Noen som har en mann med asperger her?

[AnonymBruker]

Lurer på om dere viste før dere ble sammen at mannen hadde asperger? 

Og hvordan symptomene kommer til uttrykk i samlivet?

Anonymkode: 2aaee...776

[Mardina]

Eksen min har asperger. Han fikk diagnosen i godt voksen alder. 

- På han merket jeg det på at han slet med det sosiale. Han hadde problemer med å føre en skikkelig samtale, når vi var flere folk samlet.  Gestikulerte mye med armene, for å få fram poenget. 

- Han er heller ikke spesielt god på empati. Hvis jeg var synlig lei meg over noe og gråt åpenlyst, så reagerte han nesten ikke. Å føre en fornuftig samtale med han, når jeg var opprørt og lei meg, var som å snakke med en vegg.... Jeg følte at det jeg sa gikk inn det ene øret og ut det andre. Jeg kunne gråte helt åpenlyst og han valgte heller å bli sittende på sofa'n og ikke gjøre noe.  Ingen klem eller spørsmål om jeg hadde det bra/hva som var galt. Det er IKKE normalt å reagere på den måten....

- Han trengte mye bekreftelse fra meg på om han gjorde ting riktig. Litt ubesluttsom på en måte. Hermet mye etter meg. Kjøpte jeg en ting på f.eks Clas Ohlsson, som han synes var grei, så gikk det ikke mange dagene før han kjøpte akkurat samme tingen selv. 

- Lite opptatt av sex og kosing. Lite kjærtegn i hverdagen, både hjemme og ute blant folk.  Om vi hadde sex, så var det stort sett over på 5-10 minutter. Ikke spesielt opptatt av å tilfredstille meg. 

 

Dette var de tingene jeg merket mest på han og som stadig gjentok seg. Bortsett fra det, så er han faktisk snill som et lam og stilte alltid opp. Både for meg og familien sin. Men p.g.a disse særtrekkene, så kommer jeg nok aldri til å bli sammen med en som har Asperger igjen. De er rett og slett for spesielle og sære, for min del. 

Endret 11. august 2024 av Mardina

[AnonymBruker]

Eksmannen min fikk diagnosen i godt voksen alder, etter at vi hadde vært gift i 15 år. Han var veldig rigid, måtte ha ting på sin måte. Opptatt av å ha full kontroll på alt hele tiden, kunne ikke slappe av før ting var fikset, det var slitsomt for meg fordi han ville at jeg skulle gjøre det på samme måte som han. Han var helt grei på empati, men han kunne bli beskyldende mot meg hvis sykdommen min påvirket han. Feks kjefte på meg for at jeg gikk ut uten jakke tidligere på dagen slik at jeg endte opp syk og han måtte ta seg av ungene. Han var derimot veldig lyttende og grei hvis jeg hadde problemer på jobben feks. Han klarer seg helt ok sosialt, men har få venner og har endel meninger som ikke er sosialt akseptert å si høyt. Han sleit veldig med autistisk utbrenthet, livet var tungt for han. Vi hadde veldig mange diskusjoner som var "rare" hvor vi oppfattet situasjoner helt vidt forskjellige, følte at vi snakket hvert vårt språk og levde på hver vår planet innimellom, selv om vi også hadde det mye fint. Sex var veldig vanskelig, han klarte ikke og det ble et stort problem i ekteskapet. Hadde aldri blitt sammen med en autist igjen. Men han er en fin fyr, og tar seg bra av ungene nå som vi er skilt 😊 Ikke noe vondt i han, han er ekstremt rettferdig, kan stole 100% på han. Han har også masse selvinnsikt. 

Anonymkode: e5742...bd0

[AnonymBruker]

X nå. Visste det ikke før et stykke ut i forholdet. 
Ble vanskeligere og vanskeligere. 
NULL selvinnsikt og null evne til å reflektere. Alle diskusjoner var nytteløse fordi han ikke evnet å se noen andres sider av en sak. 
han mente nok ikke noe vondt, men han var så låst  og svart/hvit i sin tankegang at et harmonisk familieliv ble mer eller mindre umulig

Anonymkode: c1cbf...f93

[AnonymBruker]

Ikke Asperger på papiret, men etter 20år så er jeg meget sikker på at det er det.

Hvor skal vi begynne? 
Han prøver å vise empati, men det er litt påtatt og stivt. Evner ikke å sette seg inn i andres situasjoner. Ser gjerne ting litt svart/hvitt. Har hatt en del merkelige/upopulære meninger (veldig mye bedre nå). Litt vansker med det sosiale, øyekontakt og holde flyt i samtalen med mindre det er noe som engasjerer. Kjapp gange, rigid oppførsel (ting må gjøres på en bestemt måte). Bråker veldig når han rydder og ordner (vet ikke om det er en greie, men han er slik). Nærhet… Nei, ikke spesielt god på det. Kan fint ha sex hver dag, men liker ikke klemming og pjusking. Veldig var på kritikk. 
 

Når det er sagt så har han mye omsorg i seg. Han setter sine nærmeste først. Vil at de skal ha det bra og flink til å sørge for at de har det bra. Raus med gaver. Klok, han har mange kloke og gjennomtenkte svar på ting. Veldig god hukommelse når det kommer til enkelte ting, bortsett fra foreldremøter osv. Jeg tørr ikke drømme høyt for han vil gjøre det han kan for å ordne det. Sier jeg at jeg ønsker meg den nye iPhone så drar han å kjøper den, så jeg må være forsiktig. Han elsker å glede andre. 
 

Det er slitsomt og fint på samme tid. Han er veldig tilpasningsdyktig så lenge jeg sier og «rettleder» med gode ord og intensjoner. Før noen klikker på at jeg rettleder så er det for hans beste og relatert til det solister hvor han selv har ønsket råd. 

Anonymkode: 59bef...18d

[AnonymBruker]

Fikk diagnosen etter ca 10 år sammen. Selv om vi begge mistenkte det lenge s var det et slag i trynet og ting har vært vanskeligere siden, pga håpet om at visse ting skal bli bedre er ikke der lenger. Men han er en veldig snill mann men kun gode intensjoner. Har et godt hjerte. Veldig ærlig og trofast. Nesten umulig å føre en vanlig samtale med. Avbryter hele tiden. Elsker  å snakke om alt han har lært, kan og interesserer seg for. Informasjonsdumping i høy grad. Forstår ikke om den han snakket med er interessert i å høre. Hissig og forstår ikke hvordan han prater påvirker andre. Vanskelig å se ting fra min side. Svart/hvit tankegang. Men elsker å glede meg. Jeg må som en over skriver være forsiktig med hva jeg sier. Hvis jeg nevner at jeg kunne tenke meg å gjøre et eller annet så slapper han ikke av før det er gjort+++

Anonymkode: 008f9...daa

[AnonymBruker]

Min eks har ikke diagnose, men har nok mest sannsynlig asperger ja. Visste det ikke når vi ble sammen, og skulle ønske jeg visste så jeg kunne forstått litt mer. Han sa og gjorde mye som ble veldig sårende, uten at han forsto det. Og han klarte ikke se hva som måtte gjøres i en husholdning, og var ikke så tilstede som jeg hadde trengt. Han gikk veldig all in i enhver hobby, og det ble veldig altoppslukende. Og sosialt var han ikke god, i tillegg til at han ikke likte smalltalk eller dype samtaler, så alt ble veldig vanskelig. 

Anonymkode: 40746...44f

[AnonymBruker]

Eksmannen har mest sannsynlig asperger selv om diagnose ikke er satt da han ikke ønsket å gjennomføre utredning. I følge legen som gjorde en rask «sjekk» er han på autismespekteret. 
Jeg har en helsefaglig utdannelse og noe kjennskap til ulike diagnoser, så det var jeg som påpekte det til eksen først.

Mye av det som er nevnt her stemmer også på eksen. 
Snill og god, (altfor) ærlig og trofast. Men sær, vansker med relasjoner, innlevelse og empati. Informasjonsdumping i høy grad. Sa sårende ting uten at han forsto at det opplevdes slik. Kunne snakke i det vide og brede om ting som interesserer han. 
Lite interessert i det seksuelle når forelskelsesperioden gikk over. Generelt lite fysisk, og vi var som to venner som levde sammen. 

Jeg gikk i fra han, og vi har i dag nye partnere. Min nye mann har ikke asperger men muligens adhd😅😅😅 

Anonymkode: 81868...456

[aleroe]

Hei M32! 

Vel, det har var litt en vekker kanskje, for meg. 

Gift nå 6 år, på skrantende fronter syns jeg det virker som.

Jeg er selv diagnostisert med aspergers, og akkurat nå er jeg midt i en krangel, og jeg kjenner meg utrolig godt igjen med de tingene som skrives over her..

 

Hvordan skal man løse det?

Alt stemmer på en prikk, men det er altså så vanskelig å skjønne hvorfor noen reagerer som de gjør. Om det ikke er en logisk forklaring

 

Dype samtaler er bare skremmende, fordi man føler at man må gå på is hele tiden for å unngå å si noe støtende. 

Alt føles som kritikk for meg, kanskje når det ikke engang er det. 

Og å måte si unnskyld for ting som ikke føles som sin egen feil er nesten umulig.

 

Hilsen fortvilet asperger ( med touch av halvdiagnostisert ad/hd)

[AnonymBruker]

Mardina skrev (På 11.8.2024 den 17.25):

Eksen min har asperger. Han fikk diagnosen i godt voksen alder. 

- På han merket jeg det på at han slet med det sosiale. Han hadde problemer med å føre en skikkelig samtale, når vi var flere folk samlet.  Gestikulerte mye med armene, for å få fram poenget. 

- Han er heller ikke spesielt god på empati. Hvis jeg var synlig lei meg over noe og gråt åpenlyst, så reagerte han nesten ikke. Å føre en fornuftig samtale med han, når jeg var opprørt og lei meg, var som å snakke med en vegg.... Jeg følte at det jeg sa gikk inn det ene øret og ut det andre. Jeg kunne gråte helt åpenlyst og han valgte heller å bli sittende på sofa'n og ikke gjøre noe.  Ingen klem eller spørsmål om jeg hadde det bra/hva som var galt. Det er IKKE normalt å reagere på den måten....

- Han trengte mye bekreftelse fra meg på om han gjorde ting riktig. Litt ubesluttsom på en måte. Hermet mye etter meg. Kjøpte jeg en ting på f.eks Clas Ohlsson, som han synes var grei, så gikk det ikke mange dagene før han kjøpte akkurat samme tingen selv. 

- Lite opptatt av sex og kosing. Lite kjærtegn i hverdagen, både hjemme og ute blant folk.  Om vi hadde sex, så var det stort sett over på 5-10 minutter. Ikke spesielt opptatt av å tilfredstille meg. 

 

Dette var de tingene jeg merket mest på han og som stadig gjentok seg. Bortsett fra det, så er han faktisk snill som et lam og stilte alltid opp. Både for meg og familien sin. Men p.g.a disse særtrekkene, så kommer jeg nok aldri til å bli sammen med en som har Asperger igjen. De er rett og slett for spesielle og sære, for min del. 

Jeg har "diagnostisert" min ekssamboer som oppførte seg ganske likt som din eks. I tillegg var han slik at han helst ikke skulle ha andre klær enn svart T-skjorte og svart eller grå joggebukse på seg.

Han dusjet og skiftet klær og undertøy svært sjelden også; noe som gjorde at jeg da ikke tok initiativ til sex. Noen ganger tenkte jeg at han lot være å dusje for å avskrekke meg, fordi han var lite interessert i sex. 

Han knyttet seg heller ikke til min sønn, som var 8 år da vi ble kjærester. Han hadde kun en venn som han av og til var på besøk til. Ellers var han bare på besøk til foreldrene sine. Han ville svært sjelden være med hos mine foreldre, og var sjelden på besøk til min bror og hans familie, eller hos mine venner. 

Forholdet varte i 7 år, og det var jeg som gjorde det slutt. 

Anonymkode: 7cfd5...859

[Mardina]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har "diagnostisert" min ekssamboer som oppførte seg ganske likt som din eks. I tillegg var han slik at han helst ikke skulle ha andre klær enn svart T-skjorte og svart eller grå joggebukse på seg.

Han dusjet og skiftet klær og undertøy svært sjelden også; noe som gjorde at jeg da ikke tok initiativ til sex. Noen ganger tenkte jeg at han lot være å dusje for å avskrekke meg, fordi han var lite interessert i sex. 

Han knyttet seg heller ikke til min sønn, som var 8 år da vi ble kjærester. Han hadde kun en venn som han av og til var på besøk til. Ellers var han bare på besøk til foreldrene sine. Han ville svært sjelden være med hos mine foreldre, og var sjelden på besøk til min bror og hans familie, eller hos mine venner. 

Forholdet varte i 7 år, og det var jeg som gjorde det slutt. 

Anonymkode: 7cfd5...859

- Heldigvis er det ikke sånn at min eks ikke dusjet og skiftet klær, for da tror jeg at jeg hadde blitt gæren.... 😄 Men han var lite interessert i sex og egentlig ganske klønete i senga. Ikke opptatt av min tilfredstillelse. Men jeg har hørt at folk med Asperger ikke nødvendigvis er så opptatt av sex og kjærtegn. Jeg trodde lenge at det var greit for min del å ha det sånn. Men sett i ettertid, så kjenner jeg meg nesten sulteforet på skikkelig sex. 

- Eksen min har heller ikke mange venner. De siste mnd. før han flyttet ut herfra hadde han også kontakt med en annen dame, som han var VELDIG hemmelighetsfull på hvem var. Han vurderte å dra å møte henne også, men da satt jeg foten ned. Så lenge vi fortsatt var i et forhold, så ville jeg jo ikke at han skulle møte andre damer. Nå i ettertid har jeg jo mistenkt at han har vært utro med denne damen. Mange av de klassiske tegnene var der, men han kommer nok aldri til å innrømme det ovenfor meg. 

- Heldigvis var det ikke sånn at han ikke var interessert i å treffe min side av familien. Men siden de bor 6-7 timer unna, så var det mer naturlig at vi var hos hans familie mye mer. De bodde bare 1 time unna. 

Her var det han som ville avslutte forholdet, og jeg tenker jo nå at det er fordi han hadde begynt å utvikle følelser for hun andre damen. Men jeg kjenner at det er greit og at jeg er fullstendig ferdig med fyren. Selv om han bor i samme by, så ønsker jeg ikke noe kontakt utenom et "hei!" her og der. Jeg trodde jeg ville få kjærlighetssorg når han flyttet, fordi jeg var mye lei meg og oppgitt i tiden før han flyttet. Men det har det vært overraskende lite av. Også hjelper det jo litt at jeg nå har en jeg dater, som stadig forteller meg hvor flott og bra jeg er ❤️

Men en ting er i hvert fall helt sikkert; jeg kommer IKKE til å bli sammen med en som har Asperger en gang til. De er for sære og spesielle for meg. 

[Kassettspiller]

Mardina skrev (5 timer siden):

Men jeg har hørt at folk med Asperger ikke nødvendigvis er så opptatt av sex og kjærtegn.

Mange med autisme er egentlig opptatt av dette, men mistolker og er veldig usikre når dem skal vise kjærlighet. Ofte trenger man grundig opplæring av sin partner. 
 

Men finnes også en del på spekteret som er aseksuelle eller/og aromantiske. ☺️

[AnonymBruker]

- Klønete i kroppen, går stivt og har dårlig balanse

- Avbryter lett, særlig hvis han er uenig i noe

- Evner bare å se en side av en sak i en diskusjon. Ofte virker det også som han kverulerer og sier imot alt, selv om han egentlig er enig med meg for å få en reaksjon

- Mansplainer ville nok mange kalle han også, han driver folkeopplysning veldig mye, selv om han snakker med folk som er svært kunnskapsrike 

 

Anonymkode: b731c...d1a

[AnonymBruker]

Mardina skrev (13 timer siden):

 De er for sære og spesielle for meg. 

Faen så mye sand du har i fitten da

Anonymkode: 6dcf5...97e

[Mardina]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Faen så mye sand du har i fitten da

Anonymkode: 6dcf5...97e

At det var? 😂

[AnonymBruker]

Mardina skrev (18 timer siden):

Men en ting er i hvert fall helt sikkert; jeg kommer IKKE til å bli sammen med en som har Asperger en gang til. De er for sære og spesielle for meg. 

Godt råd, ikke noe for meg heller

Anonymkode: 24b9a...ba4

[Gjest takinova]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Faen så mye sand du har i fitten da

Anonymkode: 6dcf5...97e

Du får ta på deg oppdraget med å være sammen med folk med diagnoser, du da.

[Kassettspiller]

takinova skrev (15 minutter siden):

Du får ta på deg oppdraget med å være sammen med folk med diagnoser, du da.

Oppdrag?😂

[AnonymBruker]

Min bror har asperger (fikk diagnosen i voksen alder) og det er vanskelig for ham å finne en kjæreste. Men jeg er faktisk mest bekymret for om forholdet vil holde. For han har en del utfordringer med kommunikasjon og med livet generelt. Han er dårlig på å snakke om følelser og å se ting fra to sider, og i perioder er han dårlig på alt som skal gjøres hos ham selv, fra husarbeid og matlaging til å sørge for egen hygiene (han lukter ikke, men framstår vel ikke heller som helt fresh. Altså han sliter ikke med å gjøre tingene men å organisere noe av det. Han snur også døgnet en del og isolerer seg når han ikke er på jobb. Han er nøysom og flink med penger men  har lav inntekt fordi han velger å jobbe deltid (og har ikke delvis ufør). Jeg er nå i "familieterapi" med ham, og håper en del skills han lærer der kan være nyttige framover og i et forhold. Mitt høyeste ønske for ham er at han kan være i et forhold med et stødig jente og at de er bra for hverandre. 

Anonymkode: 6765e...ba9

[AnonymBruker]

aleroe skrev (20 timer siden):

Hei M32! 

Vel, det har var litt en vekker kanskje, for meg. 

Gift nå 6 år, på skrantende fronter syns jeg det virker som.

Jeg er selv diagnostisert med aspergers, og akkurat nå er jeg midt i en krangel, og jeg kjenner meg utrolig godt igjen med de tingene som skrives over her..

 

Hvordan skal man løse det?

Alt stemmer på en prikk, men det er altså så vanskelig å skjønne hvorfor noen reagerer som de gjør. Om det ikke er en logisk forklaring

 

Dype samtaler er bare skremmende, fordi man føler at man må gå på is hele tiden for å unngå å si noe støtende. 

Alt føles som kritikk for meg, kanskje når det ikke engang er det. 

Og å måte si unnskyld for ting som ikke føles som sin egen feil er nesten umulig.

 

Hilsen fortvilet asperger ( med touch av halvdiagnostisert ad/hd)

Har du sagt dette til kona di? Ikke si det at du synes ekteskapet skranter, men dette med at du er redd for dype samtaler, opplever at du får kritikk og vansker med å si unnskyld.

Anonymkode: a0d11...003