Søster sur på meg fordi jeg sa hun nesten er en barnevernssak for å la barna være alene

[AnonymBruker]

Min søster har barn på 17,5 og 12 år. Minstemann har Aspergers, angst og diverse andre utfordringer. Han er høytfungerende men trenger stabile rammer, mye veiledning og voksenkontakt.

Søsteren min har fått seg ny kjæreste og har nylig vært 5-6 dager hos ham mens barna har vært alene hjemme. Kjæresten bor ca 40 min kjøretur fra henne. 

Søsteren min mener at eldste på 17,5 er mer moden enn andre på sin alder og at hun fint klarer å ta ansvaret for å handle mat, gå tur med hunden, hjelpe broren osv.
Jeg er enig i at hun sikkert ville klare det, og hun er veldig pliktoppfyllende og typisk flink pike som aldri gjør feil.
Men jeg synes at det er unødvendig å la henne være alene hjemme med broren i flere dager. Sånn at hun må droppe å være med venner for å være hjemme og stelle hus. Hun gjør mye husarbeid til vanlig, og hun er veldig pliktoppfyllende.

Derfor sa jeg til søsteren min at han på 12 kunne komme til meg så fikk eldstemann slappe av. Søsteren min sa nei.

Dagen etter ringte jeg hun på 17,5 og spurte hvordan det gikk. Hun var veldig stressa over noe med broren. Jeg spurte om hun hadde ringt mamma og bedt henne komme hjem, og hun sa at mamma hadde sagt nei fordi hun og kjæresten skulle se på OL på TV. 
Jeg skulle på jobb litt senere på dagen så jeg kunne ikke reise til dem ellers hadde jeg gjort det da. Jeg dro neste dag.

Da jeg kom måtte jeg bruke flere timer på å roe ned eldste som var veldig oppkavet og ville sitte på fanget mitt hele kvelden. Yngste krevde også sitt. 

Da søsteren min oppdaget at jeg var der (det oppdaget hun først 2,5 dager etter at jeg var kommet), klikket hun og begynte å kjefte på hun på 17,5 for at hun hadde sluppet meg inn.

Jeg sa til søsteren min at jeg følte at det var uansvarlig av henne å la dem være alene i flere dager. Så sa jeg at jeg mente det nesten var snakk om barnevernssak at hun lot barna være alene og nektet å komme hjem da de ba om det. Jeg skjønner at det var litt over streken å si det, men samtidig mener jeg egentlig at det er litt sant. Jeg skjønner at eldste snart er voksen og klarer seg greit, men minste krever veldig mye og jeg synes det er for mye ansvar å gi hun på 17,5.

Vi har egentlig hatt den samme krangelen mange ganger oppgjennom. Jeg synes hun gir eldste for mye ansvar. Det har hun alltid gjort. Jeg mener at det er grunnen til at eldste sliter med flink pike-syndrom, men har aldri sagt det til søsteren min. Jeg har alltid mye dårlig samvittighet overfor tantebarna mine.
Jeg har tilbudt meg å hjelpe med søknad om avlasting for yngste. Jeg bor for langt unna ellers hadde jeg stilt opp mer. 
Jeg har prøvd å snakke med søsteren min mange ganger oppgjennom men hun bare kutter kontakt i noen måneder.

Nå er hun dritsur. Hun nekter å feire jul med meg, og sier hun ikke vil komme i konfirmasjon til mitt barn neste år. Mamma er enig med henne i at det jeg sa om barnevernet var over streken, og at jeg ikke burde dratt til barna.

Anonymkode: 9def8...daf

[Blåbærrips]

Leste jeg rett? En 17 åring som ville sitte på fanget?

[AnonymBruker]

Eldste er myndig om et halvt år og du skal drive og blande deg opp i dette? Hvor lenge tenkte du å holde på med dette?

Anonymkode: 14fc8...336

[AnonymBruker]

Du høres slitsom ut.

Anonymkode: abbfd...c9c

[AnonymBruker]

Jeg heier på deg! Meld henne til BV hun har jo ikke begrep på 12 åringens utfordringer.

Jeg har meldt min søster inn fordi hun ikke evnet å ta vare på ungene.

Anonymkode: 31192...66c

[AnonymBruker]

Blåbærrips skrev (6 minutter siden):

Leste jeg rett? En 17 åring som ville sitte på fanget?

Stusset på det samme

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Eldste er myndig om et halvt år og du skal drive og blande deg opp i dette? Hvor lenge tenkte du å holde på med dette?

Anonymkode: 14fc8...336

 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du høres slitsom ut.

Anonymkode: abbfd...c9c

Uenig - TS er med rette bekymret for tantebarna og ser at eldste sliter med det ansvaret hun urettmessig blir satt til bare fordi mamma har fått seg ny kjæreste. Jeg synes faktisk ikke at du gikk over streken når du nevnte barnevern, TS, søsteren din trenger åpenbart veiledning, for akkurat nå oppfører hun seg ikke som en mamma, men som en forelsket tenåring. Det funker ikke når man har barn, attpåtil et barn som trenger ekstra oppfølging.

Anonymkode: ba9c0...4e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Eldste er myndig om et halvt år og du skal drive og blande deg opp i dette? Hvor lenge tenkte du å holde på med dette?

Anonymkode: 14fc8...336

Den andre er jo ikke myndig om et halvt år? Og har noen utfordringer. Syns ikke det skal være søsters ansvar mer enn av og til. 

Anonymkode: e6913...459

[Kålrota]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Eldste er myndig om et halvt år og du skal drive og blande deg opp i dette? Hvor lenge tenkte du å holde på med dette?

Anonymkode: 14fc8...336

Det er likevel mye ansvar for en som er 17,5. At det nok skaper flink pike-syndrom er jeg enig i. 
Jeg skjønner godt at du som tante setter spørsmålstegn ved at søsteren prioriterer ny kjæreste og OL-sendinger (!) fremfor barna sine, men hva tjener du på å true med barnevernet her? Det er ganske menneskelig å havne i skyttergraven av slike utsagn. 

[AnonymBruker]

Blåbærrips skrev (6 minutter siden):

Leste jeg rett? En 17 åring som ville sitte på fanget?

Ja, hun har alltid vært klengete på meg. Hun gjør seg ofte liten og snakker med barnestemme og later som at hun er liten, for å få oppmerksomhet og trøst. 
 

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Eldste er myndig om et halvt år og du skal drive og blande deg opp i dette? Hvor lenge tenkte du å holde på med dette?

Anonymkode: 14fc8...336

Ja, skjønner at du tenker sånn. Men jeg tenker at frem til hun flytter hjemmefra så er hun for ung til så mye voksenansvar. Når hun flytter ut så har hun kun ansvaret for seg selv og ikke for broren. 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du høres slitsom ut.

Anonymkode: abbfd...c9c

Ja, jeg synes det er vanskelig å vite hvor mye jeg skal stå opp for barna og når jeg skal la være å si noe til søsteren min. 
 

Anonymkode: 9def8...daf

[Phoenix Heart]

Enig med deg, det er ikke 17 åringen sitt ansvar å ta vare på 12 åringen, mens mor fyker på byen med kjæresten. 

[Blåbærrips]

Normalt sett skal en 17 åring greie å ta seg av et 12 år gammelt søsken. Men hvis denne 17 åringen vil sitte på fanget til sin tante er det noe alvorlig galt og jeg syns da ts gjør rett i å kanskje dra barnevernet inn. En normal oppegående mor hadde ikke dratt fra barna sine uansett om eldste nesten er voksen og det er for mye forlangt at eldste som må ha en form for diagnose eller mentale problemer skal ta seg av lillebror med sine diagnoser og problemer

[AnonymBruker]

Jeg ville prioritert tantebarna over søster og mor her. 
At mor etterlater en nesten myndig datter alene hjemme er ikke noe problem. 
 

Problemet her kommer jo når mor pålegger datteren ansvaret for sin 12 år gamle bror, og i tillegg ikke kommer tilbake og bidrar når datteren ber om det. 
 

Denne snart 18åringen må få mulighet til å få leve sitt eget liv uten foreldreansvar for autistisk søsken. Og det kan tante hjelpe med. 
 

Hjelp jenta med å få flyttet hjemmefra. Og gjør det du kan for at søsteren din får nødvendig hjelp og støtte til sin autistiske 12-åring.

kontakt barnevernet, og tilby at du evt. kan være fosterhjem for begge i en periode, om det er behov. (Men fokuser på at søsteren og niesen din trenger hjelp og avlasting.)

Anonymkode: ed344...938

[Kålrota]

Det høres ut som om 17-åringen hsr utfordringer også, utfra hvordan du beskriver hennes oppførsel overfor deg. 

[AnonymBruker]

Kvinnfolk som prioriterer sex foran barna sine, æsj..

Anonymkode: c55b4...d38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, hun har alltid vært klengete på meg. Hun gjør seg ofte liten og snakker med barnestemme og later som at hun er liten, for å få oppmerksomhet og trøst. 
 

Ja, skjønner at du tenker sånn. Men jeg tenker at frem til hun flytter hjemmefra så er hun for ung til så mye voksenansvar. Når hun flytter ut så har hun kun ansvaret for seg selv og ikke for broren. 

Ja, jeg synes det er vanskelig å vite hvor mye jeg skal stå opp for barna og når jeg skal la være å si noe til søsteren min. 
 

Anonymkode: 9def8...daf

Dette i seg selv er en reaksjon som tyder på at den eldste ikke har det bra med alt ansvaret hun har fått oppigjennom. Her kan du ikke trekke deg, TS, du må stå opp for tantebarna dine når deres egen mor ikke evner.

Anonymkode: ba9c0...4e5

[AnonymBruker]

jeg er noen år eldre enn min lillebror og jeg var barnevakt for ham en hel del. men jeg ville aldri akseptert, og har heller aldri blitt spurt, om å passe på ham alene over flere dager da jeg var 18 og han var 11. Og han har ingen utfordringer. Det høres sinnsykt ut. Stå på for dine tantebarn, TS.

Anonymkode: 67cff...75a

[MarianneE]

Heia TS som bryr seg!

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Min søster har barn på 17,5 og 12 år. Minstemann har Aspergers, angst og diverse andre utfordringer. Han er høytfungerende men trenger stabile rammer, mye veiledning og voksenkontakt.

Søsteren min har fått seg ny kjæreste og har nylig vært 5-6 dager hos ham mens barna har vært alene hjemme. Kjæresten bor ca 40 min kjøretur fra henne. 

Søsteren min mener at eldste på 17,5 er mer moden enn andre på sin alder og at hun fint klarer å ta ansvaret for å handle mat, gå tur med hunden, hjelpe broren osv.
Jeg er enig i at hun sikkert ville klare det, og hun er veldig pliktoppfyllende og typisk flink pike som aldri gjør feil.
Men jeg synes at det er unødvendig å la henne være alene hjemme med broren i flere dager. Sånn at hun må droppe å være med venner for å være hjemme og stelle hus. Hun gjør mye husarbeid til vanlig, og hun er veldig pliktoppfyllende.

Derfor sa jeg til søsteren min at han på 12 kunne komme til meg så fikk eldstemann slappe av. Søsteren min sa nei.

Dagen etter ringte jeg hun på 17,5 og spurte hvordan det gikk. Hun var veldig stressa over noe med broren. Jeg spurte om hun hadde ringt mamma og bedt henne komme hjem, og hun sa at mamma hadde sagt nei fordi hun og kjæresten skulle se på OL på TV. 
Jeg skulle på jobb litt senere på dagen så jeg kunne ikke reise til dem ellers hadde jeg gjort det da. Jeg dro neste dag.

Da jeg kom måtte jeg bruke flere timer på å roe ned eldste som var veldig oppkavet og ville sitte på fanget mitt hele kvelden. Yngste krevde også sitt. 

Da søsteren min oppdaget at jeg var der (det oppdaget hun først 2,5 dager etter at jeg var kommet), klikket hun og begynte å kjefte på hun på 17,5 for at hun hadde sluppet meg inn.

Jeg sa til søsteren min at jeg følte at det var uansvarlig av henne å la dem være alene i flere dager. Så sa jeg at jeg mente det nesten var snakk om barnevernssak at hun lot barna være alene og nektet å komme hjem da de ba om det. Jeg skjønner at det var litt over streken å si det, men samtidig mener jeg egentlig at det er litt sant. Jeg skjønner at eldste snart er voksen og klarer seg greit, men minste krever veldig mye og jeg synes det er for mye ansvar å gi hun på 17,5.

Vi har egentlig hatt den samme krangelen mange ganger oppgjennom. Jeg synes hun gir eldste for mye ansvar. Det har hun alltid gjort. Jeg mener at det er grunnen til at eldste sliter med flink pike-syndrom, men har aldri sagt det til søsteren min. Jeg har alltid mye dårlig samvittighet overfor tantebarna mine.
Jeg har tilbudt meg å hjelpe med søknad om avlasting for yngste. Jeg bor for langt unna ellers hadde jeg stilt opp mer. 
Jeg har prøvd å snakke med søsteren min mange ganger oppgjennom men hun bare kutter kontakt i noen måneder.

Nå er hun dritsur. Hun nekter å feire jul med meg, og sier hun ikke vil komme i konfirmasjon til mitt barn neste år. Mamma er enig med henne i at det jeg sa om barnevernet var over streken, og at jeg ikke burde dratt til barna.

Anonymkode: 9def8...daf

Muligens over streken å si det ang barnevern , men ikke å rådføre seg med barnevern ,  evnt snakke med læreren til eldste . Hvis lærer er bekymret har de en plikt til å melde . Å mye bedre med en bekymringsmelding fra en offentlig instans , enn fra familie . Det kan skape varige sår  . Søk informasjon og rådgiving . En mor som driver på sånn, er ikke istand til å se seg selv . Da er det forventet at den med mest kunnskap og innsikt,  gjør det som er best for barna . Hvis hun allerede er en person med så åpenbare brister i omsorgsrollen sin, hvorfor ønsker du å feire jul med henne , være rundt henne ?. Tilby omsorg og avlastning til barna, da søsteren din åpenbart mangler parenting skills . Å det blir dessverre ikke noe bedre av å forsøke å «oppdra « henne . Grunnen til at hun ble sur , er nok at du traff spikeren på hodet . Hadde latt konflikt med henne ligge , å fokusert på å gjøre det som er det beste for barna ❤️

[AnonymBruker]

Jeg tenker du har en plikt til å kontakte barnevernet her. Dette er omsorgssvikt ovenfor begge barna. 

Anonymkode: f5179...cd6

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Ja, hun har alltid vært klengete på meg. Hun gjør seg ofte liten og snakker med barnestemme og later som at hun er liten, for å få oppmerksomhet og trøst. 
 

Ja, skjønner at du tenker sånn. Men jeg tenker at frem til hun flytter hjemmefra så er hun for ung til så mye voksenansvar. Når hun flytter ut så har hun kun ansvaret for seg selv og ikke for broren. 

Ja, jeg synes det er vanskelig å vite hvor mye jeg skal stå opp for barna og når jeg skal la være å si noe til søsteren min. 
 

Anonymkode: 9def8...daf

Høres ut som 17 åringen har diverse utfordringer og , hvis hun snakker med barnestemme og vil sitte i fanget . Hun søker åpenbart trøst og omsorg , men skal samtidig være den «voksne « hjemme ?