Tenner/ tannleger

[Gjest Ikke pålogget nå]

Jeg vil starte med å fortelle litt om min egen situasjon.

Det startet for ca 13 år siden. Jeg gikk da som vanlig til tannlege for kontroll 2 ganger i året. Den siste gangen jeg var hos han som da var min tannlege, sa på siste kontroll at jeg hadde begynnende tannkjøtt betennelse. Han sa at tannkjøttet måtte opereres å det ville koste ca 30 000 kr. Noe han mente at jeg ikke hadde råd til, så da sa han at jeg ville miste alle tennene mine før jeg ble 40 år.

Jeg fikk fullstendig skrekken av dette i tillegg til at jeg følte meg veldig liten å dum. Enden på visa var at jeg rett og slett ikke turte å gå til tannlege på mange år. Da var flere tenner allerede begynt å løsne, å det var ikke mulig å redde de.

Jeg måtte da trekke flere tenner å erstatte de med del-proteser, noe som ikke bidrar til å øke selvbildet mitt.

Har hele veien fått beskjed om at tannbehandling ikke dekkes av det offentlige, å med mine problemer har jeg gått sykemeldt så lenge jeg kunne før jeg måtte over på attføring, vurderer å sykemelde meg igjen nå pga de psykiske problemene dette medfører for meg.

Det sier seg selv at med så liten inntekt blir det vrient økonomisk å følge opp ett behandlingsopplegg.

Jeg er også blitt så livredd for tannleger at jeg må "dopes" før jeg kan sette meg i stolen, ellers får ikke tannlegen utført noe på meg.

Jeg har fått tillitt til den nye tannlegen min + 1 kjevekirurg, å det er kun disse to jeg slipper til i min munn.

Nylig fikk jeg vite at det var kommet nye regler for tannbehandling. Det går visst ut på å prøve å redde de tenner som reddes kan, men da må man til tannpleier å lære hvordan man man renser lommer osv. Greit nok det, men jeg er så skamfull over min munn at jeg føler det som voldtekt å bli tvunget til å åpne munnen for enda flere mennesker.

Jeg skal ikke legge skylden for dette over på den første tannlegen, men jeg mener at hvis han istedenfor å latterliggjøre meg, og heller satt igang de tiltak som behøvdes så hadde ikke jeg vært i den situasjonen jeg er i idag. Jeg kunne levd et normalt liv, deltatt på sosiale aktiviteter, spist sammen med andre, smilt og ledd osv.

Jeg lurer på hva dere tannpleiere tenker når det kommer en pasient til dere med veldig dårlig tannsett. Tenker dere at der har vi nok en person som ikke passer på seg selv, eller tenker dere at det ofte ligger en historie bak situasjonen?

Jeg kan ihvertfall si så mye som at dette er ingen situasjon jeg har satt meg frivillig i. Hadde jeg bare blitt respektert den gangen for 13 år siden istedenfor å bli latterliggjort.

Ja, dere kan si at jeg skulle oppsøkt en annen tannlege, men jeg fikk fullstendig skrekk, ble livredd og trodde ikke jeg ville møte mer forståelse eller respekt hos andre tannleger heller. Det siste har jeg jo heldigvis fått motbevist, men det har kostet meg så altfor mye - nemlig tennene mine.

[Gjest Gjesta]

Først av alt, drøyt av tannlegen å si det han sa!

Jeg er ikke tannpleier, men jeg er tannlegeassistent, dog er det noen år siden jeg jobbet som det nå da. Jeg hat ihvertfall aldri tenkt stygt om pasienter, for det ER alltid en grunn til at ting har blitt som de har blitt. Husker vi hadde en dame hos oss, hun måtte erstatte alt av tenner pga bulimi. Det var enormt vanskelig for henne å komme til oss, og hun avbestilte mye/flyttet timer osv., men vi fikk da ordnet opp i munnen hennes til slutt

Det er mulig å få ting dekket, en kamerat av meg fikk det. Han var arbeidsledig da, men fikk det av en av de offentlige etatene, trolig sosialkontoret (jeg husker ikke riktig).

Ønsker deg masse lykke til!

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Fjompe

Tusen takk for at du ikke dømmer meg. Det var virkelig godt å lese.

Har hørt av flere ang den første tannlegen, at hvis man ikke har Colgate-smil så får pasientene spydige kommentarer av han. Han burde jo ikke ha lov til å drive tannlege praksis med en sånn innstilling.

Jeg har et høyt ønske om en dag å få reparert på tennproblemene mine. Det er så mye jeg gjerne skulle ha gjort.

Det som står høyt oppe på min ønskeliste er å få laget noen bilder av meg og barna mine. Det eksisterer ikke noen bilder av meg som voksen, og ikke sammen med barna. Jeg tenker på at om noe skulle skje med meg, om jeg skulle falle fra, så har ikke barna engang ett bilde av sin mor.

Idealet idag sier jo at vi skal ha en flott hvit og rett tanngard. Det er jo bare å slå på TV så ser vi hvor mye det fokuseres på tenner og utseende forøvrig i reklamen.

[Gjest Gjest]

egenandelskort 2 som har minimumsgrense på ca 2500 kr burde da dekke behandlingen av tennene dine vel? enkelte tannleger er så grusomt frekke, har vært borti et par slike.

[Gjest Gjesta]

Jeg tok med søsteren min til en privat reguleringstannlege, noe av filosofien der er nettopp det at man ikke trenger å ha så innmari perfekte tenner, det var innmari fint å høre

Nå vil hun gjerne fikse tennene likevel, fordi jeg angrer på at jeg ikke gjorde det og hun er redd for å angre slik jeg gjorde, er jo lettere med regulering når man er tenåring enn 25 som jeg nå er

Kan du ikke ta bilder med barna da? Må jo ikke smile supermodell-aktig heller? Jeg er veldig bevisst på smilingen selv, for jeg har skallet av litt av fortannen, ikke mye, men det synes dersom jeg bikker hodet i "gal" retning.

Du kan jo også prøve noen forskjellige tannleger, bare ta en samtale og se om du finner en du kan føle deg trygg på?

Vi hadde en pasient som var livredd, og ettersom narkose er litt tuvlete i forbindelse med tannbehandling, så fikk han sedasjon isteden. Det synes jeg er noe forbasket tull. Man er da våken under hele greia, men man husker ikke noe etterpå visstnok. Hva hjelper det da? Etterpå er man jo ferdig likevel? :klø: (Dessuten mente han at han husket - så der gikk de pengene rett ut av vinduet, for sedasjoner dyrt, vi måtte bestille anestesilege fra lokalsykehuset, og sånne er DYRE).

Liker ikke tannleger selv, men er det en man er komfortabel med går det så uendelig mye lettere. Ring og sjekk mulighetene for å få noe sponset av det offentlige, det er meget mulig du kan få det.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Jeg husker også en gang jeg satt å ventet på at bedøvelsen skulle virke, da kom assistenten til tannlegen å satt seg hos meg.

Hun fortalte at noe av det værste hun visste var når det kom pasienter med byller i munnen. Jeg reagerte på at hun kunne sitte å fortelle en pasient sånne ting, og en hvilken som helst pasient også, for jeg kjente henne ikke.

Dette var litt utenom tema, men jeg synes i ettertid at den tannlegen virker veldig useriøs.

[Gjest Gjesta]

Jeg husker også en gang jeg satt å ventet på at bedøvelsen skulle virke, da kom assistenten til tannlegen å satt seg hos meg.

Hun fortalte at noe av det værste hun visste var når det kom pasienter med byller i munnen. Jeg reagerte på at hun kunne sitte å fortelle en pasient sånne ting, og en hvilken som helst pasient også, for jeg kjente henne ikke.

Dette var litt utenom tema, men jeg synes i ettertid at den tannlegen virker veldig useriøs.

←

Kjære vene, de kan jo ikke være riktig kloke der!

Joda, det var ting jeg likte bedre enn andre ting da jeg jobbet hos tannlegene, men jeg sa da aldri det til pasientene! Dessuten er jeg en ganske vanskelig pasient selv, så jeg sitter i glasshus dersom jeg skulle kritisert andre

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Jeg ble tipset om en tannlege som jeg føler at jeg kan stole på, å han går jeg til nå. Han henviste meg også videre til en kjevekirurg, og der føler jeg meg også vel. Jeg føler meg respektert samtidig som de gjør alt for å gjøre behandlingene så behagelig for meg som mulig. Jeg tar beroligende før jeg skal til behandling, å det hender at jeg får noe mer sløvende under behandlingene. Jeg husker alt som skjer, men jeg er da såpass sløva at tannbehandling kan gjennomføres.

Har hatt et opphold nå på ca 3 år - veldig dumt, men når jeg selv må ordne ny time hos tannlegen etter å ha vært hos kjevekirurg så blir dette forskjøvet. Dette må jeg få tannlege å kjevekirurg til å følge opp sånn at det er de som bestiller timer hos hverandre.

Det er visst etter at jeg sist var under behandling at det kom noen nye regler om at man skulle prøve å redde det som reddes kan, gjennom tannpleier, og det som ikke kan reddes kan man visst få dekket gjennom trygdeetaten.

Det er en lang vei å gå, men alt er bedre enn å fortsette sånn som jeg har det nå. Det begynner jo å skorte på muligheten til å få i seg næringsrik mat også jo dårligere tennene blir, så det er jo også et spørsmål om den menneskeretten jeg har til å få i meg næring. Mye smerter har jeg også, noe jeg begynner å bli grundig lei av. Har også lyst til å begynne å jobbe, men har ikke selvbilde til å gå ut blant folk før jeg har fått reparert på tennene.

Det er veldig godt å se at jeg ikke får masse negative tilbakemeldinger her.

[Gjest Gjesta]

Sikkert ikke dumt å fortsette behandlingen, nei Dette går nok så bra så!