AnonymBruker Skrevet 9. august #1 Del Skrevet 9. august Jeg møtte ikke Gud i kirken. Jeg møtte han da jeg satt meg på kne på rommet mitt, og gråt til han. Det eneste jeg ville hver dag, var at han skulle ta vekk livet mitt. Nå har det gått 6 år, og jeg er mye nærmere Gud, enn det jeg var. Han har gitt meg en del nådegaver, og det er jeg takknemlig for. Jeg kan også høre stemmen hans. Jeg vil gjerne deres vitnesbyrd og Anonymkode: 311e2...bcf 1 6 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 9. august #2 Del Skrevet 9. august Jeg har aldri mistet Gud. Jeg har heller aldri mistet meg selv. Så jeg har ikke funnet noen av oss. Jeg har alltid visst hvem jeg er, og jeg har alltid kjent Gud. Jeg vet ikke noe annet. Anonymkode: 37f53...65d 4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 9. august #3 Del Skrevet 9. august Fant han aldri han fant og skapte meg og alle oss. Anonymkode: fdcf8...20f 3 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 9. august #4 Del Skrevet 9. august Som barn hadde jeg det tøft. Jeg satt alene i naturen og gråt og ba om støtte (inni meg) til å takle alt. Da følte jeg meg omgitt av kjærlighet og trøst. Jeg tror dette var en slags trøstende gudskraft eller engel. Det føltes som et lys av kjærlighet. Jeg tror på en åndelig virkelighet, men jeg holder litt avstand til religioner, sekter og retninger da jeg ikke vil bli manipulert eller blind for hvor stor verden faktisk er. Anonymkode: 5a762...2fa 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 9. august #5 Del Skrevet 9. august I følge Jesus så vil de som er rene av hjerte se Gud. Ikke som i å nødvendigvis høre eller fysisk se, men forstå at han eksisterer. Jeg fant Gud ved å se på verden og hvordan den er. Hvorfor skaper kroppene våre oss, hvorfor er det ikke bare tomt fysisk materie som funger utelukkende som en maskin? Det gir ikke mening at det skal være noe liv, bare bevegelse og prosessering. Denne verden skriker Gud ut av hvert eneste fnugg materie. Kroppene våre skriker Gud og ordene hans er skrevet i hjertene våre. Slik at vi vet av natur hva som er riktig og galt. Synden er det som forårsaker hans fravær. Som gjør at verden faller fra hverandre og vi fysisk blir dårligere og dårligere etterhvert som generasjonene går. Men de som elsker synd og lever i synd. Vil aldri se han. Fordi de ikke vil. De ønsker at han ikke eksisterer, fordi de da kan gjøre som de vil uten anger. Anonymkode: 05d46...0f8 1 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Rhodiola Skrevet 11. august #6 Del Skrevet 11. august (endret) Tråden er ryddet for latterliggjøring, avsporing, ensidig meningspåvirkning, brukerangrep, brudd på regelen om gjengivelse av innhold fra eksterne kilder, brudd på regelen om å utgi seg for å være flere personer i én tråd, tulleinnlegg og svar til slettede innlegg. Rhodiola, adm. Endret 11. august av Rhodiola etterfølgende innlegg ble slettet for avsporing den 11.08.24 kl. 17:05 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Maskinfører Skrevet 11. august #7 Del Skrevet 11. august Jeg fant han den 16.12.2023 da min kjære umistelig far sovnet inn da fant jeg herren og er i den tro at far nå sitter sammen med mamma og resten av familien oppe i himmelen og venter på meg ved perleporten og han må vente i mange år 1 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 11. august #8 Del Skrevet 11. august Jeg tror vi alle er gud. Anonymkode: a35aa...54e 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 11. august #9 Del Skrevet 11. august Aldri funnet gud. Fant heller mer kraften i MEG SELV. Anonymkode: 3bb90...d71 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå