Vanlig å snakke om den vanskelige perioden selvom jeg er frisk? Har et behov for det

[AnonymBruker]

Jeg har nettopp kommet meg etter psykisk sykdom. Jeg har hatt profesjonelle folk å snakke med gjennom DPS og studiet. De på studiet er vel de som har hjulpet meg mest. Men jeg føler jeg enda trenger å snakke med profesjonelle. Ikke fordi jeg har det dårlig, men mer reflektere over den perioden der var helt på bånd og da jeg kom til et vendepunkt. Det er en hendelse, der jeg kollapset helt av sykdommen og måtte ta et aktivt valg. Og det var å slutte å drikke. Etter det har jeg fått det mye bedre, og jeg føler meg nesten fremmed i meg selv. Nå er jeg 100% tilbake til hverdagen, jeg har det ekstremt bra, og kan fort gråte når jeg innser at jeg er tilbake til en god plass. jeg tror det er ting jeg fortsatt må bearbeide og snakke om, spesielt det vendepunktet der jeg kollapset helt. Ingen vet om det, og jeg tror jeg kan ha et behov for å snakke om det, men også den fremmedfølelsen jeg har og at jeg synes ting er fint nå. Samtidig som jeg er redd for å miste den støttespilleren jeg har hatt på studie. Er dette vanlig? Å føle at jeg må snakke om ting som har vært, selvom jeg kan kalle meg frisk? 

Anonymkode: bb132...1cc

[AnonymBruker]

Det kan være hensiktsmessig for å hindre eventuelle tilbakefall, men hvorvidt helsevesenet ol. velger å bruke ressurser på denne måten er vel heller usikkert. 

Anonymkode: 397f4...adc

[Irak]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg har nettopp kommet meg etter psykisk sykdom. Jeg har hatt profesjonelle folk å snakke med gjennom DPS og studiet. De på studiet er vel de som har hjulpet meg mest. Men jeg føler jeg enda trenger å snakke med profesjonelle. Ikke fordi jeg har det dårlig, men mer reflektere over den perioden der var helt på bånd og da jeg kom til et vendepunkt. Det er en hendelse, der jeg kollapset helt av sykdommen og måtte ta et aktivt valg. Og det var å slutte å drikke. Etter det har jeg fått det mye bedre, og jeg føler meg nesten fremmed i meg selv. Nå er jeg 100% tilbake til hverdagen, jeg har det ekstremt bra, og kan fort gråte når jeg innser at jeg er tilbake til en god plass. jeg tror det er ting jeg fortsatt må bearbeide og snakke om, spesielt det vendepunktet der jeg kollapset helt. Ingen vet om det, og jeg tror jeg kan ha et behov for å snakke om det, men også den fremmedfølelsen jeg har og at jeg synes ting er fint nå. Samtidig som jeg er redd for å miste den støttespilleren jeg har hatt på studie. Er dette vanlig? Å føle at jeg må snakke om ting som har vært, selvom jeg kan kalle meg frisk? 

Anonymkode: bb132...1cc

Ei klok dame sa til meg en gang 

"Du er ikke ferdig med din egen historie, før du er lut lei av den" 😂.

Og det tror jeg det er noe i....

Så jeg syns ikke det er rart om du har behov for å snakke om det. Bare velg folk med omhu i forhold til hvem du velger å snakke med. Mennesker du stoler på, og som har evnen til å forstå. Det er viktig å være selektiv her. 

Så kan det virke som du fremdeles har ting du må bearbeide. Det er ikke så uvanlig det...

Heier på deg 🙌🙌🙌. 

[AnonymBruker]

Viktig å snakke om ting, samtidig ikke grav deg ned i det aller vondeste nå når du er frisk 

Anonymkode: 61198...46c

[Stoltskeiv]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Viktig å snakke om ting, samtidig ikke grav deg ned i det aller vondeste nå når du er frisk 

Anonymkode: 61198...46c

Enig i dette, men samtidig er det viktig med balanse. Det som ikke har blitt sagt, burde kanskje bli sagt? Slik man kan reflektere sammen med noen om det. Og for å bearbeide det som har skjedd. Hadde jeg ikke fortalt alt hva som virkelig skjedde da jeg nådde helt bunn, så hadde jeg nok ikke vært der jeg er i dag. Jeg kunne fort havna der igjen. Jeg bagatelliserte det for meg selv, men da jeg snakket med noen om det, så fikk jeg høre at det virkelig kunne vært skummelt om jeg hadde fortsatt med det jeg gjorde. Det satte en vekker i meg. Men det er som du sier, viktig å snakke om ting, men ikke grave seg ned. Men man må finne den balansen, for det er så viktig å få sagt det man ikke har sagt.