AnonymBruker Skrevet 13. august 2024 #1 Skrevet 13. august 2024 Ønsker å dele for å lufte frustrasjon, og kanskje andre i sammen slengen kan relatere; Jeg er førstegangsgravid med termin på senhøsten, og lykken er stor. Så til problemet; min mor har aldri satt meg og søsknene mine først. Hun vil for mange oppfylle kriteriene til en narsissist, da hun alltid har satt egne behov foran oss. I barndommen var hun ekstremt forsømmende, hang i rusmiljøer, var borte på fest i 2-3 dager i strekk og tok ofte med fremmede menn hjem. Hun hadde også en voldelig mann på et punkt, som flere prøvde å advare hun mot å involvere seg med. I ettertid av denne perioden har hun slått seg til ro, men er fortsatt manipulerende, uempatisk og lite engasjert i noen andre enn seg selv. "Hvorfor gidder du ha kontakt med en sånn mor??" får jeg høre ofte. Vel, jeg har ikke noe godt svar.. En del av meg ønsker å ha et så normalt mor-datter forhold som mulig, samtidig som jeg ønsker å legge fortiden bak meg og fokusere på de egenskapene hun har som er positive. Hun stiller alltid opp når det virkelig gjelder, og har stilt opp en god del økonomisk (dette bruker hun dog ofte mot oss i diskusjoner). Nå som jeg er gravid har mye følelser rundt vårt forhold blusset opp. Jeg tas ofte tilbake til barndommen, og lurer på hvordan hun kunne gjøre noe sånt mot oss. I tillegg er hun lite engasjert i svangerskapet mitt, spør sjeldent hvordan det går og er kun belærende og nedlatende når jeg prøver å dele om plager m.m. I tillegg er hun stor vaksinemotstander, og stoler generelt ikke på helsemyndighetene. Hun skremmer meg med falske påstander, og at jeg ikke må stole på jordmor/lege etc. Ble litt langt innlegg, og det jeg vil frem til er om flere har følt fortvilelse ovenfor eget forhold til sin mor, spesielt under svangerskapet- og hvordan dere løste dette? Vil gjerne høre om deres opplevelser også ❤️ Anonymkode: aec2d...dee 2
AnonymBruker Skrevet 13. august 2024 #2 Skrevet 13. august 2024 Du bør snakke med jordmor om dette. Du kan bli henvist til kommunepsykolog for å prosessere barndommen din. Det er veldig lurt når du nå skal få barn. Har selv hatt en tøff barndom, men har allerede prosessert det og er på et vis litt ferdig med det. Har ikke kontakt med min mor lengre den dag i dag. Det er viktig når man selv har opplevd omsorgssvikt i barndommen at man er OBS på at det påvirker hvordan man er som forelder, og at det noen ganger kan være slik at omsorgssvikten enten går i arv, eller at man kan bli så opptatt av at barna en selv får ikke skal oppleve det samme og at det da kan bli en slags omsorgssvikt i det også fordi man f.eks kan bli en litt kvelende forelder ovenfor barna sine. Et eksempel på det er faren min som opplevde vold og omsorgssvikt i form av å måtte jobbe ekstremt mye fra han var bare noen få år gammel og ikke fikk mat før han hadde gjort seg ferdig i siloen blant annet, og hans fokus var i hovedsak på det at vi barna ikke skulle måtte gjøre noe arbeid av den typen, og så oppi det glemte han så mye annet av det som er viktig for barn som for eksempel fysisk og psykisk omsorg. Så det er superviktig at man snakker med noen (helst profesjonelle) om det man har opplevd slik at omsorgssvikten ikke går i arv! Anonymkode: 1ec80...311 1
KaraThrace Skrevet 13. august 2024 #3 Skrevet 13. august 2024 Jeg kan anbefale at du tar kontakt med jordmor, kanskje de har et kurs som kan hjelpe deg? Her har vi blant annet kurs i Bryt Voldsarven, som hjalp min samboer svært mye. Han har nok en mor som ligner veldig på din, og han trodde han hadde en ok oppvekst inntil jordmor stilte han spørsmålet «hvis barnet ditt hadde fått samme opplevelse som deg?». Da knakk han sammen. https://tryggere.no/bryt-voldsarven/ 3
AnonymBruker Skrevet 13. august 2024 #4 Skrevet 13. august 2024 AnonymBruker skrev (54 minutter siden): Du bør snakke med jordmor om dette. Du kan bli henvist til kommunepsykolog for å prosessere barndommen din. Det er veldig lurt når du nå skal få barn. Har selv hatt en tøff barndom, men har allerede prosessert det og er på et vis litt ferdig med det. Har ikke kontakt med min mor lengre den dag i dag. Det er viktig når man selv har opplevd omsorgssvikt i barndommen at man er OBS på at det påvirker hvordan man er som forelder, og at det noen ganger kan være slik at omsorgssvikten enten går i arv, eller at man kan bli så opptatt av at barna en selv får ikke skal oppleve det samme og at det da kan bli en slags omsorgssvikt i det også fordi man f.eks kan bli en litt kvelende forelder ovenfor barna sine. Et eksempel på det er faren min som opplevde vold og omsorgssvikt i form av å måtte jobbe ekstremt mye fra han var bare noen få år gammel og ikke fikk mat før han hadde gjort seg ferdig i siloen blant annet, og hans fokus var i hovedsak på det at vi barna ikke skulle måtte gjøre noe arbeid av den typen, og så oppi det glemte han så mye annet av det som er viktig for barn som for eksempel fysisk og psykisk omsorg. Så det er superviktig at man snakker med noen (helst profesjonelle) om det man har opplevd slik at omsorgssvikten ikke går i arv! Anonymkode: 1ec80...311 Lei for at du også har hatt en tøff barndom! Mitt mål med innlegget var å høre om andres opplevelse og hvordan dette ble håndtert i eget svangerskap. Jeg har full bevissthet og gjort meg mange refleksjoner om hvordan jeg skal- og ikke skal være som forelder. Om jeg tolker det rett, så er hovedmotivasjonen din med dette svaret å advare om at jeg må passe på å ikke yte omsorgssvikt mot mitt eget barn, som oppleves sårende. Jeg har gått til både psykolog før jeg ble gravid, og nevnt dette for jordmor. Mitt mål med innlegget var å høre om andres opplevelse med problematisk forhold til sin mor, og hvordan dette ble håndtert i eget svangerskap. Jeg har full bevissthet og gjort meg mange refleksjoner om hvordan jeg skal- og ikke skal være som forelder:) Anonymkode: aec2d...dee
KaraThrace Skrevet 13. august 2024 #5 Skrevet 13. august 2024 AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Lei for at du også har hatt en tøff barndom! Mitt mål med innlegget var å høre om andres opplevelse og hvordan dette ble håndtert i eget svangerskap. Jeg har full bevissthet og gjort meg mange refleksjoner om hvordan jeg skal- og ikke skal være som forelder. Om jeg tolker det rett, så er hovedmotivasjonen din med dette svaret å advare om at jeg må passe på å ikke yte omsorgssvikt mot mitt eget barn, som oppleves sårende. Jeg har gått til både psykolog før jeg ble gravid, og nevnt dette for jordmor. Mitt mål med innlegget var å høre om andres opplevelse med problematisk forhold til sin mor, og hvordan dette ble håndtert i eget svangerskap. Jeg har full bevissthet og gjort meg mange refleksjoner om hvordan jeg skal- og ikke skal være som forelder:) Anonymkode: aec2d...dee En ting er å reflektere rundt hva man vil ta med seg videre, og hva man vil la dø i fortiden. En annen ting er å faktisk ha verktøykassa så proppfull av verktøy at når krisesituasjonen inntreffer (barnet er født), så har du det du trenger til å ikke bare overleve, men trives i stor grad. Det trenger de aller fleste hjelp til, for det er en ting å vite hva som er rett, en helt annen ting å faktisk velge det når man ikke har sovet mer enn 2 timer i strekk på 8 måneder, samboer er knekt, TV-en står litt for høyt på, du har ikke dusjet på nesten en uke, enda ikke spist idag, og baby nekter å bare være stille i TO sekunder. 1 1
AnonymBruker Skrevet 13. august 2024 #6 Skrevet 13. august 2024 AnonymBruker skrev (6 minutter siden): Lei for at du også har hatt en tøff barndom! Mitt mål med innlegget var å høre om andres opplevelse og hvordan dette ble håndtert i eget svangerskap. Jeg har full bevissthet og gjort meg mange refleksjoner om hvordan jeg skal- og ikke skal være som forelder. Om jeg tolker det rett, så er hovedmotivasjonen din med dette svaret å advare om at jeg må passe på å ikke yte omsorgssvikt mot mitt eget barn, som oppleves sårende. Jeg har gått til både psykolog før jeg ble gravid, og nevnt dette for jordmor. Mitt mål med innlegget var å høre om andres opplevelse med problematisk forhold til sin mor, og hvordan dette ble håndtert i eget svangerskap. Jeg har full bevissthet og gjort meg mange refleksjoner om hvordan jeg skal- og ikke skal være som forelder:) Anonymkode: aec2d...dee Det var ikke meningen å såre deg. For meg er det viktig å være klar over at omsorgssvikt kan gå i arv, sånn at jeg kan gjøre det jeg kan for at barnet mitt skal ha det best mulig til tross for det jeg har opplevd selv. Jeg tenkte derfor at det kunne være et godt tips til deg som også har opplevd omsorgssvikt, og absolutt ikke ment slemt i det hele tatt. Derfor delte jeg også mine erfaringer Anonymkode: 1ec80...311
AnonymBruker Skrevet 13. august 2024 #7 Skrevet 13. august 2024 KaraThrace skrev (6 minutter siden): En ting er å reflektere rundt hva man vil ta med seg videre, og hva man vil la dø i fortiden. En annen ting er å faktisk ha verktøykassa så proppfull av verktøy at når krisesituasjonen inntreffer (barnet er født), så har du det du trenger til å ikke bare overleve, men trives i stor grad. Det trenger de aller fleste hjelp til, for det er en ting å vite hva som er rett, en helt annen ting å faktisk velge det når man ikke har sovet mer enn 2 timer i strekk på 8 måneder, samboer er knekt, TV-en står litt for høyt på, du har ikke dusjet på nesten en uke, enda ikke spist idag, og baby nekter å bare være stille i TO sekunder. Helt enig der. Og det er også en av grunnene til at jeg er dialog med min jordmor rundt temaet, slik at jeg kan få best mulig bistand av bl.a helsesykepleier når babyen er her. Er helt for at man skal ta i mot profesjonell hjelp, og det er også min intensjon videre i svangerskapet og etter barnet har kommet. Jeg ville bare påpeke at jeg er klar over fallgruvene ved å bli utsatt for vold/omsorgssvikt i barndommen, og hvordan dette kan påvirke egen psyke og ikke minst hvordan jeg selv vil være som forelder. Men igjen, jeg skrev ikke innlegget for å bli advart, men heller å høre hvordan andre har opplevd lignende situasjoner Anonymkode: aec2d...dee 1
AnonymBruker Skrevet 13. august 2024 #8 Skrevet 13. august 2024 AnonymBruker skrev (8 minutter siden): Det var ikke meningen å såre deg. For meg er det viktig å være klar over at omsorgssvikt kan gå i arv, sånn at jeg kan gjøre det jeg kan for at barnet mitt skal ha det best mulig til tross for det jeg har opplevd selv. Jeg tenkte derfor at det kunne være et godt tips til deg som også har opplevd omsorgssvikt, og absolutt ikke ment slemt i det hele tatt. Derfor delte jeg også mine erfaringer Anonymkode: 1ec80...311 Absolutt, det er forståelig! Det vanskelig tema i utgangspunktet. Hvordan opplevde du svangerskapet med bakgrunnen din, om jeg kan spørre? Hjalp det å snakke med jordmor/psykolog eller følte du det ikke var noe behov i og med at du hadde prosessert en del fra før?:) Anonymkode: aec2d...dee
AnonymBruker Skrevet 13. august 2024 #9 Skrevet 13. august 2024 AnonymBruker skrev (3 timer siden): Absolutt, det er forståelig! Det vanskelig tema i utgangspunktet. Hvordan opplevde du svangerskapet med bakgrunnen din, om jeg kan spørre? Hjalp det å snakke med jordmor/psykolog eller følte du det ikke var noe behov i og med at du hadde prosessert en del fra før?:) Anonymkode: aec2d...dee Jeg har som sagt ikke kontakt med min mor, og har jo allerede prosessert mye fra før med profesjonelle, så jeg har ikke trengt psykologsamtaler i svangerskapet. Men jeg har absolutt snakket med jordmor om temaet og brukt en del tid på det og snakket om hvordan min bakgrunn kan påvirke meg som mor. Det er selvsagt likevel slik at selv om jeg har et ganske avklart forhold til det som har skjedd (spesielt siden jeg da ikke har kontakt med moren min og slipper å stå i det hele tiden slik jeg gjorde før) så er det jo alltid med meg og påvirker den jeg er. Jeg skal derfor være oppmerksom på det og har tenkt at jeg skal snakke med helsesykepleier hvis det er ting som blir ekstra utfordrende for meg. Anonymkode: 1ec80...311
AprilLudgate Skrevet 13. august 2024 #10 Skrevet 13. august 2024 Tja. Ja, jeg fikk også oppbluss av oppvekst og senere når jeg fikk barn. Forskjellen var at mye hadde forandret seg, så hun var ganske annerledes og det stiller seg derfor annerledes enn for deg nå. Så…..hun klarer stille opp økonomisk, men ikke emosjonelt. Jeg tenker: unngå henne som barnevakt, inviter kun på korte besøk hvor dere ikke er alene. Ikke fortell NOE personlig overhodet. Hold alt overflatisk og jatt med. Ingen alenetid med barnet. Ikke ta mye initiativ selv - begrense kontakten. Meld dere på kurs om du er usikker på din rolle - og gå til psykiatrisk sykepleier på helsestasjon. Topp tilbud
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå