Tid sammen i forhold

[AnonymBruker]

Hvor mye ser dere hverandre i forholdet? Tenker på dere som ikke er samboere, men som bor hver for seg. Vi har for altfor lite tid sammen, spesielt for kjæresten er livet allerede fullt, føler jeg. Skjønner ikke hvordan vi skal klare å opprettholde nærhet når vi ser hverandre så sjelden. Kanskje gjennomsnittlig en gang i uken, og noen ganger er den ene gangen i en sosial setting sammen med andre. Plutselig kan vi ha fått to kvelder sammen i løpet av en uke også, men så kan det også gå nesten to uker iblant. Det er så frustrerende😔 Vi har snakket om det, og han er enig i at vi får for lite tid sammen, men samtidig er det vanskelig å endre pga andre forpliktelser. Flere som har det på samme måte?

Anonymkode: 65eae...80a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvor mye ser dere hverandre i forholdet? Tenker på dere som ikke er samboere, men som bor hver for seg. Vi har for altfor lite tid sammen, spesielt for kjæresten er livet allerede fullt, føler jeg. Skjønner ikke hvordan vi skal klare å opprettholde nærhet når vi ser hverandre så sjelden. Kanskje gjennomsnittlig en gang i uken, og noen ganger er den ene gangen i en sosial setting sammen med andre. Plutselig kan vi ha fått to kvelder sammen i løpet av en uke også, men så kan det også gå nesten to uker iblant. Det er så frustrerende😔 Vi har snakket om det, og han er enig i at vi får for lite tid sammen, men samtidig er det vanskelig å endre pga andre forpliktelser. Flere som har det på samme måte?

Anonymkode: 65eae...80a

Hvorfor er dere kjærester når dere ikke har tid til hverandre?!

Anonymkode: 54cee...70c

[Brunello]

Det hadde jeg ikke giddet. Satser man på et forhold, vil man klare å prioritere det.

[AnonymBruker]

Lite vits å være sammen uten å ha tid sammen, da er dere venner og ikke mer. 

Anonymkode: 0fae9...be4

[AnonymBruker]

Det var problemet med oss også. Han brukte all tid på bil. Endte med at det ble slutt, for jeg var nederst på prioriteringslisten. Dessverre. 

Anonymkode: 93dd0...6ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Lite vits å være sammen uten å ha tid sammen, da er dere venner og ikke mer. 

Anonymkode: 0fae9...be4

Vi er jo glade i hverandre, og vil ha mer tid sammen, men livet krever, jobb, hans barn, trening etter jobb som er viktig for helsen, så dukker det plutselig opp et utdrikningslag her, en jobbtur der, hobbyen hans krever en fast dag i uken pluss noe ekstra her og der, og plutselig er det for lite tid til overs..

Anonymkode: 65eae...80a

[AnonymBruker]

Vi startet slik også. Bor i hver vår kommune og begge er alene med barn. Men da vi møttes var det gjort og ingen vei tilbake.

Hverdagene ble som de ble med noen timer her og der. For oss måtte vi bare involvere ungene tidlig for å ha mulighet til overnattinger og få tiden vi trengte for å gro inn i hverandre. På en måte var det positivt fordi vi raskt fikk kjenne på familiedynamikken og hvordan ungene fingerte sammen og med oss.

Før sommeren var vi da sammen så og si hver helg og med unntak av én uke(eller 5 dager) har vi bodd hos hverandre hele sommeren og vært en uke på ferie sammen i utlandet. 
 

Planen nå er at han flytter til min kommune i løpet av 1 års tid og da investere i noe sammen. Alle ferier fremover, inkludert juleferien har vi spikret at vi skal være sammen.

Hadde ikke han kunnet flyttet dit jeg bor hadde det nok blitt veldig utfordrende, men det vi føler for hverandre er så sterkt at jeg tror vi hadde funnet en løsning uansett❤️

Anonymkode: 89eb8...7f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vi startet slik også. Bor i hver vår kommune og begge er alene med barn. Men da vi møttes var det gjort og ingen vei tilbake.

Hverdagene ble som de ble med noen timer her og der. For oss måtte vi bare involvere ungene tidlig for å ha mulighet til overnattinger og få tiden vi trengte for å gro inn i hverandre. På en måte var det positivt fordi vi raskt fikk kjenne på familiedynamikken og hvordan ungene fingerte sammen og med oss.

Før sommeren var vi da sammen så og si hver helg og med unntak av én uke(eller 5 dager) har vi bodd hos hverandre hele sommeren og vært en uke på ferie sammen i utlandet. 
 

Planen nå er at han flytter til min kommune i løpet av 1 års tid og da investere i noe sammen. Alle ferier fremover, inkludert juleferien har vi spikret at vi skal være sammen.

Hadde ikke han kunnet flyttet dit jeg bor hadde det nok blitt veldig utfordrende, men det vi føler for hverandre er så sterkt at jeg tror vi hadde funnet en løsning uansett❤️

Anonymkode: 89eb8...7f9

Så kjekt at dere har fått det til❤️ Vi vil også få det til, men jeg kjenner jeg sliter med at vi har så lite tid sammen, føler hele tiden på en avstand emosjonelt også da, når det blir sånn. Føler meg sisteprioritert, men samtidig vil jeg jo ikke at han skal måtte droppe hobby eller trening som er viktig for helsen hans, for å være med meg. Har vært litt sammen med han og sønnen hans, men ikke så veldig mye. Sønnen er tenåring, og jeg syns det er vanskelig å komme innpå han. Fin gutt, men jeg er usikker på hvor jeg har han og om han trives med at jeg er der. Vi tar det veldig gradvis akkurat det der, men det gjør jo også at vi får desto mindre tid sammen. 

Anonymkode: 65eae...80a

[svartkatt]

Kom i kontakt med en som listet opp alt han brukte tid på utenom jobb som består av forskjellige vakttider i både uka og helga. Sannsynligvis hadde han mer tid til meg enn jeg fikk inntrykk av, men det var mer enn nok til at jeg ikke helt følte at jeg ville bli en prioritet.

Datet en tidligere som hadde veldig god og nær kontakt med familien, de traff hverandre ofte. Han droppet ikke noe som helst av det for å treffe meg en gang iblant. Meg traff han kun når han ikke hadde noe annet. 

I noen tilfeller er det greit at man ikke får høyeste prioritet, men det får være grenser for hvor langt ned på lista man er.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi er jo glade i hverandre, og vil ha mer tid sammen, men livet krever, jobb, hans barn, trening etter jobb som er viktig for helsen, så dukker det plutselig opp et utdrikningslag her, en jobbtur der, hobbyen hans krever en fast dag i uken pluss noe ekstra her og der, og plutselig er det for lite tid til overs..

Anonymkode: 65eae...80a

Sorry ass, men da er han ikke glad i deg. Han bare liker enkel og regelmessig tilgang på sex…

Anonymkode: 54cee...70c

[AnonymBruker]

1 gang i uka er min tålegrense, med mindre en av oss er bortreist.

Anonymkode: 8805d...4f2

[AnonymBruker]

Det er dessverre snakk om prioritering. 

Jeg og kjæresten er i en lignende situasjon. Bare at jeg er propellen som er opptatt på alle fronter. Fra det øyeblikket vi møttes og jeg visste at dette var han jeg skulle bli gammel sammen med. Dette er han jeg ikke kan leve uten. Barna er selvfølgelig viktigst i mitt liv, men dette er mannen jeg vil dele barna mine og tiden min med. Så har alt vært annerledes. Jeg har halvert treningen slik som den var, jeg trener nå litt annerledes, og sammen med han, eller en søndags morgen om jeg overnatter. Har kjøpt inn vekter og matte hjemme hos han. Trener fortsatt, men annerledes. 

Jeg har kuttet drastisk ned på tid med venner. Vi deltar på mye sammen, så presser jeg inn venninnetid innimellom alt det andre. Vi treffes fortsatt, men det er annerledes. 

Jeg drar ikke på nach lenger, drar heller hjem til han og legger meg. Har det fortsatt gøy med venner, men det er annerledes. 

Tid med kjæresten min kommer først. Vi er i en fase der vi etablerer et oss, vi blir kjent. 

Vi tar lunsj sammen en gang i uken, da har vi sex. 

Alle ferier bor vi sammen. Vi vet hvor vi feirer jul og nyttår. 

Vi ble sammen i fjor, men skal vi bli et par nå i voksen alder med alt det styret som hverdagen er fylt med må vi ta valg, og noe fra singel tilværelsen må endres. 

Vi kommer til å flytte sammen og da normaliserer kontakten med andre seg igjen. Samme med muligheten for trening og slikt. 

Skal forholdet vårt få et sterkt og trygt fundament må vi investere i det begge to. Det er bra for barna våre også. De trenger stabilitet og forutsigbarhet. 

Anonymkode: c2be8...911

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Det er dessverre snakk om prioritering. 

Jeg og kjæresten er i en lignende situasjon. Bare at jeg er propellen som er opptatt på alle fronter. Fra det øyeblikket vi møttes og jeg visste at dette var han jeg skulle bli gammel sammen med. Dette er han jeg ikke kan leve uten. Barna er selvfølgelig viktigst i mitt liv, men dette er mannen jeg vil dele barna mine og tiden min med. Så har alt vært annerledes. Jeg har halvert treningen slik som den var, jeg trener nå litt annerledes, og sammen med han, eller en søndags morgen om jeg overnatter. Har kjøpt inn vekter og matte hjemme hos han. Trener fortsatt, men annerledes. 

Jeg har kuttet drastisk ned på tid med venner. Vi deltar på mye sammen, så presser jeg inn venninnetid innimellom alt det andre. Vi treffes fortsatt, men det er annerledes. 

Jeg drar ikke på nach lenger, drar heller hjem til han og legger meg. Har det fortsatt gøy med venner, men det er annerledes. 

Tid med kjæresten min kommer først. Vi er i en fase der vi etablerer et oss, vi blir kjent. 

Vi tar lunsj sammen en gang i uken, da har vi sex. 

Alle ferier bor vi sammen. Vi vet hvor vi feirer jul og nyttår. 

Vi ble sammen i fjor, men skal vi bli et par nå i voksen alder med alt det styret som hverdagen er fylt med må vi ta valg, og noe fra singel tilværelsen må endres. 

Vi kommer til å flytte sammen og da normaliserer kontakten med andre seg igjen. Samme med muligheten for trening og slikt. 

Skal forholdet vårt få et sterkt og trygt fundament må vi investere i det begge to. Det er bra for barna våre også. De trenger stabilitet og forutsigbarhet. 

Anonymkode: c2be8...911

Takk! Dette her skulle flere ha sett at man må prioritere inn kjæresten skal man ha det, godt jobba! 

Anonymkode: 0fae9...be4

[MMCS]

Jeg sitter i samme båt.

kjæresten har barn annenhver uke. Jeg har møtt de og vi har vært sammen noen ganger også. 
men etter uken med de trenger han alltid litt alenetid. Plutselig jobber jeg seint eller vi jobber motsatt vakter og da kn det gå enda flere dager før vi ses.

vi har helt klart forskjellig behov for hvor mye vi ønsker å se hverandre. Han skylder på at jobb, barn og livet spiser opp all tiden…. 
men jeg kjenner at jeg savner nærhet, sex og intimitet så mye nå at følelsene begynner å dabbe av.

vet ikke hva jeg skal gjøre men kjenner et ubehag i meg at det muligens snart er slutt 😞

[Cornix]

Om du har virkelig troen på dette forholdet kan du ikke gi det litt tålmodighet? Vil det alltid være sånn? Dette er vel noe man bør kunne akseptere om man blir sammen med noen med barn. Barna vil alltid være første prioritet. Er du ikke en prioritet når han ikke er opptatt? Og hvordan stiller han seg til dette? 

Det kommer vel ferier hvor dere har med tid sammen? Ting kan jo endre seg i fremtiden slik at dere flytter sammen? 

Om han ikke er den rette for deg, så er det kanskje best å avslutte? Man kan dessverre ikke trylle frem flere timer i løpet av et døgn, selv om det hadde vært helt fantastisk. 

Skjønner at du har det vanskelig. Noen trenger mer "kjæreste-tid" enn andre, og det virker som dette er ditt kjærlighetsspråk, både når det kommer til hva du ønsker å motta og hva du selv ønsker å gi. 

[exictence]

Når man er kjærester, er det ikke da ganske vanlig å gå i sosiale settinger sammen? Hvorfor gjør dere ikke det?

[AnonymBruker]

ikke mer enn du og kjæresten TS. Jeg synes det er helt ok. Man gleder seg omså mer 

Anonymkode: da2ec...a46

[kri.star]

Før vi ble samboere var vi med hverandre 4-7 dager i uken. Vi prioriterte hverandre, men passet også på at vi hadde tid og space til andre venner og familie. 

[Blått]

On 8/13/2024 at 11:26 AM, AnonymBruker said:

Hvor mye ser dere hverandre i forholdet? Tenker på dere som ikke er samboere, men som bor hver for seg. Vi har for altfor lite tid sammen, spesielt for kjæresten er livet allerede fullt, føler jeg. Skjønner ikke hvordan vi skal klare å opprettholde nærhet når vi ser hverandre så sjelden. Kanskje gjennomsnittlig en gang i uken, og noen ganger er den ene gangen i en sosial setting sammen med andre. Plutselig kan vi ha fått to kvelder sammen i løpet av en uke også, men så kan det også gå nesten to uker iblant. Det er så frustrerende😔 Vi har snakket om det, og han er enig i at vi får for lite tid sammen, men samtidig er det vanskelig å endre pga andre forpliktelser. Flere som har det på samme måte?

Anonymkode: 65eae...80a

Første jeg tenker på, så hvor gamle er dere? Og hvor lenge har dere vært kjærester?

[AnonymBruker]

Blått skrev (26 minutter siden):

Første jeg tenker på, så hvor gamle er dere? Og hvor lenge har dere vært kjærester?

Vi har vært sammen et års tid, og er rundt 40. Han har mye i livet sitt som tar tid, som ikke er så lett å rydde vekk. Men jeg syns det burde være mulig å få til mer tid sammen enn det vi får. Føler ikke vi kommer nærmere hverandre på denne måten. Vi får ikke rom til å ha de viktige samtalene, for den ene dagen vi sees, vil jeg helst skal være lys og lett, og gi god energi til forholdet. Blir derfor sittende og gnage på mye mellom hver gang vi sees, som jeg ikke får snakket med han om. Sånne samtaler er ikke så lett på tlf, alt blir veldig hverdagslig i tlf-samtaler. Det kan også gå flere dager mellom hver gang vi snakkes på tlf. Vi holder kontakten på SMS, men bare helt på overflaten der også. Jeg er ganske fortvilt over situasjonen, sitter litt på gjerdet nå, og vurderer å avslutte.

Anonymkode: 65eae...80a