Er det vanlig med ubetydelige «forelskelser»?

[AnonymBruker]

Jeg er i et forhold jeg er 100% fornøyd i og har aldri vært i nærheten av å være utro eller hatt lyst til det. Allikevel har jeg i løpet av våre 8 år sammen hatt små «forelskelser», menn jeg har blitt betatt av, men som jeg aldri har flørtet med eller vist interesse for. Jeg tenker på dette som helt uskyldige og ufarlige «forelskelser», av typen man har som tenåring på noen man egentlig ikke kjenner så godt, altså at det er en mini-tiltrekning, men resten fantasi og null rot i virkeligheten. Jeg gir aldri næring til disse, men har også sluttet å ha dårlig samvittighet for dem og har også sluttet å bekymre meg for om de sier noe om forholdet mitt til samboeren min. Det er ikke konkurrerende følelser- jeg er stabilt tiltrukket av og tilfreds i forholdet til min samboer, som jeg elsker. Det jeg lurer på er: hvor vanlig er sånne  helt overfladiske «forelskelser»? Jeg lurer ikke på om jeg bør bekymre meg for mine egne. Det jeg lurer på er om mange kjenner seg igjen. Kan jeg feks snakke om dette med venner og regne med at mange vil kjenne seg igjen, eller vil de tenke at forholdet mitt er skrantende hvis jeg har det sånn? Kan feks jeg berolige en venn som føler det på samme måte, men bekymrer seg, med at det er normalt?

Anonymkode: 6f8ec...be6

[Gjest Hoia]

Hvis en blir låst på en øy med bare aper og einstøinger, og møter på det eneste mennesket der, så klabert en kan kjenne på følelser, men det handler jo ikke om at du er forelsket, du kjenner bare på blaff fra den tiden du var forelsket utad og innad ofte. Et ekteskap er jo ikke å være på en øde øy, men på kjærlighetsfronten så skjer det jo ikke så mye heller, og da er det ikke rart at en får blaff av noe som kan minne om forelskelse av og til. Det kan være en mimikk hos noen, mandighet, kvinnelighet, et uttrykk, en måte å være på etc., som er attraktivt.

De fleste vil jo ikke bli sammen med noen i forhold, fordi en vil lure på, ved neste vei, om vedkommende er flyktig og ikke til å stole på. Derfor er livets tilfeldighet ganske så sårbar, fordi det er litt tilfeldighetene som avgjør når en blir sammen med noen, der begge er single på samme tid. 

Jeg tror mange som har et ordinært følelsesregister ofte blir fasinert og småforelsket i andre selv om en er i livslangt forhold, selv om en ikke handler på det. En lurer på hvordan friksjonen hadde vært med den og den, hvordan hadde det vært å ha sex, føle nærhet med den og den, en slags hemmelig stream for seg selv. Jeg tror det bare er med på å bygge opp det livet en har selv, en lurer kanskje på hvorfor kjæresten er flyktig i perioder, og så henter en hverandre inn igjen, en god dynamikk til gagn for partner også. Hadde en handlet på alle sånne impulser, brutt ut av forhold, så vil en jo ikke klare å ha denne dynamikken i neste forhold heller. Det er kanskje bare tegn på at en kan føle noe for flere i livet, men at det er ingen som kan stille opp mot livslange forhold, og den en har valgt, i tid og omfang.

Endret 11. august 2024 av Hoia

[AnonymBruker]

Skjer jo ofte det og er helt normalt. Er jo mer unormalt om det ALDRI skjer. Det er jo massevis av attraktive og kule folk i verden. 

Anonymkode: 99e18...155

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg er i et forhold jeg er 100% fornøyd i og har aldri vært i nærheten av å være utro eller hatt lyst til det. Allikevel har jeg i løpet av våre 8 år sammen hatt små «forelskelser», menn jeg har blitt betatt av, men som jeg aldri har flørtet med eller vist interesse for. Jeg tenker på dette som helt uskyldige og ufarlige «forelskelser», av typen man har som tenåring på noen man egentlig ikke kjenner så godt, altså at det er en mini-tiltrekning, men resten fantasi og null rot i virkeligheten. Jeg gir aldri næring til disse, men har også sluttet å ha dårlig samvittighet for dem og har også sluttet å bekymre meg for om de sier noe om forholdet mitt til samboeren min. Det er ikke konkurrerende følelser- jeg er stabilt tiltrukket av og tilfreds i forholdet til min samboer, som jeg elsker. Det jeg lurer på er: hvor vanlig er sånne  helt overfladiske «forelskelser»? Jeg lurer ikke på om jeg bør bekymre meg for mine egne. Det jeg lurer på er om mange kjenner seg igjen. Kan jeg feks snakke om dette med venner og regne med at mange vil kjenne seg igjen, eller vil de tenke at forholdet mitt er skrantende hvis jeg har det sånn? Kan feks jeg berolige en venn som føler det på samme måte, men bekymrer seg, med at det er normalt?

Anonymkode: 6f8ec...be6

Jeg har opplevd det samme flere ganger, tror det er helt naturlig. Enkelte mennesker blir man bare veldig tiltrukket av eller har veldig god kjemi med. Ikke gi næring til tankene og hold passende avstands så går det nok over, det er i alle fall min erfaring 😊

Anonymkode: a0293...3c6

[AnonymBruker]

Ja. Problemet kommer når følelsen er gjensidig og man jobber tett på hverandre

Anonymkode: 439dc...602

[AnonymBruker]

Tja. Hva er forelsket egentlig? Fascinert kanskje, og betatt. Men forelsket er noe mer. Da har man dyrket følelsene litt først tenker jeg. 
Jeg forelsker meg ikke lett, og har etter 20 år med mannen ikke vært forelsket i andre. Ikke i nærheten en gang. 

Anonymkode: e8432...8e5

[AnonymBruker]

Jeg er selv gift og jeg og mannen har vært sammen I 18 år, 4 barn har vi også fått.

Jeg elsker virkelig mannen min og jeg vet at han elsker meg, ingen av oss har noen gang vært utro ikke flørting eller teksting med andre heller.

Vi har det godt sammen på alle måter også sexlivet vårt er svært godt og tror nok at vi har over snittet mye sex med tanke på hvor lenge vi har vært sammen, barn, travel hverdag, begge er i full jobb osv. Men allikevel så tar jeg meg selv i og bli småforelsket i kolleger ol, jeg har selvfølgelig aldri gjort noe med det, ikke flørtet eller noe. En gang så ble jeg også skikkelig forelsket i en kollega, han var også forelsket i meg. Klarte heldigvis å styre meg så var aldri fysisk utro, flørtet heller ikke. Det skremte meg, samtidig så innså jeg at jeg også elsker mannen min så jeg var forelsket i 2 menn. Sa opp jobben og fikk en ny jobb, sa aldri noe til mannen min, han merket at jeg var litt fjern men han trodde nok bare at jeg hadde det veldig travelt på jobb og var sliten. Er glad jeg aldri gjorde noe med den forelskelsen, den gikk heldigvis over, det hjalp å skifte jobb og ha null kontakt.

Anonymkode: 456ef...dd6

[AnonymBruker]

Det er nok individuelt. For min del betyr slike «forelskelser» at forholdet jeg er i er dårlig. Når jeg har det bra i forholdet ser jeg ikke andre menn overhodet. 

Anonymkode: bc10f...9cb

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Tja. Hva er forelsket egentlig? Fascinert kanskje, og betatt. Men forelsket er noe mer. Da har man dyrket følelsene litt først tenker jeg. 
Jeg forelsker meg ikke lett, og har etter 20 år med mannen ikke vært forelsket i andre. Ikke i nærheten en gang. 

Anonymkode: e8432...8e5

Ja, dette er vel kjernen. Hva mener folk med forelsket. Kan virke som noen har lav terskel for å bruke ordet. For meg så er det noe sterkt og oppslukkende. Som jeg aldri har opplevd med noen annen under de 16 år jeg har vært sammen med min kone. Jeg har også et klart mål om å aldri havne der jeg blir forelsket i noen annen, hvilket påvirker hvordan jeg håndterer relasjoner til kvinnelige venner og kolleger. 

 

[Gjest Hoia]

Det er akkurat det. Fascinasjon er ikke det samme som forelskelse. Egentlig er det bare et fristed der ingenting skjer.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.8.2024 den 16.51):

Jeg er i et forhold jeg er 100% fornøyd i og har aldri vært i nærheten av å være utro eller hatt lyst til det. Allikevel har jeg i løpet av våre 8 år sammen hatt små «forelskelser», menn jeg har blitt betatt av, men som jeg aldri har flørtet med eller vist interesse for. Jeg tenker på dette som helt uskyldige og ufarlige «forelskelser», av typen man har som tenåring på noen man egentlig ikke kjenner så godt, altså at det er en mini-tiltrekning, men resten fantasi og null rot i virkeligheten. Jeg gir aldri næring til disse, men har også sluttet å ha dårlig samvittighet for dem og har også sluttet å bekymre meg for om de sier noe om forholdet mitt til samboeren min. Det er ikke konkurrerende følelser- jeg er stabilt tiltrukket av og tilfreds i forholdet til min samboer, som jeg elsker. Det jeg lurer på er: hvor vanlig er sånne  helt overfladiske «forelskelser»? Jeg lurer ikke på om jeg bør bekymre meg for mine egne. Det jeg lurer på er om mange kjenner seg igjen. Kan jeg feks snakke om dette med venner og regne med at mange vil kjenne seg igjen, eller vil de tenke at forholdet mitt er skrantende hvis jeg har det sånn? Kan feks jeg berolige en venn som føler det på samme måte, men bekymrer seg, med at det er normalt?

Anonymkode: 6f8ec...be6

Det er helt vanlig. Din mann opplever det nok også slik. Det eneste som betyr noe er at dere fortsetter å velge hverandre. For det er nettopp dette man må gjøre hver dag i et forhold, velge hverandre

Anonymkode: 5775b...25b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.8.2024 den 16.51):

Jeg er i et forhold jeg er 100% fornøyd i og har aldri vært i nærheten av å være utro eller hatt lyst til det. Allikevel har jeg i løpet av våre 8 år sammen hatt små «forelskelser», menn jeg har blitt betatt av, men som jeg aldri har flørtet med eller vist interesse for. Jeg tenker på dette som helt uskyldige og ufarlige «forelskelser», av typen man har som tenåring på noen man egentlig ikke kjenner så godt, altså at det er en mini-tiltrekning, men resten fantasi og null rot i virkeligheten. Jeg gir aldri næring til disse, men har også sluttet å ha dårlig samvittighet for dem og har også sluttet å bekymre meg for om de sier noe om forholdet mitt til samboeren min. Det er ikke konkurrerende følelser- jeg er stabilt tiltrukket av og tilfreds i forholdet til min samboer, som jeg elsker. Det jeg lurer på er: hvor vanlig er sånne  helt overfladiske «forelskelser»? Jeg lurer ikke på om jeg bør bekymre meg for mine egne. Det jeg lurer på er om mange kjenner seg igjen. Kan jeg feks snakke om dette med venner og regne med at mange vil kjenne seg igjen, eller vil de tenke at forholdet mitt er skrantende hvis jeg har det sånn? Kan feks jeg berolige en venn som føler det på samme måte, men bekymrer seg, med at det er normalt?

Anonymkode: 6f8ec...be6

Ja, det er helt normalt. 

 

Anonymkode: 1573a...98a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Det er helt vanlig. Din mann opplever det nok også slik. Det eneste som betyr noe er at dere fortsetter å velge hverandre. For det er nettopp dette man må gjøre hver dag i et forhold, velge hverandre

Anonymkode: 5775b...25b

Dette.

Anonymkode: 1573a...98a

[Schopenhauer]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Det er helt vanlig. Din mann opplever det nok også slik. Det eneste som betyr noe er at dere fortsetter å velge hverandre. For det er nettopp dette man må gjøre hver dag i et forhold, velge hverandre

Anonymkode: 5775b...25b

Enig. Samtidig handler det om å unngå å sette seg i situasjoner som forsterker følelsen/øker sannsynligheten for å gjøre mindre gjennomtenkte valg. Her er nok dessverre mange naive. 

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Det er helt vanlig. Din mann opplever det nok også slik. Det eneste som betyr noe er at dere fortsetter å velge hverandre. For det er nettopp dette man må gjøre hver dag i et forhold, velge hverandre

Anonymkode: 5775b...25b

Har kun hvis jeg teller riktig vært i forhold i 27 år av mitt liv. Har aldri blitt forelsket i noen annen i løpet av disse 27 årene (ikke et men fler forhold som tilsammen blir 27 år). 

-Opplever at noen er attraktiv (På "den" måten).. 

- Føler seg betatt av... 

- Blir forelsket i... 

Det første krever et gult flag til seg selv, fremfor alt hvis det er noen som en kollega eller venn. 

Neste trinn med å føle seg betatt av, da er det bare å heise det store røde flagget. 

Går det så langt som til faktisk forelskelse... Da er det for mange alt for seint. Er så mye rart som skjer i hjernen når man faktisk er skikkelig forelsket.