Hvordan holde motivasjonen oppe under vanskelig tid i forholdet?

[AnonymBruker]

Hei, jeg er en 20 år gammel jente, studerer og har en samboer som for tiden er i militæret. Vi ses hver helg så distansen er ikke noe problem i seg selv. Jeg elsker han men vi krangler heler tiden om de aller minste ting. Nå er jeg så lei av all kranglingen at det eneste jeg tenker under en krangl er at jeg ikke orker mer istedenfor å prøve å løse problemet. Har vel kanskje mistet litt motivasjon, men jeg er ikke klar for å gi opp heller. Det skal nevnes at han har hatt det tøft (mentalt) i det siste. Hva kan jeg gjøre for å holde motivasjonen oppe? Være en bedre partner for min samboer som har det tøft og ikke bare gi opp å gå når alt er som verst?

Setter veldig stor pris på hjelp:) 

Anonymkode: 3f5b2...9b4

[AnonymBruker]

Fint at du ikke gir opp og fighter for forholdet. Viktig at dere begge ser i samme retning og vil det samme. Hva er kranglene om, er det bare bagateller ville jeg nok prøvd å ta det opp. Be the bigger one som det heter og si at du elsker han, men hater når dere krangler. 

Anonymkode: b718c...b2d

[AnonymBruker]

At dere setter dere ned neste gang han kommer hjem, og snakker om hva det er som gjør at dere krangler, før dere faktisk begynner å krangle.

Hva er det som utløser kranglene? Er det småting, motstridende interesser?

Hvis dere klarer å snakke om det i "fredstid", og lar den andre snakke ut, uten å avbryte hverandre, kan det hende dere kommer til bunns i det, og at dere kommer styrket ut av det 

Hvis dere ikke klarer å slutte å krangle, ville jeg vurdert forholdet. Dere er unge, og kanskje dere har vokst litt i fra hverandre. Kanskje dere trenger litt tid fra hverandre, for å finne ut hva dere vil videre i livet. 

Anonymkode: 6c55b...711

[AnonymBruker]

Vanskelig å gi råd kun ut i fra dette, men hva  krangler dere om og hvem starter, hva er problemet? Er det han som kanskje starter? Kanskje fordi han sliter mentalt, som du sier selv? Startet kranglingen typisk etter mental utfordring hos din samboer, eller har dere holdt på slik fra start. 

Anonymkode: 869ab...a34

[Lise987]

Hei takk til alle som har svart. Vi krangler ofte om bagateller. I dag skulle vi steke vafler. Samboeren bruker da en gaffel for å ta ut vaffelen. Det ødelegger vaffelhjerter så jeg forslår på en fin måte at han kan bruke et tre eller plastikk redskap og forklarer hvor. Han er veldig sensitiv for tiden og takler dårlig å gjøre feil. Dermed tar han det som en «feil» og blir sint og argumentere istedenfor å bare ta nytten av informasjonen jeg nettopp ga. Her ender det med at begge blir fortvilet og sinte over enda en krangle. Han kommer for å ordne opp å si unnskyld men jeg er så sint å lei at det ikke går Ann å at en så enkel tilbakemelding på en god måte at jeg føler meg helt fortvilet og ønsker ikke å godta unnskyldningen da jeg føler noen liknende kunne skjedd rundt neste hjørnet. 
Dette er et eksempel av mange og slike ting kan gjerne skje mange ganger om dagen. 

[Lise987]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

At dere setter dere ned neste gang han kommer hjem, og snakker om hva det er som gjør at dere krangler, før dere faktisk begynner å krangle.

Hva er det som utløser kranglene? Er det småting, motstridende interesser?

Hvis dere klarer å snakke om det i "fredstid", og lar den andre snakke ut, uten å avbryte hverandre, kan det hende dere kommer til bunns i det, og at dere kommer styrket ut av det 

Hvis dere ikke klarer å slutte å krangle, ville jeg vurdert forholdet. Dere er unge, og kanskje dere har vokst litt i fra hverandre. Kanskje dere trenger litt tid fra hverandre, for å finne ut hva dere vil videre i livet. 

Anonymkode: 6c55b...711

Tusen takk det var et godt tips!  
 

Jeg tror det som i hovedsak utløser kranglene er at jeg er veldig kontrollfreeak spesielt når det kommer til ting jeg kan godt, som matlaging (se eksempel på krangel lengre nede). Så da oppfatter han alle tips som ikke er vondt ment i værste mening. Føler også vi er ei en ond sikle hvor begeret er helt fult når det kommer til krangling. Så det renner over ved kun en liten ting. Vet ikke hva jeg skal gjøre formå komme meg ut av denne. Føler han er veldig motivert men jeg begynner å bli ganske lei. Men ikke lei nokk til å gi opp heller…

[AnonymBruker]

Hei. Jeg skjønner at du sa det om gaffelen for å være snill. Men for han blir det detaljstyring, og at alle skal gjøre ting på din måte. Det er helt normalt og greit å ta av vaffelen med en gaffel. Jeg har gjort det hele livet mitt, og har ikke ødelagt noen vafler av det. Har heller ikke skrapet opp vaffeljernet.

Jeg har selv hatt en kjæreste som var flink til mange ting. Men det slitsomme var at han hele tiden "visste best" og skulle korrigere oss andre fordi vi gjorde ting feil fordi hans metode var riktig. Det kunne være banale ting som å vaske stekepanna med klokken i stedet for mot klokken. Eller at jeg ikke vrengte klærne når jeg hang de opp til tørk hvis de var på vranga i vaskemaskinen. Det var mye "velmenende råd". Hele tiden. Men han ga seg ikke heller. Godtok ikke at jeg gjorde ting på min måte, og det ble rett og slett krangel på det siden jeg ikke ville la han detaljstyre meg.

Anonymkode: 60e5c...105

[Lise987]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hei. Jeg skjønner at du sa det om gaffelen for å være snill. Men for han blir det detaljstyring, og at alle skal gjøre ting på din måte. Det er helt normalt og greit å ta av vaffelen med en gaffel. Jeg har gjort det hele livet mitt, og har ikke ødelagt noen vafler av det. Har heller ikke skrapet opp vaffeljernet.

Jeg har selv hatt en kjæreste som var flink til mange ting. Men det slitsomme var at han hele tiden "visste best" og skulle korrigere oss andre fordi vi gjorde ting feil fordi hans metode var riktig. Det kunne være banale ting som å vaske stekepanna med klokken i stedet for mot klokken. Eller at jeg ikke vrengte klærne når jeg hang de opp til tørk hvis de var på vranga i vaskemaskinen. Det var mye "velmenende råd". Hele tiden. Men han ga seg ikke heller. Godtok ikke at jeg gjorde ting på min måte, og det ble rett og slett krangel på det siden jeg ikke ville la han detaljstyre meg.

Anonymkode: 60e5c...105

Hei, jeg har innsett at jeg må holde mine sånne pirkete meninger inni meg, problemet er bare at jeg får det til innimellom men så sprekker jeg og det bare renner ut. Hvordan skal jeg klare å ikke la det plage meg eller bare holde munn? Vil så gjerne men får det ikke til…

[AnonymBruker]

Lise987 skrev (6 minutter siden):

Hei, jeg har innsett at jeg må holde mine sånne pirkete meninger inni meg, problemet er bare at jeg får det til innimellom men så sprekker jeg og det bare renner ut. Hvordan skal jeg klare å ikke la det plage meg eller bare holde munn? Vil så gjerne men får det ikke til…

Helt ærlig virker det som om du har problemer med tvangstanker - og det er ditt problem, ikke hans. Derfor er det også du som må søke hjelp for dine urimelige kontrollbehov. For dine kontrollbehov kommer ikke ut av intet. Men de kommer ut av noe i deg.

Personer som blir utsatt for så urimelige kontrollbehov som du beskriver, og som attpåtil etterpå får skylden for "problemene" og opplever at partneren forsøker å manipulere dem følelsesmessig i tillegg (som du gjør), de blir dessverre ofte påført psykisk sykdom.

Så ekstremt som dine kontrollbehov beskrives å være vil du ikke greie å fikse dette selv, du må søke profesjonell hjelp. Start med din lege og be om henvisning videre til psykolog!

Hvis du ikke tar dette på alvor nå mens du fremdeles er så ung som du er, så risikerer du å ødelegge alle forholdene dine i fremtiden, du risikerer å ødelegge partnerene dine og deg selv også.

Hadde jeg kjent kjæresten din så ville jeg rådet ham til å sette et absolutt krav for at forholdet ev. skulle gis en sjanse til - og det er at du må oppsøke profesjonell hjelp nå med det samme. Men selv da bør han holde langt mer avstand inntil du har fått bedre kontroll på deg selv og dine problemer. Siden han nå har fått psykiske problemer, så hadde jeg nok sagt at det beste for ham var å avslutte forholdet.

Jeg skriver ikke dette for å kritisere deg, jeg forstår at det er ting du sliter med som gjør vondt, som du forsøker å kontrollere med å kontrollere uviktige detaljer og partneren din. Det er vondt. Men jeg skriver dette fordi du risikerer å ødelegge for deg selv videre i livet og alle kommende partnere hvis ikke du nå tar et voksent ansvar for egen helse og oppsøke hjelp!

Ring legen din i morgen, og når du kommer til legen, fortell legen rett ut at du har så mye tvangstanker at du nå er i ferd med å ødelegge forholdet ditt og at du trenger hjelp av psykolog!

Anonymkode: c4c06...e19

[Lise987]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Helt ærlig virker det som om du har problemer med tvangstanker - og det er ditt problem, ikke hans. Derfor er det også du som må søke hjelp for dine urimelige kontrollbehov. For dine kontrollbehov kommer ikke ut av intet. Men de kommer ut av noe i deg.

Personer som blir utsatt for så urimelige kontrollbehov som du beskriver, og som attpåtil etterpå får skylden for "problemene" og opplever at partneren forsøker å manipulere dem følelsesmessig i tillegg (som du gjør), de blir dessverre ofte påført psykisk sykdom.

Så ekstremt som dine kontrollbehov beskrives å være vil du ikke greie å fikse dette selv, du må søke profesjonell hjelp. Start med din lege og be om henvisning videre til psykolog!

Hvis du ikke tar dette på alvor nå mens du fremdeles er så ung som du er, så risikerer du å ødelegge alle forholdene dine i fremtiden, du risikerer å ødelegge partnerene dine og deg selv også.

Hadde jeg kjent kjæresten din så ville jeg rådet ham til å sette et absolutt krav for at forholdet ev. skulle gis en sjanse til - og det er at du må oppsøke profesjonell hjelp nå med det samme. Men selv da bør han holde langt mer avstand inntil du har fått bedre kontroll på deg selv og dine problemer. Siden han nå har fått psykiske problemer, så hadde jeg nok sagt at det beste for ham var å avslutte forholdet.

Jeg skriver ikke dette for å kritisere deg, jeg forstår at det er ting du sliter med som gjør vondt, som du forsøker å kontrollere med å kontrollere uviktige detaljer og partneren din. Det er vondt. Men jeg skriver dette fordi du risikerer å ødelegge for deg selv videre i livet og alle kommende partnere hvis ikke du nå tar et voksent ansvar for egen helse og oppsøke hjelp!

Ring legen din i morgen, og når du kommer til legen, fortell legen rett ut at du har så mye tvangstanker at du nå er i ferd med å ødelegge forholdet ditt og at du trenger hjelp av psykolog!

Anonymkode: c4c06...e19

Heihei jeg sa kun ifra om det med gaffelen fordi et vaffeljern har et teflon lag og når det skrapes opp av metall er det kreftfremkallende. Jeg sa det på en hyggelig måte og det er ikke sånn at jeg bryr meg om hvor han legger maten i kjøleskapet eller hvordan han tar oppvasken. Jeg har lært mye spesielt om matlaging da min far er veldig matinteressert. Samboeren kunne ikke lage mat da vi flyttet sammen noe som er helt forståelig da han for et år siden var gutt 19 nettop ferdig på videregående. Jeg var da nødt til å lære ham å lage mat da dette var det som falt naturlig for oss. Jeg tror han synes det var litt frustrerende at jeg kunne lage mat, vaske leilighet og klær mens han hadde null peiling på hvordan dette skulle gjøres. Det ble litt mye og overveldende for han i starten. Det forstår jeg 100% og hadde sikkert følt på akuratt det samme. Jeg tror dette handler om mange ting, som at det vekker minner fra mår vi flyttet sammen og vonde tanker om at han ikke er god nokk eller kan nokk. Vil også bare poengtere at hovedårsaken til at han sliter mentalt er på grunn av mobbing i militæret. Men jeg kan forstå at jeg ikke gjøre selvfølelsen noen bedre ved å komme med slike kommentarer så jeg må holde dem inne nå som han er dårlig og ikke takler så godt å ta dem imot i beste mening. 

[Lise987]

Hovedpoenget med denne tråden var egentlig om noen har tips til hvordan jeg skal tenke klart når vi krangler og ikke bare tenke at «dette gidder jeg ikke mer». For når disse tankene oppstår klarer jeg ikke å være en god partner som løser problemet på best mulig måte. Og så snart krangelen er over så forsvinner disse følelsene og jeg blir påminnet om hvorfor jeg elsker han og vil være sammen med han. Føler kroppen går litt i beredskapsmodus og forbereder seg på det værste slik at jeg skal bli mindre såret om det endrer med at vi gjør det slutt. Ønsker ikke å ha det sånn, vil finne motivasjonen igjen men vet ikke hvordan. 
 

Håper på gode tips å råd:)

[AnonymBruker]

Lise987 skrev (13 minutter siden):

Heihei jeg sa kun ifra om det med gaffelen fordi et vaffeljern har et teflon lag og når det skrapes opp av metall er det kreftfremkallende. Jeg sa det på en hyggelig måte og det er ikke sånn at jeg bryr meg om hvor han legger maten i kjøleskapet eller hvordan han tar oppvasken. Jeg har lært mye spesielt om matlaging da min far er veldig matinteressert. Samboeren kunne ikke lage mat da vi flyttet sammen noe som er helt forståelig da han for et år siden var gutt 19 nettop ferdig på videregående. Jeg var da nødt til å lære ham å lage mat da dette var det som falt naturlig for oss. Jeg tror han synes det var litt frustrerende at jeg kunne lage mat, vaske leilighet og klær mens han hadde null peiling på hvordan dette skulle gjøres. Det ble litt mye og overveldende for han i starten. Det forstår jeg 100% og hadde sikkert følt på akuratt det samme. Jeg tror dette handler om mange ting, som at det vekker minner fra mår vi flyttet sammen og vonde tanker om at han ikke er god nokk eller kan nokk. Vil også bare poengtere at hovedårsaken til at han sliter mentalt er på grunn av mobbing i militæret. Men jeg kan forstå at jeg ikke gjøre selvfølelsen noen bedre ved å komme med slike kommentarer så jeg må holde dem inne nå som han er dårlig og ikke takler så godt å ta dem imot i beste mening. 

Du skrev selv at dette var den typen krangler dere har mange ganger om dagen. Og det er ikke normalt å starte krangler mange ganger om dagen, slik du gjør, over det du selv sier er bagateller.

Han må komme til deg etterpå og be deg om unnskyldning (når det er du som burde bedt ham om unnskyldning), og når han gjør det nekter du å ta imot unnskyldningen hans. Med andre ord, du trykker ham ytterligere ned med din egen urimelighet.

Og dette gjør du selv om du vet at han sliter pga. mobbing.

Det er flott at du har lært ham så mye etter dere ble sammen. Men måten du behandler ham på grenser opp mot psykisk vold, for du hakker på ham for bagateller, du kontrollerer ham og etterpå manipulerer du ham følelsesmessig.

Det du skriver her endrer ikke noe av det jeg først skrev til deg.

Du må søke hjelp før du ødelegger mer for deg selv enn du allerede er i ferd med å gjøre.

Anonymkode: c4c06...e19

[Lise987]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du skrev selv at dette var den typen krangler dere har mange ganger om dagen. Og det er ikke normalt å starte krangler mange ganger om dagen, slik du gjør, over det du selv sier er bagateller.

Han må komme til deg etterpå og be deg om unnskyldning (når det er du som burde bedt ham om unnskyldning), og når han gjør det nekter du å ta imot unnskyldningen hans. Med andre ord, du trykker ham ytterligere ned med din egen urimelighet.

Og dette gjør du selv om du vet at han sliter pga. mobbing.

Det er flott at du har lært ham så mye etter dere ble sammen. Men måten du behandler ham på grenser opp mot psykisk vold, for du hakker på ham for bagateller, du kontrollerer ham og etterpå manipulerer du ham følelsesmessig.

Det du skriver her endrer ikke noe av det jeg først skrev til deg.

Du må søke hjelp før du ødelegger mer for deg selv enn du allerede er i ferd med å gjøre.

Anonymkode: c4c06...e19

Jeg starter ikke slike typer krangler mange ganger om dagen. Beklager for misforståelsen. Det var et eksempel på en krangel. De starter fra begge sin side og kan handle om alt mellom himmel og jord. Jeg sier alltid unnskyld om jeg pirker på ham for noe jeg ikke burde som åpenbart er unødvendig . I tilfellet over så er ikke han klar over at et vaffeljern også har et teflon lag som f.eks. stekepanna. Her vet han at han bare skal bruke plastikk eller metall, men han har aldri stekt vafler før og viste ikke dette. Det er helt greit men synes jeg må få lov til å kunne videre formidle denne kunnskapen akuratt som jeg gjorde med stekepanna da vi flyttet sammen. Vanligvis tar jeg imot unnskyldinger med åpne armer og gir han en klem og sier gjerne unnskyld jeg også om jeg kunne sagt det på en annen måte osv. problemet nå er at jeg er så lei så jeg tenker bare svart og mister motivasjon når vi skal ordne opp. Vi har snakket sammen om dette og jeg har sagt at jeg skal prøve å finne denne motivasjonen tilbake slik at vi kan ordne opp normalt som før. Gjerne gi en lyd om du har noen gode tips på dette:)

[Gjest Uføre Unni]

Det er noe som heter Pick your fights. 

La oss si at han gjør fem ting du ikke ville ha gjort selv. Ditt eksempel var gaffel i teflonjern. La oss si at han ikke tørker opp vannet på badegulvet. Glemmer å låse ytterdøra om kvelden. Glemmer å betale telefonregningen og telefonen hans blir stengt. Henger opp gardinene med den pene siden ut. Henger klær krøllete opp til tørk. 

Hva velger du å ta opp med han? Jeg hadde valgt å minne han på å låse. 

Han er 20 år og må lære selv. 

Om jernet går i stykker vil han lære at teflon er farlig. Du skal bare si nei takk til vafler når jernet er ødelagt. Ikke mer enn det. Svar om han spør hvorfor. Og ingen anklager. - Teflonbelegget er ødelagt. Jeg så på TikTok at teflon er farlig. Punktum. 

Vannet på badegulvet løser du greit med å "miste" saker der det er vått. Bokseren hans f.eks. Eller så kan du bare tenke fuck it og bruke 2 sekunder på å tørke det opp

Glemmer han å betale regninga si og telefonen blir stengt så er det hans problem. 

Gardinene snur du bare. Du trenger ikke snakke med han om det. 

Henger han klærne opp krøllete til tørk fikser du dine egne, uten et ord.

Du kan ikke gå etter en ung gutt "å lære" han hvordan han skal løse dagliglivet. Han blir sinnsyk om du skal pirke på hver en liten ting. Det ender med at han gjør det slutt med deg. 

Så da kan du jo tenke før du prater. Trekk pusten og se om du kan rolig overse hva han gjør "feil". Og så sier du i fra om det er noe viktig. Som å glemme å løse ytterdøra. 

Du vil aldri få full kontroll over noen områder av livet ditt. Ikke han. Ikke arbeidsoppgavene dine. Ikke kroppen din. Ikke økonomien din. 

Du må lære deg til å godta at livet ikke er perfekt. Hvis du nå i ung alder skal stresse sånn blir du gammel før tiden. 

Og du forteller også at han blir mobbet. Det gjør han sårbar for enda mer mobbing. Fra deg. Det er godt mulig svake mennesker aktiverer dårlige sider ved deg. Som å ikke klarer å styre deg for å plage han mer. 

Kjæresten din er ung og har det ikke greit. Han blir mobbet i millitæret og han blir mobbet av deg. Hvis du ikke roer deg kan du påføre han varige skader. 

Det kan du tenke på når du skal pirke på bagateller. 

Jeg er kvinne 50+ gift med en mann med ADHD slik at du vet hvem som gir deg råd. Jeg synger "Let it go" inni meg når min mann roter det til for seg selv. 

 

 

[AnonymBruker]

Lise987 skrev (5 timer siden):

Heihei jeg sa kun ifra om det med gaffelen fordi et vaffeljern har et teflon lag og når det skrapes opp av metall er det kreftfremkallende. Jeg sa det på en hyggelig måte og det er ikke sånn at jeg bryr meg om hvor han legger maten i kjøleskapet eller hvordan han tar oppvasken. Jeg har lært mye spesielt om matlaging da min far er veldig matinteressert. Samboeren kunne ikke lage mat da vi flyttet sammen noe som er helt forståelig da han for et år siden var gutt 19 nettop ferdig på videregående. Jeg var da nødt til å lære ham å lage mat da dette var det som falt naturlig for oss. Jeg tror han synes det var litt frustrerende at jeg kunne lage mat, vaske leilighet og klær mens han hadde null peiling på hvordan dette skulle gjøres. Det ble litt mye og overveldende for han i starten. Det forstår jeg 100% og hadde sikkert følt på akuratt det samme. Jeg tror dette handler om mange ting, som at det vekker minner fra mår vi flyttet sammen og vonde tanker om at han ikke er god nokk eller kan nokk. Vil også bare poengtere at hovedårsaken til at han sliter mentalt er på grunn av mobbing i militæret. Men jeg kan forstå at jeg ikke gjøre selvfølelsen noen bedre ved å komme med slike kommentarer så jeg må holde dem inne nå som han er dårlig og ikke takler så godt å ta dem imot i beste mening. 

Det er fullt mulig å få en vaffel ut av jernet med gaffel uten at den berører noe annet enn vaffelen. Så ro ned litt på katastrofetankene dine. 

Anonymkode: 93446...ea8

[Lise987]

Uføre Unni skrev (6 timer siden):

Det er noe som heter Pick your fights. 

La oss si at han gjør fem ting du ikke ville ha gjort selv. Ditt eksempel var gaffel i teflonjern. La oss si at han ikke tørker opp vannet på badegulvet. Glemmer å låse ytterdøra om kvelden. Glemmer å betale telefonregningen og telefonen hans blir stengt. Henger opp gardinene med den pene siden ut. Henger klær krøllete opp til tørk. 

Hva velger du å ta opp med han? Jeg hadde valgt å minne han på å låse. 

Han er 20 år og må lære selv. 

Om jernet går i stykker vil han lære at teflon er farlig. Du skal bare si nei takk til vafler når jernet er ødelagt. Ikke mer enn det. Svar om han spør hvorfor. Og ingen anklager. - Teflonbelegget er ødelagt. Jeg så på TikTok at teflon er farlig. Punktum. 

Vannet på badegulvet løser du greit med å "miste" saker der det er vått. Bokseren hans f.eks. Eller så kan du bare tenke fuck it og bruke 2 sekunder på å tørke det opp

Glemmer han å betale regninga si og telefonen blir stengt så er det hans problem. 

Gardinene snur du bare. Du trenger ikke snakke med han om det. 

Henger han klærne opp krøllete til tørk fikser du dine egne, uten et ord.

Du kan ikke gå etter en ung gutt "å lære" han hvordan han skal løse dagliglivet. Han blir sinnsyk om du skal pirke på hver en liten ting. Det ender med at han gjør det slutt med deg. 

Så da kan du jo tenke før du prater. Trekk pusten og se om du kan rolig overse hva han gjør "feil". Og så sier du i fra om det er noe viktig. Som å glemme å løse ytterdøra. 

Du vil aldri få full kontroll over noen områder av livet ditt. Ikke han. Ikke arbeidsoppgavene dine. Ikke kroppen din. Ikke økonomien din. 

Du må lære deg til å godta at livet ikke er perfekt. Hvis du nå i ung alder skal stresse sånn blir du gammel før tiden. 

Og du forteller også at han blir mobbet. Det gjør han sårbar for enda mer mobbing. Fra deg. Det er godt mulig svake mennesker aktiverer dårlige sider ved deg. Som å ikke klarer å styre deg for å plage han mer. 

Kjæresten din er ung og har det ikke greit. Han blir mobbet i millitæret og han blir mobbet av deg. Hvis du ikke roer deg kan du påføre han varige skader. 

Det kan du tenke på når du skal pirke på bagateller. 

Jeg er kvinne 50+ gift med en mann med ADHD slik at du vet hvem som gir deg råd. Jeg synger "Let it go" inni meg når min mann roter det til for seg selv. 

 

 

Ok takk dette skal jeg tenke på til neste gang vi er sammen. Men vi krangler om andre ting også som ikke handler om at jeg er kontrollfreeak men helt andre ting. Et annet eksempel er når vi var i parken her om dagen å solte oss. Jeg skulle skifte bra bikini til bh og var uheldig å fikk en liten nippet slipp. Da blir han kjempesint og mener jeg var uforsiktig og det ender med at jeg må si unnskyld selv om jeg synes at det var urimelig. Har du også noen tips for å ikke miste hodet når en krangel oppstår slik at jeg kan løse den bedre? 

[katties]

Det keg tenker på angående slike små krangler wr at noen ganger havner folk i en type tankemønster der de tror at ALT av kommentarer er for å plukke på dem, i verste mening, og det er veldig negativt. Kommer av et litt for arort ego eller mistilllitt til en spesifikk person/-er (hvis lignende kommentarer fra andre takles greit). Det gjør det vanskelig å gi konstruktiv kritikk, men det MÅ man jo kunnne. Er generelt vanskelig å bo med noen som forventer det verste fra deg. Da går det ikke lang tid før man begynner å miste følelser for hverandre.

Jeg hadde og har fra tid til annen samme problem med manne min. Noen ting gjør jeg som personen over har nevnt: lar han gjøre feil og fikse selv. MEN i noen tilfeller er det ikke så lett. F.eks. så lagde vi gårdsplass for noen år tilbake. Jeg sa at hans plan var ikke bra - han gjorde ikke riktig preparasjoner for å legge heller. Han sa at jeg skulle ikke blande meg pga det var HAN som gjorde jobben (men vi betalte jo for materialer begge to). Så ble det som jeg sa det kom til å bli, og vi måtte ta alt opp igjen og fikse på nytt, men da måtte jeg betale IGJEN for feilen mannen min hadde gjort.

Hvis du lurer på vaffeljernsituasjonen så er jeg veldig klar over det med Teflon, og ja, det stemmer at ødelagt Teflon skal man ikke bruke til matlaging (egentlig er det best å unngå Teflon hvis man kan). Når det gjelder å ta av vafler med gaffel så kan man gjøre dette uten å skade teflonen, hvis man er forsiktig. Hvis kjæresten din har tenkt å ta ansvar for sine feil så kan du jo si at han kan bruke gaffel, men hvis han ødelegger teflonen så blir det hans ansvar å betale for nytt vaffeljern. 

[katties]

Lise987 skrev (56 minutter siden):

Ok takk dette skal jeg tenke på til neste gang vi er sammen. Men vi krangler om andre ting også som ikke handler om at jeg er kontrollfreeak men helt andre ting. Et annet eksempel er når vi var i parken her om dagen å solte oss. Jeg skulle skifte bra bikini til bh og var uheldig å fikk en liten nippet slipp. Da blir han kjempesint og mener jeg var uforsiktig og det ender med at jeg må si unnskyld selv om jeg synes at det var urimelig. Har du også noen tips for å ikke miste hodet når en krangel oppstår slik at jeg kan løse den bedre? 

Slikt skal du IKKE unnskylde deg for! Der er det HAN som tar feil. Ærlig talt, hvis noen sier jeg skal unnskylde meg for noe som ikke er min feil så gjør jeg det ikke - de kan drite og dra! At han ikke klarer å styre egne følelser er hans problem. 

Endret 12. august 2024 av katties

[Brukerano]

Kanskje han ikke er rett for deg. eller du for han. Du må kunne være deg, uten å tenke på at det du sier kan tas feil av den andre personen! Og han virker ikke som en person vil/takler enkle beskjeder som er ment hyggelig. Dessverre. 

[AnonymBruker]

høres ut som dere har en usunn maktbalanse, at du syns du er bedre enn han på mange måter. Jeg var lik. Og er fortsatt kanskje. Krangler også mye med mannen. Men det der med å gjøre ting på " riktig" måte er bare galt. Enten gjør jeg det selv, eller så aksepterer jeg at det gjøres på "feil" måte. Er det ting som blir ødelagt, så får han ta av "lommepengene" sine og erstatte ting. Det er ikke noen ide å krangle om sånne ting. Det tar tid å forandre seg, og man har ikke lyst å forandre seg hvis noen sier at man må gjøre det. Du må lære deg å manipulere litt så han tror at det er han som kommer på at det blir dyrt hvis han ødelegger noe, ikke at det kommer fra deg.

Sånn generelt tenker jeg at dere er litt umodne og noen ting kommer på plass med tiden. Men dere må komme dere ut av det negative mønstre dere er I fordi det er usunt.  Dette kan man gjøre gjennom : pause, reset, prøve på ny. Men begge må være villige til å forandre seg, møtes litt på veien og akseptere at måten dere gjør ting på nå ikke fungerer, og finne ut hvordan dere vil ha det. Alt dette kommer ut av kommunikasjon. Og hvis dere ikke klarer å kommunisere med hverandre så kan det være greit med terapi, men samtidig tenker jeg at for at et forhold skal fungere må man kunne snakke hverandre. 

Anonymkode: 8f02f...b67