Jeg får ikke sønnen min ut for å være med venner, kommer masse unskyldninger.

[AnonymBruker]

Min sønn 12 år har sitter mye inne å spilt i sommer da vi har hatt ferie tidlig og de har vært mye alene. Jeg har prøvd flere ganger å få han ut med venner, har til og med kontaktet min venninne for å være sammen. 
Dette er ellers en ganske sosial gutt, men etter spill ble interesse har han kuttet ut flere og flere venner. 
Jeg ramser opp venner han kan kontakte, da kommer masse unnskyldninger som vondt i hode, vondt i magen, verker i hele kroppen, jeg blir mobba, jeg er sliten osv. 

Hver eneste gang er det slik, nå kommer jeg til å begrense spilling også når vi er på jobb. 
Likevel blir jeg usikker her, tenk om det han forteller er sant. Blir han mobba, er han på vei til å bli syk? Når jeg får han ut har han det kjempe gøy, ute i flere timer å kommer hjem sulten blid og fornøyd. 
Blir det feil å ikke tro han når han sier alt dette? 
Hvordan er barna deres med mye spilling? Synes han endrer adferd og liker det ikke. Og nå har han kuttet ut det sosiale der også nesten, kun en han spiller med 

Anonymkode: 1916f...96a

[hudorm1]

Strup spillingen.

Fjern muligheten eller sett tider der det er greit. Du bestemmer, og du har ansvar. 
 

[AnonymBruker]

Jeg har veldig dårlig samvittighet for at jeg nærmest jaget min sønn ut en periode. Viste seg at han ble alvorlig mobbet, og ikke ønsket at jeg skulle vite det. De gangene jeg jaget ham ut gikk han ikke til fotballbanen og venner, men gjemte seg i skogen til han følte han kunne gå hjem. 

Kan selvfølgelig være unnskyldning, men samtidig bør man ikke ta lett på slikt. Her sprakk heldigvis hans søster angående dette, selv om hun hadde lovet ham å ikke si noe. At jeg i en periode hadde jaget ham ut medførte at jeg tok fra ham dem ene arenaen han følte trygghet i.  Hjemmet. 

Anonymkode: 8be49...6db

[AnonymBruker]

hudorm1 skrev (55 minutter siden):

Strup spillingen.

Fjern muligheten eller sett tider der det er greit. Du bestemmer, og du har ansvar. 
 

Det er i gang, heldigvis skole snart👌🏻

 

Nå var det ikke helt dette jeg lurte på, heller dette med alle disse unnskyldningene om noen hadde erfaring med det  

Anonymkode: 1916f...96a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Jeg har veldig dårlig samvittighet for at jeg nærmest jaget min sønn ut en periode. Viste seg at han ble alvorlig mobbet, og ikke ønsket at jeg skulle vite det. De gangene jeg jaget ham ut gikk han ikke til fotballbanen og venner, men gjemte seg i skogen til han følte han kunne gå hjem. 

Kan selvfølgelig være unnskyldning, men samtidig bør man ikke ta lett på slikt. Her sprakk heldigvis hans søster angående dette, selv om hun hadde lovet ham å ikke si noe. At jeg i en periode hadde jaget ham ut medførte at jeg tok fra ham dem ene arenaen han følte trygghet i.  Hjemmet. 

Anonymkode: 8be49...6db

Trist  

nå vet jeg at han er med venner når han er ute, vi foreldre er ganske tette og vi snakker sammen. Mobbingen var vist på skolen og ikke nå i sommer, men han ville ikke ut pga det. 
Vanskelig synes vil ikke at han skal slutte å komme til meg, men vanskelig å tro på for dette kommer hver gang når han må ut en tur. 

Anonymkode: 1916f...96a

[AnonymBruker]

Hør på han når han sier han blir mobbet! Grav mer i det. 

Min sønn begynte på samme viset, og tilslutt fortalte han at han ble mobbet. Det var så ille at han hadde selvmordstanker. 

Nå et år etterpå, er vi på vei tilbake til et normalt liv, etter mnd på bup og jeg på pleiepenger, men vi er ikke i mål ennå. Så hør på sønnen din.

Anonymkode: f7930...58b

[AnonymBruker]

Fjern muligheten for spill. Kontakter han da venner, eller blir han hjemme? 

Anonymkode: 2af15...55c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.8.2024 den 16.43):

Det er i gang, heldigvis skole snart👌🏻

 

Nå var det ikke helt dette jeg lurte på, heller dette med alle disse unnskyldningene om noen hadde erfaring med det  

Anonymkode: 1916f...96a

Altså, du må jo spørre han??!

Anonymkode: c1473...579

[AnonymBruker]

jeg sliter med det samme, dog i mindre grad. men i stedet for å tvinge ut, de gangene han ikke har lyst, så sier jeg at han kan være inne hvis han vil, men ingen skjerm. og hvis han da blir sittende i en time eller to med bok eller lydbok eller noe annet (hvis jeg finner på noe med ham) uten å gå ut, så er det helt greit.

 

da er terskelen kanskje ikke så høy for å gå ut en annen gang, når man uansett ikke får sitte inne og spille.

og alt blir enklere når man faktisk lar barnet være med å bestemme

Anonymkode: ac353...7ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.8.2024 den 19.39):

Fjern muligheten for spill. Kontakter han da venner, eller blir han hjemme? 

Anonymkode: 2af15...55c

Nei, gjør ikke det. Bare legger seg på sofaen eller noe. Nå har jeg endelig fått mer ut av han, og i dag ordnet jeg også en god venn som kom på døra. En helt annen gutt i dag. 
 

AnonymBruker skrev (På 13.8.2024 den 20.48):

Altså, du må jo spørre han??!

Anonymkode: c1473...579

Altså at man hører med andre om erfaring betyr ikke at man ikke snakker med sine barn. Det gjør jeg selvfølgelig  

Anonymkode: 1916f...96a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.8.2024 den 19.24):

Hør på han når han sier han blir mobbet! Grav mer i det. 

Min sønn begynte på samme viset, og tilslutt fortalte han at han ble mobbet. Det var så ille at han hadde selvmordstanker. 

Nå et år etterpå, er vi på vei tilbake til et normalt liv, etter mnd på bup og jeg på pleiepenger, men vi er ikke i mål ennå. Så hør på sønnen din.

Anonymkode: f7930...58b

Så godt ting er litt bedre nå, barn kan være så enormt slemme! 
Jeg har lyttet til han, jeg fikk etter en iherdig innsats mer ut av han, har nå kontaktet lærer og har hatt en god prat med han. 
Lykke til, håper dette året blir bedre for dere❤️

 

AnonymBruker skrev (På 13.8.2024 den 23.36):

jeg sliter med det samme, dog i mindre grad. men i stedet for å tvinge ut, de gangene han ikke har lyst, så sier jeg at han kan være inne hvis han vil, men ingen skjerm. og hvis han da blir sittende i en time eller to med bok eller lydbok eller noe annet (hvis jeg finner på noe med ham) uten å gå ut, så er det helt greit.

 

da er terskelen kanskje ikke så høy for å gå ut en annen gang, når man uansett ikke får sitte inne og spille.

og alt blir enklere når man faktisk lar barnet være med å bestemme

Anonymkode: ac353...7ba

Litt sånn vi har praktisert også, ikke tvunget når han blir med på det vi gjør eller finne på noe annet uten skjerm. Problemet er jo at vi er på jobb og da er det ingen til å finne på noe, rive løs fra skjerm. Før elsket han å lese, nå har han sluttet helt. Får prøve å få han tilbake i høst🥰

 

 

Anonymkode: 1916f...96a