Skal jeg være lykkelig? Har jeg et kjedelig liv? Er dette midtlivskrisa?

[AnonymBruker]

Når jeg var ung hadde jeg drømmer om et helt unikt liv, uten helt å kunne sette fingeren på hva. Samtidig har jeg hatt mange av de normale ønskene som mann og barn. 

Når jeg var yngre bodde jeg et år i utlandet der, et år i utlandet her. Jeg hadde ulike kjærester og møtte nye mennesker. Jeg gikk på konserter og klinte med fremmede. Jeg likte denne tilværelsen, men savnet samtidig en fast havn, en livspartner og et varig hjem. Nå har jeg en fast havn. Som familie tilbragte et år i Argentina når barna var små, men nå som barna går på skole blir det mye den samme hverdagen. Vi elsker begge å reise, og reiser på 2-3 turer til utlandet 4-6 uker i året. Jeg er også på hytta alene, eller med barna kanskje 5 uker i året. Jeg har en jobb jeg elsker, en mann jeg elsker og barn jeg elsker. Samtidig så tar jeg meg i å føle at det er noe jeg savner. Jeg savner eventyr og uforutsigbarhet. Men jeg vet ikke hva dette eventyret skal være. Har ikke noe behov for å bare bo i utlandet for sin egen del (før har det vært på grunn av studier, jobb og kjæreste) og jeg ønsker meg ikke akkurat noen elsker eller noe slikt. Eller kanskje jeg har fått for mye av det jeg har lett etter og jeg mangler et mål? 

Hva kommer dette av? Hva kan jeg gjøre med dette savnet? Er det noen som kjenner seg igjen? Er det en midtlivskrise som vil gå over?

Anonymkode: c51a5...5d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Når jeg var ung hadde jeg drømmer om et helt unikt liv, uten helt å kunne sette fingeren på hva. Samtidig har jeg hatt mange av de normale ønskene som mann og barn. 

Når jeg var yngre bodde jeg et år i utlandet der, et år i utlandet her. Jeg hadde ulike kjærester og møtte nye mennesker. Jeg gikk på konserter og klinte med fremmede. Jeg likte denne tilværelsen, men savnet samtidig en fast havn, en livspartner og et varig hjem. Nå har jeg en fast havn. Som familie tilbragte et år i Argentina når barna var små, men nå som barna går på skole blir det mye den samme hverdagen. Vi elsker begge å reise, og reiser på 2-3 turer til utlandet 4-6 uker i året. Jeg er også på hytta alene, eller med barna kanskje 5 uker i året. Jeg har en jobb jeg elsker, en mann jeg elsker og barn jeg elsker. Samtidig så tar jeg meg i å føle at det er noe jeg savner. Jeg savner eventyr og uforutsigbarhet. Men jeg vet ikke hva dette eventyret skal være. Har ikke noe behov for å bare bo i utlandet for sin egen del (før har det vært på grunn av studier, jobb og kjæreste) og jeg ønsker meg ikke akkurat noen elsker eller noe slikt. Eller kanskje jeg har fått for mye av det jeg har lett etter og jeg mangler et mål? 

Hva kommer dette av? Hva kan jeg gjøre med dette savnet? Er det noen som kjenner seg igjen? Er det en midtlivskrise som vil gå over?

Anonymkode: c51a5...5d6

100% umulig å si..  Kanskje du bare kjeder deg rett og slett og ikke vet hvordan du skal håndtere det? Rastløs sjel som ikke trives med A4 hverdag.. 

Anonymkode: 72239...178

[AnonymBruker]

Du har alt du drømte om og nå kjeder du deg. Sånn som alle andre i midtlivskrisa som spør seg selv om dette var alt. Ja, det var det faktisk, for det var dette du valgte. 

Anonymkode: e1112...925

[AnonymBruker]

Så du har fått alt du ville ha, og nå kjeder du deg? Spør en annen 4 åring, kan dere utveksle erfaringer 

Anonymkode: 6848a...240

[AnonymBruker]

Kanskje du bare trenger å starte opp med en hobby for kun din egen del? Trening? Fotografering? Håndarbeid? Turer i skog og mark? Bakekurs? 
jeg kjenner litt på det samme som deg. Tror for min del det er en form for midtlivskrise - nærmer meg 40. 
jeg har bestemt meg for å utforske mine egne interesser mer og finne noe annet en unger, hus og heim jeg kan brenne for🤗

Anonymkode: 5a43c...4a4

[AnonymBruker]

Mammarollen gjør at man plutselig kastes ut i andre enden med hodet over vannet og bare "Hæ? Hvem er jeg?" når barna ikke lenger er avhengige av en. Trenger litt tid å finne ut av seg selv igjen da.

Anonymkode: 308bb...f60

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar!

14 hours ago, AnonymBruker said:

100% umulig å si..  Kanskje du bare kjeder deg rett og slett og ikke vet hvordan du skal håndtere det? Rastløs sjel som ikke trives med A4 hverdag.. 

Anonymkode: 72239...178

Muligens. Jeg har ADHD. Kanskje det kan spille inn?

13 hours ago, AnonymBruker said:

Kanskje du bare trenger å starte opp med en hobby for kun din egen del? Trening? Fotografering? Håndarbeid? Turer i skog og mark? Bakekurs? 
jeg kjenner litt på det samme som deg. Tror for min del det er en form for midtlivskrise - nærmer meg 40. 
jeg har bestemt meg for å utforske mine egne interesser mer og finne noe annet en unger, hus og heim jeg kan brenne for🤗

Anonymkode: 5a43c...4a4

Takk for tanker! Jeg har egentlig en del interesser. Trener fotball to ganger i uka, som alltid gjør meg i bedre humør. Og jobben er også en slags hobby (kunsthåndverk). Føler ikke egentlig noe behov for flere hobbyer. Eller, kanskje sammen med mannen min? Jeg elsker ham, men er ikke forelsket lengre.

Jeg nærmer meg også 40...

Anonymkode: c51a5...5d6

[lillevill]

En med adhd har gjerne litt uro i kroppen ja.

Hvordan er relasjonene dine da, er det mye uro og drama eller er det få konflikter? Det er viktig å passe på at du ikke bruker relasjoner for å skape spenning. Mtp utroskap og drama mellom venner. 

Pass på at behovet for eventyr og spenning i livet ditt er noe som først og fremst omfavner deg. Se på jobb, feks. 

Kansje det hadde passet deg å reise mer? Finne deg en jobb der du får reist mer, Kansje. Du er Kansje ikke typen som passer til en jobb der det er bare ro og samme hver dag. Men Kansje noe med mer opplevelser og nytt hver dag. Som feks som journalist eller nyheter og tv. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Når jeg var ung hadde jeg drømmer om et helt unikt liv, uten helt å kunne sette fingeren på hva. Samtidig har jeg hatt mange av de normale ønskene som mann og barn. 

Når jeg var yngre bodde jeg et år i utlandet der, et år i utlandet her. Jeg hadde ulike kjærester og møtte nye mennesker. Jeg gikk på konserter og klinte med fremmede. Jeg likte denne tilværelsen, men savnet samtidig en fast havn, en livspartner og et varig hjem. Nå har jeg en fast havn. Som familie tilbragte et år i Argentina når barna var små, men nå som barna går på skole blir det mye den samme hverdagen. Vi elsker begge å reise, og reiser på 2-3 turer til utlandet 4-6 uker i året. Jeg er også på hytta alene, eller med barna kanskje 5 uker i året. Jeg har en jobb jeg elsker, en mann jeg elsker og barn jeg elsker. Samtidig så tar jeg meg i å føle at det er noe jeg savner. Jeg savner eventyr og uforutsigbarhet. Men jeg vet ikke hva dette eventyret skal være. Har ikke noe behov for å bare bo i utlandet for sin egen del (før har det vært på grunn av studier, jobb og kjæreste) og jeg ønsker meg ikke akkurat noen elsker eller noe slikt. Eller kanskje jeg har fått for mye av det jeg har lett etter og jeg mangler et mål? 

Hva kommer dette av? Hva kan jeg gjøre med dette savnet? Er det noen som kjenner seg igjen? Er det en midtlivskrise som vil gå over?

Anonymkode: c51a5...5d6

Tja, kall det gjerne en midtlivskrise, men jeg tror mer det handler om livfasekrise, uansett hvilken alder man har.
Man er så opptatt som småbarnsmor de første årene med barna, så kommer barn ai skolealder, det åpner seg tid til å reflektere, og plutselig ser jo ikke ting likt ut som det gjorde for 6-10 år siden..naturlig nok, for man har selv forandret seg mye også. Tror veldig mange er gjennom en runde med å savne gamle dager, men helt ærlig så vil man i den alderen man har nådd, ikke tilbake til å kline med fremme på festivaler, vil vi vel? Sånn egentlig. Det ville iaf sett rart ut...det får dagens 20-åringer ta seg av   Så det er jo en sånn rar fase der man kanskje bare må ta til etterretning at man har blitt eldre, og at visse ting er forbi.

Jeg skjønner hva du mener, har også to barn, den yngste starter skolen nå, og livet er jo annerledes igjen. Kjedelig, ja...hvis man velger å se det slik. Men kanskje man bare trenger noe nytt for en piff da? 

Men ellers, så kan man jo også akseptere at livet endrer seg, og også akseptere at det er en sorg ved det å bli eldre og at livet ikke alltid er like spennende eller gøy. At det er andre ting som er viktigere når alt kommer til alt. Men det er lov å synes at det er både dumt og kjedelig. Og å savne moroa man har hatt. Samtidig kan man velge å se det som gode minner, sette masse pris på at man hadde friheten, helsa og mulighetene til å ha det så fint som ung, for det er ikke alle i verden forunt det. Så så snu tankene kan være en veldig god ide som hjelper.

Anonymkode: 7142d...f0b

[AnonymBruker]

45 minutter siden, lillevill said:

En med adhd har gjerne litt uro i kroppen ja.

Hvordan er relasjonene dine da, er det mye uro og drama eller er det få konflikter? Det er viktig å passe på at du ikke bruker relasjoner for å skape spenning. Mtp utroskap og drama mellom venner. 

Pass på at behovet for eventyr og spenning i livet ditt er noe som først og fremst omfavner deg. Se på jobb, feks. 

Kansje det hadde passet deg å reise mer? Finne deg en jobb der du får reist mer, Kansje. Du er Kansje ikke typen som passer til en jobb der det er bare ro og samme hver dag. Men Kansje noe med mer opplevelser og nytt hver dag. Som feks som journalist eller nyheter og tv. 

 

Ingen utroskap, men mye krangling i perioder. Prøver å ikke gjøre det foran barna da. 

Hm. Har ikke tenkt på det med spenning på jobb. Jeg trives veldig godt i jobben, men den er veldig lik fra dag til dag. Takk!

Anonymkode: c51a5...5d6

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Tja, kall det gjerne en midtlivskrise, men jeg tror mer det handler om livfasekrise, uansett hvilken alder man har.
Man er så opptatt som småbarnsmor de første årene med barna, så kommer barn ai skolealder, det åpner seg tid til å reflektere, og plutselig ser jo ikke ting likt ut som det gjorde for 6-10 år siden..naturlig nok, for man har selv forandret seg mye også. Tror veldig mange er gjennom en runde med å savne gamle dager, men helt ærlig så vil man i den alderen man har nådd, ikke tilbake til å kline med fremme på festivaler, vil vi vel? Sånn egentlig. Det ville iaf sett rart ut...det får dagens 20-åringer ta seg av   Så det er jo en sånn rar fase der man kanskje bare må ta til etterretning at man har blitt eldre, og at visse ting er forbi.

Jeg skjønner hva du mener, har også to barn, den yngste starter skolen nå, og livet er jo annerledes igjen. Kjedelig, ja...hvis man velger å se det slik. Men kanskje man bare trenger noe nytt for en piff da? 

Men ellers, så kan man jo også akseptere at livet endrer seg, og også akseptere at det er en sorg ved det å bli eldre og at livet ikke alltid er like spennende eller gøy. At det er andre ting som er viktigere når alt kommer til alt. Men det er lov å synes at det er både dumt og kjedelig. Og å savne moroa man har hatt. Samtidig kan man velge å se det som gode minner, sette masse pris på at man hadde friheten, helsa og mulighetene til å ha det så fint som ung, for det er ikke alle i verden forunt det. Så så snu tankene kan være en veldig god ide som hjelper.

Anonymkode: 7142d...f0b

Du har rett! Jeg vil jo ikke leve som jeg gjorde når jeg var 20-25. Det er bare noe med den tiden jeg savner. Det var liksom et eventyr rundt hver sving. 

Ja, kanskje jeg skal prøve å ikke tenke at det ikke er noe galt med meg, men at det bare er sånn det er, at noen livsfaser har noen kvaliteter, men mangler andre. 

Anonymkode: c51a5...5d6

[AnonymBruker]

Jeg er en person som sliter litt med å leve i nuet. Enten romantiserer eller savner jeg fortiden, eller så fantaserer jeg om fremtiden ( på både godt og vondt). Dette gjør meg både rastløs og ubesluttsom på samme tid, vanskelig å forklare. Jeg prøver å sette pris på øyeblikkene her og nå, og være tilfreds med det som skjer mens det skjer - men jeg klarer det ikke alltid like godt. 

Anonymkode: 6c5e0...289

[AnonymBruker]

Det eneste du ikke nevnte var jobb. Det er jo de største delen av hverdagen! Søk ny jobb med mer spenning og utfordring?

Anonymkode: 41672...248

[AnonymBruker]

Prøv å leve litt for andre, ikke bare for deg selv.

Anonymkode: cdc7b...aab

[AnonymBruker]

Hvor gamle er barna? Hvis de ikke trenger så mye av deg lenger så er kanskje tiden inne for å søke nye utfordringer på jobb.

Anonymkode: 6f616...d7e

[AnonymBruker]

Jeg er litt lik, savner "noe". Enda så har jeg det trygt og godt, vi reiser mye, og jeg burde være fornøyd. Men jeg tar meg selv i å ofte føle jeg går glipp av et eller annet jeg ikke vet hva er. Jeg tror egentlig at jeg bare er ei rastløs sjel, som liker at ting skjer rundt meg, og så kjeder jeg meg lett i alt som blir for rutinemessig. 

Jeg skal ikke si at jeg tror FOR mye på stjernetegn, men jeg er ganske typisk tvillingene, som de blir beskrevet.. 😅

Anonymkode: 4053e...804