Hva forventer dere som har hatt eneomsorgen, og får ny mann? (Stefar)

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hvilken forventninger dere har, jeg forventer jo at når jeg fikk meg mann skal han se på det som sitt eget barn. Men til tider så får jeg kommentaren det er ikke min unge. Og den kommentaren stikker litt. Han er borte pga jobb over halvparten av uken nesten hver uke, og det hender da jeg setter noen forventninger til hjelp når han er hjemme. Så hva forventer dere som hadde ene omsorg for barna når det kommer en bonusfar inn i bildet? 

Anonymkode: 656ff...c47

[AnonymBruker]

Man kan ikke pålegge en ny partner at de skal anse ditt barn som deres eget - sånn helt uten videre. For det er ikke hans barn. En ny partner er ikke ens betydende med at barnet får en ny forelder. Da har du alt for høye forventninger mener jeg.. Høres da mer ut som du er på jakt etter en ekstra forelder, ny far for barnet ditt - ikke en livspartner for deg selv - som potensielt utvikler seg til en god voksenrolle for barnet ditt over tid. 

Jeg har 100% alene ansvaret for mitt barn. Min partner har over tid tatt en større rolle i barnets liv - basert på deres relasjon, barnets aksept av partner og hva partner selv er komfortabel med og selv ønsker å ha. 

Jeg forventet så klart at ny partner ville akseptere og behandle barnet mitt bra - hvis ikke ville jeg aldri gått inn i forholdet i utgangspunktet. Men utover det kan jeg ikke kreve at partner skal ta noe form for foreldreansvar/rolle for barnet. 

 

 

Anonymkode: ef143...a5d

[AnonymBruker]

Da er ikke den mannen rett for deg. Det er ikke hans unge. Noen vil se på ungen som sin egen, andre ikke. Hvis du ønsker en mann som ser på barna som sine egne må du finne deg en som gjør det. 

Anonymkode: d3699...da0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg lurer på hvilken forventninger dere har, jeg forventer jo at når jeg fikk meg mann skal han se på det som sitt eget barn. Men til tider så får jeg kommentaren det er ikke min unge. Og den kommentaren stikker litt. Han er borte pga jobb over halvparten av uken nesten hver uke, og det hender da jeg setter noen forventninger til hjelp når han er hjemme. Så hva forventer dere som hadde ene omsorg for barna når det kommer en bonusfar inn i bildet? 

Anonymkode: 656ff...c47

Jeg var alene fra fødsel og til barnet var 1 år, da møtte jeg ny mann og med tiden har vi fått to barn sammen. Jeg husker så godt på fødestuen med nummer to så spurte jeg han "hvordan føles det å være tobarnsfar?" Han svarte "det har jeg vært siden xxxx kom til verden, nå er jeg trebarnsfar." 

Fra dag en har han vært hjelpsom på alle måter. Jeg opplevde dårlig råd den første sommeren vår sammen, men han ordnet ny seng til barnet. Han har tatt med barnet på samme ting som han ville gjort med felles barn. Han lærer bort og oppdrar på samme måte som felles barn. 

Barnet mitt har en far som stiller opp, så det er ikke fordi barnet kun har meg heller. Nå bor barnet mer hos sin far, likevel stiller stefar opp like mye. 

Anonymkode: 898e9...df1

[AnonymBruker]

Man kan aldri forvente at en steforelder anser barnet som sitt eget. I hvert fall ikke hvis barnets far er i bildet.

I tilfeller der man blir enke mens barnet er veldig lite, så er det en diskusjon man kan ta. Da kan man også snakke om adopsjon.

I «vanlige» skilsmissehjem med delt samvær kan man forvente en god voksenfigur, men ikke en ny pappa. Det er ikke fair å forvente av barnet heller.

Anonymkode: 13924...097

[AnonymBruker]

Så lenge ungen din har en biologisk far som han har kontakt med, så kan du ikke forvente at din nye type skal anse ditt og en annen manns barn som sitt eget!

Anonymkode: 0dbef...796

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så lenge ungen din har en biologisk far som han har kontakt med, så kan du ikke forvente at din nye type skal anse ditt og en annen manns barn som sitt eget!

Anonymkode: 0dbef...796

Barnet har kontakt med sin biologiske far cirka en dag i mnd fra 10min- til ett par timer. Denne faren har også sagt fra seg alt av foreldre ansvar. Så det er ikke tilfellet her. 

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Man kan aldri forvente at en steforelder anser barnet som sitt eget. I hvert fall ikke hvis barnets far er i bildet.

I tilfeller der man blir enke mens barnet er veldig lite, så er det en diskusjon man kan ta. Da kan man også snakke om adopsjon.

I «vanlige» skilsmissehjem med delt samvær kan man forvente en god voksenfigur, men ikke en ny pappa. Det er ikke fair å forvente av barnet heller.

Anonymkode: 13924...097

 

Anonymkode: 656ff...c47

[AnonymBruker]

Jeg forventer at han er hyggelig, høflig og imøtekommende mot mitt barn. At han er en trygg voksenperson som barnet mitt kan snakke med dersom de trenger hjelp, eller bare vil slå av en prat.

Forventer ikke på noen som helst måte at han skal se barnet mitt som sitt, eller ha ansvar ovenfor barnet på noen måte.

Klart han har tilbudt å levere/hente på sfo når jeg ikke har kunnet, og jeg har tatt initiativ til å handle klær til hans barn. Men det ligger ingen forventninger hos noen av oss til dette, og jeg tror det er derfor det fungerer så bra.

Dette fungerer ypperlig for oss, og vi har begge barn fra hver vår side.

Anonymkode: 397f5...660

[AnonymBruker]

Du kan overhodet ikke kreve at en kjæreste skal anse barnet ditt som sitt eget.  
Da skremmer du han bort. 
Du kan forvente at han aksepterer at du har et barn og at han er omtenksom ovenfor barnet. 
Så ser en over tid hvordan forholdet utvikler seg og hvor tett de kommer på hverandre 

Anonymkode: 61cb2...a48

[Irak]

AnonymBruker skrev (På 11.8.2024 den 16.51):

Jeg var alene fra fødsel og til barnet var 1 år, da møtte jeg ny mann og med tiden har vi fått to barn sammen. Jeg husker så godt på fødestuen med nummer to så spurte jeg han "hvordan føles det å være tobarnsfar?" Han svarte "det har jeg vært siden xxxx kom til verden, nå er jeg trebarnsfar." 

Fra dag en har han vært hjelpsom på alle måter. Jeg opplevde dårlig råd den første sommeren vår sammen, men han ordnet ny seng til barnet. Han har tatt med barnet på samme ting som han ville gjort med felles barn. Han lærer bort og oppdrar på samme måte som felles barn. 

Barnet mitt har en far som stiller opp, så det er ikke fordi barnet kun har meg heller. Nå bor barnet mer hos sin far, likevel stiller stefar opp like mye. 

Anonymkode: 898e9...df1

Så fantastisk herlig ❤️. En mann med et hjerte av gull det der 💛. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.8.2024 den 12.48):

Jeg lurer på hvilken forventninger dere har, jeg forventer jo at når jeg fikk meg mann skal han se på det som sitt eget barn. Men til tider så får jeg kommentaren det er ikke min unge. Og den kommentaren stikker litt. Han er borte pga jobb over halvparten av uken nesten hver uke, og det hender da jeg setter noen forventninger til hjelp når han er hjemme. Så hva forventer dere som hadde ene omsorg for barna når det kommer en bonusfar inn i bildet? 

Anonymkode: 656ff...c47

Man kan ikke forvente at ny mann ser på det som sitt eget. Det er en bonus man kan få etterhvert, men ikke noe man kan forvente. 

Anonymkode: 83426...5ce

[AnonymBruker]

Det eneste man kan forvente er at en ny partner behandler familien de trer inn i på en god måte og at de har tenkt gjennom hva de går til i så stor grad de kan - så er spørsmålet om vedkommende har forutsetning for å skjønne hva det vil si, å tre inn i en familie, med forventingene som er der, og ikke minst om du har tydeliggjort de forventningene til partneren i forkant? 
Om du sa "hvis det skal bli oss må du se barnet som ditt eget fordi det er must for min del, stille opp og være en foreldrefigur" og mannen svarte "selvsagt" for så å si "det er ikke mitt barn" vil jeg si forventningsavklaringen har feilet.. Om det er din eller hans som feiler er vanskelig å si uten å vite mer enn det du skriver innledningsvis.

Uansett, som mor som giftet seg på nytt med en som ikke var barnas far ville jeg nok satt kroken på døra for det forholdet om jeg fikk "slengt til meg" at det ikke er "mine barn" i en negativ setting. Min mann omtaler barna (som nå er voksne) som våre, og barnebarna som sine.. 

Anonymkode: c2a1c...90e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.8.2024 den 12.48):

Jeg lurer på hvilken forventninger dere har, jeg forventer jo at når jeg fikk meg mann skal han se på det som sitt eget barn. Men til tider så får jeg kommentaren det er ikke min unge. Og den kommentaren stikker litt. Han er borte pga jobb over halvparten av uken nesten hver uke, og det hender da jeg setter noen forventninger til hjelp når han er hjemme. Så hva forventer dere som hadde ene omsorg for barna når det kommer en bonusfar inn i bildet? 

Anonymkode: 656ff...c47

Jeg har vært alene med barn fra ca 1 års alder, med lite kontakt med barnefar. Jeg har hatt et forhold/samboerskap etter dette, fra barnet var 10-13 år. Samboer hadde egne barn hvorav en i samme alder. Relasjonen var god de første årene, ikke at han var far men at han viste omsorg og fulgte opp barnet mitt. Etterhvert som han fikk en vanskeligere relasjon til egne barn så ble han også mindre hyggelig mot mitt barn, regner med at det ble et krysspress som han ikke taklet. Endte med brudd da det var uaktuelt å godta dårlig oppførsel mot mitt barn som bodde med oss 100%. 
Det er en vanskelig balansegang. Du kan ikke forvente at han skal bli far, men du kan forvente at han er snill, omtenksom og prøver å få til en god relasjon. 

Anonymkode: b862f...798

[AnonymBruker]

Mine barn har rett til å ha gode og trygge omsorgspersoner i sitt liv og i sitt hjem.

jeg forventer av min partner at han tar del i både barna, hverdag og deres liv. Ikke mtp ansvar rundt klær/organisering, men mtp omsorg, ivaretakelse og grensesetting . Og om vi får felles barn skal alle behandles likt.

er selv offer for en stefar som gjorde det klinkende klart at jeg bare var stedatter og det har skapt dype sår som tok mange år å hele-  mannen er sett på som en omsorgsfull og empatisk mann av alle rundt. Men å bli behandlet slik jeg ble i eget hjem var regelrett psykisk mishabdling.

 

som eksempel kan jeg nevne klær, utstyr, oppfølging av aktivitet , turer etc hvor jeg var fullstendig ekskludert. 
 

så dette skal aldri mine barn oppleve. Nå er de 4 og 5 med to trygge og gode foreldre heldigvis og helt andre premisser enn hva jeg hadde, men min kjæreste vet hva krav jeg stiller. Han er ærlig på at han vil være omsorgsfull og involvere seg. 
 

om man ikke evner dette har man ingenting i hjemme å gjøre er min ærlige mening 

Anonymkode: 9df89...b70

[AnonymBruker]

Syns du forlanger for mye.

Han må ha lov til å jobbe så mye han vil.

Han må likevel ta sin del av husarbeidet, hvis det var det du mente med hjelp? Du kan ikke forlange at han skal sitte barnevakt fordi du skal ut å farte slik at han må avlyse sine planer.

Så lenge han behandler barnet bra, viser omsorg og respekt, så ser jeg ikke helt problemet.

 

Hilsen stemor

Anonymkode: 51a4f...feb

[Jadzia]

Jeg forventer at han skal behandle de bra, være hyggelig mot dem, og tåle at de eksisterer rundt han. Utover det, forventer jeg ingenting! Han er ikke pappaen deres, men blir mer som en snill onkel som bor her. Å se på andres barn som sitt eget, hadde jeg aldri klart selv (har prøvd), så det forventer jeg overhodet ikke av andre heller. 

[Uanonym bruker]

Du har for høye forventninger, som flere påpeker. Å føle at partnerens barn er ens egne, er ikke noe man bare skrur på den dagen man flytter sammen/gifter seg. Det er en prosess. 

Man skal selvsagt forvente at ny partner er hyggelig mot barnet og opptrer som en trygg voksenperson, men utover det kan man ikke ha noen forventninger fra dag 1. Etter hvert som tida går, kan det bli naturlig at stefar/stemor tar flere og flere foreldre-oppgaver. Men det kan ikke tvinges fram. Ikke er det rettferdig mot barnet heller! De færreste barn har lyst på en ny far/mor som bare kommer inn og er forelder. De må få tid til å bygge et forhold først!

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (På 11.8.2024 den 12.48):

Jeg lurer på hvilken forventninger dere har, jeg forventer jo at når jeg fikk meg mann skal han se på det som sitt eget barn. Men til tider så får jeg kommentaren det er ikke min unge. Og den kommentaren stikker litt. Han er borte pga jobb over halvparten av uken nesten hver uke, og det hender da jeg setter noen forventninger til hjelp når han er hjemme. Så hva forventer dere som hadde ene omsorg for barna når det kommer en bonusfar inn i bildet? 

Anonymkode: 656ff...c47

Min behandler særkullsbarna som sine egne, utenom at de får ikke kalle han pappa. Har vel hatt flaks 

[AnonymBruker]

jeg hadde egentlig ingen forventning når jeg møtte en ny mann, barna hadde ingen kontakt med sin far å hadde aldri hatt en farsfigur. Jentene mine elsker min nye mann, han har virkelig tatt de under vingene sine, inviterer de i sine interesser og de gjør noe sammen hver dag, på den andre siden, hadde han ikke engasjert seg i barna så hadde vi heller ikke vært kjærester, barna var ufrivillig med på lasset å de er det viktigste for meg, men jeg kan ikke forvente samme tålmodighet fra en bonus far som en foreldre, vi er jo programmert til å like barna vår selv når de er drittunger, men han har taklet det også bra

Anonymkode: 30d0f...361

[Rotemor]

Jeg forventer respekt og omsorg, ikke påtvungne følelser eller ansvar.

En uttalelse i retning av «er ikke min unge», så vil jeg bedt han flytte. Det er rødt flagg. Tenk å vokse opp med en mann som uttaler at du er en hemsko? Mange har dessverre gjort det fordi Mamma lot seg bli avhengig e.l. (Ikke minst ble gravid).