Skal flytte sammen, men jeg ønsker å eie boligen alene - egoistisk?

[AnonymBruker]

Har fått et lite dilemma, nå som jeg og kjæresten har snakket om å flytte sammen. 

Jeg er i 40-åra og eier en leilighet. Ingen barn, og skal heller ikke ha. Jeg har jobbet meg opp fra ingen ting, og er veldig fornøyd med min økonomiske situasjon. 

Jeg har en kjæreste, vi har vært sammen ett års tid. Han leier, og rundt jul må han ut da kontrakten sies opp. Siden han må flytte, har vi luftet at vi kanskje skal flytte sammen. Min leilighet er for liten for to, så da blir det å flytte sammen et nytt sted. Jeg har ingen problemer med å flytte, har tenkt en stund at jeg uansett ønsker større plass, men ønsker ikke å leie, jeg vil kjøpe. 

Han har da tenkt at vi kan kjøpe noe sammen. Han har egenkapital å legge i en bolig. 
Men jeg har ikke så veldig lyst til det kjenner jeg... Jeg ønsker heller å kjøpe noe større selv, og så kan han bo dert rimelig. Jeg skjønner jo veldig godt at han kanskje ikke er så interessert i det, da blir det mer mitt hjem enn vårt, og han får ikke den økonomiske fordelen det kan være å eie. 
Men jeg synes det virker skummelt å gå inn i eierskap med noen. Jeg er glad i ham og vi har det fint sammen, men jeg er en ganske pragmatisk person, og har ingen illusjoner om "for evig og alltid". Vi kan forbli sammen, men vi kan gå fra hverandre om et år, eller 5, eller 10. Vi vet jo ikke hva fremtiden bringer. Vi har jo heller ikke prøvd å bo sammen, selv om vi har tilbrakt mye tid hos hverandre. Skulle vi gå fra hverandre, vil jeg ikke måtte håndtere deling av bolig, og potensielt måtte kjøpe ut ham, noe som kan bli kostbart om boligen øker i pris. Evt å måtte flytte igjen. Ja, jeg vet det er feil å planlegge for slikt allerede i starten av et forhold, men det er nå engang slik jeg er skrudd sammen. 
Han har også (snart voksne) barn, og da blir det også noe å måtte ta hensyn til om noen skulle skje, og vi eier sammen, mtp arv osv.

Jeg tenker at han kanskje heller kan investere i aksjer eller en egen utleiebolig om han vil gjøre noe fornuftig med pengene sine. Er det ufølsomt av meg å nekte å eie sammen, men heller foreslå noe slikt? 
Alternativet er at vi fortsetter å bo hver for oss, og at han finner et nytt sted å leie eller kjøpe selv, og jeg blir boende eller kjøper meg noe større på egen hånd (som jeg uansett har lyst til). Men det virker også litt bortkastet, når han uansett må flytte, og vi jo har lyst til å prøve å bo sammen begge to.  

Anonymkode: 3c548...a88

[AnonymBruker]

Tja, egoistisk er du kanskje ikke, men du er jo ikke «all inn» i dette forholdet tydeligvis. Vet han at du tenker slik?

Anonymkode: 4c9fb...9a9

[exictence]

Det er jo ingen fordeler for ham å måtte bare leie hos deg.

Hvis du har råd til å fortsette å eie den lille leiligheten din og så leie den ut, ville jeg gjort det, og så kjøpt større leilighet sammen med kjæresten.

 

Endret 13. august 2024 av exictence

[AnonymBruker]

Tenker at det er best for dere å være særboere.

Anonymkode: 21b20...6ef

[AnonymBruker]

Kan ikke du behold eden du har nå og leie den ut, og så kjøper dere noe større sammen. Da har du sikkerheten hvis noe skulle skje. Å nekte han å være med å investere i felles bolig er ganske egoistisk ja. Han burde ta alt annet som ent enormt stort rødt flagg.

Anonymkode: 1853d...9be

[Marimma]

Tenker også at du er så halvveis engasjert i forholdet ditt at du kan la mannen finne seg noen som er mer interessert i å skape seg et liv med ham.

[AnonymBruker]

Tenker at man ikke bør sikre seg mot absolutt alt som kan gå galt. Jada, litt tungvindt er det jo å måtte kjøpe ut/selge om det skulle bli slutt, men det ordner seg jo. Høres ikke ut som du vil gå all in med denne mannen. Hvis jeg var han ville jeg gjort det slutt om du ikke ønsket å investere i forholdet og bygge et liv sammen. 

Anonymkode: 72d8b...081

[AnonymBruker]

Jeg elsker min partner og dette er virkelig mannen i mitt liv, men jeg er ikke en naiv tenåring så jeg blander ikke økonomi. Hans økonomi er hans, og min er min. Forhold kan ta slutt. Ting skjer i løpet av et vanlig liv.

Jeg var valgt å beholde min egen leilighet men leier den ut. Jeg eier også en hytte. Betaler en liten leie (kostpris) til samboer.

Vi er begge fornøyde med dette. Jeg synes det er en stor trygghet å vite at vi bor sammen fordi vi ønsker det, og ikke av økonomiske årsaker. Sånne forhold der folk mistrives med hverandre men fortsetter å bo sammen fordi de ikke har råd til å bo hver for seg, det er noe av det tristeste som finnes. 

Anonymkode: 23f09...6ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Har fått et lite dilemma, nå som jeg og kjæresten har snakket om å flytte sammen. 

Jeg er i 40-åra og eier en leilighet. Ingen barn, og skal heller ikke ha. Jeg har jobbet meg opp fra ingen ting, og er veldig fornøyd med min økonomiske situasjon. 

Jeg har en kjæreste, vi har vært sammen ett års tid. Han leier, og rundt jul må han ut da kontrakten sies opp. Siden han må flytte, har vi luftet at vi kanskje skal flytte sammen. Min leilighet er for liten for to, så da blir det å flytte sammen et nytt sted. Jeg har ingen problemer med å flytte, har tenkt en stund at jeg uansett ønsker større plass, men ønsker ikke å leie, jeg vil kjøpe. 

Han har da tenkt at vi kan kjøpe noe sammen. Han har egenkapital å legge i en bolig. 
Men jeg har ikke så veldig lyst til det kjenner jeg... Jeg ønsker heller å kjøpe noe større selv, og så kan han bo dert rimelig. Jeg skjønner jo veldig godt at han kanskje ikke er så interessert i det, da blir det mer mitt hjem enn vårt, og han får ikke den økonomiske fordelen det kan være å eie. 
Men jeg synes det virker skummelt å gå inn i eierskap med noen. Jeg er glad i ham og vi har det fint sammen, men jeg er en ganske pragmatisk person, og har ingen illusjoner om "for evig og alltid". Vi kan forbli sammen, men vi kan gå fra hverandre om et år, eller 5, eller 10. Vi vet jo ikke hva fremtiden bringer. Vi har jo heller ikke prøvd å bo sammen, selv om vi har tilbrakt mye tid hos hverandre. Skulle vi gå fra hverandre, vil jeg ikke måtte håndtere deling av bolig, og potensielt måtte kjøpe ut ham, noe som kan bli kostbart om boligen øker i pris. Evt å måtte flytte igjen. Ja, jeg vet det er feil å planlegge for slikt allerede i starten av et forhold, men det er nå engang slik jeg er skrudd sammen. 
Han har også (snart voksne) barn, og da blir det også noe å måtte ta hensyn til om noen skulle skje, og vi eier sammen, mtp arv osv.

Jeg tenker at han kanskje heller kan investere i aksjer eller en egen utleiebolig om han vil gjøre noe fornuftig med pengene sine. Er det ufølsomt av meg å nekte å eie sammen, men heller foreslå noe slikt? 
Alternativet er at vi fortsetter å bo hver for oss, og at han finner et nytt sted å leie eller kjøpe selv, og jeg blir boende eller kjøper meg noe større på egen hånd (som jeg uansett har lyst til). Men det virker også litt bortkastet, når han uansett må flytte, og vi jo har lyst til å prøve å bo sammen begge to.  

Anonymkode: 3c548...a88

Ikke ufølsomt å ville kjøpe selv!!!

Kunne dere evt valgt at du kjøper bolig og han en hytte?🤷‍♀️ 

Eller om dere kjøper sammen, så bruker dere advokat og skriver en skikkelig vanntett kontrakt? 
Der dere skriver at ved evt brudd så har du forskjøpsrett på hans andel til foreksempel markedsprisen pr dd?

Evt, kan dere kjøpe sammen og du beholder leiligheten din?  
 

Jeg er økonomisk i samme situasjon som deg, men jeg har 3 barn, er alene nå, men skulle jeg en gang treffe en ny mann, så kynne jeg kjøpt sammen med han, med en vanntett kontrakt!

Jeg og exen hadde det, og den kontrakten og de 20 000kr vi brukte på advokat, var helt gull!! 
ingen krangling om økonomi i det hele tatt, ved bruddet! Vi hadde begge masse verdier når vi traff hverandre, så derfor kostet advokaten litt (den gang i 2007) 
Vi hadde til og med tatt med hvordan fordeling av møbler og invetar skulle deles ved ett evt brudd😂

Type: Ved brudd skal alle eiendeler ervervet under ekteskapet fordeles tilnærmet 50/50 i henhold til økonomisk verdi. Den parten som flytter fra felles bolig har rett til å fritt velge eiendeler som er ervervet under eksteskapet, uten innblanding fra den gjennboende part.
Untaket gjelder eiendeler som har beviselig stor emosjonell verdi for den ene parten. Dette kan være gaver, eller eiendeler som er ervervet/mottat/kjøpt av kun den ene parten 💪

Så både før og under bruddet,  var vi begge 100% inneforstått med dette..❤️ Kontrakten ble tinglyst!! Så om det hadde blitt skikkelig krig, så ville det ikke blitt noe stor sak..

Men vi stod ganske likt økonomisk når vi traff hverandre da.. Og vi hadde også ett veldig fint brudd generellt..

Men ; KONTRAKT, KONTRAKT, KONTRAKT!!

Det var også jeg som satt kontrakt som ett KRAV, hvis vi skulle flytte sammen og gifte oss!! 

Anonymkode: 0e17e...265

[AnonymBruker]

Det er ingenting som er så lønnsomt som primærbolig gitt at verdien øker like mye som aksjer. Det er ingen skatt på gevinst ved salg av primærbolig, mens for aksjer må man skatte nesten 40% av gevinsten. Det er også vanskelig å finne en sekundærbolig der man ikke går i minus på utleie med dagens renter. Mens han da potensielt går i minus på sin sekundærbolig, så vil du få inn tusenvis i skattefrie leieinntekter fra samboeren din. Det er på ingen måte et forhold hvor dere vil stå likestilt. 

Hva så om forholdet tar slutt om noen år og du må kjøpe han ut? Det er bare egoisme som gjør at du ikke ønsker å måtte kjøpe ut verdistigningen dersom forholdet tar slutt. 

Anonymkode: 61415...ab4

[Summeer]

Hva med å fortsette som særbo? Han kan kjøpe seg en mindre leilighet som er hans? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg elsker min partner og dette er virkelig mannen i mitt liv, men jeg er ikke en naiv tenåring så jeg blander ikke økonomi. Hans økonomi er hans, og min er min. Forhold kan ta slutt. Ting skjer i løpet av et vanlig liv.

Jeg var valgt å beholde min egen leilighet men leier den ut. Jeg eier også en hytte. Betaler en liten leie (kostpris) til samboer.

Vi er begge fornøyde med dette. Jeg synes det er en stor trygghet å vite at vi bor sammen fordi vi ønsker det, og ikke av økonomiske årsaker. Sånne forhold der folk mistrives med hverandre men fortsetter å bo sammen fordi de ikke har råd til å bo hver for seg, det er noe av det tristeste som finnes. 

Anonymkode: 23f09...6ce

🤝👏🏻 Det som er uthevet!!

Anonymkode: 0e17e...265

[AnonymBruker]

Tenker at når en ikke skal ha barn sammen og en har ett liv bak seg, så er det bare fornuftig ‘’å sikre seg’’! For begge parter!! 
Det handler ikke om å ikke dele eller noe, det handler om å ikke stå på bar bakke ved brudd!

Blir det ikke brudd, så betyr jo ikke den kontrakten noe 🤷‍♀️

Anonymkode: 0e17e...265

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har fått et lite dilemma, nå som jeg og kjæresten har snakket om å flytte sammen. 

Jeg er i 40-åra og eier en leilighet. Ingen barn, og skal heller ikke ha. Jeg har jobbet meg opp fra ingen ting, og er veldig fornøyd med min økonomiske situasjon. 

Jeg har en kjæreste, vi har vært sammen ett års tid. Han leier, og rundt jul må han ut da kontrakten sies opp. Siden han må flytte, har vi luftet at vi kanskje skal flytte sammen. Min leilighet er for liten for to, så da blir det å flytte sammen et nytt sted. Jeg har ingen problemer med å flytte, har tenkt en stund at jeg uansett ønsker større plass, men ønsker ikke å leie, jeg vil kjøpe. 

Han har da tenkt at vi kan kjøpe noe sammen. Han har egenkapital å legge i en bolig. 
Men jeg har ikke så veldig lyst til det kjenner jeg... Jeg ønsker heller å kjøpe noe større selv, og så kan han bo dert rimelig. Jeg skjønner jo veldig godt at han kanskje ikke er så interessert i det, da blir det mer mitt hjem enn vårt, og han får ikke den økonomiske fordelen det kan være å eie. 
Men jeg synes det virker skummelt å gå inn i eierskap med noen. Jeg er glad i ham og vi har det fint sammen, men jeg er en ganske pragmatisk person, og har ingen illusjoner om "for evig og alltid". Vi kan forbli sammen, men vi kan gå fra hverandre om et år, eller 5, eller 10. Vi vet jo ikke hva fremtiden bringer. Vi har jo heller ikke prøvd å bo sammen, selv om vi har tilbrakt mye tid hos hverandre. Skulle vi gå fra hverandre, vil jeg ikke måtte håndtere deling av bolig, og potensielt måtte kjøpe ut ham, noe som kan bli kostbart om boligen øker i pris. Evt å måtte flytte igjen. Ja, jeg vet det er feil å planlegge for slikt allerede i starten av et forhold, men det er nå engang slik jeg er skrudd sammen. 
Han har også (snart voksne) barn, og da blir det også noe å måtte ta hensyn til om noen skulle skje, og vi eier sammen, mtp arv osv.

Jeg tenker at han kanskje heller kan investere i aksjer eller en egen utleiebolig om han vil gjøre noe fornuftig med pengene sine. Er det ufølsomt av meg å nekte å eie sammen, men heller foreslå noe slikt? 
Alternativet er at vi fortsetter å bo hver for oss, og at han finner et nytt sted å leie eller kjøpe selv, og jeg blir boende eller kjøper meg noe større på egen hånd (som jeg uansett har lyst til). Men det virker også litt bortkastet, når han uansett må flytte, og vi jo har lyst til å prøve å bo sammen begge to.  

Anonymkode: 3c548...a88

Hadde du "tålt" det samme om det var omvendt? 

Att han hadde kjøpt og du fikk leie "billig"? 

Anonymkode: 675d2...9bc

[AnonymBruker]

Du må jo være villig til å inngå en avtale som også han tjener på. 

Jeg skjønner ståstedet ditt, men jeg ser ikke hvordan han skal få et bra utkomme. Det er den økonomiske biten. Roter du følelser inn i dette så hadde jeg mistrivdes med å være han i den nye boligen din. 
 

 

Anonymkode: c662e...953

[Gjest issoras]

Egoistisk ja, men ikke ufølsom. Forstår deg godt, men det er jo klart det er DINE behov du ivaretar her og ikke hans. 

Å kjøpe for å leie ut kan fort bli et tapsprosjekt. Det er også dumt av han å investere i fond hvis han risikerer å måtte tømme fondet om ett år fordi du kaster han ut og han trenger pengene. Fond er langsiktig investering, ett år er for kortvarig. 

Du må jo bare være ærlig med han så må han selv vurdere hva som er best for egen økonomi. Jeg tenker at særbo er best, hvis han har råd til å kjøpe egen bolig da. Har han uansett ikke råd kan han like gjerne leie billig av deg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hadde du "tålt" det samme om det var omvendt? 

Att han hadde kjøpt og du fikk leie "billig"? 

Anonymkode: 675d2...9bc

Ja, jeg tror det hadde gått fint. Jeg vil sitte igjen med et ganske bra overskudd om jeg selger nåværende leilighet, og jeg kunne investert det i noe annet og leid billig hos ham, om han kjøpte. Da ville jeg ikke vært bundet til ham om vi skulle ende opp med å gå fra hverandre. 

Men jeg har noen spesifikke krav til bolig, grunnet egen helse og dyr. Jeg vil blant annet ha en egen inngjerdet hage. Så skulle han kjøpt og jeg bodd hos ham, måtte boligen han kjøper passet mine krav. Ellers vil det ikke være aktuelt for min del. 

Så vidt jeg vet har han heller ikke stor nok EK til å kjøpe en bolig som er stor nok for begge på egen hånd. 

Anonymkode: 3c548...a88

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg elsker min partner og dette er virkelig mannen i mitt liv, men jeg er ikke en naiv tenåring så jeg blander ikke økonomi. Hans økonomi er hans, og min er min. Forhold kan ta slutt. Ting skjer i løpet av et vanlig liv.

Jeg var valgt å beholde min egen leilighet men leier den ut. Jeg eier også en hytte. Betaler en liten leie (kostpris) til samboer.

Vi er begge fornøyde med dette. Jeg synes det er en stor trygghet å vite at vi bor sammen fordi vi ønsker det, og ikke av økonomiske årsaker. Sånne forhold der folk mistrives med hverandre men fortsetter å bo sammen fordi de ikke har råd til å bo hver for seg, det er noe av det tristeste som finnes. 

Anonymkode: 23f09...6ce

Du hadde jo hatt økonomien til å flytte ut også om du kjøpte sammen med han. Du blir jo ikke noe rikere av dere eier en bolig hver i stedet for at dere eier sammen.  

Anonymkode: 8e660...63b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du må jo være villig til å inngå en avtale som også han tjener på. 

Jeg skjønner ståstedet ditt, men jeg ser ikke hvordan han skal få et bra utkomme. Det er den økonomiske biten. Roter du følelser inn i dette så hadde jeg mistrivdes med å være han i den nye boligen din. 
 

 

Anonymkode: c662e...953

Jeg tenker at han uansett vil tjene en del på det, om han betaler 4-5000 hos meg, vs 13 000 slik han bor nå. Men det er jo noe med det at han kanskje vil føle at han bor i mitt hjem, og ikke vårt.

Anonymkode: 3c548...a88

[Gjest issoras]

Just now, AnonymBruker said:

Du hadde jo hatt økonomien til å flytte ut også om du kjøpte sammen med han. Du blir jo ikke noe rikere av dere eier en bolig hver i stedet for at dere eier sammen.  

Anonymkode: 8e660...63b

Det er dyrt å kjøpe og selge bolig, så hun blir jo rikere av å eie en hel bolig i 10 år, enn å eie halvparten av en bolig i 12 måneder. Tidshorisonten betyr mye her!