Forelder som melder på aktiviteter uten å avklare først

[AnonymBruker]

Er nyseparert, og strever med å finne en god samarbeidsform. Vi er uenige i grad av dialog mellom oss foreldre, og hva et godt foreldresamarbeid innebærer. Intensjonen er å ha delt omsorg, men jeg innser at vi ikke er samstemt om hva det innebærer i praksis. Jeg mener vi må ha tett og mye kontakt for å samarbeid best mulig om barna, mens far ønsker å ha så lite dialog som mulig virker det som. Han vil helst avtale direkte med ungene, og spør aldri hva jeg tenker eller mener om noe som helst. Barna er i slutten av barneskolen, og har siden bruddet bodd mest hos meg - men skal øke samvær til 50/50 i løpet av høsten. Barna har fast bosted hos meg (først og fremst på grunn av skolekrets).

Konkret eksempel: det ble denne uken sendt ut påmelding til fotballturnering i utlandet for eldste neste sommer (altså om et år). Turen er midt i skoleferien, og har en høy egenandel. Far melder umiddelbart på barnet, uten å høre med meg først. Vi har ingen plan eller avtaler for ferieavvikling neste år, og jeg mener at en slik deltakelse er noe vi foreldre må avgjøre i fellesskap - og blir enige om FØR barnet meldes på (spesielt siden det da vil styre ferieavviklingen for resten av familien, og innebærer store kostnader). Hvem har rett her?

Kan også nevne at jeg mener selvfølgelig at barnet skal delta og at dette samtykket sannsynligvis ville blitt formidlet i løpet av sekunder, men det er prinsippet om å ikke drøfte med den andre forelderen jeg er uenig i. Hvem bestemmer liksom… 

 

Anonymkode: 885a5...467

[AnonymBruker]

Det er veldig respektløst å bare ture frem som man vil på den måten. Jeg hadde tatt det som et tegn på hvordan det kommer til å bli de neste årene. Synes faktisk det er ganske sprøtt at han har så lite respekt for deg. Kanskje en tur på fvk er nødvendig her. 

Anonymkode: f460f...08d

[AnonymBruker]

Pick your battles, tenker jeg. Å lage bråk om prinsippsaker (du sier jo selv at denne turneringen er noe du uansett hadde sagt ja til) hadde ikke jeg giddet.

Anonymkode: 5b8aa...d36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Pick your battles, tenker jeg. Å lage bråk om prinsippsaker (du sier jo selv at denne turneringen er noe du uansett hadde sagt ja til) hadde ikke jeg giddet.

Anonymkode: 5b8aa...d36

Men det kommer jo sikkert til å bli sånt med alt fremover når det begynner sånn, det er prinsippet her TS har et problem med. Det er ikke turen i seg selv det reageres på.

Anonymkode: 1f15f...8ad

[AnonymBruker]

Har inntrykk av at noen mødre tar valg ang barna med stor selvfølgelighet, men hvis far tar valg uten å spørre mor så blir det ramaskrik. 

Anonymkode: dca53...d52

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Pick your battles, tenker jeg. Å lage bråk om prinsippsaker (du sier jo selv at denne turneringen er noe du uansett hadde sagt ja til) hadde ikke jeg giddet.

Anonymkode: 5b8aa...d36

Enig, men det kan jo brukes som en anledning til å diskutere litt spilleregler her. Ikke minst mtp kostnader, om det forventes at TS skal betale halvparten. Når det er snakk om neste sommer, kan jo ferie uansett planlegges rundt en slik uke siden det er så lenge til. Men hvis det ikke er så lenge til kan man jo risikere at det kræsjer med turer som allerede er bestilt uten at den andre forelderen vet det. 

Anonymkode: ae1a3...b82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er nyseparert, og strever med å finne en god samarbeidsform. Vi er uenige i grad av dialog mellom oss foreldre, og hva et godt foreldresamarbeid innebærer. Intensjonen er å ha delt omsorg, men jeg innser at vi ikke er samstemt om hva det innebærer i praksis. Jeg mener vi må ha tett og mye kontakt for å samarbeid best mulig om barna, mens far ønsker å ha så lite dialog som mulig virker det som. Han vil helst avtale direkte med ungene, og spør aldri hva jeg tenker eller mener om noe som helst. Barna er i slutten av barneskolen, og har siden bruddet bodd mest hos meg - men skal øke samvær til 50/50 i løpet av høsten. Barna har fast bosted hos meg (først og fremst på grunn av skolekrets).

Konkret eksempel: det ble denne uken sendt ut påmelding til fotballturnering i utlandet for eldste neste sommer (altså om et år). Turen er midt i skoleferien, og har en høy egenandel. Far melder umiddelbart på barnet, uten å høre med meg først. Vi har ingen plan eller avtaler for ferieavvikling neste år, og jeg mener at en slik deltakelse er noe vi foreldre må avgjøre i fellesskap - og blir enige om FØR barnet meldes på (spesielt siden det da vil styre ferieavviklingen for resten av familien, og innebærer store kostnader). Hvem har rett her?

Kan også nevne at jeg mener selvfølgelig at barnet skal delta og at dette samtykket sannsynligvis ville blitt formidlet i løpet av sekunder, men det er prinsippet om å ikke drøfte med den andre forelderen jeg er uenig i. Hvem bestemmer liksom… 

 

Anonymkode: 885a5...467

Her er det litt ulike faktorer som spiller inn. Alderen på barna spesielt. 

Helt feil av far at han melder barnet på denne turneringen uten å snakke med det - helt enig der. Det burde dere ha snakket om før påmelding - men samtidig sier du at barnet selvsagt skal på denne turneringen - så da ser jeg egentlig ikke problemet med at far meldte på. Da er det mer at du er opptatt av prinsippet og at far tok avgjørelsen uten deg som egentlig er problemet. Men sånn er det som skilt. 

Men i forhold til mengde kontakt - absolutt ikke behov for mye og tett kontakt dere imellom. Dere har ikke behov for annen kontakt enn hva som angår barna helt konkret. Det kan man løse på ulike måter. Noen benytter mail, sms, tlf, face to face etc. 

I forhold til delt omsorg og 50/50 så tror jeg du bør jobbe litt med å gi slipp. Hva far gjør og avtaler og hvordan han legger opp sin tid med barna - er og blir opp til han - når han har ungene. Han har ikke meldeplikt til deg om hver minste ting du gjerne kunne tenkt deg å vite om barna til en hver tid.  Du må belage deg på at du ikke alltid vet alt, får med deg alt, blir opplyst om alt - helt normalt og naturlig når barna har 2 hjem. 

Barna er i en alder hvor jeg ikke ser problemet med at far avtaler med dem. Dere kan eventuelt lage en felles kalender hvor du skriver inn eventuelle planer etc slik at begge foreldre og barn har oversikt over planer for uken/mnd etc. Det funker supert her iallefall. 

Vi har et veldig godt og funksjonelt samarbeid her. Delt omsorg, men 60/40 samvær. Jeg snakker fysisk med far kanskje  1 gang annenhver uke. Sender sms hvis det er noe beskjeder mellom der. Har kontakt med barna - på barnas premisser og ønsker når de er hos far. Vi får begge all info fra aktiviteter og skole - så ingen grunn til at vi skal ha noe mer dialog enn nødvendig. 

 

Anonymkode: a8dca...4ef

[AnonymBruker]

Jeg tenker egentlig at dette er ting du og far bør ha dialog om. 
Samtidig er det jo en historikk mellom dere. Dere kjenner hverandre, hverandres meninger, og barna. 

Om han VET at dette er noe dere i fellesskap ville sagt "Ja" til, fordi dette er noe dere vet barnet vil. Så kan det jo være at han tenkte han tok ansvar når han meldte på, siden dette er noe en av dere må gjøre. 

Og det er jo uansett sånn at større barn (fra slutten av barneskolealder og oppover) gjerne har en del ting de ønsker å gjøre i feriene sine, som koster litt penger, men som er veldig givende for barnet å delta på. 
Og så lenge det ikke er sånn at dette vil velte økonomien til en av dere, så vil det være naturlig å la barnet få gjøre dette. (Og tilpasse ferieplanlegging til barnets/barnas planer.) 

Men du kan jo nevne det for far på en fin måte, at du gjerne vil være med på beslutninger, dersom han venter at du skal være med og betale. 

Anonymkode: 6615c...76c

[AnonymBruker]

Opprett delt kalender for hele familien, der kan alle legge inn ting de avtaler. Bursdager f.eks, det kommer jo gjerne en bursdag i fars familie i mors uke etc som de vil delta på. Det blir en haug av kamper, cuper, vennebursdager, konfirmasjonsundervisninger, skoleturer og alskens etterhvert, så denne kalenderen er det bare å innføre så fort man kan slik at alle blir vant til å bruke den. Dersom man ikke har skrevet inn noe der, så kan man ikke forvente at det unngås dobbelbooking.

I kalenderappen er det også mulig å ha felles lister. Ønskelister til jul, lister over ting man må kjøpe inn (ski for små til neste sesong, sykkel osv.) Om far er vanskelig å ha dialog med så får du også lage en liste over ting som må tas med frem og tilbake, så dere slipper å ha så mange samtaler om hver eneste ting. 

Gi far beskjed om at større avgjørelser som innebærer at det påvirker dine uker eller din økonomi må avklares på forhånd. Blir det ikke avklart må far betale selv. Så får han velge da. Enten kontakter han deg før utenlandscup, eller så betaler han. 

Lag en fast greie for kontakt, så slipper du hige etter kontaktpunkter og han forsøke å unngå dem. F.eks at dere møtes i døra/tar en kaffe ved overlevering, så har dere en tid der hvor dere kan snakke om det som må avklares. Hvis barna er så store at de er på sosiale medier kan dere også lage en gruppechat med dere 4 hvor det går an å skrive inn ting. Dette er litt undervurdert for barna, de lurer ofte på hvem de skal spørre, så å ha en sone med både mor og far i vet jeg at mine synes er topp, selv om vi har mange treffpunkter og et godt samarbeid ellers. 

Og det viktigste av alt, bruk alle disse punktene for mest mulig flyt i hverdagen, men ikke la de erstatte at dere faktisk snakker sammen og er hyggelige når dere treffes. Punktene skal ikke gjøre det unødvendig å snakke sammen, men forenkle hverdagskabalen slik at man unngår alle de små kontaktpunktene om alt mulig.

 

Anonymkode: a4a5f...1bc

[AnonymBruker]

Vi har det på samme måte, tommelfingerregelen min har vært: "om vi snakker om det og blir enig deler vi utgiftene. Om han bare melder på så tar han hele kostnaden". Som noen skrev: vi må velge kampene vi tar, særlig når vi har sånne ekser. De blir ikke bedre heller, ihvertfall ikke min 🤪

Anonymkode: ba7e1...0b9

[AnonymBruker]

Er for så vidt enig i at dere skal avstemme med hverandre. Men jeg er ikke sikker på om situasjonen du skisserer er det beste eksempelet. Det blir jo rent prinsipielt når dette er noe dere begge egentlig er underforstått med at dere skal få til. Har du andre eksempler, der han har meldt på barna på noe du ellers ville sagt nei til?

Jeg forstår at du mener dere skal ha tett dialog rundt barna. Og jeg forstår at han ikke ønsker det. Det er ikke lett å komme seg videre etter et brudd når man er nødt til å holde dialogen gående. Han er nok opptatt av å komme seg videre med livet, og ikke minst etablere en egen relasjon med barna, som er uavhengig av deg.

Så dere må nok finne en mellomting, der han aksepterer litt mer dialog enn han ønsker, og du litt mindre.

Nå vet jeg ikke hva du legger i «tett samarbeid», men hvis du er av typen som stadig sender sms med beskjeder om ting han skal huske på, eller skal sørge for at han sender med pølse til utedagen, så må du nok gi slipp. 

Kanskje skal dere bli enige om at dere holder dialogen skriftlig, f. eks via mail, og der dere «samler opp» eventuelle spørsmål og beskjeder en gang i uken?
 

Anonymkode: 95cb0...175

[AnonymBruker]

TS her. Takk for fine svar. Jeg skal ikke lage stor sak av denne enkelthendelsen, og må innstille meg på at vi ikke går i takt når det kommer til kommunikasjonsbehovet heller. Det jeg ikke helt klarer å forstå er at det er til barnas beste at foreldrene ikke holder tett kontakt når de tilsynelatende skal være likeverdige engasjerte i barnas liv og utvikling? Da må man jo dele gleder og bekymringer med hverandre? Føler meg så sinnsykt alene i foreldreskapet når døra er stengt på denne måten - det er jo ingen andre en oss som bryr seg eller har den samme omsorgen og kjærligheten for barna. Jeg gjør alt for at ungene skal være så skadelidende som mulig, men det er så vanskelig å gjøre det alene…

Anonymkode: 885a5...467

[AnonymBruker]

*ikke være skadelidende/minst mulig skadelidende 🙈

Anonymkode: 885a5...467

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Er nyseparert, og strever med å finne en god samarbeidsform. Vi er uenige i grad av dialog mellom oss foreldre, og hva et godt foreldresamarbeid innebærer. Intensjonen er å ha delt omsorg, men jeg innser at vi ikke er samstemt om hva det innebærer i praksis. Jeg mener vi må ha tett og mye kontakt for å samarbeid best mulig om barna, mens far ønsker å ha så lite dialog som mulig virker det som. Han vil helst avtale direkte med ungene, og spør aldri hva jeg tenker eller mener om noe som helst. Barna er i slutten av barneskolen, og har siden bruddet bodd mest hos meg - men skal øke samvær til 50/50 i løpet av høsten. Barna har fast bosted hos meg (først og fremst på grunn av skolekrets).

Konkret eksempel: det ble denne uken sendt ut påmelding til fotballturnering i utlandet for eldste neste sommer (altså om et år). Turen er midt i skoleferien, og har en høy egenandel. Far melder umiddelbart på barnet, uten å høre med meg først. Vi har ingen plan eller avtaler for ferieavvikling neste år, og jeg mener at en slik deltakelse er noe vi foreldre må avgjøre i fellesskap - og blir enige om FØR barnet meldes på (spesielt siden det da vil styre ferieavviklingen for resten av familien, og innebærer store kostnader). Hvem har rett her?

Kan også nevne at jeg mener selvfølgelig at barnet skal delta og at dette samtykket sannsynligvis ville blitt formidlet i løpet av sekunder, men det er prinsippet om å ikke drøfte med den andre forelderen jeg er uenig i. Hvem bestemmer liksom… 

 

Anonymkode: 885a5...467

Hvis utfallet hadde vært det samme uansett,  ser jeg ikke problemet 

Anonymkode: 0f7cc...293

[AnonymBruker]

Jeg ble separert for ca 2 år siden, og jeg gjorde samme feilen i starten - hvis det var noe jeg visste at faren kom til å være enig i, så gjorde jeg det bare, akkurat som jeg gjorde da vi var sammen.

Det er en overgang og en tilvenningssak at ting blir annerledes enn det de var før. Det er ikke nødvendig å lage «bråk», men du kan fint si fra på en tydelig og vennlig måte at dere må kommunisere om sånt før dere melder på. Det gjorde far til mitt barn, og da forstod jeg og innrettet meg etter det. Det var jo ikke vondt ment fra min side, jeg hadde bare ikke tenkt over det.

Anonymkode: 3b274...564

[AnonymBruker]

Slutt å bruke din hjemmekomponerte definisjon av «barnas beste» som grunnlag for å kreve «tett og mye kontakt» med din eksmann. Det er velkjent at noen kvinner bruker «bekymringer» om «barnas liv og utvikling» som påskudd for enten å kontrollere eller klamre seg til eksmannen, og forsøk på å sabotere et eventuelt nytt forhold for ham. Om det er fortjent vet jeg ikke, men din eksmann har i alle fall gjort det klart at noe slikt kommer ikke til å skje her. Så du får bare fokusere på hvordan barna skal ha det hos deg, i din samværstid. 

Anonymkode: 1e804...3ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

TS her. Takk for fine svar. Jeg skal ikke lage stor sak av denne enkelthendelsen, og må innstille meg på at vi ikke går i takt når det kommer til kommunikasjonsbehovet heller. Det jeg ikke helt klarer å forstå er at det er til barnas beste at foreldrene ikke holder tett kontakt når de tilsynelatende skal være likeverdige engasjerte i barnas liv og utvikling? Da må man jo dele gleder og bekymringer med hverandre? Føler meg så sinnsykt alene i foreldreskapet når døra er stengt på denne måten - det er jo ingen andre en oss som bryr seg eller har den samme omsorgen og kjærligheten for barna. Jeg gjør alt for at ungene skal være så skadelidende som mulig, men det er så vanskelig å gjøre det alene…

Anonymkode: 885a5...467

Barnets beste har ingenting med hvor mye og tett dialog dere har sammen. Barnets beste er at dere finner en middelvei som fungerer for begge parter og barna. Mengden dere kommuniserer har ingenting med om barna blir skadelidende eller ei. Hvordan dere håndterer ulikhetene dere i mellom, hvordan du håndterer at far gjør ting ulikt, hvordan dere takler og løser fremtidige uenigheter og forskjeller vil ha noe å si her - ikke om dere har daglig eller ukentlig kontakt. 

Du er ikke gift lengre. Han er ikke mannen din lengre. Barna er ikke så små at de er avhengig av regelmessig kontakt mellom dere. Dere er 2 ulike individer, enslige foreldre. Ikke et par. 

Du må leve med og akseptere at barna nå har og vil ha 2 separerte hverdager - en hos deg og en hos far. Den delen hos far har du svært lite råderett eller noe som helst med å gjøre. Det er sårt, men det er realiteten og faktum.

 

Anonymkode: a8dca...4ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Slutt å bruke din hjemmekomponerte definisjon av «barnas beste» som grunnlag for å kreve «tett og mye kontakt» med din eksmann. Det er velkjent at noen kvinner bruker «bekymringer» om «barnas liv og utvikling» som påskudd for enten å kontrollere eller klamre seg til eksmannen, og forsøk på å sabotere et eventuelt nytt forhold for ham. Om det er fortjent vet jeg ikke, men din eksmann har i alle fall gjort det klart at noe slikt kommer ikke til å skje her. Så du får bare fokusere på hvordan barna skal ha det hos deg, i din samværstid. 

Anonymkode: 1e804...3ea

Hm…. familevernkontoret og kirkens bymisjons familieveileder har flere ganger påpekt viktigheten av at vi som foreldre samarbeider godt og har løpende kommunikasjon om alt som omhandler barna. Vi har søkt rådgivning i prosessen for at ungene skal komme så godt ut av dette som mulig, og begge instanser understrekte at dere er 100 % foreldre, selv om barna bor i to hjem. Er det feil? Hva mener du er best for barna? 
 

Har ingen interesse av å kontrollere eller sabotere for min eksmann, men jeg vil at ungene skal ha det bra hele tiden - og jeg vil at vi skal ha tydelige rutiner og grenser hvordan praktiske ting som omhandler dem skal løses i fellesskap. 

Anonymkode: 885a5...467

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Barnets beste har ingenting med hvor mye og tett dialog dere har sammen. Barnets beste er at dere finner en middelvei som fungerer for begge parter og barna. Mengden dere kommuniserer har ingenting med om barna blir skadelidende eller ei. Hvordan dere håndterer ulikhetene dere i mellom, hvordan du håndterer at far gjør ting ulikt, hvordan dere takler og løser fremtidige uenigheter og forskjeller vil ha noe å si her - ikke om dere har daglig eller ukentlig kontakt. 

Du er ikke gift lengre. Han er ikke mannen din lengre. Barna er ikke så små at de er avhengig av regelmessig kontakt mellom dere. Dere er 2 ulike individer, enslige foreldre. Ikke et par. 

Du må leve med og akseptere at barna nå har og vil ha 2 separerte hverdager - en hos deg og en hos far. Den delen hos far har du svært lite råderett eller noe som helst med å gjøre. Det er sårt, men det er realiteten og faktum.

 

Anonymkode: a8dca...4ef

Mener du at barna har best av å leve i to separate verdener, med ulike rutiner og regler - eller er det en fordel om foreldrene klarer å holde en god dialog og samkjøre seg i omsorgsrollen?

Anonymkode: 885a5...467

[AnonymBruker]

Så mange rare svar du får her, TS.

Selvsagt er det barnas beste at man fortsatt er foreldre sammen. To hjem ja, to verdener nei. Selv om man er hverandres ekser, er man fortsatt barnas foreldre, sammen. Det krever mye mer enn to hjem to regler og verdener slik som mange skisserer her. Ikke rart mange skilsmissebarn sliter..

Anonymkode: a4a5f...1bc