Sammen med en som har barn…og barnemor

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er sammen med en fyr som har barn. Jeg er ikke helt komfortabel med at han har stort behov for å være «venn» med barnemor og heller ikke hvorfor hun må komme inn hos oss. Synes at det bør være grenser på hvor innpå xen skal være. At hun er moren til barnet hans er en ting. Hun har ett samvær og ett sammarbeid. Men hvorfor skal de gjøre ting sammen og ha henne her hjemme. Det har ingenting med samværet å gjøre. 
Samboer er sur og sier at han aldri kommet til å sette slike grenser for xen, at han aldri kommer til å fjærne henne på den måten og at hvis jeg ikke liker det, kan jeg gå. 
 

Hva mener dere ? 

Anonymkode: 706ba...dd7

[AnonymBruker]

Du kan gå. Dette endrer seg ikke, han sier det jo selv. Og du, det holder med mor, barnemor er ikke ett ord..

Anonymkode: f446b...27b

[AnonymBruker]

Jeg mener at så lenge han er ærlig om dette til deg, bør du enten godta det eller finne en annen. Jeg og mannen hadde holdt vennskapet etter brudd, vi har barn sammen og hadde feiret jul, bursdager, ferier og annet sammen. Uavhenging av hva andre måtte mene!

For vår og for barna sin skyld!

En ny person i livet ville aldri hatt den historien vi har og kun e bestemt at vi ikke skulle hatt kontakt. 

Jeg har respekt for andre sitt forhold og hadde aldri prøvd meg på x om han var opptatt. 

Vi hadde kun vært venner!

Men om du hadde begynt sånn skulle jeg fint snurret han rundt fingen på 2sek og fjernet deg!

Anonymkode: 83f18...e69

[AnonymBruker]

Det er viktig for barnet at foreldrene samarbeider godt.

Hvis du ikke tåler barnemor, bør du gå.

Husk at de skal samarbeide om barnet til barnet er 18 år, samt blir å møtes i sosiale sammenhenger etter dette. Hvis dette blir vanskelig for deg, bør du, for alles skyld, trekke deg ut av dette forholdet.

Anonymkode: 8f7ad...6fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg mener at så lenge han er ærlig om dette til deg, bør du enten godta det eller finne en annen. Jeg og mannen hadde holdt vennskapet etter brudd, vi har barn sammen og hadde feiret jul, bursdager, ferier og annet sammen. Uavhenging av hva andre måtte mene!

For vår og for barna sin skyld!

En ny person i livet ville aldri hatt den historien vi har og kun e bestemt at vi ikke skulle hatt kontakt. 

Jeg har respekt for andre sitt forhold og hadde aldri prøvd meg på x om han var opptatt. 

Vi hadde kun vært venner!

Men om du hadde begynt sånn skulle jeg fint snurret han rundt fingen på 2sek og fjernet deg!

Anonymkode: 83f18...e69

Med det sagt så kan jeg også forstå at det følses fælt for deg.

Anonymkode: 83f18...e69

[AnonymBruker]

Så heldig dette barnet er, som har foreldre som viser at de kan være venner og omgås selv om de ikke er et par lenger.

Her tenker jeg du må jobbe med usikkerheten din. Hadde han ville vært sammen med barnemor - så hadde han jo det.

Anonymkode: 8642a...edd

[AnonymBruker]

Jeg finner av og til på ting sammen med eksen og barnet. Vi pleier også å gå ut og spise sammen på barnets bursdag. Barnet synes det er veldig hyggelig. Vi har ellers en hyggelig tone og er gode venner. Men det kunne ikke falt meg inn å bli interessert i noe mer, jeg er glad jeg er ferdig med den mannen sånn sett, og husker godt de tingene som gjorde at vi ikke fungerte som kjærester

Du burde ikke blande deg i dette. 

Anonymkode: 28969...ba0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg mener at så lenge han er ærlig om dette til deg, bør du enten godta det eller finne en annen. Jeg og mannen hadde holdt vennskapet etter brudd, vi har barn sammen og hadde feiret jul, bursdager, ferier og annet sammen. Uavhenging av hva andre måtte mene!

For vår og for barna sin skyld!

En ny person i livet ville aldri hatt den historien vi har og kun e bestemt at vi ikke skulle hatt kontakt. 

Jeg har respekt for andre sitt forhold og hadde aldri prøvd meg på x om han var opptatt. 

Vi hadde kun vært venner!

Men om du hadde begynt sånn skulle jeg fint snurret han rundt fingen på 2sek og fjernet deg!

Anonymkode: 83f18...e69

hahahahaha patetisk

Anonymkode: 97e04...d88

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg finner av og til på ting sammen med eksen og barnet. Vi pleier også å gå ut og spise sammen på barnets bursdag. Barnet synes det er veldig hyggelig. Vi har ellers en hyggelig tone og er gode venner. Men det kunne ikke falt meg inn å bli interessert i noe mer, jeg er glad jeg er ferdig med den mannen sånn sett, og husker godt de tingene som gjorde at vi ikke fungerte som kjærester

Du burde ikke blande deg i dette. 

Anonymkode: 28969...ba0

Så dere drar ut som par/familie på barnets bursdag, mens den nye partneren din sitter alene? Da burde du gå tilbake til eksen, faktisk. 

Anonymkode: 67eec...df6

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg mener at så lenge han er ærlig om dette til deg, bør du enten godta det eller finne en annen. Jeg og mannen hadde holdt vennskapet etter brudd, vi har barn sammen og hadde feiret jul, bursdager, ferier og annet sammen. Uavhenging av hva andre måtte mene!

For vår og for barna sin skyld!

En ny person i livet ville aldri hatt den historien vi har og kun e bestemt at vi ikke skulle hatt kontakt. 

Jeg har respekt for andre sitt forhold og hadde aldri prøvd meg på x om han var opptatt. 

Vi hadde kun vært venner!

Men om du hadde begynt sånn skulle jeg fint snurret han rundt fingen på 2sek og fjernet deg!

Anonymkode: 83f18...e69

Hvorfor da gå fra?

Anonymkode: 11c4c...ad9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Hei. Jeg er sammen med en fyr som har barn. Jeg er ikke helt komfortabel med at han har stort behov for å være «venn» med barnemor og heller ikke hvorfor hun må komme inn hos oss. Synes at det bør være grenser på hvor innpå xen skal være. At hun er moren til barnet hans er en ting. Hun har ett samvær og ett sammarbeid. Men hvorfor skal de gjøre ting sammen og ha henne her hjemme. Det har ingenting med samværet å gjøre. 
Samboer er sur og sier at han aldri kommet til å sette slike grenser for xen, at han aldri kommer til å fjærne henne på den måten og at hvis jeg ikke liker det, kan jeg gå. 
 

Hva mener dere ? 

Anonymkode: 706ba...dd7

Jeg  mener dette høres utelukkende positivt ut og han har helt rett. Han har satt premisset og hvis du ikke liker det kan du gå. Dette er jo en ordning de har hatt hele veien, gikk du inn i forholdet i den tro at han skulle forsake det han mener er best for barnet for å tilfredstille deg? Eller at du skulle greie å maniopulere han til å forandre seg?

Anonymkode: 4350e...a6a

[AnonymBruker]

For barnets skyld bør du pakke sakene dine og gå!

Anonymkode: 02739...e46

[AnonymBruker]

Jeg synes det er innmari fint å høre om foreldre som klarer å være venner og omgås på en fin måte sammen med barna, selv etter brudd. Tenk SÅ mye bedre det er for ungene, enn alle de parene som ikke klarer å samarbeide!

Blir man sammen med en person med barn synes jeg dette er noe man bør heie fram! 

Anonymkode: 62395...e72

[AnonymBruker]

For barnet kan det være veldig viktig å av og til være sammen med mor og far, det kan gi økt selvfølelse og trygghet.

Dersom du har barn selv, kan du kanskje forsøke å ha noenlunde samme regler for dine barn som andres barn?

Dersom du skal holde ut med partneren må du stole på at han ønsker det beste for både deg og sitt barn. Av og til er det motstridende interesser og da må kanskje barnet få være nr 1 og ikke du.

Ikke alle brudd medfører uvennskap, sjalusi derimot er alltid ødeleggende for forhold. Snakk om det med kjæresten din, vær åpen for at du også må vike noen prinsipper for å få ting til å fungere. Dette er jo også enklere når barnet blir voksen.

Anonymkode: 2242e...331

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Så dere drar ut som par/familie på barnets bursdag, mens den nye partneren din sitter alene? Da burde du gå tilbake til eksen, faktisk. 

Anonymkode: 67eec...df6

Så lenge barna er introdusert for ny partner ser jeg ingen ting i veien for at partner også kan være med. Såpass rause og praktisk anlagte synes jeg faktisk voksne mennesker bør være.

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvorfor da gå fra?

Anonymkode: 11c4c...ad9

Kanskje fordi man ikke passer sammen som par? Det at man er i stand til å være venner og samarbeide om et barn betyr ikke at man passer sammen i et romantisk forhold.

Anonymkode: 4350e...a6a

[AnonymBruker]

Å ha et godt vennskap som ikke ligner på et kjæresteforhold er positivt når man har barn sammen.

Har sett på forumet her at nye kjærester ikke tåler at foreldre skilles som venner, og helst ser at all kommunikasjon holdes på et minimum og kun inneholder spørsmål/svar ang barnet/samvære. Og at all småprat er helt uakseptabelt.

De forventer at man blir uvenner med eksen selv om de begge to er greie mennesker som ikke har gjort noe galt.

Dette er rett og slett umodent! Her feirer ungene til samboer jul annenhvert år hos mor og far, men vi har hatt noen bursdagsfeiringer sammen med moren, og konfirmasjon. Jeg har vært inkludert, og hun er kjempehyggelig.

Anonymkode: 73894...b75

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg  mener dette høres utelukkende positivt ut og han har helt rett. Han har satt premisset og hvis du ikke liker det kan du gå. Dette er jo en ordning de har hatt hele veien, gikk du inn i forholdet i den tro at han skulle forsake det han mener er best for barnet for å tilfredstille deg? Eller at du skulle greie å maniopulere han til å forandre seg?

Anonymkode: 4350e...a6a

Nei de har ikke hatt denne ordningen hele veien. Derfor er vi uenige. Han ble sammen med meg mens han fortsatt bodde med henne. Altså han gikk inn i ett forhold med meg rett etter at det ble slutt med henne. Så jeg har på en måte vært med i helle bruddprossessen dems. 
 

Anonymkode: 706ba...dd7

[AnonymBruker]

Som kjæresten til noen med barn kan du ikke være sjalu. Det er det du er: sjalu. På hva da? Hva gjør han, som du reagerer på? Tilbringer tid med barnet sitt sammen med den andre forelderen? Lar den andre forelderen komme inn i huset sitt?

Mener du det er bedre hvis han ikke har kontakt med barnets mor, utenom standard meldinger som handler om støvler og arrangement i barnehagen? Er det bedre om de hater hverandre? 
 

Jeg er stemor, og var sjalu i starten. Etter hvert har jeg skjønt at det handlet mer om hans manglende evne til å gjøre meg trygg og vise seriøsitet i forholdet, og mindre om henne. En periode var han syk, og jeg hadde ansvar for barnet noen dager. Da inviterte jeg mor på middag, og vi snakket lenge sammen. Hun var ikke skummel og truende mot mitt forhold til barnefar. Hun tok imot meg med åpne armer, og sa noe jeg aldri har glemt: «Tenk så heldig barnet er, med så mange gode voksne som er glade i henne.» Siden den gang har vi arrangert bursdagsfeiringer sammen, konfirmasjonen sammen, og nå har barnet flyttet ut for første gang. Jeg og mor har handlet møbler, pyntegreier og utstyr sammen med barnet. 
 

Engasjer deg. Vri sjalusien over til noe fornuftig. 

Anonymkode: dfd85...4a8

[AnonymBruker]

Min ex har vært på besøk hos oss flere ganger, til og med overnattet når det har vært nødvendig. Jeg har strukket meg langt for at barnet skal ha en far i livet sitt. Nå er han voksen og mye av kontakten har opphørt. Min mann har også vært med til barnefar og familien hans flere ganger. Det er mye man gjør for barnets beste. 

Han har vært tydelig. Enten må du finne en måte å leve med dette på, ellers er ikke dette forholdet "liv laga" 

Anonymkode: 793b8...33d

[bullehurk]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Hvorfor da gå fra?

Anonymkode: 11c4c...ad9

Ja, det skjønner virkelig ikke jeg heller   🙄