Gifte seg eller ikke

[AnonymBruker]

Hei, har lest flere tråder om dette her inne, men lurer enda

Info om oss skulle det være relevant: er 40 (han) og 42(hun), har vært sammen i 12 år, har en gutt på 7 år sammen, eier hus og bil sammen med 50/50 fordeling på lån. Hun tjener mest og har mest penger spart, han vil komme til å komme VELDIG godt ut økonomisk ved arv.

Vi har opptur og nedtur i forhold, ekteskap ville blitt oss to på tinghus og ikke noe festligheter da vi er «gamle og sent ute» og ingen av oss liker oppmerksomhet.

spørsmålene mine er:

er samboer/gift 100% det samme nå? At ekteskap er blitt overflødig nesten? At å gifte seg er mer «gammel tro og koselig»?

er det «vits/verd det» å gifte seg? Blir man sterkere og mer samlet og alt detder? Hører folk sier at etter at de giftet seg følte de seg mer som team…

Vi har godt nok med penger og grei økonomi men ikke bigspenders og skal som sagt kun gifte oss på tinghus og kanskje ha en ring

Hva tenker dere om å være gift/påveitilgift/samboere/skilt/etc? Mål tanker ønsker osv rundt det hele?

Økonomisk? +/- for ekteskap og +/- samboer.

Nevner ikke barnet for jeg tenker barn trumfer alt og lovverket rundt de er det sterkeste uansett hva foreldre gjør/ikke gjør… og han trumfer uansett alt hos oss også.

takk!

Anonymkode: b3725...116

[AnonymBruker]

For meg er ikke ektskap og samboerskap det samme. Kan faktisk ikke sammenlignes. I ett ekteskap har du lovet foran venner og familie at du skal være trofast i onde og gode dager med din partner.
Samboere kan liksom bare gå når de vil. Jeg respekterer mye høyere ett forhold hvor partene er gift enn om de er samboere. Det blir på en måte mer "seriøst" over at du faktisk tok det steget å gifte deg. Så ja, det er absolutt verdt å gifte seg. Men man må være sikker på at det er rett person da. Å gifte seg bare for å gifte seg blir for dumt. For flere kvinner kan det være drømmen om stort bryllup som lokker, ikke alt det som kommer etterpå. For min del er det å kunne kalle seg en kone viktig og blitt en del av min identitet som jeg bærer stolt. Føler meg sterkere tilknyttet til min mann nå, og at vi er en riktig familie. Denne følelsen ble bare enda sterkere etter at vi fikk ett barn sammen. Nå er vi virkelig en solid unit som jeg er stolt over.
Penger og økonomi var aldri ett tema for oss. Vi har ikke særeie, og bygget oss opp sammen fra scratch/bar bakke så det var ingenting å hente der for verken han eller meg. Arv derimot kommer det til å bli en heftig sum av senere fra begge sidene våre, men det bryr vi oss lite om i øyeblikket.

Jeg synes det er trist at så mange barn i dag vokser opp uten gifte foreldre som holder sammen for livet, så for meg var det viktig at vi giftet oss og holder sammen.(nb vi er ikke religiøse så det er ingenting der som har boostet disse ønskene om fremtiden). Det var rett og slett følelsen av å være en ordentlig sammensveiset familie gjennom ekteskap og barn som lokket. En drøm jeg har hatt lenge. Fokuset var ikke selve bryllupet, men det å få bli en hustru som holder sammen familien som dets "hjerte".

Anonymkode: f66f2...93d

[AnonymBruker]

Enig, anser gifte som mer seriøse og sikre på forholdet. Samboerskap er noe midlertidig i min verden. Veien til ekteskap, felles hjem, bil, fremtid. 

Par som har vært samboere hele livet tenker jeg bare endte opp sammen med tiden. De er ikke helt sikre, men så ble det de. Tiden gikk og de fant ikke noen bedre. De som gifter seg satser på hverandre og det de vil skape felles. De har valgt en partner og forteller omverdenen at det er kun de to.

Tror barn også kan føle på at det er ekstra trygt når foreldrene er gift, ikke bare bor sammen. 

Når det kommer til det juridiske finnes det mye lettlest og ryddig info bare et googlesøk unna.

https://codex.no/familierett/samboerskap/samboerskap-ekteskap

Jeg var tydelig med kjæresten min at jeg ser etter ekteskap. Jeg skal gifte meg og feire kjærligheten sammen med nærmeste venner og familie. 

Han har vært gift tidligere ut av praktiske årsaker. Hun fridde til han, han syntes det var greit slik at hun ikke flyttet til hjembyen med barna. De var ikke forelsket i hverandre eller delte en kjærlighet for hverandre, men giftet seg fordi de har barn sammen. Hun var raskt utro og skilt ble de.

Ekteskap er ikke en garanti for noe som helst. Men det gir rettigheter og plikter, og er i mine øyne en kjærlighetserklæring. 

Anonymkode: b9129...ead

[AnonymBruker]

Ekteskapet gir en god juridisk ramme for et forhold. For meg var det derfor viktig at vi giftet oss før vi fikk barn. Jeg synes det er viktig at man juridisk, ikke bare praktisk, er hverandres nærmeste pårørende.

Hvorvidt det lønner seg økonomisk avhenger av mye. For meg var det irrelevant, mens tryggere økonomiske rammer hvis noe skjer, er viktig.

Ekteskap betød for meg også at vi valgte hverandre for resten av livet.

Anonymkode: 9e213...b9c

[AnonymBruker]

Jeg har vært gift og nå skilt. Tenker at man ikke er noe mer sammensveiset som gift og vil ikke gifte meg med min samboer. Jeg vil heller være sammen med han fordi vi velger hverandre hver eneste dag, ikke fordi vi har en ring på fingeren og skrevet under på et papir.

Anonymkode: 8363f...48e

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har vært gift og nå skilt. Tenker at man ikke er noe mer sammensveiset som gift og vil ikke gifte meg med min samboer. Jeg vil heller være sammen med han fordi vi velger hverandre hver eneste dag, ikke fordi vi har en ring på fingeren og skrevet under på et papir.

Anonymkode: 8363f...48e

Å være gift er mye mer enn en ring på finger og ett juridisk papir. Det er som folk sier over: en kjærlighetserklæring. Noe mye dypere og mer seriøst enn å bare være samboere.

Anonymkode: f66f2...93d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

spørsmålene mine er:

er samboer/gift 100% det samme nå? 

Anonymkode: b3725...116

Nei. Samboers er ekteskap light. Spesielt om man ikke har gjensidig testamentere mm. 

Anonymkode: 2e717...d56

[AnonymBruker]

Jeg giftet meg fordi vi så på hverandre som nærmeste familie. Og vi ville at staten og jussen også skulle se det slik, ikke bare økonomisk, men i forhold til rettigheter, særlig i helsemessige problemstillinger, men på mange måter i livet. 

På et tidspunkt så føles det rart at nærmeste familie juridisk sett er egne foreldre. 

Anonymkode: 303d6...434

[AnonymBruker]

Juridisk sett er det forskjell på samboere og ektefeller. 
Også når dere har felles barn. 

Lovendringer har gjort at det er mindre forskjell nå enn tidligere, men det er fortsatt forskjell. 
 

Om dere bare er samboere, bør dere sikre hverandre med gjensidig testamente. Det trenger dere ikke dersom dere er gift og har felles barn, da lovverket da dekker dere automatisk. 

Sånn i det daglige, så er det ikke noen merkbar forskjell. (Om dere vil bruke ringer eller ikke, velger dere jo selv. Det samme med evt. navnebytte. Det kan man også gjøre om man bare er samboere.) 

Vet et evt. brudd vil det ha større betydning at det er barn involvert, enn at dere har vært gift. 
Dere bli ikke noe mer bundet til hverandre av å være gift, når dere uansett har felles barn. Det er ikke noe stort problem for gifte å skille seg. 

Som flere tenker jeg at det i dag i stor grad er de som er tryggest på forholdet sitt som gifter seg. Det viser også skillsmisseratene, som har gått ned en del. 
Mens antallet samboende som flytter fra hverandre nok har holdt seg stabilt høyt. 

For meg er det viktigste med ekteskapet at man i større grad sikrer hverandre økonomisk. Det gjør at ting blir lettere når uforutsette ting skjer i livet. 
Samlivsbrudd er jo bare en av mange potensielle livskriser i et par. Og kanskje den letteste å planlegge for. (Og en mange par aldri opplever.) 
Mens at den ene dør før den andre, er en mye mer sannsynlig situasjon. (Alle skal tross alt dø.) 

Anonymkode: b15de...2d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg giftet meg fordi vi så på hverandre som nærmeste familie. Og vi ville at staten og jussen også skulle se det slik, ikke bare økonomisk, men i forhold til rettigheter, særlig i helsemessige problemstillinger, men på mange måter i livet. 

På et tidspunkt så føles det rart at nærmeste familie juridisk sett er egne foreldre. 

Anonymkode: 303d6...434

Ja, denne er også viktig! 

Den du har delt livet ditt med de siste 12 årene, er antagelig den du ønsker at skal være din nærmeste familie juridisk.

Anonymkode: b15de...2d0

[AnonymBruker]

Jussen er ikke likestilt mellom ekteskap og samboer nei. Du har mere rettigheter i et ekteskap hvis det skjer noe med dere.

Anonymkode: 4b2ec...32d

[AnonymBruker]

Ts her som takker for mange gode svar! Fint at så mange føler så mye rundt dette temaet <3

Anonymkode: b3725...116

[AnonymBruker]

Det er absolutt forskjeller på ekteskap og samboerskap. Samboere med barn har vel gradvis fått flere og flere av de samme rettighetene som gifte, men langt fra alle. Det er lurt å være gift når man har barn.

Anonymkode: b29c6...1aa

[AnonymBruker]

Trio skrev (4 timer siden):

Over 40% skiller seg. 

Og veldig mange flere samboerpar går fra hverandre.

Anonymkode: b29c6...1aa

[AnonymBruker]

Vi var samboere i 11 år før vi giftet oss. 

Synes forholdet ble anerledes når vi giftet oss. Det ble mer seriøst på en god måte. Vi er tettere, sterkere bånd, jobber faktisk bedre sammen, mer team følelse. Ble en slags dybde og seriøsitet i forholdet. Vi har jo lovet hverandre troskap til vi dør. 

Anonymkode: b5f8e...461

[AnonymBruker]

Trio skrev (5 timer siden):

Over 40% skiller seg. 

40% er vel antall skilsmisser av giftermål, ikke antall personer som skiller seg. 

Av de få jeg kjenner som er skilt, er faktisk flere skilt to ganger. 

Jeg, som mange, hadde jo prøvd ut å bo samme, og så sett at det ikke går. Men når vi først gikk til steget giftermål for 16 år siden, så var det jo fordi vi var så sikre man kan bli. 

Anonymkode: 303d6...434

[AnonymBruker]

Hvis du ser bort i fra de emosjonelle aspektene, så er det fortsatt praktiske forskjeller. Noe kan fikses med avtaler, annet ikke.

1. Som gift kan gjenlevende sitte i uskiftet bo. Som samboer må man skifte, og deres felles barn har krav på sin arv, det kommer inn overformynderi osv. I tillegg stiller man automatisk sterkere som gift og blir begunstiget bedre.

2. Som gift spiller det ingen rolle hvem som tjener hva og hvor ting blir plassert. Det er felles formue og skal deles likt med mindre annet er avtalt i ektepakt. Arv, gaver mm tilfaller den som mottar dette. Som samboer spiller det en rolle hvem som betaler hva, betaler han boligen og du bilen, eier han bolig og du bil…

3. Pensjon. I visse yrker får du ektefellepensjon hvis partner faller fra, samboer får ingenting. Andre ordninger følger arveloven. Uansett, mer ryddig som gift, spesielt dersom en av dere jobber i staten. Hvis du ikke er gift og jobber i staten, bør dere registrere dere partnere asap.

 

Anonymkode: c5a7e...c14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvis du ser bort i fra de emosjonelle aspektene, så er det fortsatt praktiske forskjeller. Noe kan fikses med avtaler, annet ikke.

1. Som gift kan gjenlevende sitte i uskiftet bo. Som samboer må man skifte, og deres felles barn har krav på sin arv, det kommer inn overformynderi osv. I tillegg stiller man automatisk sterkere som gift og blir begunstiget bedre.

2. Som gift spiller det ingen rolle hvem som tjener hva og hvor ting blir plassert. Det er felles formue og skal deles likt med mindre annet er avtalt i ektepakt. Arv, gaver mm tilfaller den som mottar dette. Som samboer spiller det en rolle hvem som betaler hva, betaler han boligen og du bilen, eier han bolig og du bil…

3. Pensjon. I visse yrker får du ektefellepensjon hvis partner faller fra, samboer får ingenting. Andre ordninger følger arveloven. Uansett, mer ryddig som gift, spesielt dersom en av dere jobber i staten. Hvis du ikke er gift og jobber i staten, bør dere registrere dere partnere asap.

 

Anonymkode: c5a7e...c14

4. helsevesenet og staten aksepterer deg som nærmeste familie. Har erfart at ei venninne ble stående helt hjelpesløs, da samboerens foreldre tok over alle beslutninger, som hun visste også var samboerens ønsker. 

5. og innimellom i fortsettelsen av punkt fem. Man er også nærmeste familie og den som har mest å si ved begravelse og alle valg rundt det. 

Anonymkode: 303d6...434