Flere som meg? Sliter med å være alene i eget selskap uten å snakke og dele tanker med noen.

[AnonymBruker]

Ikke kun vennskapsrelatert, men relasjoner generelt.

Har hatt psykologhjelp i mange år, men det er begrenset hvor mye mer jeg får ut av det, og «problemene» er ikke ille nok til å sette i gang et skikkelig opplegg. 

Jeg kan godt være alene, men hvis det f.eks skjer noe som gjør meg usikker på hvordan jeg har håndtert en situasjon, så strever jeg litt med å ikke kunne snakke med noen om det umiddelbart og høre andres synspunkt på saken, om jeg har håndtert det riktig etc. Strever med å se det utenfra og stoler ikke helt på meg selv eller at ting er bra, godt nok osv. Jeg klarer jo å holde ut og maser ikke på folk rundt meg, men jeg sitter der jo gjerne i flere timer og kverner på tankene frem til jeg får «relief» når det endelig passer å snakke med f.eks samboer om det. Men nei jeg er ikke masete. Hvis jeg er masete er det kun inni mitt eget hode at jeg maser på meg selv. 

Noen som har det likt? Vet jo at man skal observere tanken osv, lært mye fra psykologtimene, men er vanskelig å endre et litt fastkjørt mønster. Hadde bare vært fint å høre fra noen som kjenner seg igjen. Føler meg ofte alene i det. 

 

Anonymkode: 92aea...ce8

[AnonymBruker]

Ser at tittelen høres annerledes ut enn innholdet i HI. Litt vanskelig å lage en kort tittel som beskriver essensen. - ts

Anonymkode: 92aea...ce8

[AnonymBruker]

Skriv dagbok! Det hjelper faktisk veldig. 

Anonymkode: b0a1b...ad5

[AnonymBruker]

Prøv å stole mer på egen vurdering og la det bli med det. 

Anonymkode: a2ab3...84d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Prøv å stole mer på egen vurdering og la det bli med det. 

Anonymkode: a2ab3...84d

Korleis gjer ein det? 

Anonymkode: fb7cd...463