Gå til innhold

Ingen av oss vil ha hovedomsorgen for barnet vårt


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Hva gjør man egentlig da?

Vi har ett barn på snart 3 år med store medisinske problemer. Hun har alvorlig epilepsi, en sjelden genfeil og er autistisk. Hun kommuniserer ikke med oss og er stort sett i sin egen verden. Usikker på om det er pga alle medisinene (hun bruker 5 stk for å roe ned epilepsien) eller hjerneskade pga epilepsien.

Det er mye jobb , alt annet i livet utgår når man har ansvaret... Hun forstår ikke farer og må passes på hele tiden 

Nå som vi går fra hverandre så ønsker ikke far å ha barnet sitt mer enn annenhver helg. Det vil si at jeg må ta resten og det vet jeg ikke om jeg makter..

Jeg elsker barnet mitt men er helt utbrent i begge ender og har ingen avlastning annet enn barnehage på dagtid når jeg er på jobb. Men da er jeg også i beredskap om hun skulle ha ett stort anfall f.eks... Så får aldri slappet av. 

Har ikke familie som tør å passe henne heller... Og har prøvd å søke om avlastning men fikk bare innvilget 3 timer i måneden:( og da forsvinner litt av poenget siden det blir jeg som må stå for all opplæring av flere personer.

Hva burde jeg gjøre?  😭

Anonymkode: cba9a...374

Men blir det ikke lettere enn du har det nå hvis faren tar ansvaret hver andre helg? Slik jeg skjønte så har du ingen avlastning nå. Jeg regner med at faren kanskje bidrar også noe mer enn hver andre helg i ferier? Kan det også tenkes at du får mer avlastning fra kommunen som alenemor? Hvor mye bidrar faren nå?

Jeg er litt usikker på hvor lurt det er å presse tik mer samvær med tanke på barnet også. Hun er veldig liten og syk, og mye flytting fram og tilbake hjelper nok ikke... har du og far vurdert enten jobbe med forholdet eller bare bo sammen i noen pga barnet? Og ta det med forholdet og alt om ett eller to år? Jeg tviler at du har tid til å lete kjærester etter brudd og far bør kanskje utvise litt ansvarsfølelse her også... Han var jo med på dette også..så to tre år til hun er større klarer han fint.

Anonymkode: 72ed1...6f2

  • Liker 5
Skrevet

Du må jo få mer avlastning. Få noen til å hjelpe deg med å klage, fri rettshjelp eller noe.

  • Liker 12
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
Malvinka skrev (24 minutter siden):

Send klage på avlastningstilbudet og flytt til en annen kommune om det ikke går. Dessverre har barn i rikere kommuner bedre tilbud. KREV at far tar mer andvar

Ja, dette er jo helt hinsides. Vet om andre med lignende utfordringer, de har enten flere dager på avlastning hver uke, eller BPA over 100 timer i uka. Dere skal jo ha nok avlastning til at dere skal kunne stå i jobb selv om dere blir alene med barnet annenhver uke, og da betyr det et mye mer omfattende avlastningstilbud enn dere har per i dag.

Anbefaler dere egentlig å ta kontakt med en BPA-leverandør som skriver søknader. Tror det er flere som gjør dette, i alle fall Mio og Stendi. Da får dere lettere det barnet har rett på, og det gjør dere tydeligvis ikke i dag. 

Anonymkode: 1497b...b73

  • Liker 14
  • Nyttig 4
AnonymBruker
Skrevet

Høres ut som du bør søke pleiepenger? 

Anonymkode: 41c07...55f

  • Liker 6
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Far kan vel ikke gi fra seg ansvaret noe mer enn du kan? Han er nok sliten av situasjonen, men det er du også. Si at du tar 50% og resten blir hans ansvar

Anonymkode: 3fecc...ebd

  • Liker 14
  • Nyttig 11
Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Hva gjør man egentlig da?

Vi har ett barn på snart 3 år med store medisinske problemer. Hun har alvorlig epilepsi, en sjelden genfeil og er autistisk. Hun kommuniserer ikke med oss og er stort sett i sin egen verden. Usikker på om det er pga alle medisinene (hun bruker 5 stk for å roe ned epilepsien) eller hjerneskade pga epilepsien.

Det er mye jobb , alt annet i livet utgår når man har ansvaret... Hun forstår ikke farer og må passes på hele tiden 

Nå som vi går fra hverandre så ønsker ikke far å ha barnet sitt mer enn annenhver helg. Det vil si at jeg må ta resten og det vet jeg ikke om jeg makter..

Jeg elsker barnet mitt men er helt utbrent i begge ender og har ingen avlastning annet enn barnehage på dagtid når jeg er på jobb. Men da er jeg også i beredskap om hun skulle ha ett stort anfall f.eks... Så får aldri slappet av. 

Har ikke familie som tør å passe henne heller... Og har prøvd å søke om avlastning men fikk bare innvilget 3 timer i måneden:( og da forsvinner litt av poenget siden det blir jeg som må stå for all opplæring av flere personer.

Hva burde jeg gjøre?  😭

Anonymkode: cba9a...374

Jeg ville bestilt ny time hos familievernkontoret og diskutert saken videre der.

Samt kontaktet bv for hjelp/bistand❤️

Endret av Jullen
  • Liker 7
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Far kan vel ikke gi fra seg ansvaret noe mer enn du kan? Han er nok sliten av situasjonen, men det er du også. Si at du tar 50% og resten blir hans ansvar

Anonymkode: 3fecc...ebd

Det er ingen av dem som kan tvinge den andre til å ta noe som helst. En kan kun bestemme hva en selv vil gjøre. 

Anonymkode: 59094...e1f

  • Liker 11
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
14 minutter siden, AnonymBruker said:

Du ber om time hos barnevernet og sier rett ut at du gir fra deg omsorgen om du ikke får hjelp. 

Det er det eneste som funker. Ikke gi deg!

Anonymkode: d8331...1aa

Kan man bare avskrive alt ansvar for omsorg?

Anonymkode: c930b...1bf

AnonymBruker
Skrevet

Sjekk opp mulighetene for å søke plass i barnebolig. Eventuelt avlastingsopphold i bolig.

Anonymkode: cf7e5...0d2

  • Liker 12
  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
Skrevet

Kontakt Løvemammaene og be de om hjelp/tips/råd til hva dere kan/bør gjøre❤️

  • Liker 19
  • Hjerte 3
  • Nyttig 7
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Sjekk opp mulighetene for å søke plass i barnebolig. Eventuelt avlastingsopphold i bolig.

Anonymkode: cf7e5...0d2

Hun har jo søkt om det.. Fikk innvilget avlastning 3 timer måneden. 

Dette er dessverre en kjent problemstilling for foreldre som har særlig tyngende omsorgsoppgaver. Man har i teorien mange rettigheter, men mange kommuner klarer ikke å stable tilbud om avlastning og boliger på beina, hverken med kompetente ansatte eller med fysisk gode rammebetingelser. På toppen av dette kommer stram kommuneøkonomi som gjør at de fleste får veldig små vedtak i begynnelsen, som man antakelig må søke om å øke/ klage på i mange omganger når man en vakker dag faktisk får tilbud om skikkelig avlastning... 

Anonymkode: 49e56...a1b

  • Liker 12
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva gjør man egentlig da?

Vi har ett barn på snart 3 år med store medisinske problemer. Hun har alvorlig epilepsi, en sjelden genfeil og er autistisk. Hun kommuniserer ikke med oss og er stort sett i sin egen verden. Usikker på om det er pga alle medisinene (hun bruker 5 stk for å roe ned epilepsien) eller hjerneskade pga epilepsien.

Det er mye jobb , alt annet i livet utgår når man har ansvaret... Hun forstår ikke farer og må passes på hele tiden 

Nå som vi går fra hverandre så ønsker ikke far å ha barnet sitt mer enn annenhver helg. Det vil si at jeg må ta resten og det vet jeg ikke om jeg makter..

Jeg elsker barnet mitt men er helt utbrent i begge ender og har ingen avlastning annet enn barnehage på dagtid når jeg er på jobb. Men da er jeg også i beredskap om hun skulle ha ett stort anfall f.eks... Så får aldri slappet av. 

Har ikke familie som tør å passe henne heller... Og har prøvd å søke om avlastning men fikk bare innvilget 3 timer i måneden:( og da forsvinner litt av poenget siden det blir jeg som må stå for all opplæring av flere personer.

Hva burde jeg gjøre?  😭

Anonymkode: cba9a...374

Søk om kommunal plass i barnebolig med avlastning i flere dager. Overdriv i søknaden å si at hun er enda sykere enn hva hun er. Få legen til å skrive en skikkelig søknad, der hun understreker hvor sliten dere er og hvor syk hun er. Spill gjerne på at hun har en epilepsi som gjør til at dere ikke kan gå i fra henne med tanke på anfall.  
 

Ring å mas på kommunen, å tru med å gå til media. Få alt dere har krav på av hjelp! Søk om støttekontakt. 
 

Hilsen vernepleier som jobber i omsorgsbolig for voksne med autisme og andre medisinske utfordringer! 

Anonymkode: 80612...ec8

  • Liker 15
  • Nyttig 18
Skrevet (endret)

Dere har rett på mer hjelp! Klag, og ikke gi dere. Hva med å gå til media? 
 

jeg kan mye om dette felte, og det handler om å ikke gi seg. Overdriv gjerne hennes utfordringer fordi de som roper høyest får hjelp, dessverre..
 

Selvfølgelig skal dere har mer enn 3 timer! 

Endret av SnartMammaLykke
  • Liker 7
  • Nyttig 4
Skrevet (endret)

Du kan forsøke NAV, noen steder kan de hjelpe med forebyggende tiltak. Du holder mest sannsynlig ikke lenge i jobb med den omsorgsbyrden.

Hadde selv barn med spesielle behov, dog langt fra så alvorlig som du. Jeg fikk 7 timer pleiepenger fra kommunen i uken, og grunn og hjelpestønad fra NAV.

I ditt tilfelle tenker jeg NAV bør vurdere om de kan hjelpe med avlastning eller andre tiltak i tillegg.

 

Edit:

Har du undersøkt om assistent i hjemmet ala Uloba kam være aktuelt for barnet?

 

Endret av Menchit
  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Ta kontakt med barnevernet og si at du trenger mer avlastning enn annenhver helg. Da blir far kalt inn og de vil hjelpe dere med en 50/50 løsning. 
Det er nesten umulig å få fosterhjem på et utviklingshemmet barn. Så bare bruk de til alt det er verdt. De tar ikke barnet fra deg, men ser behovet for delt ansvar mellom dere

Anonymkode: 89f9c...e12

  • Liker 9
  • Nyttig 6

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...