Når en er utbrent, burde en presse seg tilbake i jobb?

[AnonymBruker]

Har vært langvarig utbrent og går på smell på smell på smell. Er fremdeles veldig dårlig, og har begynt å tenke på om kanskje jeg egentlig bare burde presse meg ut i det? Noen som har hatt god erfaring med å begynne å jobbe selv om de fremdeles sliter med mye symptomer? 

Prøvde to vakter i mars og ble deretter liggende i 1 måned. Og fulltidssykemeldt igjen. Har vært for dårlig til å reise på noe ferie i sommer, og strever med selv det å holde orden i omgivelser og å gå korte turer, men jeg vet ikke jeg, kan jo ikke bli passiv heller. 

Noen tanker? 

Anonymkode: 75360...a8f

[frøkna]

Hva anbefaler legen din? Syns ikke det høres ut som en god ide å begynne å jobbe igjen ut i fra hva du beskriver. Er du blitt utredet for depresjon?

[AnonymBruker]

Det høres ikke ut som en god idé å begynne rett i 100%. Hva har du lært av alle smellene? Kanskje forsøke først 10% stilling? Og når det går fint øker du sakte gradvis. Stikkordet er tålmodighet.

Anonymkode: fc028...5a6

[AnonymBruker]

frøkna skrev (8 minutter siden):

Hva anbefaler legen din? Syns ikke det høres ut som en god ide å begynne å jobbe igjen ut i fra hva du beskriver. Er du blitt utredet for depresjon?

Legen sier at jeg burde gi mer faen, ikke ta ting så seriøst, at jeg har "tid", at han vil støtte meg i å prøve det jeg trenger, og at jeg "ikke ser bra ut". Han anbefaler ingenting, fordi det er bare jeg som er inni min kropp, og sier ting som "det er dumt å prøve det samme igjen og vente et annet resultat", tror han ønsker jeg skal stole mer på meg selv og må ta det valget selv. Ja, er ikke deprimert, men er nedstemt innimellom av denne situasjonen og jeg synes livet er veldig tungt. Men det er vel en normaltilstand for veldig mange uten at en er depressiv. 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det høres ikke ut som en god idé å begynne rett i 100%. Hva har du lært av alle smellene? Kanskje forsøke først 10% stilling? Og når det går fint øker du sakte gradvis. Stikkordet er tålmodighet.

Anonymkode: fc028...5a6

Nei, 100% høres jo ut som jeg ønsker å ødelegge for meg selv. Måtte blitt litt om gangen. Jeg vet da faen hva jeg har lært. Jeg bare får sånne byger over meg som nå der jeg tenker "ingenting funker, kanskje jeg bare dikter opp dette her, jeg er sikkert bare lat, burde bare presse meg, hvis jeg tvinger meg noen uker så begynner kanskje maskineriet å gå igjen". 

Tålmodighet burde de gi i pilleform. 😅

Det jeg har lært av alle smellene er at jeg stadig overvurderer hva jeg kan orke. Jeg har lært at jeg orker mindre enn jeg tror. Jeg har lært at hvis jeg presser meg for mye så blir jeg mye dårligere igjen etterpå og så varer det lenger. Samtidig tenker jeg som over, at kanskje jeg bare må presse litt likevel? Blæ.

TS

Anonymkode: 75360...a8f

[AnonymBruker]

Prøv å funger hjemme først. Husarbeid, male en vegg, gå turer osv. du bør teste ut hva du tåler av aktivitet og påkjenning hjemme først. 
Når du skal tilbake på jobb bør du starte forsiktig, en halv dag i uka holder utifra hvordan du beskriver det. 
Så bør du tenke gjennom om du trives i jobben din, eller hvor skoen trykker. 
Enig at du bør lære deg å gi mer faen. 
sett lista så lavt som mulig, ting trenger ikke være perfekt. 
Godt nok. 
hvis du har vært der at du legger lista for høyt, er det noe du kan se tilbake på og kjenne at du virkelig er fornøyd og det betyr noe nå? 
som regel betyr det noe der og da, men ikke på lang sikt. 
Husarbeid f eks, man kan gå over listene med q tip, eller bare støvsuge og la det stå til. Lære seg å tåle det uperfekte. 
når helsen din og kroppen din skriker og stritter mot så må du lytte til den. 

Anonymkode: 6b245...ed2

[AnonymBruker]

Opptrapping, opptrapping, opptrapping. Eneste som fungerer! Og ja, det er ikke så dumt å presse seg litt (ikke for mye av gangen, selvsagt). Men om du starter i en 20 % stilling og blir litt sliten, så er det en helt naturlig del av tilbakevendingen. Ikke vær redd for å kjenne på utmattelse, det er ikke en farlig følelse. Håper du kommer deg tilbake!❤️

Anonymkode: 4022c...ed3

[AnonymBruker]

Nei!!!

Anonymkode: 7a44b...f92

[AnonymBruker]

Hva sier psykologen din, da? 

Anonymkode: 56ad5...dbc

[AnonymBruker]

Jeg har gjort det. Dårlig idé!

Anonymkode: 66bde...f25

[Snublefot62]

Får du annen oppfølging enn fastlegen?

Det enkle, og åpenbare, svaret her er jo nei. Du har endt opp der du nå er pga du har presset deg. Tror du da det er lurt å presse igjen?

[punkyB]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Prøv å funger hjemme først. Husarbeid, male en vegg, gå turer osv. du bør teste ut hva du tåler av aktivitet og påkjenning hjemme først. 
Når du skal tilbake på jobb bør du starte forsiktig, en halv dag i uka holder utifra hvordan du beskriver det. 
Så bør du tenke gjennom om du trives i jobben din, eller hvor skoen trykker. 
Enig at du bør lære deg å gi mer faen. 
sett lista så lavt som mulig, ting trenger ikke være perfekt. 
Godt nok. 
hvis du har vært der at du legger lista for høyt, er det noe du kan se tilbake på og kjenne at du virkelig er fornøyd og det betyr noe nå? 
som regel betyr det noe der og da, men ikke på lang sikt. 
Husarbeid f eks, man kan gå over listene med q tip, eller bare støvsuge og la det stå til. Lære seg å tåle det uperfekte. 
når helsen din og kroppen din skriker og stritter mot så må du lytte til den. 

Anonymkode: 6b245...ed2

Dette er vel bra tips - du må takle "livet" før du kan takle en jobb 

 

Du må ta små steg - bli litt mer aktiv , kom deg ut på tur og få litt frisk luft 

Om du bor alene så kanskje prøve å være litt sosial - få litt mer glede/positivitet i livet 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Har vært langvarig utbrent og går på smell på smell på smell. Er fremdeles veldig dårlig, og har begynt å tenke på om kanskje jeg egentlig bare burde presse meg ut i det? Noen som har hatt god erfaring med å begynne å jobbe selv om de fremdeles sliter med mye symptomer? 

Prøvde to vakter i mars og ble deretter liggende i 1 måned. Og fulltidssykemeldt igjen. Har vært for dårlig til å reise på noe ferie i sommer, og strever med selv det å holde orden i omgivelser og å gå korte turer, men jeg vet ikke jeg, kan jo ikke bli passiv heller. 

Noen tanker? 

Anonymkode: 75360...a8f

Om du ikke en gang fungerer på privaten, hvordan tenker du at å presse deg på jobb skal hjelpe deg? Du kan ta tiden hjemme til å prøve sakte øke aktivitet bår du har fått landet kroppen skikkelig først. Jobb er det siste du bør tenke på å presse deg tilbake til om du ikke vil ende opp ufør. 

Anonymkode: 5f413...1bf

[AnonymBruker]

Nei, det fungerer ikke å være flink pike. Snakker av erfaring. Det viktigste du gjør er å ta vare på deg selv. Jobben vil aldri takke deg fordi du sto på. 

Anonymkode: 4434f...a33

[AnonymBruker]

TS her. 

Ser mange har stilt samme spørsmålet, så tar det i plenum: hvordan jeg tror det er en god idé å presse seg, vel det er jo litt det en hører. Var et innlegg over her som nevnte det "er ikke farlig å presse seg". Min intuisjon sier jo på et vis nå må du ta tiden til hjelp, og la kroppen få bruke tiden den trenger på å reparere dette. Så hører jeg at sykmeldte er late, at sykmeldte ikke prøver en gang, at sykmeldte bare legger seg ned og gir opp, at en faktisk må bare presse seg litt, og så har jeg vel tenkt litt på det da, om dette er bare noe jeg "later som". 😓

Personlig er det ingenting i meg som har gitt opp målet om å være i jobb, samtidig virker det som kroppen virkelig bare bremser og sier "STOPP, dette funker ikke!", jeg skal være ærlig, jeg blir usikker av den hetsen jeg hører av sykmeldte og uføre. Kanskje det er noe med meg som bare er lat, som ikke har arbeidsmoral osv.? 

Anonymkode: 75360...a8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Nei, det fungerer ikke å være flink pike. Snakker av erfaring. Det viktigste du gjør er å ta vare på deg selv. Jobben vil aldri takke deg fordi du sto på. 

Anonymkode: 4434f...a33

Jobben skal heller ikke takke deg.

Anonymkode: 68a91...ac6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hva sier psykologen din, da? 

Anonymkode: 56ad5...dbc

At bedring kan ta lang tid, og at mønster en har hatt i årevis kan ta tid å avlære, at kroppen og hodet mitt ikke virker å vite hvordan en slår av og hviler, har det bra, og at jeg må lære det for å greie å finne en god balanse, hvis ikke vil jeg bare ende opp her igjen og igjen. At jeg overvurderer risikoen og nederlaget ved å gå over på AAP og miste jobben jeg har nå. At når jeg er klar for å delta igjen har jeg ressursene til å finne en ny jobb, og at det finnes muligheter på andre siden av dette, og at jeg ikke trenger å ta sorgene på forskudd. At dette er en mulighet til endring, og å ta tak i dårlige mønster. 

Jeg er livredd for at om jeg går flere år med dette at jeg aldri skal få meg jobb igjen, fordi jeg er en sånn person som var syk i flere år. Jeg tenker at "dette kommer til å ødelegge hele livet mitt". Jeg har mye frykt for fremtiden. 😓

TS

Anonymkode: 75360...a8f

[AnonymBruker]

Har du vurdert å bytte jobb? Da jeg var utbrent fikk jeg meg en jobb (etter nesten et år sykemeldt) som ikke egentlig krevde noe særlig av meg. Jeg hadde ikke ansvar og jobben var å være snill med småbarna i en barnehage. Jeg var ikke frisk, men hadde dialog med lederen og de visste jeg ikke var helt på topp. Jeg jobbet slik i to år før jeg kunne ta opp gamle kunster. Jeg er fremdeles ikke frisk, det kognitive har fått seg en skikkelig knekk. Men jeg mestrer jobben min litt over middels godt og har mye terapi i bakgrunnen som minner meg på at alt ikke må stå til gull alltid. For jeg hadde ekstremt store forventninger til meg selv før jeg ble utbrent og ga meg aldri noe slakk. Den tankegangen var jeg helt nødt til å endre før jeg kunne klare en jobb med ansvar igjen. Kanskje det kan funke for deg også? 
Men ellers er jeg enig i de andre her som sier at du må takle hverdagslivet sånn noenlunde før du drar på jobb. Da jeg starta i den første jobben klarte jeg å gå på turer og ha et middels tempo på dagen uten å måtte hvile etterpå. Jeg hadde hjernetåke og kognitiv svikt, men jeg var oppegående. 

Anonymkode: 7dcaf...40a

[punkyB]

Du må jo begynne i riktig ende - du skriver "strever med selv det å holde orden i omgivelser og å gå korte turer"   Jeg tror ikke du skal forvente å fungere i en jobb før du fungerer på de arenaene 

Så ikke tenke for mye - begynn å leve et (normalt) liv så kommer forh. flere og flere ting på på plass etterhvert 

Så må du jo finne ut hva som utløste problemet - er det jobben eller livet generelt. Hvis det også har med jobben å gjøre må du jo kanskje bytte jobb også - men å tenke på det tror jeg du burde vente med 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Har vært langvarig utbrent og går på smell på smell på smell. Er fremdeles veldig dårlig, og har begynt å tenke på om kanskje jeg egentlig bare burde presse meg ut i det? Noen som har hatt god erfaring med å begynne å jobbe selv om de fremdeles sliter med mye symptomer? 

Prøvde to vakter i mars og ble deretter liggende i 1 måned. Og fulltidssykemeldt igjen. Har vært for dårlig til å reise på noe ferie i sommer, og strever med selv det å holde orden i omgivelser og å gå korte turer, men jeg vet ikke jeg, kan jo ikke bli passiv heller. 

Noen tanker? 

Anonymkode: 75360...a8f

 

Om det ikke hjelper å være sykmeldt betyr det at du enten ikke klarer å restituere skikkelig - lett å kverne med tankene, særlig som sykmeldt, veldig tøft å være sykmeldt med god samvittighet. 

Eller - om du klarer å restituere skikkelig og likevel ikke blir bedre, så ligger det kanskje noe annet bak. 

Kanskje vil en annen jobb hjelpe, men du bør nok undersøkes nærmere. Jeg har tre forslag som kan føre til utmattelse / utbrenthet: stoffskiftesykdom, cøliaki, adhd. Se om noe av dette bør utredes. 

Anonymkode: ba437...3c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

At jeg overvurderer risikoen og nederlaget ved å gå over på AAP og miste jobben jeg har nå

Jeg er på AAP, og har sykepermisjon fra jobben min i kommunen. Kanskje du kan undersøke om det er en mulighet for deg også?

Jeg kjenner meg igjen i at tanken på AAP føles som et nederlag. Jeg hadde det også sånn, og brukte hele sykemeldingsåret på å presse meg til å jobbe 50%. Når jeg ser tilbake innser jeg at jeg burde vært 100% sykemeldt og heller fokusert på å mestre hverdagen hjemme, men det er som du sier: man tenker at man kanskje bare er lat og innbiller seg det. I tillegg var fastlegen veldig opptatt av at av jeg måtte beholde kontakten med arbeidsplassen, og man hører jo på de som har erfaring med sånt.

Etter jeg begynte på AAP prøvde jeg meg litt på en annen arbeidsplass, men det funket også dårlig, selv om plassen og arbeidsoppgavene var veldig bra. Og det er så vondt og vanskelig å innse, jeg vil jo bare funke! Nå forsøker jeg å falle til ro med at min jobb nå er å finne ut hva jeg trenger for å mestre hverdagen hjemme og få gode dager. Grunnen til at jeg er her jeg er nå er jo fordi jeg aldri har lært/klart å lytte til kroppen. Etter å endelig ha fått hjelp i psykiatrien kom det frem at jeg har kompleks PTSD og ADHD, noe som forklarer hvorfor jeg har måttet kjempe så hardt og brukt så mye krefter både på å studere, jobbe og å fungere som menneske.

Anonymkode: 10cd7...c6c