Hvor mye gjør din samboer hjemme?

[AnonymBruker]

Pleier å logge av tidlig lørdag kveld. Når ensomhet og alkohol dominerer for mye her inne.

Men kl 14 var i overkant tidlig. 

Uansett. Kjenner min besøkelsestid når debatten tar den retningen selv i en tråd om husarbeid... 

Anonymkode: 61483...976

[Perfume]

Tror ikke jeg hadde funnet meg i det du finner deg i... 😬

Min mann og jeg gjør vel egentlig like mye. Han gjør alt (!) jeg ikke liker, og han gjør veldig mye på eget initiativ. Blant annet lager han stort sett middag hver gang, han sier han liker å lage mat pluss han vet at jeg syns det er grusomt. (Men jeg gjør det også når jeg vil gi han litt fri) 

Strengt tatt gjør vi veldig mye for hverandre, etter et tiår sammen. Man er sammen om det, og det er viktig å gi til hverandre. Av både tid, kjærlighet og tjenester. Det gjør man jo når man elsker hverandre. Gjør man ikke? 

[Brunello]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Betaling for husarbeid... Nå håper jeg virkelig du ikke er i et forhold. Eller forstår hvorfor du ikke er det. Huff. 

Anonymkode: 61483...976

Jeg er i er svært konstruktivt og langvarig forhold. Muligens fordi min kone forstår hva som er spøk og ordspill.

[AnonymBruker]

Han fiser og promper og dusjer seg.

Spiser mat og smører seg brødskive helt selb. 

Så setter han på oppvaskmaskinen og tømmer den innimellom. 

Og finner seg klær selv, i klesskapet. 

Engang husker jeg han skiftet sengeklær. 

Og skifter dekk! Og maler nesten huset..

Så han gjør jo det meste egentlig 😍

 

Anonymkode: ef594...80a

[AnonymBruker]

Jeg gjør mer enn han. Men så jobber han mye mer enn meg så det skal bare mangle tenker jeg. Når begge jobba like my så gjorde vi like my. Men no så har jeg lyst å være mye mer hjemme og da steller jeg mye mer med huset å. Mens han elsker å jobbe og utvikle bedriften. Jeg har hatt mine arbeidstimer når familien as ble stifta. Jobba mye både for å opparbeide oss en formue og familien as skulle gå rundt. Så når ungene flyttet ut så ønsker jeg å jobbe mye mindre siden vi har råa til det og mannskap til det. Jeg trives. 

Anonymkode: 7b2a0...0c7

[exictence]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Samboeren og jeg har bodd sammen i 9 år, og jeg føler at ting er så skjevt fordelt og jeg er lei. I løpet av disse årene har jeg i lange perioder hatt to-tre deltidsjobber med mye stress og ekstravakter. Han har hele tiden hatt en jobb.
 

De siste to årene har jeg heldigvis fått meg en fulltidsjobb og ting er mer stabilt på jobbfronten. Jeg har også studert ganske krevende fag samtidig. Han jobber fast 60% + noen ekstravakter i ferier. Jeg har sertifikat og egen bil, og kjører han til og fra jobb hver eneste gang eller hvis han har noen ærend andre steder.

Forstår godt at du er veldig lei. Hjelpes!

Du jobber ute mer enn ham, du rydder, kjører han, vasker. Det er ganske utrolig at du gjør alt det uten å få så mye igjen. Hvorfor, lurer jeg veldig på? Du må ha vært veldig forelsket, eller hva er det som kan gjøre at du gjør så mye uten at han bidrar på langt nær like mye?

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 Klær fra skap river han ned og lar det ligge til jeg plukker det opp (tro meg, jeg har prøvd å la det ligge til han fikser det selv, men da ligger det bare  på gulvet og støver ned).

Si at hvis han ikke rydder/tar det bort, så legger du det vekk så du slipper å se på det. Så samles det kanskje til slutt i en haug ute av syne, og til slutt må han rydde det/vaske det, da han mangler klær eter hvert.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han blander også rene og skitne tøy på gulvet. Det er bare jeg som vasker klær, og han har flere ganger klagd på måten jeg vasker klær på. «Plagget krymper/lukter osv.»

Hvis dere er blitt enige om  at det er du som vasker klær, må han legge dem klart for vask, og det som er rent må selvsagt henges på plass. Skulle bare mangle.

Hvis han klager, må han vaske klær selv.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Han henger av og til opp nyvaska klær hvis jeg spør om det, men da henger han det opp «klumpete» slik at det aldri blir rent og jeg må likevel fikse det selv.

La han ødelegge sine egne klær. Så fikser du selv dine egne hvis han er så sløv og ikke klarer.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg lager middag, og finner gode oppskrifter på Instagram/Pinterest og lignende. Jeg liker maten veldig godt, men han er så vanskelig å gjøre fornøyd. Han er mer glad i junkfood, og det har resultert i at vi har brukt uendelige mengder penger på takeaway og Foodora. Jeg er flau over hvor mye vi har kasta bort på dette. Jeg kommer ofte med forslag på hva jeg kan lage, men det er ofte ikke godt nok for han. Hva gjør man da?

Uff, det er ille. Jeg har og en kjæreste som elsker ferdigretter. Klart mange gjør det. Det er jo krydret og sminket delikat med kunstige aroma som både lukter og smaker godt. Ofte dynket i sukker, gjenbruk av dårlige fettstoffer. Uff. Avhengighetsskapende.

Vrir hode mitt for å finne på en løsning at han skal bli mer glad i sunne hjemmelavede ting. Prøver å si at det er mye mer helsegevinst i. God helse på lenger sikt. Man får bedre helse, blir slankere, får mer energi og overskudd. Hm

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Han går av og til ut med søppelet eller tar ut/inn av oppvaskmaskinen hvis jeg spør om han kan det, så det er jo bra.

Oi, ja, klapp i hendene. Stor applaus 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og når jeg blir skuffet over at han ikke hjelper meg så blir han skuffet over meg..

La ham bli skuffet over deg, da. Forstår jo at det ikke er noen hyggelig stemning da, men du kan ikke la deg overkjøre på den måten. Du har all grunn til å føle skuffelse, og ikke trekk det tilbake og unnskyld deg. La ham fortsette å surmule hvis det er det han gjør.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Er dette normalt hjemme hos dere? Klarer dere å fordele arbeidet på en måte hvor begge parter er fornøyde?  

Anonymkode: df1c9...965

Det er sikkert en del spm ar det sånn, eller andre skjevfordelingen. Men det er i hvert fall ikke sunt i lengden for deg dette. Dere må ta en alvorlig snakk der begge vil vise at dere unner hverandre det beste, og det må være gjensidig. Dere må evt sette opp en plan hvordan dere vil ha det. Om han synes det er rett at du gjør det meste, spør han om han virkelig mener at det er en rett fordeling, og si hva du synes. Dere må bli enige. og ikke slakk på tøylene. Han er en voksen mann.

Jeg tror på at han føler seg sliten hvis han ofte tyr til snacks, spilling og snackbarmat

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

 

 

Er dette normalt hjemme hos dere? Klarer dere å fordele arbeidet på en måte hvor begge parter er fornøyde?  

Anonymkode: df1c9...965

Tror vi får til det riktig så bra her.

Han lager middag stort sett hver dag. Han lager matpakke til unga og lufter bikkja hver morning. Han går i alle utviklingssamtaler og foreldremøter. 
 

Alt av vasking, rydding, klesvask, oppvask gjør vi ca 50/50. Noen uker gjør han mer en meg. Andre uker gjør jeg mer. Fører ikke et regnskap på det liksom😅

Ting som skifte av dekk og klipping av plen regner vi ikke som praktiske oppgaver fordi det krever utrolig lite.  Plenen slår like gjerne jeg og dekkene til bilene våre har vi på dekkhotell💁🏼‍♀️. Han vasker bilene innvendig og utvendig. Dette er han sin meditasjon. Han liker godt å holde på med det.

Anonymkode: cb603...c7e

[Gjest Uføre Unni]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Støvet og hår fra kjæledyrene våre flyter rundt i huset, og dette har til og med gjestene våre bemerket seg og kommentert. 

Da er det veldig skittent hos dere. Du må kjøpe deg en robotstøvsuger. 

Din mann er faktisk en 8/10 mannebaby. Han vil aldri forandre seg. 

 

[AnonymBruker]

Trådstarter her  

Tusen takk for alle svarene! Det er interessant å lese om hvordan andre har det i hjemmet. Det virker som det er vanlig å fordele arbeidet mye bedre enn det vi gjør.
 

Jeg føler at jeg er en mamma for han, og slik bør det ikke være. Det verste er at han klager jevnlig på meg, fordi jeg ikke gir han nok oppmerksomhet. Det er ikke lett å jobbe 8-16 eller 9-17 og komme hjem til et skittent kjøkken og må både rydde og handle mat før jeg i det hele tatt kan starte på middagen. Og så er det ofte litt rydding etterpå + jeg setter kanskje på en klesvask og vipps var det blitt kveld allerede. Og da må jeg studere og jobbe med innleveringer. Han har kanskje sovet lenge og spilt hele dagen fordi han bare jobber 60%. Han ønsker ikke å jobbe heltid fast for da blir han for sliten. Han vil heller ikke bli sett på som «lat», for han har bare ikke kapasitet til mer (jobb og husarbeid) sier han. Men han må jo fortstå at jeg hadde jo hatt mer tid til å gi han oppmerksomhet hvis han gjorde mer…Og han må forstå at man gjør husarbeid selv om man er sliten og ikke har lyst.

 

Jeg har virkelig prøvd å si ifra at jeg trenger mer hjelp, men det skjer jo ikke. Har han en dårlig periode så sier han at han er deprimert. Har han en god periode så er han ofte opptatt, orker ikke eller «gjør det senere» (aldri). Nylig sa han at jeg må finne meg en annen hvis jeg forventer at han skal gjøre mer.

Jeg er ganske sikker på at jeg ikke vil ha barn. Eller jeg er 99% sikker på at jeg ikke vil ha barn (med noen andre), og 100% sikker på at jeg aldri skal ha barn med han. Vi er forresten 30 år begge to.
 

Jeg skulle ønske at jeg kunne sette krav i forholdet jeg også, for nå er det jo nesten bare han som gjør det. Jeg er ofte flau av hjemmet vårt for det er så skittent. Jeg føler jeg gjør så mye, men strekker aldri helt til. Det gjør meg trist.

Det har gått så langt at jeg ofte drømmer om andre menn. Jeg drømmer om en som bidrar i hjemmet, er handyman, kan kjøre bil og rett slett kan ta litt mer ansvar og være litt mer selvstendig. Kanskje blir det brudd for oss etter hvert, men ikke akkurat nå. Vi ble sammen da vi var 18 år, og jeg hadde jo forventa at han ble litt mer voksen med årene, men det ser ikke slik ut dessverre.

Anonymkode: df1c9...965

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Jeg skulle ønske at jeg kunne sette krav i forholdet jeg også, for nå er det jo nesten bare han som gjør det.

Du må ikke finne deg i å være i et forhold der du ikke kan sette krav. Du fortjener mye bedre enn det. 

Anonymkode: f5c11...bf4

[AnonymBruker]

Siden det snakkes en del om støvsuging her: Robotstøvsuger (gjerne med vaskemopp) gjør jobben så ofte man ønsker, uten at man behøver å mase!

(Vi har 2 nå; én i eneboligen og én i en leiligheten vi har. I tillegg har vi kjøpt en til ett av barna, og sagt til de andre at når de etablerer seg så skal de også få en hver. De var dyre, men verdt hver bidige krone!)

Anonymkode: d2fb5...d6a

[SPOCA]

Like mye som meg, men vi oppgaver vi begge liker best. Det vil si at han gjerne vasker på badet og jeg lager mat. 

Og han er i tillegg kjempeflink med min stesønn, han er så tilstedeværende og engasjert at det er helt rørende. Spesielt fordi sønnen har store hjelpebehov, og det hadde vært veldig enkelt for han å la eksen sitte igjen med ansvaret. Det er veldig beundringsverdig at han er sitt ansvar bevisst - og kjemper for å få de samme rettighetene som mødre så mye enklere får. Siste nå er på skolen, hvor moren har fått informasjon og ikke far. Far hatt tatt seg fri fra jobb første uke på spesialskolen for å følge sønnen og faktisk få informasjonen han har krav på. 

Og ja. Det er også å bidra, for det gjør min og vår hverdag enklere når uka skal planlegges i fellesskap.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

God dag, fine folk! 
 

Tenkte bare å høre hvordan dere har det hjemme. Hvor mye bidrar din samboer med? Tenker først og fremst på dere som ikke har barn, men alle kan selvsagt svare.  

 

Samboeren og jeg har bodd sammen i 9 år, og jeg føler at ting er så skjevt fordelt og jeg er lei. I løpet av disse årene har jeg i lange perioder hatt to-tre deltidsjobber med mye stress og ekstravakter. Han har hele tiden hatt en jobb.
 

De siste to årene har jeg heldigvis fått meg en fulltidsjobb og ting er mer stabilt på jobbfronten. Jeg har også studert ganske krevende fag samtidig. Han jobber fast 60% + noen ekstravakter i ferier. Jeg har sertifikat og egen bil, og kjører han til og fra jobb hver eneste gang eller hvis han har noen ærend andre steder. Han har ikke sertifikat selv om han har lovet i flere år å begynne på det. Hjemme i huset føler jeg at eg gjør 95% av alt arbeidet og føler meg lei. Han roter fælt. Klær fra skap river han ned og lar det ligge til jeg plukker det opp (tro meg, jeg har prøvd å la det ligge til han fikser det selv, men da ligger det bare  på gulvet og støver ned). Han blander også rene og skitne tøy på gulvet. Det er bare jeg som vasker klær, og han har flere ganger klagd på måten jeg vasker klær på. «Plagget krymper/lukter osv.» Han henger av og til opp nyvaska klær hvis jeg spør om det, men da henger han det opp «klumpete» slik at det aldri blir rent og jeg må likevel fikse det selv. Han mener jeg har høy standard hvis jeg vil gjøre rent hver 14.dag. Støvet og hår fra kjæledyrene våre flyter rundt i huset, og dette har til og med gjestene våre bemerket seg og kommentert. 

 

Jeg lager middag, og finner gode oppskrifter på Instagram/Pinterest og lignende. Jeg liker maten veldig godt, men han er så vanskelig å gjøre fornøyd. Han er mer glad i junkfood, og det har resultert i at vi har brukt uendelige mengder penger på takeaway og Foodora. Jeg er flau over hvor mye vi har kasta bort på dette. Jeg kommer ofte med forslag på hva jeg kan lage, men det er ofte ikke godt nok for han. Hva gjør man da?

 

Han går av og til ut med søppelet eller tar ut/inn av oppvaskmaskinen hvis jeg spør om han kan det, så det er jo bra. Men han er ikke «handyman». Det er jeg som må male, sparkle, bytte lyspærer, skifte dekk på bilen osv. Han klipper plenen to-tre ganger i året og klipper hekken (med hjelp av meg) annethvert år da, så det er jo litt «handy»  

 

Jeg så en video fra en podcast på Instagram om ei dame som klagde på at hun var husmor for mannen sin. Da sa han ene mannen på podcasten at det skulle bare mangle fordi mannen gjør andre ting som f.eks skifte dekk, fikse ting på bilen osv. Da tenkte jeg at det er jo faktisk jeg som gjør alt av dette. Jeg er både mannen og kvinnen i huset, og jeg er så lei. Det har vært slik i alle år. Jeg har ansvar for alt, og han legger alt arbeidet over på meg fordi han har følgende unnskyldninger: 

- Jeg er sliten

- Jeg har det ikke så bra akkurat nå

- Jeg klarer ikke å male/sparkle/vaske gulvet. Det ser ikke fint ut når jeg gjør det.

- Nei, jeg spiller akkurat nå

 

Og når jeg blir skuffet over at han ikke hjelper meg så blir han skuffet over meg…

 

Er dette normalt hjemme hos dere? Klarer dere å fordele arbeidet på en måte hvor begge parter er fornøyde?  

Anonymkode: df1c9...965

Ts ❤️ 

Jeg håper virkelig du leser innlegget mitt og tar lærdom av mine feil. 

Min mann var nøyaktig lik. 

Jeg ga og ga. Man kan gjerne legge skylden på meg, og deg, for situasjonen og som tillater det. Derimot ser jeg på det helt anerledes. Det er ren utnyttelse av din godhet, kjærlighet og omsorg. 

Dvs at uansett om han er snill på andre områder, oftes for å få tilfredsstilt egne behov, har han desverre ikke kjærlighet og omsorg for deg. Enn så vondt det er å høre. Enda vondere er det å bli. 

For uansett hvor dårlig han er med husarbeid, vaske klær osv..... En mann som virkelig elsker deg hadde ikke klart å oppføre seg slik mot deg. Det hadde strittet imot alt i han. 

I bunnen handler det ikke om husarbeidet.

Det handler om at han ikke ser deg. Han bryr seg ikke om ditt velvære og livskvaliten din. Han bryr seg ikke om han mister deg, han bryr seg ikke om hva du føler, tenker og har behov for. Han setter ikke pris på alt du gjør for han, det er en selvfølge at du gjør og ikke han. Han behandler deg som sin slave 💔

Som ung hadde jeg ambisjoner og masse å se frem til i livet. Jeg var alenemor, studerte og jobbet. Hadde masse glede, lykke og gøy i livet. Livet var bra og alt på stell. 

For 15 år siden møtte jeg mannen min. 

Som tidligere nevnt, jeg ga og ga. Han tok og tok. I starten var det bra. Men desverre gikk det fort over. Jeg overså desverre de røde flaggene. 

Når man bare gir, aldri får, ødelegger man seg selv. Det går til et visst punkt. 

Kort fortalt, i dag er jeg ufør med fysiske og psykiske sykdommer etter å gått på en helt jævelig smell. Jeg lever kun for barna. Jeg er borte. Sakte men sikkert forsvant jeg år etter år, litt og litt. Jobb, barn og alt av husarbeid, planlegging, matlaging og det som hører til. Mens han koste seg med rene klær, hobbyer, sunne og gode middager, venner og selvsagt var han utro. Han brydde seg ikke. Han elsket meg ikke. Han viste det kun når han ville ha noe. Da var han "verdens snilleste". 

Og vet du, uansett hvor mye de sier at de skal endre seg...... Så gjør de det ikke. Ingen kan tvinge frem kjærlighet og omsorgen. 

Jeg håper du kan stille deg disse spørsmålene, tenke igjennom, føle og kanskje se litt klarere.

Hva får du? Hva gir han deg? Hva gjør at du tenker han elsker deg og ikke kun utnytter deg? Er du og ditt så lite verdt at du ønsker å jobbe helt gratis på fritiden som buttler for en mann som ikke bryr seg? Hva gjør han så mye mer verdt enn deg? ❤️ 

Please, LØP! Finn deg en mann som ikke hadde tolerert at du gjør alt. En som setter deg først. Det er da det vil fungere i og med du gjør det samme. 

Anonymkode: 4c47a...72e

[Urwa]

Veldig dårlig på husarbeid men gjør alt av utearbeid,bil,hage,oppussing,handling,kjøring osv. 

[AnonymBruker]

Bare å kvitte seg med mannebabyen.. 

her er fordelingen slik:

jeg lager mat, han tar oppvaska.

jeg vasker klær, begge henger opp, begge bretter, han legger bort klærne.

vi støvsuger begge to. Vi vasker gulv begge to.

jeg vasker badene. 
 

han bytter på sengene. 
 

ganske så 50/50 og det har det alltid vært. 
 

i sommer har vi begge malt huset. Begge har klippet plen. 

Anonymkode: f98af...243

[AnonymBruker]

Han gjør stort sett det samme som jeg gjør, selv om vi har noen få "faste" oppgaver. Han lager alltid middag, og jeg vasker alltid tøy. Rett og slett fordi han er kontrollfrik på kjøkkenet, og jeg er nøye på klesvasken, eller... Rettere sagt, klesbrettingen. Ellers er det stort sett likt. Noen ganger blir det mer på meg, noen ganger blir det mer på han. Vi utfyller hverandre greit på huslige gjøremål.

Anonymkode: 02ff1...df1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg lager middag, og finner gode oppskrifter på Instagram/Pinterest og lignende. Jeg liker maten veldig godt, men han er så vanskelig å gjøre fornøyd. Han er mer glad i junkfood, og det har resultert i at vi har brukt uendelige mengder penger på takeaway og Foodora. Jeg er flau over hvor mye vi har kasta bort på dette. Jeg kommer ofte med forslag på hva jeg kan lage, men det er ofte ikke godt nok for han. Hva gjør man da?

Altså ... Hvorfor lar du dette bli ditt problem? 

Du finner deg i altfor mye! Det du beskriver er jo helt på trynet skjevt.

Anonymkode: 9dcc3...4e9

[Frk_Anonym]

Her hjemme gjør vi det som nå gjøres, men vaske klær , henge opp og brette klær gjør jeg, det er pga jeg selv vill ha det sånn. 

Han er ekstremt flink i hjemmet, veldig nøye.

 

Men for meg er det avkobling og terapi å få vaske/rydde hjemme. 

[AnonymBruker]

Må innrømme at samber definitivt gjør mest for tiden. Men jobber med å bli bedre slik at det blir ca. 50/50. Er samboere på 11. året, så vi tåler perioder hvor den ene gjør litt mer pga. sykdom/overtid på jobb hos den andre. Heldigvis bidrar vi likt med det økonomiske, så samvittigheten har ikke drept meg ennå. Men badet har jeg hovedansvar for, mens han gjerne havner mer på kjøkkenet. 

Anonymkode: 8a4de...112

[AnonymBruker]

Hvem er det egentlig som finansierer oppholdet hans på Skaugum? Er det vi skattebetalere?  Dette er jo ikke greit overhodet. Finansierer heller et fengselopphold for trusler og vold. Håper at han lærer. 

Anonymkode: 8a4de...112