. Vi trenger folk i jobb. Det gir mestring og fellesskap, sier hun til NTB.

https://e24.no/norsk-oekonomi/i/wgR9BG/nav-sjefen-om-skyhoeyt-sykefravaer-alle-steiner-maa-snus

Et klassisk eksempel på tunnellsyn der årsakene til sykefraværet ikke er tatt i betraktning, og at løsningen på sykdom ligger i å gå på jobb....

Sitat

– Det kan være helsebringende for en med psykiske lidelser å gå på jobb og være en del av det fellesskapet, som en arbeidsplass kan utgjøre. Jeg er urolig for at vi rett og slett ikke hjelper folk når vi tror vi hjelper dem ved å sykemelde dem for raskt.

https://www.nrk.no/norge/arbeidsminister-tonje-brenna-reagerer-pa-hoyeste-sykefravaer-pa-15-ar-1.17032297

Hun retter problemet og løsningen på den som er syk, og overser årsaken og kompleksiteten. Bedre blir det ikke at hun undergraver helseapparatet samtidig, som tross alt er den som sykemelder.

Jeg savner at hun retter problemet mot politikken, mot lovverket, mot IA (som er en gedigen vits i norsk arbeidsliv), mot utfordringene og alle hullene og køene i helsevesenet, mot forskning av sykdom, mot arbeidsgiverne, mot dårlig lederskap og den uendelige underbemanningen, effektiviseringen og alle krav som arbeidslivet har.
Men det er typisk. Dette er ikke et tema for Brenna. Eller Asheim. Og det er problemet deres.

Det jeg er redd for, og tror kommer til å skje, er at debatten om sykefraværet vil avspores politisk tilslutt. Det kommer ikke til å handle om hva Norge og arbeidslivet kan gjøre for å tilrettelegge, forebygge sykdom og forbedre vilkår, men om hvordan man kan hindre de som er syke i å bli sykemeldt. Med hinder atter hinder. Vi har sett det før fra den politiske kanten. Ap og H har bedrevet et evinnelig jag etter uføretrygdede for å "motivere" de i jobb gjennom negative incentiver helt uten å snu løsningene mot seg selv, arbeidslivet og alle andre plasser hvor skoen trykker.

Typisk nok kommer den politiske debatten om det høye sykefraværet i arbeidslivet til å ende opp om uføretrygdede. Igjen. Som er Brenna og Asheims store agenda. Så jeg tipper vi kun kommer til å ende opp med en ny uførereform - som utelukkende er negativ for uføretrygdede. Og syke som ligger an til uføretrygd. Det kommer til å straffe seg mer å være ufør og det kommer til å bli vanskeligere å bli ufør, hvorav unge under en viss alder ikke kommer til å få uføretrygd. Sistnevnte er noe den blåblå-fløyen nær sagt går på valg på, med FrP i spissen og H diltende etter. 

En skummel trend for folk som er syke - både i og utenfor arbeidslivet i dag.

Endret av Bombasi
  • Liker 2
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Man må jo gjøre noe med rotårsakene. Å straffe folk som er syke ved å gjøre dem fattigere er en dårlig løsning.

Langvarig syke/uføre kan deles inn i to hovedgrupper. Gruppe 1 er de unge uføre med psykiske plager. Gruppe 2 er de middelaldrende sliterne, som har stått lenge i arbeidslivet.

For de i gruppe 1 bør man starte forebygging allerede i barneårene, for disse viser seg gjerne som skolevegrere/hjemmesittere i skoleårene. Disse strever med utrygghet i skolekonteksten, svake relasjoner til medelever og lærere og ofte uidentifiserte lærevansker. Disse blir tidlig vant til å stå utenfor. Får regelrett øvd seg på dette fra tidlig alder. Disse trenger gode, trygge relasjoner i skolen, samt en mer praktisk rettet skolehverdag. Det jobbes på individnivå med disse i hjelpetjenestene, når det heller bør jobbes på systemnivå (relasjoner, endring i læreplaner for en mer praktisk rettet skole, andre profesjoner inn i skolen osv).

De i gruppe 2 har gjerne stått lenge i full jobb, kanskje i flere tiår. De er ofte i en omsorgsskvis privat, med både barn og gamle foreldre. Disse er slitne, men det forventes at de jobber like fremoverlent og proaktivt som da de var tjuefem. Noen i denne gruppen pådrar seg også etter hvert kroniske sykdommer av ren uflaks, men det tilrettelegges ikke for dette i arbeidslivet, og de gir etter hvert opp og blir langtidssykemeldte (og etter hvert uføre).

Når det gjelder det kortvarige sykefraværet vil det hjelpe mye med fleksible arbeidsgivere som tåler at folk har en dårlig dag. Man kan jobbe hjemmefra om man er «halvsyk» f eks (hvis man har en jobb der det er mulig). Fleksibel arbeidstid (ta igjen jobb senere). Det bør også snakkes mer om at ikke alle trenger å ha fulle stillinger. Slik det er i dag blir man nærmest sett ned på om man jobber redusert. Og arbeidsgivere må bli MYE bedre på tilrettelegging. Vi er mennesker, ikke maskiner, og livet skjer.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utsiden skrev (2 timer siden):

Karensfager er også sykt i prinsipp.

Har det skjedd noe i sykelønnsorfningen som kan forklare økningen? Om ikke er andre faktorer, ting som skjer i arbeidslivet, sysselsettingen, trygd, innvandrere, kvinner, menn, arbeidsforhold..

Det første vi må gjøre er å kollektivt melde ut NHO av diskusjonen. Slik at det kan bli en diskusjon i god tro.  Dette kan ikke forstås av en (mafia)organisisasjoner som representerer en marginal del av befolkningen hvor eneste motiv er å melke hver dråpe arbidskraft ut av oss. Det sier seg selv.

Propaganden har forskrudd oss til punktet hvor vi raner oss selv. 

Det er jo dønn useriøst å mene at arbeidsgiverne ikke skal være med på diskusjonen. Det er jo som betaler utrolig mye her. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utsiden skrev (2 timer siden):

Det første vi må gjøre er å kollektivt melde ut NHO av diskusjonen. Slik at det kan bli en diskusjon i god tro.  Dette kan ikke forstås av en (mafia)organisisasjoner som representerer en marginal del av befolkningen hvor eneste motiv er å melke hver dråpe arbidskraft ut av oss. Det sier seg selv.

3 parts samarbeidet i Norsk næringsliv, er en av de mest fungereende suksessen vi som nasjon har klart å få på plass, og er grunnlaget for at arbeidslivet i Norge er såpass bra som det er.  Så det siste vi skal gjøre, er å røre på dette. 

Svakheten i 3 part samarbeidet i dette problemet, er primært Staten grunnet politisk manglende handlekraft. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sikkert nevnt, men klima tror jeg faktisk har en del å si.. Iallefall for min del. Med fibromyalgi og diverse andre leddplager, er det mange dager som går i smerter. Når jeg er i andre klima, så fungerer kroppen 80% bedre! Men, det er jo ikke bare å flytte til feks Spania, man skal jo ha jobb der, man har familie osv. Dermed blir det tidvis fravær for meg, fordi kroppen rett og slett ikke fungerer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

IDGAF skrev (På 13.8.2024 den 20.55):

En av seks i 20-årene i Norge står utenfor arbeidslivet/studier. Det er jo helt sykt! Ingen annen plass i verden eller verdenshistorien har en av seks mennesker i sin beste alder vært for «syk» til å jobbe. 

SELVFØLGELIG er grunnen at det er for lukrativt og enkelt å være syk i Norge. 

Kjenner selv til mange som ønsker seg tilbake til arbeidslivet, men som ikke kommer inn igjen. Fordi Norge er et ekstremt konformt land hvor hovedvekten i noen tilfeller ligger i å ikke ha «hull i CV’en» og hvor man heller ikke anerkjenner kompetanse og utdanning fra andre land fullt ut.

Folk er syke i andre land også, men de henstilles helt eller delvis til privat forsørgelse. 
Norge har en av verdens høyeste yrkesdeltakelser. Med mange i arbeid, vil også sykefraværet være høyere enn i land hvor kona er hjemmeværende og blir forsørget av mannen.

Ser ut som om Sverige er blitt det nye idealet for mange. Landet med store forskjeller mellom folk: lave skatter på formue for de rike, karensdag og lavere sykelønn for de som ikke klarer gå på jobb. En ny fattigdomsfelle med andre ord. Det virker som om det er viktigere å straffe en hardtarbeidende hjelpepleier økonomisk, mens direktøren bare kan ta en dag med hjemmekontor.

Alt dette mens gjengkriminaliteten har flyttet seg fra narkotika til å utnytte velferdsstatens ordninger

https://www.nettavisen.no/nyheter/kriminelle-nettverk-i-sverige-haver-inn-enorme-summer-pa-velferdstjenester/s/5-95-1371937

Endret av SagaP
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

48 minutter siden, Druid said:

3 parts samarbeidet i Norsk næringsliv, er en av de mest fungereende suksessen vi som nasjon har klart å få på plass, og er grunnlaget for at arbeidslivet i Norge er såpass bra som det er.  Så det siste vi skal gjøre, er å røre på dette. 

Svakheten i 3 part samarbeidet i dette problemet, er primært Staten grunnet politisk manglende handlekraft. 

Jo, det er tusen grunner til å være kritisk til modellen. Det er et formalisert kompromiss mellom veldig motstridende interesser og bidragene til et levelig arbeidsliv i den dynamikken kan vi utelukkende takke LO for. Forstår man ikke det forstår man hverken modellen eller historien.

Det også mye annet problematisk med denne modellen. 

Men her og nå, i denne debatten for at vi skal forstå hva som foregår er første steg å ignorere NHO. Vi vet hva de vil, og innflytelsen derfra gjør det umulig å forstå disse problemene som så mange andre. De høye sykemeldingene jeg antar noe er tilbakeslag fra forrige gang vi dro frem NHO pisken og skjerpet inn kortidsfaværet. Mye er arbeidsforholdene jobben skal gjøres. Sysselsetting av sjukelige... Blabla. 

Klart det er fullt mulig å tvinge frem et lavere fravær, det er i grunn jævlig lettvint så lenge man ignorerer den mennesklige kostnaden. Poenget er at pisken og klassekamp alltid er NHOs middel, noe som gjør at vi ALDRI vil forstå og kunne gjøre noe med roten av disse problemene. Jeg går ikke med på antagelsen om at folk er late. 

Sykefraværet de bruker til å melke sin sak er uansett høyest utenfor det som teknisk sett er NHOs "jurisdiksjon" Som er nok en grunn til at de bør holde til helvete kjeft. 

 

 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er frustrerende å sjå på at dei gode velferdsordningane vi har i Norge, blir ødelagt av idiotar som ikkje har moral til å gå på jobb og gjere sitt beste. Det er så mange her i landet som aldri er sjukmeldt, og som går på jobb sjølv om det både er tungt og slitsomt, kanskje til og med er ein forkjølelse på gang. Og så er det dei andre. Dei som ser på ein tredagers som ein rett, og som tek ei lita veke fri når ein er litt sliten. Det er dessverre ikkje så mange år til staten må innføre karensdag eller -dagar, og kanskje også kutt i sjukepengeutbetalinga. 

Og så er eg litt redd for at dersom vi innfører ein dag uten lønn ved sjukdom, blir folk sjuke i ei veke. Må jo få igjen litt for å ha mista lønn ein dag, må vite! 

Neida, det er ikkje alle som juksar, det er ganske mange som er sjuke på skikkelig. Men faktisk ikkje alle. Alle diskusjonar om sjukefråvere og helseordningar blir krasja av at det kjem så mange "unnskyldningar", kronisk sjukdom, psykisk sjukdom etc. Men det er likevel MANGE som ikkje er sjuke, og som utnyttar systemet vårt. Og dei ødelegg for resten!!

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Fjaselina skrev (4 minutter siden):

Det er frustrerende å sjå på at dei gode velferdsordningane vi har i Norge, blir ødelagt av idiotar som ikkje har moral til å gå på jobb og gjere sitt beste. Det er så mange her i landet som aldri er sjukmeldt, og som går på jobb sjølv om det både er tungt og slitsomt, kanskje til og med er ein forkjølelse på gang. Og så er det dei andre. Dei som ser på ein tredagers som ein rett, og som tek ei lita veke fri når ein er litt sliten. Det er dessverre ikkje så mange år til staten må innføre karensdag eller -dagar, og kanskje også kutt i sjukepengeutbetalinga. 

Og så er eg litt redd for at dersom vi innfører ein dag uten lønn ved sjukdom, blir folk sjuke i ei veke. Må jo få igjen litt for å ha mista lønn ein dag, må vite! 

Neida, det er ikkje alle som juksar, det er ganske mange som er sjuke på skikkelig. Men faktisk ikkje alle. Alle diskusjonar om sjukefråvere og helseordningar blir krasja av at det kjem så mange "unnskyldningar", kronisk sjukdom, psykisk sjukdom etc. Men det er likevel MANGE som ikkje er sjuke, og som utnyttar systemet vårt. Og dei ødelegg for resten!!

Hvordan VET du at det er mange som ikke er syke og som utnytter systemet? Det er innlegg som dette som bidrar til mistenkeliggjøring av reelt syke mennesker - særlig de der det ikke synes utenpå.

Denne mistilliten til syke mennesker må vi kvitte oss med, og heller stole på at leger klarer å vurdere hvem som er reelt syke og hvem som ikke er det. Det er ikke opp til deg og meg å vurdere dette.

Disse du nevner som «aldri er sjukemeldt» er først og fremst veldig heldige mennesker som ikke har opplevd å få en sykdom eller en funksjonsnedsettelse. Da er det lett å være flink og gå på jobb hver dag. Det er også disse som klager høyest over andres sykefravær. Når de en dag ender opp som virkelig syke selv får pipa en annen lyd.

  • Liker 1
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fjaselina skrev (57 minutter siden):

Det er frustrerende å sjå på at dei gode velferdsordningane vi har i Norge, blir ødelagt av idiotar som ikkje har moral til å gå på jobb og gjere sitt beste. Det er så mange her i landet som aldri er sjukmeldt, og som går på jobb sjølv om det både er tungt og slitsomt, kanskje til og med er ein forkjølelse på gang. Og så er det dei andre. Dei som ser på ein tredagers som ein rett, og som tek ei lita veke fri når ein er litt sliten. Det er dessverre ikkje så mange år til staten må innføre karensdag eller -dagar, og kanskje også kutt i sjukepengeutbetalinga. 

Og så er eg litt redd for at dersom vi innfører ein dag uten lønn ved sjukdom, blir folk sjuke i ei veke. Må jo få igjen litt for å ha mista lønn ein dag, må vite! 

Neida, det er ikkje alle som juksar, det er ganske mange som er sjuke på skikkelig. Men faktisk ikkje alle. Alle diskusjonar om sjukefråvere og helseordningar blir krasja av at det kjem så mange "unnskyldningar", kronisk sjukdom, psykisk sjukdom etc. Men det er likevel MANGE som ikkje er sjuke, og som utnyttar systemet vårt. Og dei ødelegg for resten!!

Problemet er at vi VET at det ikke er mange. Vi VET at det ikike er problemet. Vi VET at Karensdag ikke har noen samfunnsøkonomisk gevinst slik sykelønn er organisert i Norge i dag.

Dette er hele problemstillingen.

Vi vet hva problemet er, vi tar bare ikke konsekvensen.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Druid skrev (1 time siden):

Problemet er at vi VET at det ikke er mange. Vi VET at det ikike er problemet. Vi VET at Karensdag ikke har noen samfunnsøkonomisk gevinst slik sykelønn er organisert i Norge i dag.

Dette er hele problemstillingen.

Vi vet hva problemet er, vi tar bare ikke konsekvensen.  

Så kva er problemet, meiner du?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Fjaselina skrev (1 time siden):

Så kva er problemet, meiner du?

Det står stort sett i artikkelen: unge mennesker faller ut av arbeidslivet på psykiske diagnoser tidlig , gjerne før de kommer igang.

Det problemet er ikke kortidsfravær: karensdag og tredagers har ingen betydning her.

Vi kan ha en lang diskusjon om norsk ungdom faktisk  ER sykere, men jeg observerer to andre faktorer som får meg til å peke på Staten : Arbeidslivet, innen rammene av reguleringer, gjør en innsats for å tilrettelegge basert på insentiver. 

Vi har ett av Europas dyreste arbeidsliv basert på offentlige reguleringer, og vi har regulert vekk de fleste milde innganger til arbeidslivet for unge mennesker. 
 

Vi har skapt en terskel for å starte i arbeid som skraper av mange før de har funnet sin plass.

Både forskning på uhelse hos ungdom, tildele insentiver til næringslivet og en mer balansert regulering i arbeidslivet, er statens oppgaver. 
 

Men. Dette koster penger, og som politiker er det enklere å piske en død hest.

  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fjaselina skrev (5 timer siden):

Det er frustrerende å sjå på at dei gode velferdsordningane vi har i Norge, blir ødelagt av idiotar som ikkje har moral til å gå på jobb og gjere sitt beste. Det er så mange her i landet som aldri er sjukmeldt, og som går på jobb sjølv om det både er tungt og slitsomt, kanskje til og med er ein forkjølelse på gang. Og så er det dei andre. Dei som ser på ein tredagers som ein rett, og som tek ei lita veke fri når ein er litt sliten. Det er dessverre ikkje så mange år til staten må innføre karensdag eller -dagar, og kanskje også kutt i sjukepengeutbetalinga. 

Og så er eg litt redd for at dersom vi innfører ein dag uten lønn ved sjukdom, blir folk sjuke i ei veke. Må jo få igjen litt for å ha mista lønn ein dag, må vite! 

Neida, det er ikkje alle som juksar, det er ganske mange som er sjuke på skikkelig. Men faktisk ikkje alle. Alle diskusjonar om sjukefråvere og helseordningar blir krasja av at det kjem så mange "unnskyldningar", kronisk sjukdom, psykisk sjukdom etc. Men det er likevel MANGE som ikkje er sjuke, og som utnyttar systemet vårt. Og dei ødelegg for resten!!

  Min avdøde bestefar, og foreldregenrasjon  var eit hardtarbeidende folk  og de brukte utrykket "Kvakksalvere på legene"  Tidligere  kom legen på besøk hos de syke, og det var  bare unntaktstilfelle at  de  oppsøkte legekontoret . Tærskelen for å bli sykemeldt lå høyt hos den genrasjonen etetrsom de ikkje   hadde  vikarer som kunne gjøre jobben deres.   Ble naboen syk, eller gjekk rundt med brukket arm,fot etc så stilte naboer familiemedlemmer opp.  

Det er ingen tvil om at det har skjedd en holdningsendring , og en moralsvekkelse i takt med genrasjonskifte  som bør gi grunn til bekymringer til det å stå opp  morgenen å  komme seg på en jobb.

Holdningen blandt mange yngre er at det er bare idioter som går på jobb hver dag. Norge har hatt høy innvandring  de senere årene, og  mange av dem er  fortsatt ikkje er intrigrert i  arbeidslivet.  

Endret av Acer
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 Folk med psykiske lidelser får ikke diagnose før de er godt voksne

2 Skolesystemet gjør så folk som sliter på skolen ikke får selvtillit.

3 Folk som har krav på tilpasset opplæring får ikke denne.

4 Boligprisene er så høye at det skaper et høyt stressnivå, og folk får ikke råd til bolig ved å jobbe deltid 

 

Endret av Majer
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Majer skrev (42 minutter siden):

1 Folk med psykiske lidelser får ikke diagnose før de er godt voksne

2 Skolesystemet gjør så folk som sliter på skolen ikke får selvtillit.

3 Folk som har krav på tilpasset opplæring får ikke denne.

4 Boligprisene er så høye at det skaper et høyt stressnivå

Pkt .1  Nå er det vel ikkje godt voksne som får en psykisk  diagnose, men de yngre. 

Pkt. 2 Nå har det alltid vert barn, og ungdom som sliter på skolebenken bør  bør velge  yrkesfaglige utdanning (lærningjobber)

Pkt.3  Det har i mange år vert ein trend m/ akademisk utdannelser skal ein få fagstatus i Norge., og yrkesfag er blitt sett på som lav fagstatus.  Yrkesfag har de siste 25 årene vert utført av polakker, og østauropere.  

Pkt 4  Mange av de yngre  har konspirasjonstorier om at  de eldre fekk boligen i gavepakke. når de bygde, og   legg til grunn  prisstigningen på boligene.  De aller fleste som bygde sine bolig for 30-40-50 år sidan har selvsagt betalt renter -og avdrag,,og hatt  betydeleg m/ egeninnsatt, vedlikeholds-renoveringskostnader på sine boliger. Er alltid fokus på verdistigning  men liten fokus på utgiftsiden. 

Idag vert  ofte markedspris  lagt ofte mer vekt på en standard på boligene, og  det betales overpris for boenheter som i relaiteten er renoveringsprosjekt. Det er mange tusen boliger som ligg for salg, men politikerne har ført ein sentraliseringspolitikk  som har ført til at dei fleste skal bo sentrumsnert. 

 

Endret av Acer
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...