Vi må flytte, men jeg vil ikke

[AnonymBruker]

Samboeren min har vært arbeidsledig i flere år. Nå har det endelig åpnet seg en mulighet, men det krever at vi flytter til hjembyen hans. Det vil si at jeg må forlate min trygge jobb i staten som jeg føler jeg fikk med ren flaks. Det tok meg lang tid å finne fast jobb, og nå føles det som om tryggheten min forsvinner. Samboeren min kan begynne i ny jobb når som helst, og lurer på mitt «tidsperspektiv», men jobbene vokser ikke på trær i den lille hjembyen hans, spesielt ikke innenfor mitt fagfelt. Det er så utrolig uaktuelt for meg å begynne som veileder i førstelinje NAV bare for å ha en jobb, nå når jeg endelig har klart å jobbe meg opp fra denne typen stillinger.

Hva ville du gjort? Jeg innser at det er lettere for meg å få jobb enn det er for han, uansett hvor vi bor, men jeg tenker også at jeg er en idiot om jeg forlater den jobben jeg har nå. Den er perfekt for meg. Samtidig kjenner jeg på at det nå er jeg som står i veien for at samboeren min endelig skal komme seg inn i arbeidslivet. Kjøpe bolig sammen og alt som hører med. Jeg klarer ikke å se noen gode løsninger på dette.

Anonymkode: 7d0bf...0d1

[AnonymBruker]

Hva jeg ville gjort? I hvert fall ikke ofret livet for en mann, det er bra sikkert.

Anonymkode: a6078...e32

[petterm]

Kunne dere bo hver for dere en periode? Da får han etablert seg i ny jobb? Så kan dere se om det dukker opp noe for han som er nærmere deg? Ofte lettere å finne noe nytt når man har jobb.

[AnonymBruker]

Enig med innlegg nr 2. Hadde ikke ofret meg. Hvordan var diskusjonen rundt det å flytte? "Nå får jeg jobb dersom vi flytter!" - "Hva med min jobb?" - "Men jeg får meg endelig jobb!"

Anonymkode: 3f5b3...297

[AnonymBruker]

Jeg og mannen bodde på ulike plasser i 2-3 år da vi etablerte oss i arbeidslivet, til og med ulike land en periode. Ikke optimalt, men tror det også la en grunnstein i forholdet vårt da vi aldri følte at vi ofret noe for den andre her. 

Anonymkode: 28e26...eef

[AnonymBruker]

Statistisk sett er det en god sjanse for at forholdet ikke varer. Hadde ALDRI ofret meg for et så usikkert prosjekt som et forhold tross alt er…Bo hver for dere 1-2 år og ta en ny vurdering senere.

Anonymkode: fc527...f68

[AnonymBruker]

Hva med å finne seg en ekte jobb, som bidrar til statsbudsjettet, enn å være en snylter som jobber for staten?

Anonymkode: 755b8...711

[Merlin]

Arbeidsledig i mange år ?  Vil han fungere i den nye jobben ?  Plutselig er dere begge arbeidsledig.

[AnonymBruker]

Aldri i verden. Da kan han dra hjem alene. Bye bye. 

Anonymkode: f605f...053

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hva med å finne seg en ekte jobb, som bidrar til statsbudsjettet, enn å være en snylter som jobber for staten?

 

Hva om du finner deg en jobb i stedet for å sitte på Kvinneguiden? Du er en syk mann. 

Anonymkode: f605f...053

[Melus]

Kan dere ikke bo hver for dere en stund? Jeg tenker at det ikke er riktig at du skal måtte gi opp din (drømme?)jobb for at han skal få sin! 

[AnonymBruker]

Hvor lang er avstanden mellom disse to?

Skjønner godt at han vil jobbe, men da må det også være lov til at su blir der dere bor nå til det dukker opp en jobb du faktisk har lyst på som er mulig rent praktisk der hvor han har fått jobb. Altså bo hver for dere en stund.

Anonymkode: cbaba...e45

[AnonymBruker]

Jeg ville heller ha pendlet frem til begge hadde jobb. Jeg sitter her bitter fordi mannen fikk jobb og jeg ikke fikk jobb på over ett år. Da jeg først fikk jobb fikk jeg bare en dårlig jobb og gikk ned nesten 1/3 i lønn. Det har holdt meg tilbake i arbeidslivet og lønnsmessig i mange år så nei, jeg hadde ikke gjort det igjen.

Anonymkode: 029b6...6cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Samboeren min har vært arbeidsledig i flere år. Nå har det endelig åpnet seg en mulighet, men det krever at vi flytter til hjembyen hans. Det vil si at jeg må forlate min trygge jobb i staten som jeg føler jeg fikk med ren flaks. Det tok meg lang tid å finne fast jobb, og nå føles det som om tryggheten min forsvinner. Samboeren min kan begynne i ny jobb når som helst, og lurer på mitt «tidsperspektiv», men jobbene vokser ikke på trær i den lille hjembyen hans, spesielt ikke innenfor mitt fagfelt. Det er så utrolig uaktuelt for meg å begynne som veileder i førstelinje NAV bare for å ha en jobb, nå når jeg endelig har klart å jobbe meg opp fra denne typen stillinger.

Hva ville du gjort? Jeg innser at det er lettere for meg å få jobb enn det er for han, uansett hvor vi bor, men jeg tenker også at jeg er en idiot om jeg forlater den jobben jeg har nå. Den er perfekt for meg. Samtidig kjenner jeg på at det nå er jeg som står i veien for at samboeren min endelig skal komme seg inn i arbeidslivet. Kjøpe bolig sammen og alt som hører med. Jeg klarer ikke å se noen gode løsninger på dette.

Anonymkode: 7d0bf...0d1

Hva er avstanden og har dere barn? Kan han pendle i en periode? Mulighet å ta jobb på hjemmeplassen og samtidig søke der dere bor nå? Jeg hadde også prøvd å se over alle muligheter før jeg hadde sagt fra med drømmejobben...

Anonymkode: 50fb5...8f0

[AnonymBruker]

Kan dere bo hver for dere en periode?

Ellers må man innimellom ofre noe for partner. Vi har flyttet to ganger pga jobben til den ene - en gang min jobb, en gang hans jobb. Begge ganger måtte den andre parten si opp en fast jobb som han/jeg trivdes i. Mannen min får jobb overalt bare ved å ta en telefon, for meg er det ikke så enkelt. Men det har løst seg. 
I en situasjon hvor han har vært ute av arbeidslivet i flere år er det viktig at han kommer inn igjen! Men risikoen for at det ikke går er også høyere. Derfor kan det være lurt at du fortsetter å bo der dere er nå, og beholder jobben, frem til du ser at han lykkes i den nye jobben. 

Anonymkode: 432d9...9bd

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke sagt opp en jobb jeg var fornøyd med, da tror jeg det er lett å bli bitter hvis du ikke finner noe du liker (og hvis du opplever at han ikke er villig til å gjøre det for deg senere). Kan han flytte til hjemstedet og begynne i den nye jobben mens han fortsetter å søke jobb? Både der dere bor nå og andre større steder med jobbmuligheter for deg? Mye enklere å søke jobb når han har jobb. 

Anonymkode: 38bba...31e

[AnonymBruker]

Hvis hjembyen hans er et sted du synes det er greit å bo hadde jeg vært særboer mens jeg søkte jobb der. Først når rett jobb dukket opp hadde jeg flyttet etter. 

Hvis hjembyen er et sted du tror du ikke vil trives og det ikke er barn i bildet hadde jeg endt forholdet.

Anonymkode: c8cf7...f4a

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri flyttet, og ofret en bra jobb. Kan dere bo hver for dere en stund? Og har dere noen større by, som begge kunne tenke seg å bo i. Tenker at der er det kanskje, lettere for dere begge og få relevant jobb. 

Han kan jo flytte, men fortsette å søke på andre jobber. Enten der du bor, eller i større byer dere begge kunne tenke dere å bo.

Anonymkode: 6386a...749

[AnonymBruker]

Tenk deg litt om. Hva skjer hvis du sier opp, flytter, tar den første og beste jobben du får, og så finner samboer ut i løpet av prøvetida at han ikke vil jobbe der likevel, eller får tilbud om en mer interessant jobb et annet sted?

Jeg ville latt mannen flytte, og så kan dere begge søke jobber. Du søker på aktuelle jobber i hans nærområde, han søker på jobber i nærheten av der dere bor nå. Jeg ville ikke ha flyttet etter før han er ferdig med prøvetida og har bestemt seg for å bli der.

Anonymkode: eaa25...32a

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke sagt opp jobben min for noen. 

Anonymkode: 76850...6ad