Tillitsbrudd - Kan det repareres?

[AnonymBruker]

Hei!  Vi har opplevd et tillitsbrudd i ekteskapet. Det går ikke på utroskap, men det å «velge side» ved krangling innad i slekta. Saken er at han ikke sto på mine side i en sak der hans familie behandlet meg dårlig. Jeg mener at han skulle avfeid sin familie, og beskyttet meg som hans kone. Kranglene var først egentlig liten og det er ikke en gang klart hvem som hadde «rett», men saken eskalerte voldsomt fordi jeg mener min mann gjorde feil. Jeg endte dermed opp med å blåse opp saken til å bli noe mye større. Dette har nå endt opp i at vi sliter i vårt forhold fordi han er bitter på meg fordi jeg ødela hans forhold til sine foreldre. Jeg er bitter på han fordi jeg ikke følte meg støttet. Hans foreldre snakker ikke lenger med meg og han snakker ikke så mye med dem lenger heller fordi jeg blir sur på han hver gang han gjør det. Jeg føler meg tråkka på hver gang han skal besøke dem fordi jeg ikke er ferdig med saken, så for å unngå krangling og dårlig stemning mellom oss så har han nå delvis kuttet ut sine egne foreldre, men det hjelper jo ikke. Skaden er skjedd, så alle har det vondt og ingen klarer å snakke om det, eller takle det bra. 
 

Er det noen som har noen erfaring med å «reparere» tillitsbrudd som dette? Eller, burde vi bare skilles?
 

 

Anonymkode: 97226...e94

[Virrevirrevapp]

Man må velge sin kone. Elles kan man ikke ha den kona.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Kranglene var først egentlig liten og det er ikke en gang klart hvem som hadde «rett», men saken eskalerte voldsomt fordi jeg mener min mann gjorde feil

Jeg hadde aldri tatt avstand med min familie pga små krangler mellom de og mannen min. Det fikk de ordnet opp seg i mellom. Jeg gidder ikke dramaqueens som skal lage krig ut av diskusjoner og som krever at alle rundt de velger sider.

Om de hadde kalt mannen min for psykopat eller sagt han var en elendig far, så hadde jeg gitt familien min et kraftigt alvorsord. Men bagateller får de styre med selv.

Anonymkode: f5a25...01d

[Carrot]

Nei man må ikke velge sin kone om hun er urimelig, jeg tenker TS i sin tråd innrømmer at hun blåste opp en bagatell til en stor sak og indirekte kostet han familien ellers - det er også et tillitsbrudd slik jeg ser det. 

[Daria]

Har du prøvd å beklage at du har ødelagt forholdet hans til foreldrene fordi du gikk full dramaqueen over en bagatell? Det virker som et åpenbart sted å starte...

[AnonymBruker]

Blod er tykkere enn vann. Jeg hadde valgt familien min, så fremst jeg ikke hadde barn selv. Uansett, du virker ond, når du blir sur fordi han besøker sine foreldre. At du ikke vil ha noe med de å gjøre får være din sak, men du kan jo ikke nekte mannen din å ha kontakt med egen familie! Forholdet er ødelagt, spør du meg. Forhold til familie, både egen og svigerfamilie burde være bra. Om ikke kjempebra så bør man tåle og respektere hverandre

Anonymkode: f0c3e...6d4

[Virrevirrevapp]

Hva slags konflikt var det? Var foreldrene hans stygge mot deg? Eller var dere uenig i fakta, prioriteringer osv? 

[AnonymBruker]

Min snart ex-mann og min mor tåler ikke hverandre. Mannen nektet bla å slippe henne inn til oss. Det er så vanskelig. Må bare holde dem fra hverandre. Det mest provoserende er at jeg har tålt hans mor som er ravende gal, fordi hun er hans mor og barnet vårt sin farmor. Men det er altså greit å holde mormor unna...

Anonymkode: 73f95...e28

[AnonymBruker]

Du, much dramaqueen!?

Bagateller må man tåle. 

Anonymkode: 01c0a...ee5

[AnonymBruker]

Du virker helt sinnsyk. Stakkars, stakkars mann. 

Anonymkode: 56d64...6e6

[AnonymBruker]

Synes folk har litt lite forståelse for hvordan ting kan eskalere i relasjoner. Nei, det er langt fra ideelt at dette har skjedd, det er sårt og vanskelig, og her er det tillitsbrudd flere veier. Utgangspunktet når man er gift/sammen er å være lojal, så jeg hadde forventet det samme som deg, med mindre jeg hadde en totalt irrasjonell tilnærming og skjønte det selv etterpå. Da hadde jeg kjent sterk skam og ville forsøkt å rette opp skaden med hans foreldre.

Jeg synes du skriver med selvinnsikt i innlegget ditt, men det mangler opplysninger om hva det handler om, og dermed vanskelig å si noe om tillitsbruddet kan repareres. Tillitsbrudd kan være selve knekkpunktet i et forhold, og det er drøyt når det går utover hele familien.

Anonymkode: 3a958...cb5

[AnonymBruker]

Kan være vanskelig dersom svigersønn/datter ikke kan ha en grei relasjon med svigerforeldre i det minste, men hva er det som har skjedd egentlig? Hvis det er en liten ting som ble blåst opp, så bør dere ta det opp med det som utgangspunkt ,for du kan jo ikke nekte han å se foreldrene sine. At forholdet til foreldrene hans er jo ikke bra, og han settes jo mellom barken og veden dersom han tvinges til å velge mellom dem og deg. Da skal det være veldig seriøse ting som har blitt gjort i så fall, som f. eks. vold eller trakassering. Dersom dere skal fortsette å være sammen, så må dere nesten finne en måte å komme videre på, og legge det bak dere. Du trenger ikke være bestevenner med familien hans, men å ta det opp og få lagt dere bake slik at dere i det minste kan ha et nøytralt forhold er nok lurt. 

Anonymkode: 0582b...0ba

[miSs.]

Faren til eksen min var ofte ekkel og spydig i ordbruket sitt ovenfor meg. Jeg kuttet kontakten med han etterhvert, men nektet ikke eksen å besøke foreldrene sine av den grunn. 

[AnonymBruker]

Syke kjerring... søk hjelp asap! 

Anonymkode: 442e2...ca4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Synes folk har litt lite forståelse for hvordan ting kan eskalere i relasjoner.

 

Tillitsbrudd kan være selve knekkpunktet i et forhold, og det er drøyt når det går utover hele familien.

Anonymkode: 3a958...cb5

Forståelse for hva mener du? At TS eskalerte maks slik at det kostet partneren relasjonen til sine foreldre? Hvorfor skal man vise forståelse for dette?

Forøvrig enig i at det er drøyt når man attpåtil erkjenner å ha forårsaket en slik situasjom for så å søke støtte fra andre om at ens opplevelse av hendelsene gjør en til et offer i saken, det ER drøyt når ens egne følelser blir så viktige at andres ikke lengre teller. 

Jeg sier IKKE at det er OK at familien til mannen behandler TS dårlig, ei heller at han ikke burde støttet TS, men idet du ber noen ta et valg deg eller dem er man med på å skape en mye større konflikt, det TS burde gjort var å distansere seg å si at JEG velger dem bort fra MITT liv til sin mann.. 

Anonymkode: 69d5e...f46

[AnonymBruker]

Men hva skjedde, ts? 

Anonymkode: f5a91...597

[Trolltunge]

Oi! Om du blåste en fillesak opp til et så stort problem vil jeg ærlig talt si at det er han som burde vurdere deg som partner. Om det i utgangspunktet var slik at det var vanskelig å si hvem som hadde rett og feil var det jo også vanskelig for din mann å ta side, og du burde respektere det istedenfor å blåse dette opp til krise i både forhold og familie. Hans familie er jo også hans nære og kjære. 

Selv om man i utgangspunktet bør støtte sin partner er ikke det helt selvfølgelig når konflikter er mellom flere man er glad i og bryr seg om, og partner er den som oppfører seg dårlig, eller det i det minste er usikkert. 

Om min svigermor kritiserte meg for noe ville jeg vurdere om hun hadde rett i det, heller enn å kreve medhold fra partner uansett om det var rett eller ikke. Som hans partner har jeg et like stort og kanskje større ansvar for å ikke skape konflikter med hans nære og kjære som han har angående å støtte meg. Om jeg oppfører meg ugreit mot hans familie skal han ikke støtte meg i å gjøre det. Da er jo jeg ugrei. Helt faktisk. Er det tvilstilfeller til diskusjon fikk vi gjøre akkurat det. Diskutere det. Ikke blåse ting opp til et rent helvete som ødelegger nære relasjoner i hopetall. 

Dette kan kanskje repareres, om du sier unnskyld og legger deg flat. 

Endret 13. august 2024 av Trolltunge

[AnonymBruker]

Å bli sur for at han besøker sine foreldre synes jeg er dumt av deg. Hva om noe plutselig skjer med de, sykehus eller dødsfall. Du kan ta han på mange felt her, men å bli furt fordi han vil besøke de synes jeg blir feil

Anonymkode: 52bae...cc2

[AnonymBruker]

Du spør om et ganske alvorlig spørsmål, altså burde dere skilles utfra det som skjedde. Men helt umulig å ha noen mening om, med så lite informasjon.

Sier eller gjør familien til mannen min noe vondt mot meg, så skal jeg kunne regne med at han støtter meg. Samtidig er det ikke rett frem for meg å behandle dem som jeg vil. Hadde jeg vært urimelig mot dem hadde jeg forventet at han tok meg til siden. 

Anonymkode: d7d89...3d0

[AnonymBruker]

Nå kommer det HELT an på hva dette gjaldt. Men hadde det vært noe viktig og alvorlig hadde kjæresten min valgt å støtte meg uten blinke.

Anonymkode: 7f7fc...e42