Gå til innhold

Ord i natten om sorg


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Det er mye snakk om det å «takle sorgen» men hva er egentlig det å takle sorgen? 
Mange sier og jeg opplever nesten at det er forventet at man drar på syning for å se den avdøde. Det er så viktig for bearbeidelsen og det å forstå at vedkommende er borte. 
Er det noen som angrer på at de har vært på syning? 
Jeg angrer på at jeg var på syning. Jeg ville det selv, men det ble for tøft. Det er et bilde som jeg aldri glemmer. 
Det var ikke en fredfull eldre person som har levd livet til det fulle. Men et ungt menneske som døde brått og uventet. 
Selv om jeg ville se, så var jeg nok ikke nok forberedt og tenkt over hvordan dette ble. Gjort er gjort og ingenting jeg kan gjøre med det nå. 
Men et godt råd er å tenke nøye gjennom hva en føler en makter. 
Selv om alle vet at sorg er noe vi alle vil oppleve og alt som er normalt osv. er det veldig vanskelig å stå i sorg, nettopp fordi vi mennesker blir svært knyttet til hverandre og har sterke bånd. 
Vi har minner og historie sammen. 
dyr sørger i et par dager da de leter etter avkommet sitt når en valp får et nytt hjem, de har ikke minner og følelser som oss mennesker. 
selv om sorg er normalt er det likevel tungt å ta med seg 


 

Anonymkode: 101f5...756

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg vet ikke helt hva det vil si "å takle sorgen", og dessuten er det individuelt.

Det er ikke alltid til det beste å se avdøde på syning eller være til stede når en person går bort.

Jeg ble traumatisert etter å ha sittet på dødsleiet i lang tid til kjæresten min og selve dødsøyeblikket var grusomt sjokkerende.

Jeg snakket med palliativ psykolog på sykehuset, og han sa at ofte anbefalte han ikke tenåringer og unge voksne som ikke hadde erfaring med død, å være til stede eller gå på syning hvis avdøde var veldig preget av sykdom eller skade.

Mange voksne takler det heller ikke sa han

 

Anonymkode: 3d747...346

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg vet ikke helt hva det vil si "å takle sorgen", og dessuten er det individuelt.

Det er ikke alltid til det beste å se avdøde på syning eller være til stede når en person går bort.

Jeg ble traumatisert etter å ha sittet på dødsleiet i lang tid til kjæresten min og selve dødsøyeblikket var grusomt sjokkerende.

Jeg snakket med palliativ psykolog på sykehuset, og han sa at ofte anbefalte han ikke tenåringer og unge voksne som ikke hadde erfaring med død, å være til stede eller gå på syning hvis avdøde var veldig preget av sykdom eller skade.

Mange voksne takler det heller ikke sa han

 

Anonymkode: 3d747...346

Klokt sagt. 
 

Anonymkode: 101f5...756

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...