Hvor lenge tåler du å jobbe?

[AnonymBruker]

62 til afp og ikke en dag lenger. Skal være gjeldfri den dagen jeg blir 62.

Anonymkode: 183ed...8e5

[AnonymBruker]

Tipper jeg dør av et hjerteinfarkt eller noe rundt 65 års alderen. Så blir nok jobbings frem til da.

Anonymkode: 1fc31...3f5

[AnonymBruker]

Hvordan skal jeg vite det i dag??? I dag har jeg det ikke godt helsemessig. Har hatt en overbelastning de siste årene, og nå sier kroppen ifra. Jeg jobber med å komme meg tilbake til hektene (mens jeg jobber). Jeg tror og håper å bli i storform igjen, spesielt nå som barna er store. Målet er å ta vare på kroppen for å kunne holde ut til pensjonsalder som blir ca 70 år. Men jeg kan jo få kreft på veien dit og dø, så ikke så lett så spå dette nå. For det er ikke noe annet enn spådom.

Anonymkode: 66846...de4

[AnonymBruker]

Er 52. Holder ut til jeg er 60. Men tipper jeg er død innen den tid siden kroppen min allerede er slitt og sliten og mange menn i familien har dødd tidlig pga infarkt og hjerneslag. 

Anonymkode: a142d...6bf

[AnonymBruker]

Er 48 år nå og ser for meg at jeg vil jobbe til jeg er rundt 70 år. Damene i vår familie holder lenge ut og følger jeg trenden så vil jeg bli rundt 100 år så da er det greit å holde seg i jobb i mange år til

 

Anonymkode: 4551d...781

[AnonymBruker]

Klarte å jobbe til jeg ble ca 40. Kontorjobb.

Anonymkode: 84d0c...22a

[AnonymBruker]

Det kommer helt an på hvilken jobb jeg har. En rolig administrasjonsjobb i en liten kommune? Sikkert til jeg ligger i grava. En jobb i utdanningssektoren blandt 8-åringer med masse diagnoser på offentlig skole? Jeg hadde heller bodd i telt og dødd av infeksjon som 30-åring enn å jobbe der.

Anonymkode: f1cb6...631

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Merkelig at man kan bli så frisk når man ikke lenger taper penger på å jobbe..

Anonymkode: 58510...c78

Ja 🙈 😅 Og jeg gjør det ikke sånn altså, jeg er nok verdens mest ærlige person når det gjelder sånne ting. Men det hadde vært deilig da, å kunne være småbarnsforelder og ha god tid til ungene, for så å øke arbeidsmengden gradvis etter hvert som ungene ble større. Istedenfor så har jeg nesten ikke overskudd eller energi til ungene nå etter jobb. 

Nå har jeg faktisk valgt å gå ned i stillingsprosent, og det handler ene og alene om at jeg ikke orker/har kapasitet til å være en så god mamma jeg ønsker å være, sånn som det er nå. 

Anonymkode: a710c...cf1

[anonym482]

Jeg er i tyveårene og trives på jobb, men på fritiden har jeg lite overskudd og må bruke mye av tiden på å hente meg inn. Jeg håper og tror at jeg kan jobbe til mine eldre dager, men kan hende det må bli deltid etter hvert.

Endret 14. august 2024 av anonym482

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Se bort fra det økonomiske, hvor lenge tåler din kropp og ditt hode å jobbe? Holder den til 62, 67, 70 eller lenger? Hva tror du? 

Anonymkode: 06111...613

Aner ikke. Føler meg rimelig gåen nå som 47-åring, så det spørs...

Anonymkode: 8abff...f24

[Millinea]

Lyst til å jobbe til jeg ikke får lov lenger, deltid etter pensjonsalder pga det sosiale og for å holde hodet skarpt. Men kroppen holder nok ikke forbi 50...

[AnonymBruker]

Er av de som ikke får jobb og har drevet som selvstendig med unntak av en deltidsstilling i en 8 årsperiode.

Nå må jeg avvikle næringa og regner med å gå på sosialstønad fram til pensjonsalder. 

Er 58 nå.

Anonymkode: d02d3...c9e

[Brunello]

Er litt over 50, og ser ingen grunn til at jeg ikke skal kunne jobbe til jeg er 70 og vel så det. Hva jeg gidder er en annen sak. Håper å kunne gå av på ca. 65 år. 

[AnonymBruker]

Vil tro at kroppen min fint holder til jeg er 70+ 

Men jeg tipper jeg vil ønske å jobbe mindre enn fulltid når jeg nærmer meg 70. Mest for å ha mer tid til å reise og å ha tid med familien.

Anonymkode: 7c393...294

[AnonymBruker]

Jeg aner jo ingenting om hvordan helsa mi er om 30-40 år, det vet ingen av oss.

Anonymkode: 53482...ed6

[Fighter83]

Som sykepleier med lang fartstid innen pleie og omsorg så ser jeg ikke for meg at jeg klarer å stå i dette frem til jeg er 60 år. Jeg har flere plager allerede. Turnus er absolutt noe som kroppen og hodet mitt ikke trives med. Arbeidsbelastningen de siste 20 årene har økt helt enormt. Med altfor ofte omorganiseringer som fører til stadige færre ansatte samtidig som de syke og hjelpetrengende blir mer krevende/utfordrende i både tid og faglighet. Det er stadig et press om at man skal yte det lille ekstra, men etter å ha blitt utsatt for altfor stort press ca konstant i både 2 og 4 år så sier det seg selv at man treffer veggen/brenner seg tilslutt. De fleste arbeidsgiverne er veldig tydelige på at de ikke ønsker å gå mer konkret til verks for å ivareta de ansattes rett på en trygg arbeidsplass enn de ansatte har pr nå. De mener det tydeligvis er godt nok sånn det er pr i dag. Statistikken fra NAV ang sykemeldinger blant helsepersonell sier i allfall tydelig at det er sterkt økende forekomst av psykiske plager. Før var det muskel og skjelett som dominerte. 

Men samtidig med dette så bygger kommunene og staten ned forebyggende arbeid for både de unge og eldre + reduserer psykiatrien i både spesialisthelsetjenesten og i kommunene. 

Jeg tok grep ifjor ved å gå ut av pleie og omsorg, har gått til spesialisthelsetjenesten/psykiatri med godt hell foreløpig. Dessverre falt årslønnen min med 150- 200 000 kr også. Hadde håpet å få komme inn på videreutdanning innen psykiatri denne høsten men kom ikke inn og det har vært lange ventelister for å komme inn hvert år de siste årene. Så det ser ikke lyst ut for min del å komme inn neste år heller. Tok derfor en radikal endring av yrkesvei ved å starte på en ny utdannelse nå denne høsten. I den typen jobb vil jeg kunne klare å holde det gående til jeg er både 70 og 74 år om hodet fungerer godt selv om kroppen er plaget. Får også mest sannsynlig betalt av arbeidsgiver for å ta mer utdannelse etterhvert også pga stor manko på fagfolk. 

Arbeidsgivere som står for pleie og omsorgstjenester burde vært pålagt å tilby faste fulltids ansatte som har jobbet 5 år eller mer videreutdanning med full lønn, overgang til traine stillinger for å gå litt høyere opp i systemet eller å omplassere ansatte som ønsker det for økt faglig utvikling. Å ha utdanningsstillinger, traineestillinger og/eller tilby ansatte andre stillinger for økt faglig vekst fører til rekruttering og man beholder folk innad i bedriften lengre noe som over tid fører til større faglig utvikling for alle de berørte arbeidsplassene + en bedre og sunnere kommunikasjon oppover, nedover og bortover i de ulike leddene i bedriften. 

Endret 14. august 2024 av Fighter83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Se bort fra det økonomiske, hvor lenge tåler din kropp og ditt hode å jobbe? Holder den til 62, 67, 70 eller lenger? Hva tror du? 

Anonymkode: 06111...613

Kroppen min kan jobbe 100% som vernepleier til jeg er 50, men ikke lengre. Har annen jobb i tillegg der jeg tjener godt, og har plan om å slutte å jobbe som 40 åring! 

Anonymkode: bb2e6...e76

[Daria]

Hodet hadde ambisjoner om å stå i jobb hvertfall til 65. Kroppen hadde helt andre planer og kastet brått og uventet inn håndkleet da jeg var 40.

Mennesket legger planer, gudene ler.

[AnonymBruker]

Ene bestemoren min jobbet fulltid i tungindustrien fra hun var 40 til hun ble 70, og begynte da som tilkallingsvikar på sykehjem. Hun er nå 74 og jobber 2-3 vakter i uka. 

Den andre bestemoren min var hjemmeværende til ungene flytta ut, jobba i under et år og ble uføretrygdet. 

Jeg håper jeg ligner den første.

Anonymkode: e7e2a...8b8

[AnonymBruker]

Jeg tenkte jeg skulle jobbe til jeg var 70. Vel, covid kom og med long covid har jeg måttet kutte 50% i en alder av 59. Så spørs det hvor lenge jeg klarer videre. 

Anonymkode: 08149...5c1