Er dette god nok grunn til å skilles?

[AnonymBruker]

Positive ting:

- samarbeider godt om barna

- fordeling av husarbeid og lignende fungerer godt 

- begge er ålreite folk 

- jeg er passe glad i han

- han er en god far

- sammen har vi god økonomi, hus og stabilitet

- god familiedynamikk

- han er for det aller meste hyggelig å være rundt

 

Negative ting:

- lidenskapen og attraksjonen er borte fra min side og har vært det lenge

- sex og nærhet frister ikke lengre, har veldig sjeldent sex da den er ikke og har aldri vært bra

- kan ikke dra på parferier sammen lengre, da vi nesten alltid bare ender med å krangle. Ting blir derimot normalt igjen når vi kommer hjem.

- han er ikke flink til å sette ord på følelser, noe som har vært opphav til mange av kranglene våres.

- i perioder så gleder jeg meg mer til å tilbringe tid sammen med venner enn å tilbringe tid med han. Føler dette skjer oftere og oftere

 

Hva synes dere? Noen ganger føler jeg at livet er for kort til å være sammen med noen man bare liker halvveis og ikke nyter sex med. Men like ofte, om ikke oftere, så er det siste jeg ønsker er å rive opp hjemmet for barna. Tanken på å skulle skilles og gå igjennom hele den prosessen med å leie leilighet og 50/50 frister så lite at jeg heller vil ha det OK i forholdet. Samtidig så blir jeg så innmari lei når vi ikke har det bra eller krangler, og lurer på om jeg burde gå for å tenke på meg selv. Rett og slett være egoistisk. Men er så vanskelig å være egoistisk når man har barn man elsker så høyt.

Noen som har noen tanker om hva som er det rette å gjøre? 

Hilsen tankefull 

Anonymkode: 39f82...b40

[Gjest Uføre Unni]

Hva er det dere krangler om? Hvilke følelser er det du tenker han skal sette ord på? Hvorfor er sexen dårlig? 

[AnonymBruker]

Hva med å ta noen timer med terapi først?

Anonymkode: fee74...4ec

[Trolltunge]

Helt lovlig å gå ut av et forhold, uansett hva årsakene er. 

Jeg ville jo forsøkt ALT først. Gått til sexolog for det seksuelle, eventuelt restartet hele sexlivet ved å begynne med en helt ny tilnærming (tantra for eksempel), og i familieterapi for å sette ord på ting. 

Er det du som har mann som mishandler deg under sex anbefaler jeg deg likevel ikke å prøve dette, men å bare gå. I noen tilfeller bør man bare komme seg bort. 

Endret 10. august 2024 av Trolltunge

[AnonymBruker]

Spør barna deres, det er de som vil merke det mest psykisk og praktisk i hverdagen. 

Anonymkode: 85350...075

[AnonymBruker]

Hvor gamle er barna?

Anonymkode: b713c...a5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Spør barna deres, det er de som vil merke det mest psykisk og praktisk i hverdagen. 

Anonymkode: 85350...075

Ærlig talt. Dette er da ikke noe barna skal bestemme! Går gjennom en skilsmisse selv nå, hvor far har blandet ungen inn i absolutt alt, inkludert hvordan jeg bruker penger. Noe er voksenting. 

Anonymkode: 1cfb1...998

[AnonymBruker]

Jeg har det motsatt, sexen i seg selv fungerer bra og vi tenner på hverandre, men mannen er mye sur og til tider direkte slem mot meg. Jeg føler jeg til tider avskyr ham på grunn av dette. Velger likevel å bli i forholdet og holder ham bare litt på avstand psykisk, da går hverdagene rundt og barna har det fint uten å måtte flytte. Men én dag er det min tur, og da er jeg borte vekk fra den mannen. Jeg ville blitt hvis  jeg var deg. Dere kan jo prøve å jobbe med sexlivet?

Anonymkode: 03a1f...4fe

[AnonymBruker]

Du har en mann med så mange positive egenskaper som de fleste kvinner i verden bare kan drømme om! Er sikkert best at du går , for hannes del, han fortjener noen bedre.

Anonymkode: 89f8a...c28

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Positive ting:

- samarbeider godt om barna

- fordeling av husarbeid og lignende fungerer godt 

- begge er ålreite folk 

- jeg er passe glad i han

- han er en god far

- sammen har vi god økonomi, hus og stabilitet

- god familiedynamikk

- han er for det aller meste hyggelig å være rundt

 

Negative ting:

- lidenskapen og attraksjonen er borte fra min side og har vært det lenge

- sex og nærhet frister ikke lengre, har veldig sjeldent sex da den er ikke og har aldri vært bra

- kan ikke dra på parferier sammen lengre, da vi nesten alltid bare ender med å krangle. Ting blir derimot normalt igjen når vi kommer hjem.

- han er ikke flink til å sette ord på følelser, noe som har vært opphav til mange av kranglene våres.

- i perioder så gleder jeg meg mer til å tilbringe tid sammen med venner enn å tilbringe tid med han. Føler dette skjer oftere og oftere

 

Hva synes dere? Noen ganger føler jeg at livet er for kort til å være sammen med noen man bare liker halvveis og ikke nyter sex med. Men like ofte, om ikke oftere, så er det siste jeg ønsker er å rive opp hjemmet for barna. Tanken på å skulle skilles og gå igjennom hele den prosessen med å leie leilighet og 50/50 frister så lite at jeg heller vil ha det OK i forholdet. Samtidig så blir jeg så innmari lei når vi ikke har det bra eller krangler, og lurer på om jeg burde gå for å tenke på meg selv. Rett og slett være egoistisk. Men er så vanskelig å være egoistisk når man har barn man elsker så høyt.

Noen som har noen tanker om hva som er det rette å gjøre? 

Hilsen tankefull 

Anonymkode: 39f82...b40

Det korte svaret: nei 

Hilsen skilt og gift på nytt. 
 

Anonymkode: 9c41f...16b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ærlig talt. Dette er da ikke noe barna skal bestemme! Går gjennom en skilsmisse selv nå, hvor far har blandet ungen inn i absolutt alt, inkludert hvordan jeg bruker penger. Noe er voksenting. 

Anonymkode: 1cfb1...998

Hvorfor skal ikke barn involveres når det er de som blir påvirket mest av et samlivsbrudd? 

 

Anonymkode: 85350...075

[AnonymBruker]

Jeg er skilt, men av litt andre grunner enn deg. Har det veldig fint nå 5 år etter skilsmissen, men det har tatt tid for alle å lande etter bruddet.

Med dine grunner for å gå så hadde jeg prøvd alt for å unngå brudd. Det er ingen enkel sak hverken for de voksne eller for barna.

Har dere prøvd parterapi? Sexolog o. l? Hva er det dere krangler om? Og hva er det som gjør at du ikke tenner på han?

Sammenlignet med min eks så høres han ut som en drømmemann. Men nå gikk jeg hovedsaklig fordi han manglet alle de positive egenskapene du beskrives hos din mann. 
 

Jeg tenker at det er mye som kan prøves ut før du går til det drastiske skrittet å gå.

Anonymkode: 82b08...367

[Kjærringa]

Nei, det er det ikke

[anonym482]

Litt vanskelig case. Jeg har ikke så mye erfaring med forhold (er i tyveårene). Ut fra det du sier så heller jeg mot at jeg ville blitt (70/30 kanskje). Det er mye som fungerer bra med dere - det kunne vært langt verre. Og gresset trenger ikke være grønnere på den andre siden. Men her kommer det også an på hvor viktig sex er for dere. For meg ville dette vært vanskelig å være foruten, men hvis jeg var glad i personen kunne jeg nok blitt likevel. Men jeg håper dere har intimitet på andre måter, at dere kan gi hverandre en klem, holde hender av og til og at dere viser at dere er glad i hverandre?

Endret 10. august 2024 av anonym482

[AnonymBruker]

At du vil er nok

Anonymkode: 8b57c...73e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvor gamle er barna?

Anonymkode: b713c...a5f

1 og 2 år. Stresser veldig med at hvis vi skal gå fra hverandre så burde det skje mens de er små da små barn skal takle en skilsmisse mye bedre enn større barn. 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har det motsatt, sexen i seg selv fungerer bra og vi tenner på hverandre, men mannen er mye sur og til tider direkte slem mot meg. Jeg føler jeg til tider avskyr ham på grunn av dette. Velger likevel å bli i forholdet og holder ham bare litt på avstand psykisk, da går hverdagene rundt og barna har det fint uten å måtte flytte. Men én dag er det min tur, og da er jeg borte vekk fra den mannen. Jeg ville blitt hvis  jeg var deg. Dere kan jo prøve å jobbe med sexlivet?

Anonymkode: 03a1f...4fe

Huff så fælt. Jeg kjenner meg mye igjen med exen min. Der var sexen fantastisk og ingen mangel på lidenskap selv om vi var sammen mange år. Men han var som din, avskydde han til tider pga hvordan han behandlet meg.

Etter jeg traff nåværende mann merket jeg at sexen ikke fungerte, men alt annet bare klaffet så jeg trodde etter exen min at sex tross alt ikke var det viktigste, men kjemien og hvordan man fungerer og samarbeider i hverdagen.

Ser det er flere som spør hva som ikke fungerer med sexen, linker til en tidligere tråd hvor jeg har har laget. Svaret mitt kommer midt på side 2 : 

 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det korte svaret: nei 

Hilsen skilt og gift på nytt. 
 

Anonymkode: 9c41f...16b

Vil du si mer? Føler du sitter på verdifull erfaring 

 

Anonymkode: 39f82...b40

[AnonymBruker]

Selvfølgelig ikke og det vet du godt selv. Du vil uansett ikke få et godt liv som singel med denne innstillingen til livet.

Anonymkode: 579b9...55e

[AnonymBruker]

Ser det kommer flere svar enn jeg rekker å svare på. Skal titte innom tråden senere ☺️

Anonymkode: 39f82...b40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Positive ting:

- samarbeider godt om barna

- fordeling av husarbeid og lignende fungerer godt 

- begge er ålreite folk 

- jeg er passe glad i han

- han er en god far

- sammen har vi god økonomi, hus og stabilitet

- god familiedynamikk

- han er for det aller meste hyggelig å være rundt

 

Negative ting:

- lidenskapen og attraksjonen er borte fra min side og har vært det lenge

- sex og nærhet frister ikke lengre, har veldig sjeldent sex da den er ikke og har aldri vært bra

- kan ikke dra på parferier sammen lengre, da vi nesten alltid bare ender med å krangle. Ting blir derimot normalt igjen når vi kommer hjem.

- han er ikke flink til å sette ord på følelser, noe som har vært opphav til mange av kranglene våres.

- i perioder så gleder jeg meg mer til å tilbringe tid sammen med venner enn å tilbringe tid med han. Føler dette skjer oftere og oftere

 

Hva synes dere? Noen ganger føler jeg at livet er for kort til å være sammen med noen man bare liker halvveis og ikke nyter sex med. Men like ofte, om ikke oftere, så er det siste jeg ønsker er å rive opp hjemmet for barna. Tanken på å skulle skilles og gå igjennom hele den prosessen med å leie leilighet og 50/50 frister så lite at jeg heller vil ha det OK i forholdet. Samtidig så blir jeg så innmari lei når vi ikke har det bra eller krangler, og lurer på om jeg burde gå for å tenke på meg selv. Rett og slett være egoistisk. Men er så vanskelig å være egoistisk når man har barn man elsker så høyt.

Noen som har noen tanker om hva som er det rette å gjøre? 

Hilsen tankefull 

Anonymkode: 39f82...b40

En runde parterapi og begge vil få oppøynene for hverandre. Deretter kan dere diskuter om det er dere sammen eller hver for dere. 
Nå fungerer dere fordi barna er der og hverdagen blinder dere i rollene deres. Den dagen barna blir mer selvstendig og fjerner seg fra hverdagen deres så får dere begge en kjempesmell. Hvorfor ikke gripe tak i tingene før eksplosjonen kommer?

Alternativet er at du går i terapi alene for å finne ut av hva du vil og ønsker for fremtiden. 

Anonymkode: 6a1c0...d90

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Hvorfor skal ikke barn involveres når det er de som blir påvirket mest av et samlivsbrudd? 

 

Anonymkode: 85350...075

Fordi barna skal ikke bestemme hvem de voksne skal være sammen med eller ikke. Dette er de voksnes ansvar. (Dessuten, her er de altfor små til i det hele tatt å forstå konsekvensene av et evt samlivsbrudd).

Anonymkode: fee74...4ec