Samboer sier plutselig han aldri vil gifte seg

[AnonymBruker]

Vært sammen i 5 år, eier hus sammen, ingen barn. Vi har det fint sammen stort sett. 

Vi er bedt I bryllup om noen uker til hans bror, og her om dagen spurte jeg hva han selv tenker om å gifte seg. Han sa han syns det bare er tull, og sa at i hans øyne er det veldig få som som gifter seg og faktisk holder sammen.. foreldrene hans er ikke gift, og mange rundt oss er skilt. Men jeg syns det er en veldig trist innstilling..

Jeg kunne jo tenkt meg å gifte meg en gang, det er ikke kjempe viktig, men jeg vil jo gjerne vite det er en mulighet. 

Nå føles alt litt vanskelig, gruer meg til bryllupet, føler på en veldig sjalusi ovenfor svigerinne som nå får oppleve det jeg sannsynligvis aldri vil få.. de skal gifte seg på samboers hjemsted, her vi bor, som og jeg har ønsket meg. Og ha festen samme sted som jeg har drømt om. 

Kjenner jeg blir irritert på svigerinne som bare får alt.. så må jeg stå på sidelinjen og bare se på. 

Hvordan komme over disse følelsene? Kan man være lykkelig og ikke være gift, aldri oppleve det?

Anonymkode: 734fd...5e7

[Barbiebabe]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Vært sammen i 5 år, eier hus sammen, ingen barn. Vi har det fint sammen stort sett. 

Vi er bedt I bryllup om noen uker til hans bror, og her om dagen spurte jeg hva han selv tenker om å gifte seg. Han sa han syns det bare er tull, og sa at i hans øyne er det veldig få som som gifter seg og faktisk holder sammen.. foreldrene hans er ikke gift, og mange rundt oss er skilt. Men jeg syns det er en veldig trist innstilling..

Jeg kunne jo tenkt meg å gifte meg en gang, det er ikke kjempe viktig, men jeg vil jo gjerne vite det er en mulighet. 

Nå føles alt litt vanskelig, gruer meg til bryllupet, føler på en veldig sjalusi ovenfor svigerinne som nå får oppleve det jeg sannsynligvis aldri vil få.. de skal gifte seg på samboers hjemsted, her vi bor, som og jeg har ønsket meg. Og ha festen samme sted som jeg har drømt om. 

Kjenner jeg blir irritert på svigerinne som bare får alt.. så må jeg stå på sidelinjen og bare se på. 

Hvordan komme over disse følelsene? Kan man være lykkelig og ikke være gift, aldri oppleve det?

Anonymkode: 734fd...5e7

Da må du virkelig spørre han ut om hvorfor , hvorfor er det bare tull ? si du synes dette er viktig, og hadde han virkelig elsket deg hadde han giftet seg.

[AnonymBruker]

Du bør endre litt på tankemønsteret ditt rundt det her. Det er jo ikke din svigerinnes skyld at din samboer ikke vil gifte seg (med deg). Det er ingen grunn til å være sjalu på henne for dette. Du bør ta tak i ditt eget liv fremfor å bruke energi på å være sjalu.

Anonymkode: effb9...f7a

[AnonymBruker]

Jeg forstår aldri menn som nekter å gifte seg av prinsipp, men å bo sammen, ha barn osv, det skal de. For meg vitner det om useriøse hensikter. For hvis ekteskap ikke er viktig for ham, er det jo bare å gifte seg når det er viktig for henne? Hvis det derimot er veldig viktig for ham å ikke gifte seg, må det være en god grunn. Som regel klarer de ikke å fortelle denne grunnen, for ofte er grunnen at de ønsker å føle seg friere og ha "døra på gløtt". 

Min samboer ønsker heller ikke å gifte seg. Enda han sa ja da jeg fridde for fire år siden, vi begynte å planlegge bryllup, og så lot han alt renne ut i sanden. Han nekter å forklare hvorfor det skjedde, og fører alltid samtalen over på andre tema når jeg spør om vi skal heve forlovelsen.

Du må spørre ham hvorfor det er så viktig for ham å ikke være gift. Du trenger heller ikke å være sjalu overfor svigerinne. Det er ikke hennes skyld at samboeren din er useriøs. Og! Anbefaler å ikke få barn før dere gifter dere. 

Anonymkode: 5ff09...5e2

[AnonymBruker]

Dette var viktig for meg med giftemål. Mine foreldre var gift til døden skilte dem. Hans foreldre er skilt. Men jeg tok det spørsmålet tidlig i forholdet. Slik at jeg viste hvor han stod og at han viste hvor jeg sto. Så kunne vi ta et standpunkt tidlig før man ble for involvert med hverandre. 
 

enten så må du forklare hvor viktig det er for deg eller så må du jekke ned på hva du vil. Ellers så får du avslutte det hvis dere ikke blir enig. 

Anonymkode: e2c3f...036

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Kjenner jeg blir irritert på svigerinne som bare får alt.. så må jeg stå på sidelinjen og bare se på. 

Hvordan komme over disse følelsene? Kan man være lykkelig og ikke være gift, aldri oppleve det?

Anonymkode: 734fd...5e7

Du kan starte med å vokse opp og skille livet ditt fra alle, du må slutte å sammenligne deg med andre for i ens hode kommer en alltid verre ut. 

Det du må reflektere over er om ekteskapet er så viktig for deg at du er villig til å bryte opp forholdet, eller leve ugift med ham? Og du må bestemme deg for noe, ikke fall i tristhet og bitterhet resten av livet fordi det ikke ble. 

Snakk med ham om det når du har funnet ut hva som er viktigst for deg. 

Anonymkode: acf2c...b7e

[AnonymBruker]

Selvsagt kan du gifte deg og få alt det hun får! Du må bare finne en mann som vil det samme.

Jeg tenker at det kanskje finnes en bedre mann for deg der ute.

Anonymkode: 71663...05f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Min samboer ønsker heller ikke å gifte seg. Enda han sa ja da jeg fridde for fire år siden, vi begynte å planlegge bryllup, og så lot han alt renne ut i sanden. Han nekter å forklare hvorfor det skjedde, og fører alltid samtalen over på andre tema når jeg spør om vi skal heve forlovelsen.

Det er veldig dårlig gjort, nekter å forklare? Da hadde jeg bare tatt av meg ringen selv, og det hadde vært viktig å snakke om det. 

Anonymkode: acf2c...b7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er veldig dårlig gjort, nekter å forklare? Da hadde jeg bare tatt av meg ringen selv, og det hadde vært viktig å snakke om det. 

Anonymkode: acf2c...b7e

Jeg har tatt av meg ringen og sagt at jeg ikke anser meg som forlovet lenger, men vi har foreløpig beholdt statusen i sosiale medier. Orker ikke forklaringsdrama med folk rundt.

Anonymkode: 5ff09...5e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Vært sammen i 5 år, eier hus sammen, ingen barn. Vi har det fint sammen stort sett. 

Vi er bedt I bryllup om noen uker til hans bror, og her om dagen spurte jeg hva han selv tenker om å gifte seg. Han sa han syns det bare er tull, og sa at i hans øyne er det veldig få som som gifter seg og faktisk holder sammen.. foreldrene hans er ikke gift, og mange rundt oss er skilt. Men jeg syns det er en veldig trist innstilling..

Jeg kunne jo tenkt meg å gifte meg en gang, det er ikke kjempe viktig, men jeg vil jo gjerne vite det er en mulighet. 

Nå føles alt litt vanskelig, gruer meg til bryllupet, føler på en veldig sjalusi ovenfor svigerinne som nå får oppleve det jeg sannsynligvis aldri vil få.. de skal gifte seg på samboers hjemsted, her vi bor, som og jeg har ønsket meg. Og ha festen samme sted som jeg har drømt om. 

Kjenner jeg blir irritert på svigerinne som bare får alt.. så må jeg stå på sidelinjen og bare se på. 

Hvordan komme over disse følelsene? Kan man være lykkelig og ikke være gift, aldri oppleve det?

Anonymkode: 734fd...5e7

Har dere aldri snakket om dette før? Altså, dere har vært sammen i 5 år og eier hus sammen. Er naturlig at man snakker om giftemål og barn før man slår seg til ro med en partner.. 

Spørsmålet er jo også hvordan han ser på selve ekteskap, ser han på det som en kjærlighetserklæring , en dag med fest og masse oppmerksomhet, et papir, eller ser han også på det juridiske i det? 
 

Her hadde det vært uaktuelt å sette barn til verden , slå seg til ro med hus og familie osv uten å skulle gifte seg. For meg er ikke selve bryllupet viktigst, men alt det rundt - trygghet for meg og barna, en erklæring på at vi har valgt hverandre og vil møte medgang og motgang sammen. Å skulle det ikke fungere, så går det faktisk an å skille seg da.. Det jeg syns er rart er at mange vil ha barn sammen, noe som binder hverandre for resten av livet. Men å gifte seg, nei det skal man ikke 🙄

Anonymkode: 32547...89d

[Eva00]

Min kjære har det likedan..3 barn,alt på stell-hus og hytte, vært sammen i 20 år, men gifte seg..Nei..sier vi kan gifte oss om jeg frir, de vet han aldri skjer..men vi har de godt sammen, elsker han, vet han elsker meg og vi har et godt liv sammen og det er vel de man bør fokusere på. 

 

[AnonymBruker]

Eva00 skrev (3 minutter siden):

Min kjære har det likedan..3 barn,alt på stell-hus og hytte, vært sammen i 20 år, men gifte seg..Nei..sier vi kan gifte oss om jeg frir, de vet han aldri skjer..men vi har de godt sammen, elsker han, vet han elsker meg og vi har et godt liv sammen og det er vel de man bør fokusere på. 

 

Det er fordi du har fått tre barn med ham uten å være gift. Han vet at dere er bundet sammen, så han trenger ikke å gå med på giftemål - du forlater ham jo ikke på grunn av det og gjør barna til kasteballer mellom to hjem. "Smart" samboer.

Anonymkode: 5ff09...5e2

[Gjest Malmfrid]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Vært sammen i 5 år, eier hus sammen, ingen barn. Vi har det fint sammen stort sett. 

Vi er bedt I bryllup om noen uker til hans bror, og her om dagen spurte jeg hva han selv tenker om å gifte seg. Han sa han syns det bare er tull, og sa at i hans øyne er det veldig få som som gifter seg og faktisk holder sammen.. foreldrene hans er ikke gift, og mange rundt oss er skilt. Men jeg syns det er en veldig trist innstilling..

Jeg kunne jo tenkt meg å gifte meg en gang, det er ikke kjempe viktig, men jeg vil jo gjerne vite det er en mulighet. 

Nå føles alt litt vanskelig, gruer meg til bryllupet, føler på en veldig sjalusi ovenfor svigerinne som nå får oppleve det jeg sannsynligvis aldri vil få.. de skal gifte seg på samboers hjemsted, her vi bor, som og jeg har ønsket meg. Og ha festen samme sted som jeg har drømt om. 

Kjenner jeg blir irritert på svigerinne som bare får alt.. så må jeg stå på sidelinjen og bare se på. 

Hvordan komme over disse følelsene? Kan man være lykkelig og ikke være gift, aldri oppleve det?

Anonymkode: 734fd...5e7

Kanskje det nettopp er store bryllup med stor fest som byr ham imot? Jeg forstår ham godt - hadde aldri valgt noe sånt selv.

Jeg er gift, men vi giftet oss i stillhet ... hadde det vært idag så hadde jeg droppet hele giftemålet. Ser ikke forskjell på par som er gift kontra de som er samboere. 

[AnonymBruker]

Dette handler kanskje ikke om bryllup i seg selv, men en at han har gitt deg en grunnleggende usikkerhet? 
 

Personlig synes jeg bryllup nå handler mer om fest, kjole, lokale og tusen små detaljer som skal se bra ut på bilder, enn om selve kjærligheten mellom de to som gifter seg. Godt hjulpet av sosiale medier som driver i været en forventning. Det brukes ekstremt mye penger på en dag, som jo er over på et øyeblikk. Hvis det er dette du «ikke får» og som nører opp under misunnelsen, så ville jeg tatt en runde med meg selv. Grunnen til at jeg spør er fordi du fokuserer veldig på den forestående bryllupsfesten til svigerinnen. 
 

Spørsmålet er vel om hva dette utløser. Er det mangelen på mulighet til å bli brudezilla, eller ser du på dette som om noe er grunnleggende feil med følelsene hans for deg? 
 

Selv er jeg samboer på 30 året og har aldri hatt behov for bryllup. 
 

K50

Anonymkode: 56bba...96d

[AnonymBruker]

Malmfrid skrev (2 minutter siden):

Kanskje det nettopp er store bryllup med stor fest som byr ham imot? Jeg forstår ham godt - hadde aldri valgt noe sånt selv.

Jeg er gift, men vi giftet oss i stillhet ... hadde det vært idag så hadde jeg droppet hele giftemålet. Ser ikke forskjell på par som er gift kontra de som er samboere. 

Utrolig mange kan altfor lite juss knyttet til samlivsform. Skummelt.

Anonymkode: 5ff09...5e2

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

Min samboer ønsker heller ikke å gifte seg. Enda han sa ja da jeg fridde for fire år siden, vi begynte å planlegge bryllup, og så lot han alt renne ut i sanden. Han nekter å forklare hvorfor det skjedde, og fører alltid samtalen over på andre tema når jeg spør om vi skal heve forlovelsen.

Anonymkode: 5ff09...5e2

Jeg hadde erklært forholdet slutt hvis jeg ikke fikk en forklaring. 

Anonymkode: 3d47c...af5

[Uanonym bruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg forstår aldri menn som nekter å gifte seg av prinsipp, men å bo sammen, ha barn osv, det skal de. For meg vitner det om useriøse hensikter. For hvis ekteskap ikke er viktig for ham, er det jo bare å gifte seg når det er viktig for henne? Hvis det derimot er veldig viktig for ham å ikke gifte seg, må det være en god grunn. Som regel klarer de ikke å fortelle denne grunnen, for ofte er grunnen at de ønsker å føle seg friere og ha "døra på gløtt". 

Anonymkode: 5ff09...5e2

Jeg har samme inntrykk. 

Du får sette deg litt inn i jussen rundt ekteskap, TS, og forklare ham hvorfor det er smart å være gift når man eier bolig og/eller har barn sammen. Hvis han fortsatt ikke skjønner "greia", så er han jo enten dum, eller han har ikke sterke nok følelser for deg.

At man ikke ønsker et stort bryllup med masse gjester osv. er jo greit nok - men det er jo ikke noe grunn til ikke å gifte seg. Selv om man kan få inntrykk fra sosiale medier om at man MÅ ha kjole til 20 000 og 100 gjester for å gifte seg, så må man faktisk ikke det, altså. Man trenger ikke ha fest i det hele tatt, bare vielse, eller man kan bare ha middag med f.eks. forlovere og foreldre etterpå. Man kan gjøre det så stort eller så lite man vil!

Jeg tror en del av de som sier de ikke ønsker å gifte seg, egentlig mener at de ikke ønsker (stort) bryllup. Og så tror de at samboere er "det samme" som å være gift, og derfor gifter de seg aldri. Så som sagt, TS, sett deg inn i de juridiske forskjellene og ta en diskusjon med samboeren din om det. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

 

Hvordan komme over disse følelsene? Kan man være lykkelig og ikke være gift, aldri oppleve det?

Anonymkode: 734fd...5e7

Javisst. Men så lenge du vil gifte deg, kommer du kanskje ikke til å bli lykkelig. Er ikke bare-bare å skru av noe man faktisk ønsket seg, og kommer til å se at andre får. Jeg personlig har aldri sett vitsen. Mine foreldre er gift, alle tanter og onkler er gift, så handler ikke om det. Masse folk rundt meg som er det. Min søster forlovet. Jeg kunne ikke brydd meg. Min samboer likeså. Vi har det veldig fint sammen, bare ingen ønske om å gifte oss. Så hvis du er villig til å legge bort de sjalu følelsene, så er det klart det går. Men bare du vet om det er lett eller ikke.

K36

Anonymkode: 7c7e4...f79

[AnonymBruker]

Eva00 skrev (19 minutter siden):

Min kjære har det likedan..3 barn,alt på stell-hus og hytte, vært sammen i 20 år, men gifte seg..Nei..sier vi kan gifte oss om jeg frir, de vet han aldri skjer..men vi har de godt sammen, elsker han, vet han elsker meg og vi har et godt liv sammen og det er vel de man bør fokusere på. 

 

Og hvorfor vil ikke du fri om du vil gifte deg ?

Anonymkode: 03507...587

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hvorfor dere ikke har pratet om dette tidligere?

En av de tingene jeg og kjæresten pratet om tidlig var nettopp hva vi ønsker oss i fremtiden mht samboerskap, giftemål, ønske om barn(vi har barn fra før), syn på barneoppdragelse osv. Sånne ting er jo superviktig å være åpen og ærlig om.

Ingen av oss tror på ekteskap. Ironisk nok har vi begge vært gift.

Jeg giftet meg for ung, men hadde aldri en drøm om å gifte meg. Han giftet seg fordi det var viktig for henne.

Forskjellen var at jeg giftet meg fordi jeg følte det var «normalt» og skilte meg da han var helt feil for meg.

Kjæresten giftet seg fordi han elsket henne og det var viktig for henne(hun døde)

Jeg har ikke noe behov for å gifte meg igjen. Det er bare et papir og det beskytter ikke mot skilsmisse eller død. Det er ikke er papir som definerer hva vi føler for hverandre.

Han er faktisk åpen for å gifte seg igjen. Mest pga praktiske og juridiske ting. Men også litt på gøy om vi uansett skal være sammen resten av livet(sånn frem i tid en gang)

Jeg har vært åpen for særboerskap. Han ønsker å bli samboere på sikt.

Jeg vet enda ikke helt hvor vi havner, men vi er begge innstilt på en fremtid sammen og vi er åpne og ærlige om hva vi ønsker, vil og trenger og vi er åpen for å prate om de tingene for vi ønsker å gjøre hverandre trygg og lykkelig.

Om samboeren din ikke tror på å gifte seg for kjærlighet i seg selv, men det å gifte seg er veldig viktig for deg så vil det si mye om han om han gifter seg med deg fordi det er viktig for DEG.

 

 

Anonymkode: 1b792...dbd