Frustrert over bonusbarn

[AnonymBruker]

Har vært i forhold med mann en stund, men i det siste er det ting som irriterert meg angående rutiner og grenser rundt barnet. Dette gjelder spesielt legge tider. Barnet er 8 år, og er ofte våkent til 23-00 i hverdager og helger. Samt ser barnet ofte på tven i stuen, noe som medfører at det ofte er rot. Jeg mener at barnet er såpass stort at det burde kunne rødde bort søppel og fat med middag- og matrester. Samt irriterer jeg meg over at når andre barn kommer på besøk så bruker de stuen til lekeplass, ikke rommet til barnet.
jeg har forståelse for at barn er krevende, men jeg lurer på hvordan rutiner har dere hos barn som er 8 år? Er jeg urimelig? Jeg har ikke barn fra før og syns det er vanskelig å legge meg oppi hans rutiner ifh til barnet.

Anonymkode: 2a59b...6e2

[AnonymBruker]

Finn deg heller en mann uten barn. 

Anonymkode: 6e441...f03

[Seff]

Jeg har forståelse for at du reagerer, men jeg tror nok at det du beskriver, ikke er så uvanlig med åtteåringer. Men det er klart det er lettere for en biologisk forelder å mase om rydding.

Synes egentlig det verste er at barnet er våkent til 23 på hverdager, men igjen, det finnes vel alltid familier som lar barna være senere oppe enn normen. Fungerer barnet ok på skolen når det er så sent oppe til hverdags?

[AnonymBruker]

Seff skrev (3 timer siden):

Jeg har forståelse for at du reagerer, men jeg tror nok at det du beskriver, ikke er så uvanlig med åtteåringer. Men det er klart det er lettere for en biologisk forelder å mase om rydding.

Synes egentlig det verste er at barnet er våkent til 23 på hverdager, men igjen, det finnes vel alltid familier som lar barna være senere oppe enn normen. Fungerer barnet ok på skolen når det er så sent oppe til hverdags?

Nå er det vel sommerferie...

Anonymkode: ebb54...645

[AnonymBruker]

Oppdaget du ikke dette før dere flyttet sammen? Det skjedde bare sånn plutselig nå?

Råd til dere som vil flytte sammen når en eller begge har barn: ikke gjør det om dere ikke har blitt veldig glad i den andres barn, og syns det er gode rutiner og vaner. De fleste er vel sammen minst et år før man flytter sammen. Da bør man vite om ting fungerer bra.

Anonymkode: a1f4f...dd0

[AnonymBruker]

Anbefaler deg å søke råd et annet sted enn KG når du er stemor. Er dessverre bare mobbere her og du får ikke noe gode råd her annet enn stygge kommentarer. 
selvfølgelig må man få lov å reagere på rutiner og regler, det hadde man gjort også om det barnet var felles. 
Men det er nå slik at steforeldre skal finne seg i alt i følge kg og har ikke noe dem skulle sagt. 
 

Anonymkode: f5c20...136

[AnonymBruker]

At barnet kan hjelpe til og rydde litt når det er 8 år gammelt, det er klart.

Men, det kan bli trangt å leke bare på rommet når det har besøk av venner, så det er ikke så rart at de bruker stuen litt.

Med tanke på leggetid, så er det ferie nå, og det preger naturligvis alle. Vil tro det er andre rutiner når hverdagen kommer og skolen starter.

Du er misfornøyd med situasjonen, forstår jeg. Du er blitt stemor, og det er ikke ditt barn. Mannen/kjæresten din har ansvaret, sammen med moren til barnet. Men, du kan selvsagt snakke med ham om innvendinger du har.

Ellers så tror jeg du med fordel kan prøve å være litt rund i kantene. Skal du bevare et godt forhold til kjæresten din, må du akseptere at barnet hans kommer i første rekke, og at han og ekskona prøver å gjøre situasjonen best mulig for barnet.

Anonymkode: 03d33...a11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Anbefaler deg å søke råd et annet sted enn KG når du er stemor. Er dessverre bare mobbere her og du får ikke noe gode råd her annet enn stygge kommentarer. 
selvfølgelig må man få lov å reagere på rutiner og regler, det hadde man gjort også om det barnet var felles. 
Men det er nå slik at steforeldre skal finne seg i alt i følge kg og har ikke noe dem skulle sagt. 
 

Anonymkode: f5c20...136

Det er ingen som mobber så langt i denne tråden? Men noen påpeker det som er ganske opplagt: er man sammen med en person med barn fra før, så får man helt naturlig en ekstra utfordring som en bør ha tenkt igjennom før en flytter sammen.

Mine barn er voksne, men jeg kan ikke erindre at de var oppe til kl 23 da de var 8 år. Vi ønsket tid uten barn om kvelden. Det trenger man. Både for å kunne slappe av, prate sammen, være kjærester osv. En 8-åringen er jo også i skolealder, og det å gjøre det til en vane at legging skjer i 23-tiden på hverdager, er ikke bra. Tenker at skolestart er en god innfallsvinkel for å snakke om dette ts.

Når det gjelder hvor barnet har vennene sine, så er det litt mer vrient. I en periode bodde vi i en bolig der rommet til yngste var ganske lite. Så da var det naturlig at han fikk ha venner i stuen. "Rot" er et definisjonsspørsmål. Men barn "roter". Gjerne til de flytter ut..... Så det er en del av pakken, tenker jeg.

Men joda, noen forventninger må man kunne stille, slikt som å rydde opp etter seg og venner, ta middagsfatet bort på kjøkkenbenken etter måltidet osv.

Du skriver ikke noe om din alder ts. Eller hvor godt du kjente barnet før dere flyttet sammen, eller kjemien mellom deg og barnet. Ei heller hvor ofte far har barnet. Er det kun annenhver helg, er det forståelig at han ikke ønsker å bruke de få dagene til streng oppdragelse. Er det 50% av tiden, må han være en oppdrager og du kan stille større krav til han.

Du får ta praten, og se om hans forhold til barnet og sin rolle som forelder er forenlig med et forhold dere imellom. Du kan ihvertfall ikke forvente at han skal velge deg og dine behov foran barnet.

Anonymkode: ea1ca...718

[AnonymBruker]

Ingen barn på 8 har godt av å være oppe til 23-00 i lengre perioder. Ferie eller ei.

At de legger seg noe senere i ferier ja, men det var drøyt. En 8-åring må igså lære å rydde etter seg. 
 

Er jo ikke rart det skjærer seg senere i livet for mange, når de mangler helt elementære ting i oppdragelsen.

Anonymkode: 62c41...213

[vea]

Er oppvokst med at barna ikke fikk bruke stuen å strenge regler i ett hjem og komplett kaos i ett annet. Her burde dere først og fremst snakke sammen og bli enige om regler alle kan leve med. Kanskje koordinere med barnemor så det blir likt hos begge parter?

Tror barnet har godt av en tidligere leggetid og bedre leggerutiner på sikt, i ferie óg. Når det kommer til TV og lek i stuen så er det noe jeg personlig verdsetter selv om rot og kaos kan være irriterende på sikt. Barnet er trygt, ønsker å være rundt dere og har nærhet. 

[FruBjerke]

Jeg ble samboer, og senere gift med en mann som hadde 3 barn, jeg har to. Barna var på det tidspunktet: 2 på 17 år, 2 på 15 år og en på 11 år. 
ulik familiekultur om hva og hvordan man kommuniserer til hverandre, grenser for oppførsel, pengebruk, rutiner og forståelse for andre mennesker. Det er høyt konfliktnivå i hans familie som ble voldsomt for meg og mine barn. Deres mor hadde en offerrolle ( selv om det var 4 år siden deres skilsmisse). Mine bonusbarn tok hennes parti. Min ektefelles foreldre tok også ekskona sitt parti. Kort fortalt ble det kaos, vi giftet oss for å vise at vårt forhold var seriøst, men problemene eskalerte. Jeg og min mann ble trakassert, mobbet og opplevde negativ sosial kontroll av hans barn, hans familie, eksen med flere. 
Disse bonusbarn ble martyrer og min mann stod i spagaten om å tilfredsstille deres ønsker og hvordan han selv ville leve livet. Han ble kronisk suicidal, og de ga meg skylden for å ha blitt det. 
Jeg ble nervøs for hva jeg kunne si og gjøre, alt var feil uansett. Jeg ble fysisk og psykisk syk av å leve i samlivet som kan beskrevet som psykisk vold. 
Jeg forlot min mann i fjor, etter 9 års samliv, og vi som ektefeller er nærmest tvunget til det pga kaoset med hans barns ønsker, behov og innlærte negative holdninger til meg og sin far. Hans barn, som nå er i tyveårene, vil ha kontroll og makt over faren sin, og han er redd sine egne barn og klarer ikke stå i konfrontasjoner med dem. 
Jeg vil oppfordre deg til å flytte fra samboeren din. 

Endret 12. august 2024 av FruBjerke

[AnonymBruker]

Her bør du og din mann snakke sammen. For at samlivet deres skal fungere med bonusbarn, må dere kunne ha en åpen dialog og bli enig om hvordan ting bør være i deres hjem. 

Anonymkode: b1218...417

[AnonymBruker]

Her har jeg og kjæresten barn på hver side. Noe av det viktigste vi pratet om helt i starten var syn på barneoppdragelse. Og så har vi vært masse sammen i helger og ferier og testet familiedynamikken.

Vi har helt likt syn på ting, men jeg er mer rett frem, streng og opptatt av klare beskjeder, forutsigbarhet og faste, trygge rammer. 
 

Dette synes han er positivt og han blir inspirert. Barna hans responderer veldig godt på det og de behandles helt likt min egen unge. Nå skal jeg være alene med dem på dagtid i 3 dager og ungene hans gleder seg masse❤️

Jeg hadde aldri bodd med en mann som hadde totalt motsatt syn på barneoppdragelse enn meg. Nå som jeg vet vårt syn og metoder funker så er jeg ikke bekymret for den dagen vi evt skulle flytte sammen.

Anonymkode: 7f0b1...f12

[AnonymBruker]

Her la åtteåringer seg kl 20:00. De rotet og styrte i hele huset. Ryddet opp når de fikk beskjed, men måtte alltid rydde ekstra selv. De er barn. Sånn er det. 

Anonymkode: d5c3d...fc5

[AnonymBruker]

Regler for mine og bonusbarn er ikke noe spising andre steder enn kjøkkenet til den dagen de faktisk kan rydde opp etter seg selv.

De må rydde opp ellers så forsvinner ukepengene uten diskusjon.

Legge tid mellom 20 og 21.

De har egen liste med ting som skal gjøres av husarbeid

De ordner alt til skolen selv.

De er 7 til 11 år.

Her burde det stilles krav.

Anonymkode: f4014...d9a

[AnonymBruker]

Mitt eldste barn er 10 år og er omtrent som ditt bonusbarn. Sitter gjerne oppe på stua og ser på film til 22-23 om kvelden nå om sommeren. Spiser gjerne litt snacks ved stuebordet og glemmer ofte å rydde opp etter seg. Har hun venninner over så er de stort sett på rommet hennes, men det er fordi hun har småsøsken som forstyrrer dersom de er på stua - hadde hun ikke hatt småsøsken hadde de nok fort inntatt hele huset.

Og siden det er MINE barn, så synes jeg det er bare kos alt sammen. Så problemet ditt er nok at de er "bonusbarn" (som tydeligvis ikke er særlig "bonus" for deg) og ikke at det er noe galt med oppførselen til barna. 

Anonymkode: 25ac6...f22

[AnonymBruker]

Jeg hadde blitt gal med en åtteåring som hadde lagt seg etter meg. Ikke bare hadde det blitt null egentid, men også lyder og rot etter at jeg har lagt meg? Det hadde vært fullstendig uaktuelt i min leilighet.

Anonymkode: eb0bf...63f

[AnonymBruker]

Det er barnets hus i like stor grad som ditt hus TS. Ja, en 8-åring kan lære å sette i oppvaskmaskinen etter seg, og rydde lekene sine. Men ellers må du regne med at de bruker hele huset, både med og uten venner. Du kan kanskje nekte adgang til soverommet deres da, og rigge til en TV til deg der? Så kan du trekke deg tilbake når det blir formye. Leggetiden må du ta opp med faren, 23.00 er litt sent, men om barnet sover lenge dagen etter og sånn sett får nok søvn så er det ikke noen krise. Når det er skole bør det i seng kl 20. Jeg tar heller barn som sover litt lenge i helger/ferier og lever med at de er våkne på kvelden. Å bli vekket kl 6  hver dag er verre😅

Hilsen 3-barnsmamma 

Anonymkode: ec8db...05f

[Carrot]

Problemet er jo ikke barnet men forelderen som ikke har rutiner og oppgaver overfor sitt barn, og slik jeg ser det er det ikke "vanilg" at et barn på åtte år er våken så sent hverken hverdag eller helg. Jeg ville blitt mer irritert på forelderen enn barnet. 

[AnonymBruker]

Mine barn har aldri fått spise noen andre steder enn på kjøkkenet (noen ganger gjør de det likevel, men det er en annen diskusjon). Dersom de skal spise må de rydde inn i oppvaskmaskin, ikke bare løpe fra alt.

De måtte legge seg i rimelig tid, husker ikke akkurat hva leggetiden var da de var 8, for det begynner å bli en stund siden. Men jeg mener det var rundt 20 eller kanskje 21. Kanskje fikk de være opp litt lenger i ferier eller om vi skulle noe spesielt.

Du får ikke gode råd her på KG, alle her mener at du burde ha forutsett alt du klager på før du traff mannen og hvertfall før dere flyttet sammen, du har dessuten ingen ting med hva dine bonusbarn gjør selv om dere bor i samme hus, og hvis du vil sette grenser for bonusbarn så er det kjempesynd på dem og du er ikke glad i dem.

Følg din egen magefølelse du. Det er lov å sette grenser for bonusbarn, men prøv å svelge din irritasjon 9 av 10 ganger og sett grenser der det virkelig trengs ("velg dine kamper").

 

Anonymkode: 9e744...ee7