Hvordan unngå at andre planter dårlig samvittighet i deg?

[AnonymBruker]

Hvis jeg ikke gjør som mamma vil så gir hun meg dårlig samvittighet. Den klumpen i magen er så vond gå med at det blir liksom lettere å bare gjøre som hun sier. Men jeg er voksen. 

Anonymkode: 3e2e5...69c

[AnonymBruker]

Det krever mye øving, men det handler om grensesetting. Det er ingen mirakelkur for det, men absolutt mulig å oppnå et sunt forhold til egne grenser.

Det starter med å identifisere egne verdier. Hva er det som er viktig for deg? En av mine verdier er f.eks å ivareta god helse. Om jeg skal stå på pinne for andre hele tiden går jeg imot denne verdien. En annen verdi kan være å ha en sunn økonomi. Det passer dårlig overens med å f.eks låne ut penger til søsken som aldri betaler tilbake.

Når du har funnet dine verdier må du prøve å leve i tråd med dem. Hvis du sier nei til noen på grunnlag av at det strider i mot dine verdier, er det mye enklere å stå fast på sine grenser. Du sier nei for en svært god grunn. Det er allerede disse verdiene som gjør at du allerede ønsker å si nei til noe, du må bare identifisere dem, sette ord på del.

Videre må du øve på å identifisere hvor ansvar skal plasseres. Om noen ber deg om å dra tidlig fra jobb for å hjelpe dem med et ærend, er det ditt ansvar at ærendet blir gjennomført? Hvis noen har lovt å bake kake til et bryllup og dagen før sier de er avhengig av din hjelp for å få det til, er det ditt ansvar at de har tatt på seg for mye?

Hva har du faktisk ansvar for, og hva gjør du for å være grei?

Den vanskeligste delen av ansvarliggjøring er ikke de praktiske tingene, det er de emosjonelle. Det jeg måtte øve mest på var å ikke ta ansvar for andres følelser.

Om andre blir skuffa over meg handler det mest sannsynlig om deres urealistiske forventninger. Er det mitt ansvar at de har det?

Om noen blir irritert fordi planen deres ikke gikk i boks, er det mitt ansvar siden jeg ikke kastet meg rundt og reddet situasjonen?

Det er dette som til slutt kicker inn når noen prøver å påføre deg dårlig samvittighet. Du vet rasjonelt sett at du ikke har ansvar for hverken hendelse, resultat eller andres følelser knyttet til det. Så den dårlige samvittigheten oppstår ikke. Du kan vise empati og si at det er synd det ble sånn, men du tar ikke personlig ansvar for det.

Istedet begynner du å se folk for hvem de er. Mennesker som ikke tar ansvar for seg selv og sitt, håpløse "ofre" som skylder på alle andre enn seg selv. Det kan gjøre akkurat like vondt som dårlig samvittighet. Men du tar ikke lenger personlig ansvar for det.

Det krever et klart hode, kontakt med egne følelser, og en smule mot å stå for dine grenser når noen prøver å skyve på dem. Folk som er vant til å overkjøre deg vil ikke like at du står opp for deg selv. De er vant til at du lar deg utnyttes.

Jeg vet ikke hvor du bor, men mange kommuner har lavterskeltilbud på stort og smått innen psykisk helse. I min kommune har de et kurs som handler om grensesetting. Jeg tok det, og det hjalp veldig mye. Du bør sjekke om din kommune har det samme.

 

Anonymkode: 2336b...3ba

[AnonymBruker]

Du kan ta praten med henne, og si at du er voksen og tar avgjørelser selv. 
Si at du føler det invaderende at hun gir deg stikk og dårlig samvittighet og skal fortsette å styre deg. 
Helt greit å si det.

Har selv en mor som gav oss mye dårlig samvittighet, jeg brukte langt tid på å snu dette. Sa stopp når hun begynte og sitte hva hun egentlig ville. 
sa det rett ut at du trenger ikke sitte her å prøve gi din voksne datter dårlig samvittighet, det finnes bedre og mer konstruktive måter å kommunisere på. 
 

Anonymkode: e846d...954

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hvis jeg ikke gjør som mamma vil så gir hun meg dårlig samvittighet. Den klumpen i magen er så vond gå med at det blir liksom lettere å bare gjøre som hun sier. Men jeg er voksen. 

Anonymkode: 3e2e5...69c

Er du selvstendig i hverdagen da? 

Bor du for deg selv, har du arbeid du går til, har du diagnoser eller andre lyter? 

Anonymkode: b36fe...7b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Er du selvstendig i hverdagen da? 

Bor du for deg selv, har du arbeid du går til, har du diagnoser eller andre lyter? 

Anonymkode: b36fe...7b9

Ja jeg bor for meg selv, jobber og har ikke diagnoser og lyter. 

Anonymkode: 3e2e5...69c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Du kan ta praten med henne, og si at du er voksen og tar avgjørelser selv. 
Si at du føler det invaderende at hun gir deg stikk og dårlig samvittighet og skal fortsette å styre deg. 
Helt greit å si det.

Har selv en mor som gav oss mye dårlig samvittighet, jeg brukte langt tid på å snu dette. Sa stopp når hun begynte og sitte hva hun egentlig ville. 
sa det rett ut at du trenger ikke sitte her å prøve gi din voksne datter dårlig samvittighet, det finnes bedre og mer konstruktive måter å kommunisere på. 
 

Anonymkode: e846d...954

Det kan jeg gjøre, men ikke uten problemer. Så jeg lurte på hva jeg gjør med den skyldfølelsen jeg blir sittende igjen med etterpå. 

Anonymkode: 3e2e5...69c

[AnonymBruker]

Trenger et par eksempler på hva hun forlanger du gjør. 

Anonymkode: 68cb2...d50

[AnonymBruker]

Du tillater deg selv å få den dårlige samvittigheten.

Anonymkode: a8c3a...395

[Irak]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Det kan jeg gjøre, men ikke uten problemer. Så jeg lurte på hva jeg gjør med den skyldfølelsen jeg blir sittende igjen med etterpå. 

Anonymkode: 3e2e5...69c

Den må du jobbe imot. Så da er du ekstra snill med deg selv, som klapp på skuldra for at du klarte å sette grenser for å ivareta din psykiske helse. Så hjernevasker du deg selv til å tro på det...Musikk er veldig fint feks. 

Don't give up - Josh Groban 

Har hjulpet meg masse, og lignende sanger. Det blir en slags form for musikkterapi. Varme bad/dusj hjelper kroppen å slappe av hvis du er stresset. Bare gjør noe godt for deg selv når du har det vondt er mitt råd her. 

Heier på deg 🙌🙌🙌. 

 

[fru Alving]

Kan du gå deg en tur og "gå av deg" den dårlige samvittigheten? Tenk at for hver meter du går eller løper så blir litt av de dårlige følelsene borte, du legger dem igjen. Naturen er en fin  setting til å få utløp for det som er leit.

Du kan og skrive ned det som gir deg skyldfølelse, utbroder og fortell. Så krøller du papiret sammen og går ut og kaster det i søpla.

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (32 minutter siden):

Kan du gå deg en tur og "gå av deg" den dårlige samvittigheten? Tenk at for hver meter du går eller løper så blir litt av de dårlige følelsene borte, du legger dem igjen. Naturen er en fin  setting til å få utløp for det som er leit.

Du kan og skrive ned det som gir deg skyldfølelse, utbroder og fortell. Så krøller du papiret sammen og går ut og kaster det i søpla.

Takk. Ja har gjort begge deler. Gått og løps i naturen, og skrevet. Når jeg skriver ser jeg at det er sinne og selvhevdelse i ordene og formuleringene mine, men jeg kan ikke kjenne følelsen. Kroppen stenger av sånne følelser, og jeg ender bare med masse hjertebank. Tror det er sunt å komme i kontakt med følelsene men det er ikke lett.

Anonymkode: 3e2e5...69c

[AnonymBruker]

Irak skrev (47 minutter siden):

Den må du jobbe imot. Så da er du ekstra snill med deg selv, som klapp på skuldra for at du klarte å sette grenser for å ivareta din psykiske helse. Så hjernevasker du deg selv til å tro på det...Musikk er veldig fint feks. 

Don't give up - Josh Groban 

Har hjulpet meg masse, og lignende sanger. Det blir en slags form for musikkterapi. Varme bad/dusj hjelper kroppen å slappe av hvis du er stresset. Bare gjør noe godt for deg selv når du har det vondt er mitt råd her. 

Heier på deg 🙌🙌🙌. 

 

Takk for omsorgsfulle råd og støttende ord. Jeg skal prøve å holde ut og se på det som et steg på riktig vei. 

Anonymkode: 3e2e5...69c

[fru Alving]

jeg vet det fines traumeyoga for å løse opp i låsninger og fysioterapi psykomotorisk behandling. Kanskje en terapeut eller samtalegruppe kunne være noe.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Du tillater deg selv å få den dårlige samvittigheten.

Anonymkode: a8c3a...395

Jeg har bestemt meg for at jeg har rett til å ta egne valg og at jeg ikke skal ha dårlig samvittighet for det, men det kjennes som at kroppen min tror at det er farlig. 

Anonymkode: 3e2e5...69c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det kan jeg gjøre, men ikke uten problemer. Så jeg lurte på hva jeg gjør med den skyldfølelsen jeg blir sittende igjen med etterpå. 

Anonymkode: 3e2e5...69c

Den må du jobbe med. 

Jeg ble hele tiden fordelt skyld.  Og hjap mye å snu ting på hodet. De hadde ikke godtatt at du oppførte deg slik som henne og da skal ikke du godta det fra henne heller. 

Du må bestemme deg for hva er ok og hva er ikke ok. 

Når mine begynte å bli urimelig å pådyttet meg skyld som ikke var riktig , sa jeg fra at dette gidder jeg ikke høre på. Også gikk jeg. 

Spurte de om noe jeg sa nei til.  Og de ble sure sa jeg det er ok å spørre. Men du må også tåle å få et nei. 

Det tar litt tid fra å begynne å sette grenser til  du ikke føler på skyld som ikke er riktig.  Så du må bare stå i det samtidig som du lager nye perspektiver.  

Jeg startet  med en samtale med : heretter så sån. Og sånn og jeg finner meg ikke i.... og det er ikke diskuterbart. Når de begynte å skulle diskutere.  Med grei beskjed om at enten så godtar du det eller så gjør du det ikke. Også gikk jeg før de fikk sagt noe mer. 

Hver gang de begynte ventet jeg lengre og lengre før jeg kom tilbake. 

Jeg står nå opp for meg selv. Og har 0 dårlig samvittighet for å gjøre  det.  Dramaet økte jo når jeg begynte med det.  For meg ble de enda større grunn til å stå på mitt

Anonymkode: a6e11...4e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Dramaet økte jo når jeg begynte med det.  For meg ble de enda større grunn til å stå på mitt

Ja det verste kommer veltende ut. Det er sjokkerende, sårende men desto større grunn til å holde avstand. Det blir veldig synlig at det ikke er noe empati eller respekt der. Det er smertefullt å oppleve, men samtidig er det vel bedre å få realiteten i ansiktet enn å leve på en løgn. Det vanskelige er bare det at jeg setter grenser for å ta vare på meg selv, men så opplever jeg at jeg får det verre. Men får stole på at det som du sier blir bedre med tiden.

Anonymkode: 3e2e5...69c

[TomBombadil]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Hvis jeg ikke gjør som mamma vil så gir hun meg dårlig samvittighet. Den klumpen i magen er så vond gå med at det blir liksom lettere å bare gjøre som hun sier. Men jeg er voksen. 

Anonymkode: 3e2e5...69c

Du slutter å la andre styre følelseslivet ditt. Du setter grenser for mennesker som ikke bidrar med positivitet i livet ditt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Det krever mye øving, men det handler om grensesetting. Det er ingen mirakelkur for det, men absolutt mulig å oppnå et sunt forhold til egne grenser.

Det starter med å identifisere egne verdier. Hva er det som er viktig for deg? En av mine verdier er f.eks å ivareta god helse. Om jeg skal stå på pinne for andre hele tiden går jeg imot denne verdien. En annen verdi kan være å ha en sunn økonomi. Det passer dårlig overens med å f.eks låne ut penger til søsken som aldri betaler tilbake.

Når du har funnet dine verdier må du prøve å leve i tråd med dem. Hvis du sier nei til noen på grunnlag av at det strider i mot dine verdier, er det mye enklere å stå fast på sine grenser. Du sier nei for en svært god grunn. Det er allerede disse verdiene som gjør at du allerede ønsker å si nei til noe, du må bare identifisere dem, sette ord på del.

Videre må du øve på å identifisere hvor ansvar skal plasseres. Om noen ber deg om å dra tidlig fra jobb for å hjelpe dem med et ærend, er det ditt ansvar at ærendet blir gjennomført? Hvis noen har lovt å bake kake til et bryllup og dagen før sier de er avhengig av din hjelp for å få det til, er det ditt ansvar at de har tatt på seg for mye?

Hva har du faktisk ansvar for, og hva gjør du for å være grei?

Den vanskeligste delen av ansvarliggjøring er ikke de praktiske tingene, det er de emosjonelle. Det jeg måtte øve mest på var å ikke ta ansvar for andres følelser.

Om andre blir skuffa over meg handler det mest sannsynlig om deres urealistiske forventninger. Er det mitt ansvar at de har det?

Om noen blir irritert fordi planen deres ikke gikk i boks, er det mitt ansvar siden jeg ikke kastet meg rundt og reddet situasjonen?

Det er dette som til slutt kicker inn når noen prøver å påføre deg dårlig samvittighet. Du vet rasjonelt sett at du ikke har ansvar for hverken hendelse, resultat eller andres følelser knyttet til det. Så den dårlige samvittigheten oppstår ikke. Du kan vise empati og si at det er synd det ble sånn, men du tar ikke personlig ansvar for det.

Istedet begynner du å se folk for hvem de er. Mennesker som ikke tar ansvar for seg selv og sitt, håpløse "ofre" som skylder på alle andre enn seg selv. Det kan gjøre akkurat like vondt som dårlig samvittighet. Men du tar ikke lenger personlig ansvar for det.

Det krever et klart hode, kontakt med egne følelser, og en smule mot å stå for dine grenser når noen prøver å skyve på dem. Folk som er vant til å overkjøre deg vil ikke like at du står opp for deg selv. De er vant til at du lar deg utnyttes.

Jeg vet ikke hvor du bor, men mange kommuner har lavterskeltilbud på stort og smått innen psykisk helse. I min kommune har de et kurs som handler om grensesetting. Jeg tok det, og det hjalp veldig mye. Du bør sjekke om din kommune har det samme.

 

Anonymkode: 2336b...3ba

Dette er svaret TS. Les dette innlegget flere ganger.

Anonymkode: 40a11...c65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dette er svaret TS. Les dette innlegget flere ganger.

Anonymkode: 40a11...c65

Ja det er et godt innlegg. Når det kommer til å takle angsten som følger med så må man kanskje se på det som eksponering? 

Anonymkode: 3e2e5...69c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja det er et godt innlegg. Når det kommer til å takle angsten som følger med så må man kanskje se på det som eksponering? 

Anonymkode: 3e2e5...69c

Det kan sees på som eksponering hvis du samtidig øver på tingene som står i innlegget. Jeg tenker og at angsten vil minke når du finner frem til det som er dine verdier. Da vil du stå stødigere i deg selv. Mammas mening og følelser vil ikke ha den samme negative effekten på deg når du mentalt plasserer ansvaret der det hører hjemme. Hos henne.

Anonymkode: 40a11...c65