Å føde....

[monja]

Helt sikker kan man aldri være.....det vet man vel kanskje, dessverre, ikke før etter at skaden er skjedd?

[Emma3]

Det er jo godt å høre, men det er altså voksne menn med et velfungerende seksualliv jeg har snakket med! Jeg tror ikke at det nødvendigvis må være negativt, men er dere helt sikker på at det ikke kan være skadelig for samlivet?

Jeg spør og spør.....????

←

Sikker kan man alså ikkje vere, slik som monja seier, men eg ville tatt sjansen. Eg personlig har liten tru på at sexlivet ofte blir øydelagt etter sex.

Har hørt at sexlivet er best etter nr 2, så her i huset blir det berre 2 barn

[Leo]

Hvis lykken smiler til oss blir det to her også, men altså ingen mann tilstede under fødsel

Å ha to barn sammen er vel uansett flott?!?

(Ja da, jeg vet at det ikke alltid går og det er fryktelig trist...)

[Hildegard]

Regner med at den medansvarlige for situasjonen blir med på fødselen, men jeg forbeholder meg retten til å be han gå ut på gangen for å vente dersom jeg har behov for det. Og han skal holde seg i hodeenden hele tiden. Jeg blir streng, men urettferdig når jeg har smerter, så jeg kommer ikke til å være en vennlig person mens det står på.

Men den tid, den sorg...

[Gjest Gjest]

Det blir uten tvil min mann.

Moren minn ønsker veldig gjerne å være med, men dette føler jeg er en opplevelse jeg bare vil dele med mannen min.

Tror jeg hadde blitt stressa av å ha mamma der også, så der får jeg pent si at hun dessverre må bli hjemme.

Får ikke håpe hun blir så veldig skuffet og at hun forstår.

[Gjest allium]

Ja, men hva hvis han absolutt ikke vil? Er han da en dårlig far?

←

Nei, dårlig far er han ikke. Men han er en dårlig partner.

Hvis jeg føler at den som kan hjelpe og støtte meg best gjennom fødselen er mannen min, synes jeg det er en selvfølge at han stiller opp. Det er bagateller i forhold til det den som skal føde må igjennom.

Han trengs i den enden der det ikke er blod og gørr, så det er ingen unnskyldning.

[Minnie27]

Når en gang miraklet skjer, og jeg skal føde, så vil jeg ha med mannen min. Vi har jo snakket om det, og han sa han vil bli skuffet hvis han ikke får. Selvfølgelig får han det! Det er jo hans barn også! Det er jo en naturlig del av livet, og jeg synes det er tull å tenke på sex-livet når det gjelder en fødsel. Han skal da uansett holde seg ved hode-enden og støtte meg. Ikke stå å se på at babyen kommer ut. Det tror jeg ikke han vil heller (ikke jeg heller for den saks skyld). Litt blod og gørr vil det jo være, men det er jo naturlig! Dumt å lage en stor sak av noe som er så naturlig.

*Satser på at sex-livet etter en evt. fødsel vil bli like bra, og tenker ikke mere på det*

That's life!

[Pasha]

blir samboern (eller han har nok blitt mannen innen den tid vi skal ha barn).. skal være med og bare han.

(ja og det helsepersonell som trengs da.,.)

[Gjest Gjest]

Wn ting til:  Mannen skal stå ved hodet mitt, ikke der nede!!!!!!

←

[Gjest Gjest]

Den kommende faren her i huset ble nesten litt fornærmet da jeg spurte om han skulle være med eller ikke! Det var tydeligvis en selvfølge at han skulle det! (Jeg må innrømme at jeg ble veldig glad for den reaksjonen!)

Ellers kan jeg ikke tenke meg noen andre inne i fødestua, som flere har sagt: det blir for personlig!

[Kipa]

Mannen min var med, og jeg hadde ikke klart meg uten han heller...han var en så stor støtte, og er den eneste jeg kunne tenke meg å ha der i en sånn setting! Han stod ved hodet mitt, men da hodet til Lukas var på vei ut fikk han tilbud av jordmor om å se og det gjorde han, klippet også navlestrengen. Vi hadde absolutt ingen problemer etter dette ifht sexlivet.En fødsel er en flott opplevelse og mannen blir helt sikkert ved min side neste gang også, og ingen andre! Jeg brukte også aromamassasje som smertelindring og etter litt veiledning fra barnepleier var det han som gjorde dette, og utenom dette holdt han i hånda mi hele veien..

Derimot da jeg ble lagt inn ved abort i 14.5 uke jagde jeg han ut,.. og etter det fikk jeg store problemer med at han skulle se meg... Men det er jo også noe helt annet

Endret 19. februar 2006 av Kipa

[Saeria]

Når eller hvis jeg en gang skal føde ønsker jeg å ha med sambo, hvis han føler seg i stand til det. Hvis ikke, ønsker jeg at søssen er der. Det er helt uaktuelt å ta med mamma!

[Gjest *Gjest]

Ja, men hva hvis han absolutt ikke vil? Er han da en dårlig far?

←

Ja, jeg mener det. Han trenger jo ikke gå ned og se om han ikke vil det. Men jeg ville aldri valgt å få barne med en som ikke var interessert i å være med når hans barn blir født!!!

Han bør da kunne trå støttende til i en sånn situasjon.... Og jeg tviler på at det traumegreiene er så alvorlig, for det å føde vil jeg tro er en større traume i seg selv. Og slutten blir jo lykkelig for begge. Han slipper smertene, han trenger ikke se blodet, han trenger ikke å kanskje ha vondt i lang tid etterpå, eller ha bekkenløsning, han trenger ikke revne og syes. Han trenger bare stå ved hodet og støtte sin kjære...

Tenk å gå glipp av sitt barns aller første åndedrag og lyder da? Det hadde jeg ikke villet gått glipp av for alt i verden...

Min sambo syns det skal bli interessant... INTERESSANT! Meget bra valg av ord.... not...

[Gjest *Gjest]

Må forresten bare fortelle om en som ikke akkurat har problemer med å være med under fødsel da.... Han har fem barn, og under den siste fødselen BET han av navlestrengen.....

Kommer ikke akkurat til å kreve det nei... Han får ikke lov heller...

Sykt ja?

Og til Leo.... Jeg skjønte nesten at du har en mann som ikke er med på fødsel siden du var så sterk i meningene dine...

[melina]

Kunne aldri falt meg inn og hatt med noen andre enn mannen min på fødselen, det er jo en ting som jeg føler bare angår oss to. Jeg fødte for første gang for 6 uker siden, og pappaen var så flink og god å ha der, vet ikke hva jeg skulle gjort uten ham.. Han tittet også "der nede" i det jenta vår kom ut, og han har i hvert fall ikke tatt skade av det, for sex- livet vårt er akkurat som før

[Leo]

Ja, jeg mener det. Han trenger jo ikke gå  ned og se om han ikke vil det. Men jeg ville aldri valgt å få barne med en som ikke var interessert i å være med når hans barn blir født!!!

Han bør da kunne trå støttende til i en sånn situasjon.... Og jeg tviler på at det traumegreiene er så alvorlig, for det å føde vil jeg tro er en større traume i seg selv. Og slutten blir jo lykkelig for begge. Han slipper smertene, han trenger ikke se blodet, han trenger ikke å kanskje ha vondt i lang tid etterpå, eller ha bekkenløsning, han trenger ikke revne og syes. Han trenger bare stå ved hodet og støtte sin kjære...

Tenk å gå glipp av sitt barns aller første åndedrag og lyder da? Det hadde jeg ikke villet gått glipp av for alt i verden...

Min sambo syns det skal bli interessant... INTERESSANT! Meget bra valg av ord.... not...

←

Det handler ikke om mangel på interesse! Støtte kan f.eks. jeg få fra mange andre. Nå du sier at de "traumegreiene" ikke er så alvorlig, så antar jeg at du tenker på samme måte når dine fødselsopplevelser legger en demper på saker og ting...

For å være helt ærlig, så virker det ikke som dere, i motsetning til mange andre som har svart her, har tenkt særlig nøye gjennom dette!

[Leo]

Og til Leo.... Jeg skjønte nesten at du har en mann som ikke er med på fødsel siden du var så sterk i meningene dine...

←

Han er med han hvis han får lov, men han sier som meg at dette er en familiebegivenhet. Er det mulig så føder jeg med mor, svigermor og svigerinne (Jordmor) ved sengen. "Gutta" får vente ute...

[Gjest *Gjest]

Nå tror jeg ikke jeg kommer til å få noen traumer som gir meg mindre lyst på sex. Kommer det til smerter blir det en annen sak. Da må man jo nødvendigvis vente til man ikke har vondt lengre. Jeg ser på det som den mest naturlige ting i verden at ting skal ut og inn den åpningen, slik at jeg tror ikke det blir noe problem.

Jeg har tenkt mye på det forresten... For jeg er i utgangspunktet veldig redd for å føde. Men skal jeg ha barn som er vårt eget har jeg bare nødt, og da må jeg ha støtten fra han som har like mye ansvar i produksjonen...

Og du. Kvinner har alltid født, og de har hatt sex etterpå, så at det er normalt å ikke klare å ha sex etterpå fordi det har kommet ut en baby fra samme åpning tror jeg ikke noe på...

Viser det seg at vi får traumer skal jeg gi deg beskjed og si unnskyld, men vet du hva, det tror jeg at jeg slipper....

[Cathie]

Jeg og mannen skal være der INGEN andre (bortsett fra helsepersonell da, men det er jo en selvfølge) skjønner ikke hva andre har der å gjøre? Det er jeg og mannen min som skal ha denne babyen, ikke jeg og noen andre! Og nei, jeg ser ikke helt hvilken skade mannen kan ta av å stå ved siden av sengen min og støtte meg når jeg ligger og har det vondt! Her har det ikke vært nevnt om han skal, det er bare en selvfølge for oss begge.

[Gjest Fruktfat]

Uff, tror ikke jeg ville ha hatt med andre enn mannen min. I allefall ikke moren min!!!! Da hadde jeg heller valgt en veninne. Men nå har sikkert mange et annet forhold til moren sn enn jeg har da.. Ikke dårlig  forhold nei, men vi er ikke som besteveninner heller akkurat....

←

samme her om ikke min kjære kan eller vil være med, og jeg _absolutt_ føler at jeg må ha med meg noen, er det bare EN venninne jeg kunne tenkt meg og hatt med, hun har jeg kjent hele livet og er som en søster.

men i utgangspunktet kun min kjære.

og jeg tror ikke jeg vil at han skal se i skrevet mitt når hodet er på vei ut, men navlestrengen forventer jeg egentlig at han skal klippe :kgblunk:

Endret 19. februar 2006 av Fruktfat