JEg undrer meg over min manns familie

[Gjest Anonymous]

JEg forstår meg ikke på min svigerfamilie.

De vet jo svært lite om hverandres liv. De er en stor familie med mor og far, to brødre og to søstre...og barnebarn.

Joda, de snakker om hvor glade de er i hverandre når de en sjelden gang møtes, hvor de savner hverandre, og vil ta vare på hverandre osv. Men når de snakkes på telefonen en ytters sjelden gang, er det bare vær og vind og litt jobb de snakker om. Søstra til min mann er separert, det skjedde for snart tre år siden.

En dag spurte jeg min mann om han visste om søstra hans hadde blitt skilt nå. Nei, det visste han ikke, og da han spurte moren sin, da visste ikke hun heller om datteren hadde blitt skilt.

Jeg mener, ærlig talt, er det ikke normalt at man i det minste vet om noen har skilt seg eller fremdeles er separert innen en forholdsvis normal familie hvor de tilsynelatende legger vekt på å ha sterke familiebånd??

Ikke vil min mann spørre sin søster om hvorvidt hun er skilt eller enda er separert, for han sier det betyr ingenting for han å vite om søsteren er skilt eller ikke. Søsteren hans har hatt en kjæreste mens hun er/var separert, men min mann vil ikke spørre hvordan det går med søsteren og hennes forhold til kjæresten og om de fortsatt er sammen. Det er veldg mye annet også med denne familien, jeg kunne ha ramset opp en del episoder osv. Blant annet fikk min mann ikke vite for lenge etterpå at den andre søsteren hans holdt på å dø av allergisjokk. Jeg mener, det ville da være normalt at noen ringte å fortalte det til min mann da søsteren hadde blitt innlagt på sykehuset og var alvorlig syk. Men nei, det gjorde de ikke.

I min familie er det totalt annerledes, her snakker vi om alt og gir hverandre beskjeder osv. dersom det hender noe. Vi er en veldig åpen familie. Og vi er interessert i hverandre, spør hvordan ting er og hva har skjedd i livene til hverandre. Vi er fullt oppdaterte. Det er vel kanskje ikke så bra det heller...eller hva mener dere??

Hvordan er det i din familie, hva vet dere om hverandre og hvordan er kontakten??

Chica :-?

[Sessa]

Jeg merker forsåvidt at det er noe lignende i min samboers familie, men på langt nær så ille. Hos dem er de bare litt spakere enn i min familie. Selv er jeg vant med å vite omtrent ALT. Bare det at mamma ringte meg for å si at broren min sin telefon er stjålet, at broren min ringer for å si at han har klippet tåneglene for sin bestefar (får godt betalt ) I det hele tatt at man vet hva som skjer med hverandre. Hos oss ville det være utenkelig å ikke vite om en person var separert/skilt eller hva som helst i min familie.

Men i noen familier har man helt andre måter å vise kjærlighet og samhold på. Dette kan igjen da speile seg i måten din sambo's familie er på. Dem har sikkert hatt det sånn hele livet, og da tror jeg det er umulig å forandre dem til å begynne å snakke åpent om alt mulig, desverre!

Håper på det beste for deg! Det er ikke helt morsomt å ha en sånn svigerfamilie vil jeg tro...!?!

Klem, Sessa

[Gjest Zalomine]

Jeg vet "alt" jeg. I helga fikk min samboer vite om at ei kusine av ham skal ha baby... i februar. Jeg har allrede i flere uker visst om de av mine kusiner som skal ha baby i april og mai...

Noen folk har et nærmere forhold til familie og slekt enn andre. Jeg har et veldig nært forhold. Min samboer har et mye mindre nært forhold, selv om samhørigheten er sterk likevel. Dette har jeg bare akseptert. Ikke akke "graver like mye i detaljer" som andre. Vi må bare innse at vi ikke kan bestemme hvordan de vi er glad i skal forholde seg til andre folk de bryr seg om... det må de gjøre selv. Men DU kan jo bry deg om du vil... DU kan spørre din svigerinne hvordan det går?

Lykke til, i alle fall! :D

[Gjest Minnie Emmerdale]

En dag spurte jeg min mann om han visste om søstra hans hadde blitt skilt nå. Nei, det visste han ikke, og da han spurte moren sin, da visste ikke hun heller om datteren hadde blitt skilt.  

Blant annet fikk min mann ikke vite for lenge etterpå at den andre søsteren hans holdt på å dø av allergisjokk. Jeg mener, det ville da være normalt at noen ringte å fortalte det til min mann da søsteren hadde blitt innlagt på sykehuset og var alvorlig syk. Men nei, det gjorde de ikke.

Dette her syntes jeg nesten var vondt å lese. Og jeg vil påstå at det er temmelig uvanlig. En gang glemte min onkel og ringe min mor om at bestemor (deres mor) var innlagt på sykehus og da kan jeg love deg at han fikk en reprimande av min mor.

Jeg vil påstå at min familie har godt kontakt med hverandre, jeg er familiens lille "bekymring" for de eldste i familien som synes at Oslo er en skummel by og de lurer på om jeg husker å spise nok hver dag. Men det er jo bare søtt.

Milla

[Gjest Zalomine]

I mitt tilfelle synes de Bergen er en skummel by, og spiser jeg virkelig? Mormor mener jeg "krymper" mellom hver gang jeg er hjemme, enda dette slett ikke stemmer, buksene blir i alle fall stadig trangere. Litt mindre bekymret har de blitt etter at jeg fikk samboer. Han passer på meg

Men dette var vel helt vekk fra tema... unnskyld

[Gjest Anonymous]

Dette minner om min egen familie det... Vi har det på nesten samme måte, bortsett fra at vi aldri snakker sammen om hvor glade vi er i hverandre og hvor mye vi savner hverandre når vi møtes igjen. Tror ingen savner meg, kanskje mamma savner sønnen min litt men d varer vel ikke lenge..

Forrige helg var vi på besøk hos de, for første gang siden påske. Og på lørdags kvelden dro mamma og stefaren min bort. Så det sier vel kanskje litt.

Har aldri hatt noe nært forhold til min familie, noe som er ganske vondt og sårt. Det er ingen spesiell grunn til det - kanskje at jeg er lausunge, men d er jo ikke min feil. Så jeg prøver som best jeg kan, men trøster meg med at det er MIN familie og MITT hjem som teller nå. Det er ikke lett, og dere skal være glade dere kommer fra gode familier.

[anett2]

Slik har vi det ikke i min familie, her vet vi det meste om nyheter og om hverandre,dette for å kunne støtte og hjelpe hverandre..Men vi er en familie med søsken som har mye kontakt og møtes til felles familiemiddag hver søndag.

Min eks sin familie derimot, slik var det hos han som du beskriver din sambo sin familie. Hans bror fikk en sønn og vi viste ikke navnet før han var flere mnd. Moren ble lagt inn på sykehuset, vi fikk ikke vite så mye. Brødrene hans kom aldrii med bursdag eller julegaver, ganske fjernt. Men så hører jo min eks fortiden til og han er vel litt samme type seg, engasjerer seg aldri i andre enn de som intresserer han, ringte aldri sin fam for å høre om hvordan det sto til osv..

Helt klart at familier er forskjellig

[Ann Forup]

familie forhold er så forskellige, jeg selv har et meget stærkt forholde til min famile og alle snakker sammen og alt.

min x-familie de gik mig på nerverne de blande sig alt for meget efter min mening og det var udholdeligt.

min nye samboers familie har vel et godt forhold til hinande men blander sig ikke i tide og utide, men siger sin mening og færdig med det, har det meget bedre med mine nye sviger familie end den forrige....

[Gjest Anonymous]

Jeg får alltid litt angst når folk forteller hvor godt samliv de har i familien. Da tenker jeg som så at de synes det er merkelig med de familiene som ikke har det slik, og at de sikkert synes det er noe feil ved meg, siden jeg ikke kan påstå det samme i min familie. (I varierende grad da, og det har sine grunner som jeg kanskje ikke alltid har så lyst til å forklare) En annen ting er at jeg også blir redd for å bli for sterkt trukket inn i deres familie...Alt til en viss grad sier nå jeg.

[Gjest torika]

Jeg kommer fra en stor familie og hos oss er vi godt sammensveiset og åpne overfor hverandre, vi er 8 søsken som bor spredt omkring i landet,men vi har jevnlig kontakt og viser og sier hva vi føler, så som gode klemmer når vi møtes, og vi er ikke redde for å si at vi er glade i hverandre.

Om det er noe som skjer hos noen så holdes det ikke skult.

Jeg bor sørpå,min yngste søster langt nord, men vi har daglig kontakt på mail bare for å gi"dagens klem" til hverandre.

I vår familie har det ALDRI!!! vært noe tull, og det er jeg umåtelig glad for.

Jeg har en samboer og han har 1 bror, men vi har ikke snakket med han og familien på 6 mnd. de bor bare ca.10 min. kjøring fra oss, men omgåes ikke hverandre, jeg har prøvd å snakke med min samboer om dette, men det blir ikke bedre.

Jeg klarer ikke å skjønne hvorfor det er slikt i og med de bare er 2 søsken.....at det skal være så kaldt mellom søsken.

Broren har kone,barn og barnebarn, men vi vet aldri hva sem skjer hos dem, til å beg. med prøvde jeg å oppfordre til mere kontakt , men nå har jeg gitt opp å mase for det nytter ikke.

Carpe diem. Torika

[Litago]

Tror du kan ta med ro jeg Chica! :D

Jeg kommer fra en slik familie du beskriver og vi er faktisk veldig glad i hverandre! På vår egen forskrudde måte selvsagt... :-?

Tror en av årsaken til at vi ikke "renner ned dørene hos hverandre" er at vi i perioder har bodd langt unna hverandre. Nesten alle i familien har i perider bodd på andre kontinent.

Dessuten er jeg fra en familie hvor man ikke viser følelser. Man er "høflig og dannet" helt til det siste!!!!

Hvis normen er at man ikke skal klage (selv om andre kaller det å informere) så forteller man ikke om alle mindre sykdommer osv. Vi vil jo ikke at de andre skal engste seg for oss!

Må innrømme at jeg fikk høre fra venner noen ganger i oppveksten at jeg hadde en veldig høflig og ordentlig, men spesiell familie. De har sikkert helt rett. Men jeg hadde det stort sett fint og er et helt og lykkelig menneske idag!

:D