Krevende besteforeldre

[AnonymBruker]

Jeg har en datter som nylig fylte 1 år, som jeg er alene med. Far er lite inni bildet, og det samme med hans familie. 
 

Min egen mor, bestemor til lillejenta, har vært tilstede hele tiden fra dag 1, og stilt opp som en normal tilstedeværende pappa ville gjort. Hun har derfor en svært viktig rolle i hverdagen vår, og jeg er evig takknemlig for all hjelp. MEN, det har seg slik at det begynner å bli slitsomt med alle mulige meninger. Det er konstant en mening om alt.
 

Alt fra klistrelapper på klær, hvor mye maten hennes må deles opp, at jeg må bli flinkere på å legge henne til riktig tid, hvem som skal passe osv osv.  Det blir også poengtert ofte at jeg ikke kan finne på ting den og den dagen, og ha alenetid, fordi hun selv som besteforelder ikke har mulighet til å passe. Uten at jeg spør om pass i det hele tatt. Det skal sies at det er en fars side av familien som gjerne passer også, men dem er ikke godt nok kjent med barnet. Så det er flere å spille på ift hjelp.
 

Når jeg har prøvd å si ifra om at jeg føler det et for mye, får jeg bare høre at jeg er utakknemlig. Hvordan ville dere sagt ifra om at det begynner å bli utmattende? 

Anonymkode: db5cb...710

[Kaisada]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Jeg har en datter som nylig fylte 1 år, som jeg er alene med. Far er lite inni bildet, og det samme med hans familie. 
 

Min egen mor, bestemor til lillejenta, har vært tilstede hele tiden fra dag 1, og stilt opp som en normal tilstedeværende pappa ville gjort. Hun har derfor en svært viktig rolle i hverdagen vår, og jeg er evig takknemlig for all hjelp. MEN, det har seg slik at det begynner å bli slitsomt med alle mulige meninger. Det er konstant en mening om alt.
 

Alt fra klistrelapper på klær, hvor mye maten hennes må deles opp, at jeg må bli flinkere på å legge henne til riktig tid, hvem som skal passe osv osv.  Det blir også poengtert ofte at jeg ikke kan finne på ting den og den dagen, og ha alenetid, fordi hun selv som besteforelder ikke har mulighet til å passe. Uten at jeg spør om pass i det hele tatt. Det skal sies at det er en fars side av familien som gjerne passer også, men dem er ikke godt nok kjent med barnet. Så det er flere å spille på ift hjelp.
 

Når jeg har prøvd å si ifra om at jeg føler det et for mye, får jeg bare høre at jeg er utakknemlig. Hvordan ville dere sagt ifra om at det begynner å bli utmattende? 

Anonymkode: db5cb...710

det virker jo som du er VELDIG heldig med en bestemor som stepper opp såpass mye, og det er bare å forvente at hun kan dominere om hun får så mye ansvar som det virker at hun gjør. 

Alenetid er en ikke-eksisterende gode for veldig mange alenemødre.

[AnonymBruker]

Alenetid er så og si ikke eksisterende både for aleneforeldre og de som er 2 - i svært mange tilfeller. 

Det er lov å si at du setter pris på all hjelp og støtte, men at du spør om råd og veiledning hvis du føler du trenger det. Og at du utover det gjerne vil finne ut hva som fungerer for deg og ditt barn på egenhånd. 

Meninger vil besteforeldre, fremmede og alle andre ha uansett om de stiller opp eller ei - det slipper ingen av oss unna. Så det må du nok bare leve med. Hva du velger å ta til deg er en annen sak. Jeg svarer bare mhm jaha til slikt og går videre. Ingenting å henge seg opp i. 

Blir det for mye så får du belite deg på å ha mindre hjelp en stund. For som alenemor med all den hjelpen og støtten er du utrolig heldig. Ikke mange som har det sånn - alene eller ei... 

Anonymkode: c4fa9...902

[molo80]

Men hvordan i alle dager har hun kontroll på når du legger dattera di og hvor mye du skjærer opp  maten? Si meg en ting.. bor du sammen med bestemoren??