Hvor lenge tåler du å jobbe?

[AnonymBruker]

29. Jeg fortsatte til jeg ble 35 og er nå ufør. 

Anonymkode: f2f50...b85

[katties]

Økonomisk på kan vi nok pensjonere oss når jeg er 52-55, men jeg trives ikke uten utfordringer. Jeg tror det godt kan hende jeg blir muskelbestemoren som jobber til hun er 80 (om ingenting spesielt skjer) 🤣 

[Surpomp]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Se bort fra det økonomiske, hvor lenge tåler din kropp og ditt hode å jobbe? Holder den til 62, 67, 70 eller lenger? Hva tror du? 

Anonymkode: 06111...613

Du burde vite at dette er individuelt og avhenger av flere faktorer som trivsel, arbeidsoppgaver, helse, livssituasjon o.l.

Noen ønsker å jobbe til de er 90 andre er utbrent ved 50….

[Trek]

Etter helsa til familien min og dømme pluss forutsetningen at jeg gjør samme jobben som i dag så tenker jeg det går bra til rundt 70 så går det nok raskt nedover derfra. Kanskje 72-74 år eller der omkring. 

Endret 13. august 2024 av Trek

[AnonymBruker]

Om jeg fortsetter som sykepleier så holder jeg neppe til 60 engang. Er ikke bare hvor tungt det er, men stresset er værst for min helse. Gleder meg til jeg får napp på ny jobb, ellers blir det omskolering!

Anonymkode: aaacb...655

[AnonymBruker]

Jeg vil gjerne jobbe så lenge som mulig, ihvertfall til 75. Har et yrke der det ikke er noen ulempe å ha lang livserfaring. Dessuten vil jeg holde hodet i form, og jeg ser hvor fort mange forfaller fra de pensjonerer seg. Noen nesten tvert i mot, men da er de meget aktive og finner mye meningsfullt å bry seg om. De som tenker at pensjonisttilværelsen er hvile blir veldig fort skikkelig gamle. Så å pensjonere seg ved 50-årslderen er helt meningsløst for min del. 

Anonymkode: fa869...0d0

[AnonymBruker]

Aner ikke. Det spørs om jeg kan tilrettelegge når jeg blir gammel det. Har en fysisk jobb. Så det spørs hvor lenge kroppen holder seg frisk. Økonomisk så trenger jeg ikke å jobbe så lenge. Jeg sparer hardt for å kunne gå av tidlig. Hvis ikke hele verden går under da. Då slipper jeg kanskje å jobbe så lenge lell da😂 

Anonymkode: 456b4...4b1

[Perine]

Da jeg var 55 så regnet jeg med å jobbe til 67, men kroppen ble syk da den var 60 og ufør som 63.  Så dette er slett ikke lett å vite på forhånd.

[AnonymBruker]

Jeg er 62 og har ingen fysiske problemer med å jobbe, sånn sett kan jeg sikkert jobbe til 70. Nå tenker jeg 67, men mulig jeg trapper ned litt de neste årene, ikke fordi jeg ikke orker å jobbe men fordi jeg har andre ting jeg vil gjøre.

Anonymkode: 15bc7...f3e

[AnonymBruker]

I helse måtte jeg gi meg da jeg var 32. Sju år fulltid før jeg møtte veggen. Byttet karriere og jobber nå på kontor. Sett at jeg passer litt på at jeg ikke blir for stillesittende og får problemer med skuldre/rygg så kan jeg nok holde på til jeg blir pensjonist:) Men min mor og hennes mor hadde hjertesykdom så er litt bekymret for det.

Anonymkode: 25f83...b22

[AnonymBruker]

Surpomp skrev (28 minutter siden):

Du burde vite at dette er individuelt og avhenger av flere faktorer som trivsel, arbeidsoppgaver, helse, livssituasjon o.l.

Noen ønsker å jobbe til de er 90 andre er utbrent ved 50….

Derfor skrev jeg ; " hva tror du? " 

TS

Anonymkode: 06111...613

[Amossa]

Jeg er over 70 år nå, og hadde uten problemer greid å jobbe videre i 100% stilling.  Sluttet da jeg var 67 år, men det var fordi det er vanlig/forventet å gjøre.  Har god helse, og hadde ingen problemer med å holde faglig tritt med mine kolleger.  De var alle i alder 30-45 år.  
Savner ikke arbeidet.  Har mer enn nok annet å gjøre, og som jeg aldri hadde tid til tidligere.  

[Surpomp]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Derfor skrev jeg ; " hva tror du? " 

TS

Anonymkode: 06111...613

Jeg tror ingen ting.
Jeg vet at det er individuelt.
I dag har jeg ikke intensjon om å jobbe lenger enn til 70….

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Se bort fra det økonomiske, hvor lenge tåler din kropp og ditt hode å jobbe? Holder den til 62, 67, 70 eller lenger? Hva tror du? 

Anonymkode: 06111...613

Rant incoming:

Klamret og klorte meg gjennom studier og utdanning tross stadige helseutfordringer og utmattelse, ingen leger klarte å finne årsaken til diagnosene som ramlet på. Da jeg var 42 hadde nav gjort alt de kunne og bad meg søke ufør. Noen år senere skjønner jeg selv hva som har liggetundrer alle disse år, påkoster meg privat utredning hos landets fremste, og får kjapt diagnose ADHD. Jeg har slitt så jævlig hardt for å gjøre det "alle andre" klarer og skjule alt kaoset under 🥹

Nå jobber jeg 2-3 dager i uka, noe medisinene hjelper meg med. Men kroppen er egentlig utslitt, så jeg må nok øke medisindose nå. Og jeg vet altså ikke hvor lenge jeg kan holde på sånn. Men jeg vil ikke ramle helt utenfor arbeidslivet.. jeg revurderer halvårlig hvorvidt det gagner meg eller ødelegger meg ytterligere. Er 47. 

Anonymkode: e2803...36a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Egentlig så orker jeg ikke å jobbe nå, men kan kanskje jobbe 150% senere?Når ungene er store.

Jeg skjønner jo at det ikke går, jeg må jo tjene penger.. Men sånn som min mor gjorde, hun var uføretrygdet i alle år, jobbet bare litt hver måned. Når hun fylte 67 begynte hun å jobbe fullt (og gjør det fremdeles i en alder av 72), det hadde vært fint. Hun elsker å jobbe, sier hun. 

Anonymkode: a710c...cf1

Begynne å jobbe fullt etter å ha vært ufør i alle år? 
Ble hun på mirakuløst vis frisk? 

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Merkelig at man kan bli så frisk når man ikke lenger taper penger på å jobbe..

Anonymkode: 58510...c78

Det tenker jeg også ...

Ellers så håper jeg og ønsker jeg å jobbe til jeg er 70, som sikkert blir pensjonsalderen min når den tid kommer, men det kommer an på hvordan det å jobbe i skoleverket blir etter hvert. Akkurat nå går det bra, men hvis det blir sånne tilstander som mange andre steder i landet, med vold og trakassering, så søker jeg meg jobb et annet sted for å kunne fortsette å jobbe i 100%.

Jeg er i tillegg kronisk syk (revmatiker ++), så det spørs hvordan det blir. Akkurat nå bor jeg et sted som koster meg så mye at jeg må jobbe 100% for å ha råd til å bo her. Blir jeg ufør, å må jeg flytte. 😪

Anonymkode: 65c76...ede

[Maskinfører]

Kommer nok til å dra i mine spaker til jeg er 85-87 år gammel og har jeg kone må hun tvinge meg med på ferie 

Endret 13. august 2024 av Maskinfører

[Gjest Lykkedykker]

Den holdt til 35. Nå går all min energi til barna.

[Surpomp]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg vil gjerne jobbe så lenge som mulig, ihvertfall til 75. Har et yrke der det ikke er noen ulempe å ha lang livserfaring. Dessuten vil jeg holde hodet i form, og jeg ser hvor fort mange forfaller fra de pensjonerer seg. Noen nesten tvert i mot, men da er de meget aktive og finner mye meningsfullt å bry seg om. De som tenker at pensjonisttilværelsen er hvile blir veldig fort skikkelig gamle. Så å pensjonere seg ved 50-årslderen er helt meningsløst for min del. 

Anonymkode: fa869...0d0

Mange av oss som tenker i samme bane.
Vi som bare har 2-3 sykedager i året og har bygget samfunnet stein på stein ser ikke udelt positivt på en passiv pensjonisttilværelse.

Virker som om mange yngre (og deltagere på KG) har helt andre verdier og mål.
Hva er årsaken til denne store holdningsforskjellen ?
 

[AnonymBruker]

Jeg forventer ikke å leve så lenge, så håper å gå av med pensjon når jeg er i 60-åra. Liker ikke jobben min og det er vanvittig stress og krav, så skulle gjerne hatt noe annet. 

Anonymkode: b6094...d49

[Hareena]

Surpomp skrev (50 minutter siden):

Mange av oss som tenker i samme bane.
Vi som bare har 2-3 sykedager i året og har bygget samfunnet stein på stein ser ikke udelt positivt på en passiv pensjonisttilværelse.

Virker som om mange yngre (og deltagere på KG) har helt andre verdier og mål.
Hva er årsaken til denne store holdningsforskjellen ?
 

Interessante spørsmål du kommer med her. 

Jeg tror noe skyldes økt søkelys på individualisme. At man skal kunne gjøre som man vil - hele tida. 

Mange tåler dårlig å måtte innordne seg og forstå at en bedrift ikke er et demokrati, men at det faktisk er noen som bestemmer og det er sjefen/ledelsen. Koser seg med misnøyen, klage på sjefen, på kollegaer og på oppgavene. 

Kan det være at robusthet ikke lenger er verdsatt? Får mer "kred" ved å stå fram med alle mulige diagnoser?

Jeg ser verdien i det kollegiale. Bli kjent med mennesker langt utenfor min naturlige sfære.  Delta i samfunnets verdiskapning. Utføre mine oppgaver med stolthet. Høste respekt, bruke hodet og få betalt for dette.

Hvis jobb blir sett på som et onde, er det ikke rart at folk tenker man ikke holder til 70.