Jenta vår er blitt dårlig behandlet over tid, ta det opp med foreldrene til de det gjelder?

[AnonymBruker]

Har ei jente på 13 år, hvor det nylig er kommet frem at hun  er blitt behandlet dårlig over flere år.

F.eks.
- Gjentatte kommentarer på at klærne hun har på seg er stygge. Som forøvrig har vært helt «vanlige» klær. 
- Hvis de har vært flere i lag vises det fram meldinger og annet på telefonen til alle som det flires av, men hun får ikke se. 
- De andre kan hviske og flire rett fremfor henne.
- Har aktivt forsøkt å finne på noen med de andre jentene fra klassen, feks spurt om noen vil være med på fotballbanen i felles chat. Hun ser at alle har lest den, men ikke svart. Og så går det en liten tid og hun ser at flere av jentene dro på fotballbanen.

Vi har lenge mistenkt at det har vært noe, men ikke klart å få ut hva. Har også fått høre fra foreldre til annet kull at deres jenter har snakket om hvor dårlig vår datter blir behandlet. Men da benektet vår datter det. Er derfor usikker på om vi nå har fått vite alt, eller om det er mer.

Hun skal bytte skole fra høsten av, og får det forhåpentligvis bedre.

Jeg er usikker på om jeg skal ta dette opp med foreldrene til de det gjelder, eller la det ligge? Hva tenker andre? Og evt hvordan tar jeg det opp? Føler grunnlaget vi har er litt tynt, selv om det tydeligvis har pågått aktiv utestengelse over lang tid.

Anonymkode: 725c8...2fc

[AnonymBruker]

Dette er typisk jentemobbing. Jeg ville tatt det opp med foreldrene til de det gjelder, men du må se hvor verdt du syns det er det siden dere uansett skal bytte skole. Min beste strategi er å ikke være alt for konfronterende og angripe de fordi da går folk lett i forsvar. Men en telefon samtale i form av der du forklarer hva som skjer og spørr de om de er klar over dette 

Anonymkode: 44f97...7b7

[AnonymBruker]

Vanskelig tema. Er skolen hun bytter til langt unna, eller det i samme lokalmiljø? Dersom det er kort vei til gammel skole ville jeg vurdert å ta det via læreren, og bedt om at de tar det opp med foreldrene til de mest aktive. Hvis dere flytter eller ny skole er langt nok unna, ville jeg tatt direkte kontakt med foreldrene. Kanskje kan noe slikt sette en støkk i mobberne, og hindre at de fortsetter. 

Anonymkode: b7a6a...2cc

[AnonymBruker]

Huff, så leit. Barn kan være utrolig kjipe og foreldre også som «gjemmer» seg bak at de ikke «vet» eller bare er glad for at sitt eget barn er blant de kule. 
 

Siden datteren din skal begynne på en annen skole, ville jeg latt det ligge og heller brukt krefter og energi på å hjelpe datteren din til nye venninner på den nye skolen. Jeg ville trolig brukt litt penger på fine nye skoleklær, kul sekk, hår og slikt for at hun kan gjøre et «kult» førsteinntrykk. Jeg mener ikke at du skal overdrive altså. Uansett, lykke til og håper det går bra🤞🤞

Anonymkode: e97f5...382

[AnonymBruker]

Huff, dette er vondt. Vi står litt i den samme situasjonen og med samme dilemma. 
 

Det er en usunn kultur blant jenter og spørsmålet er om det vil nytte å snakke med foreldrene. Hvilke krefter som drar i en slik jentegjeng kan være vanskelig å overstyre. Alt avhenger av hvem det er som har makten i gjengen og om disse jentene har empati nok til å forstå. 
 

Uansett så er det jo spørsmålet om det har verdi for jenta di å tilhøre en gjeng der hun er med fordi det er blitt pålagt dem. For oss endte det med at vi valgte å ikke gjøre noe, og heller peke henne i andre retninger. 
 

Forhåpentligvis vil ny skole gi henne muligheter til å bli kjent med nye mennesker. 

Anonymkode: a5bbc...1e4

[AnonymBruker]

Jeg gjorde det, og det ble bedre. Mobberens far tok det alvorlig. Viste ham svært ekle meldinger. Han krevde at barnet skulle komme og be om undskyldning. Ba mobberen inn og de var sammen en stund på rommet. Når mobberen skulle gå skrøt jeg av hen. Sa det var veldig modig og godt gjort. Selv om din datter skal begynne på ny skole, kan dette spre seg gjennom (og fortsette) på sosiale medier. Og mobberen vil - hvis ingenting skjer - fortsette med mobbing og forpeste denne verden.

Lykke til! 

Anonymkode: b5a3f...19b

[AnonymBruker]

Det skal du selvfølgelig ta opp. Barn i den alderen forteller lite hjemme. Hadde jeg vært forelder hadde jeg gjerne villet vite om det og tatt en alvorsprat med barnet mitt hvertfall! De er 13, og fortsatt forferdelig umodne og dårlig til å ta vare på andre enn sitt eget ego. 

Ville også informert lærer på skolen om jenten skal fortsette der mens ditt barn bytter skole, men de skal vel kanskje på ungdomsskolen nå? 

Anonymkode: 71a13...ffa

[AnonymBruker]

Er dette en ny skole, eller følger de andre med dit. Hvis det er ungdomskolen og nye klasser så vet jeg ikke om jeg ville tatt det opp. Ingen tvil om at din jente her har blitt dårlig behandlet og at disse andre jentene oppfører seg som noen små drittunger. men det å flire og le, ikke vise noen meldinger eller bevisst ikke svare er alle ting som er litt svevende. Jeg tenker at skal du gå til foreldrene så må du ha noe konkret å komme med.

Og egentlig ville jeg oppmuntret jenta til å finne seg nye venner og hjulpet henne bevisst med det.

Anonymkode: d7490...740

[AnonymBruker]

Samme situasjon her.. vi har valgt å flytte vår til en annen ungdomsskole til høsten. Jeg har tidligere gitt beskjed, foreldrene lytter, men bedring har uteblitt. Håper på en ny og bedre start når skolen starter. Jeg hadde ikke gitt beskjed nå, hvis det er snakk om en ny skole for din datter. Heller hatt fokus fremover. 

Anonymkode: 85f92...fd5

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har ei jente på 13 år, hvor det nylig er kommet frem at hun  er blitt behandlet dårlig over flere år.

F.eks.
- Gjentatte kommentarer på at klærne hun har på seg er stygge. Som forøvrig har vært helt «vanlige» klær. 
- Hvis de har vært flere i lag vises det fram meldinger og annet på telefonen til alle som det flires av, men hun får ikke se. 
- De andre kan hviske og flire rett fremfor henne.
- Har aktivt forsøkt å finne på noen med de andre jentene fra klassen, feks spurt om noen vil være med på fotballbanen i felles chat. Hun ser at alle har lest den, men ikke svart. Og så går det en liten tid og hun ser at flere av jentene dro på fotballbanen.

Vi har lenge mistenkt at det har vært noe, men ikke klart å få ut hva. Har også fått høre fra foreldre til annet kull at deres jenter har snakket om hvor dårlig vår datter blir behandlet. Men da benektet vår datter det. Er derfor usikker på om vi nå har fått vite alt, eller om det er mer.

Hun skal bytte skole fra høsten av, og får det forhåpentligvis bedre.

Jeg er usikker på om jeg skal ta dette opp med foreldrene til de det gjelder, eller la det ligge? Hva tenker andre? Og evt hvordan tar jeg det opp? Føler grunnlaget vi har er litt tynt, selv om det tydeligvis har pågått aktiv utestengelse over lang tid.

Anonymkode: 725c8...2fc

Jeg synes de tingene du sier er litt diffuse og vanskelig å konkretisere: hva er sagt om klærne hennes? Det kan jo være ting som blir misforstått? Det samme gjelder at noen hvisker foran henne, det trenger ikke være relatert til henne en gang. Å skrive i en gruppechat med 15 stk om noen vil møtes på fotball banen så finner to bestevenner ut at de går dit en time etterpå fordi de ble «kastet ut» av foreldre som mente det var fint vær og de fikk gå seg en tur; betyr ikke nødvendigvis at din jente er ekskludert bevisst. Om du tar det opp eller ei så vil jeg si at første bud er å lære barnet å tåle avvisning, ikke alt er utført i «vond vilje» og det å ha noen få tette, ekte og nære relasjoner er som regel bedre enn ei stor gruppe, da er det lettere at slike ting skjer…

hvis mine unger har blitt avvist ett sted har de fått beskjed om å finne noen andre å leke med.

Jeg har trua på å skape robuste barn, avvisning er en del av livet og mye er rett og slett tilfeldigheter, ikke en gang at man blir «avvist».

Nå bor vi i en storby og da er det enklere å tenke slik. Skjønner at hvis de er få i en klasse kan det problematisere.

[AnonymBruker]

Hvis min datter hadde oppført så dritt mot andre ville jeg gjerne at du sa fra til meg. Å behandle andre på den måten er nedrig og ville fått konsekvenser for min datter. Her hadde jeg støttet dere hundre prosent og også kontaktet læreren deres. 

Anonymkode: 933b0...cef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har ei jente på 13 år, hvor det nylig er kommet frem at hun  er blitt behandlet dårlig over flere år.

F.eks.
- Gjentatte kommentarer på at klærne hun har på seg er stygge. Som forøvrig har vært helt «vanlige» klær. 
- Hvis de har vært flere i lag vises det fram meldinger og annet på telefonen til alle som det flires av, men hun får ikke se. 
- De andre kan hviske og flire rett fremfor henne.
- Har aktivt forsøkt å finne på noen med de andre jentene fra klassen, feks spurt om noen vil være med på fotballbanen i felles chat. Hun ser at alle har lest den, men ikke svart. Og så går det en liten tid og hun ser at flere av jentene dro på fotballbanen.

Vi har lenge mistenkt at det har vært noe, men ikke klart å få ut hva. Har også fått høre fra foreldre til annet kull at deres jenter har snakket om hvor dårlig vår datter blir behandlet. Men da benektet vår datter det. Er derfor usikker på om vi nå har fått vite alt, eller om det er mer.

Hun skal bytte skole fra høsten av, og får det forhåpentligvis bedre.

Jeg er usikker på om jeg skal ta dette opp med foreldrene til de det gjelder, eller la det ligge? Hva tenker andre? Og evt hvordan tar jeg det opp? Føler grunnlaget vi har er litt tynt, selv om det tydeligvis har pågått aktiv utestengelse over lang tid.

Anonymkode: 725c8...2fc

Jeg hadde vært utrolig takknemlig om noen tok den samtalen med meg om min datter hadde behandlet andre dårlig. Selv om man prøver å lære barna gode verdier hjemme er det vanskelig å fange opp tendenser i feil retning. Å få tilbakemelding på dette er gull verdt for alle foreldre tenker jeg. Slikt er ikke ok og tidlig tilbakemelding kan være viktig for alle parter  slik at det ikke setter seg. Gruppedynamikk er komplisert. 

Anonymkode: 33e4c...adc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Hvis min datter hadde oppført så dritt mot andre ville jeg gjerne at du sa fra til meg. Å behandle andre på den måten er nedrig og ville fått konsekvenser for min datter. Her hadde jeg støttet dere hundre prosent og også kontaktet læreren deres. 

Anonymkode: 933b0...cef

Enig med denne brukeren!  Jeg ville absolutt visst det om mitt barn var med og mobbet andre. Vi er ikke alle blinde for at barna våre kan gjøre feil og også oppføre seg dårlig, så jeg hadde tatt det alvorlig. 

Anonymkode: 2b6a8...6ef

[sommerkroppen]

Jeg ville også har visst det dersom det var mitt barn som oppførte seg dårlig. Faren for at de behandler en annen likedan er jo stor hvis det ikke får noen konsekvenser. 

[AnonymBruker]

Jeg ble behandlet mye verre enn dette som 13-åring, uten at noen tok affære på skolen. Jeg sa aldri noe til mine foreldre. Flere jenter i klassen skrev et brev til meg om hvor stygg jeg var, og at de ønsket meg død. Jeg har slitt med ekstrem angst og depresjon hele livet, og skulle ønske noen hadde tatt grep.😌

Anonymkode: 4a0cd...551

[AnonymBruker]

Raven.Writingdesk skrev (32 minutter siden):

Jeg synes de tingene du sier er litt diffuse og vanskelig å konkretisere: hva er sagt om klærne hennes? Det kan jo være ting som blir misforstått? Det samme gjelder at noen hvisker foran henne, det trenger ikke være relatert til henne en gang. Å skrive i en gruppechat med 15 stk om noen vil møtes på fotball banen så finner to bestevenner ut at de går dit en time etterpå fordi de ble «kastet ut» av foreldre som mente det var fint vær og de fikk gå seg en tur; betyr ikke nødvendigvis at din jente er ekskludert bevisst. Om du tar det opp eller ei så vil jeg si at første bud er å lære barnet å tåle avvisning, ikke alt er utført i «vond vilje» og det å ha noen få tette, ekte og nære relasjoner er som regel bedre enn ei stor gruppe, da er det lettere at slike ting skjer…

hvis mine unger har blitt avvist ett sted har de fått beskjed om å finne noen andre å leke med.

Jeg har trua på å skape robuste barn, avvisning er en del av livet og mye er rett og slett tilfeldigheter, ikke en gang at man blir «avvist».

Nå bor vi i en storby og da er det enklere å tenke slik. Skjønner at hvis de er få i en klasse kan det problematisere.

Risikoen er jo at TS møter foreldre som deg. Sannsynlig er det også, for det er nettopp slike holdninger som gjør at barna får spillerom til å holde på som de gjør. 
 

Det er ikke bare fysisk og konkrete handlinger som karakteriseres som mobbing. Unge tenåringer er utspekulerte som fy og det er derfor det er så vanskelig å få bukt med det, nettopp fordi det skjer i det dulgte. Og foreldre som lukker øynene og snakker om at sånt må man tåle, de bereder grunnen for at barna deres kan gjøre andre vondt. 
 

Anonymkode: a5bbc...1e4

[AnonymBruker]

Om du kjenner foreldrene til de det gjelder, og tror at de kommer til å lytte til det du sier, og tro på at deres barn faktisk gjør dette. Ja, da kan du forsøke å ta opp temaet på en "ikke-anklagende" måte. 

Men i og med at det høres ut som om det er en "gjeng" her, og ikke bare ett barn, så ville jeg kanskje vurdert om det er flere enn foreldrene som bør varsles om dette. 
F.eks. hvis disse andre skal gå på samme skole, men ikke i samme klasse. Eller om noen av disse jentene har felles fritidsaktiviteter med din datter. Da ville jeg gjort de voksne der oppmerksomme på at dette har skjedd, og at dette er noe de må følge med på. 

Ofte kan det føles mer alvorlig for 13-åringer å få tilsnakk av voksne de har tillit til, som trenere eller andre nære voksne, enn fra foreldre eller lærere. 

Jeg har dessverre hørt for mange historier om at foreldre som sier ifra til andre foreldre kun møter motstand. For foreldrene oppfører seg litt på samme måte som det barna gjør. Og ser bare det fine deres eget barn gjør. 

Det beste for både dere og jenta, er jo at dere nå tar avstand fra, og kommer dere vekk fra, det giftige jentemiljøet hun har vært utsatt for. 

Anonymkode: 988ee...c3f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Om du kjenner foreldrene til de det gjelder, og tror at de kommer til å lytte til det du sier, og tro på at deres barn faktisk gjør dette. Ja, da kan du forsøke å ta opp temaet på en "ikke-anklagende" måte. 

Men i og med at det høres ut som om det er en "gjeng" her, og ikke bare ett barn, så ville jeg kanskje vurdert om det er flere enn foreldrene som bør varsles om dette. 
F.eks. hvis disse andre skal gå på samme skole, men ikke i samme klasse. Eller om noen av disse jentene har felles fritidsaktiviteter med din datter. Da ville jeg gjort de voksne der oppmerksomme på at dette har skjedd, og at dette er noe de må følge med på. 

Ofte kan det føles mer alvorlig for 13-åringer å få tilsnakk av voksne de har tillit til, som trenere eller andre nære voksne, enn fra foreldre eller lærere. 

Jeg har dessverre hørt for mange historier om at foreldre som sier ifra til andre foreldre kun møter motstand. For foreldrene oppfører seg litt på samme måte som det barna gjør. Og ser bare det fine deres eget barn gjør. 

Det beste for både dere og jenta, er jo at dere nå tar avstand fra, og kommer dere vekk fra, det giftige jentemiljøet hun har vært utsatt for. 

Anonymkode: 988ee...c3f

Det er nok dessverre sånn at en del utspekulerte giftige jenter har lært dette hjemme.

Anonymkode: d7490...740

[AnonymBruker]

Stakkars jente ❤️ det er ofte flaut og skambelagt å innrømme at en blir mobbet. Hvordan tar hun det selv? Sier hun noe om det? Gruer hun seg til skolen? Eller å være med de andre jentene? 
Jenter i den alderen der kan være grusomme. 
Å ta det opp med foreldre er 50/50  Det kan gå veldig bra der de tar tak i disse jentene, eller så kan de bli motsatt ved at sine jenter ikke har gjort noe galt og det er ditt barn som lyver eller overdriver. Da kan de igjen si til sine jenter at ditt barn bare lager drama og at de ikke bør henge med henne. 
Derfor er dette så innmari vanskelig. 
Jeg opplevde det siste med mitt barn. De stengte hen ute helt og det resulterte i at hen ikke ville på skolen. 
Jeg tror faktisk jeg villet hatt litt is i magen, og sett litt an nå som hun begynner på ungdomsskolen. 
Blir det ikke bedre hadde jeg villet ta det opp med skolen i første omgang, og bare hørt om de kan være tettere på og ta innersvingen på de. 
Å ta det opp med foreldre er siste utvei tenker jeg da, men som sagt har jeg dårlig erfaring 

Anonymkode: b47e2...e52

[AnonymBruker]

Som mor, ville jeg gjerne fått vite om min datter var med på dette. Det er uakseptabelt, og vi ville slått hardt ned på slik oppførsel hos oss. 

Håper datteren din finner seg noen gode venninner på den nye skolen ❤️

Anonymkode: 07002...e9b