Antidepressiva, er litt bekymret

[AnonymBruker]

Hei! Jeg gikk til legen for et par dager siden da jeg en god stund har slitt med angst og depresjon. Jeg har aldri ønsker å ta noe for det i og med at det går i perioder og jeg synes det er litt skummelt. Likevel bestemte jeg meg for at det kanskje var på tide å prøve nå da jeg ikke har fått til å bekjempe angsten og depresjonen selv og det går utover jobb, sosialt liv, helse og alt annet. 

Jeg er forresten diagnostisert med adhd-u og skal i utredning for autisme om et par uker. 

Legen har tidligere foreslått at jeg skal gå på medisin, men har takket nei. Nå fikk jeg utskrevet Venlafaxin Krka 75 mg. Tok min første pille i går, min andre i dag. Fikk beskjed om at jeg sannsynligvis ikke ville merke effekt før om et par uker. Likevel sitter jeg her og føler meg utrolig rar. Har lest litt om medikamentet og ser at mange begynner med lavere dose enn det jeg selv begynte på. Jeg stusser rett og slett litt over hvorfor han satte meg rett på en relativt høy dose. Leste også at flere får denne medisinen som "siste utvei", men han sa jeg skriver ut denne for da er det minst sannsynlighet for å legge på seg. Ok?? Synes det er litt merkelig. 

Jeg føler meg litt nummen og rar, så en video jeg aaalltid blir rørt av og jeg bare stirret dødt på den. Synes mitt oppleves som rart, og øynene føles litt oppsperrede ut. Klarer ikke helt å holde på tankene. 

Jeg er rett og slett bare usikker på om jeg burde startet i det hele tatt. Jeg våknet ikke med følelsen av håpløshet i dag og det var jo fantastisk, men jeg merker at jeg har mange bekymringer rundt det å bruke dette medikamentet, og spesielt siden jeg aldri har tatt noe tilsvarende tidligere.

Har noen noen erfaringer, tanker eller tips å dele så ønsker jeg gjerne å høre det!!

Beklager hvis dette ble veldig rotete, hjernen min er litt kluss nå.

Anonymkode: 6541a...261

[AnonymBruker]

Synet mitt*

Anonymkode: 6541a...261

[AnonymBruker]

Det er normalt å få bivirkninger i starten. Når kroppen blir tilvent medisinen vil det gå over. Det pleier å ta noen uker. Jeg ville sett det litt an. Ta kontakt med legen din hvis du føler deg veldig nedstemt eller dårlig.

Anonymkode: 34343...006

[AnonymBruker]

"Siste utvei" er nok ikke noen riktig beskrivelse, venlafaxin (opprinnelig merkenavn Effexor) er et ganske vanlig medikament og langt unna det man faktisk prøver som noen siste utvei. Generelt er mye man googler seg til av pasientbeskrivelser av antidepressiva, ikke overraskende, preget av at pasientene som får dette forskrevet gjerne er både frustrerte og deprimerte.

Mange får god hjelp av antidepressiva, men det er ofte vanskelig å skille effekten av medisiner og annen behandling (som samtaleterapi) fra hverandre. Ingen som blir bra etter å ha fått antibiotika tror det var samtalen rundt infeksjonen som hjalp, mens de som blir bra mens de går på antidepressiva nok ofte tenker at det skjedde først og fremst pga. annen samtidig behandling. Mange som har slitt psykisk undervurderer nok betydningen av medikamentell behandling når de ser tilbake på egen bedring. Og det er helt greit, man har fokus på det man selv fikk til og ofte gode samtaler med fagfolk underveis, men det gjør at det ser litt dystert ut når de som kommer etter deg googler medisinene sine.

Når det er sagt er det nok litt mer vanlig å begynne med et såkalt SSRI enn et såkalt SNRI (som er det du har fått) første gang man medisineres. Det er ikke noe påfallende, og jeg ville vel i utgangspunktet tenke at legen gjør en bedre vurdering av dette enn noen av oss kan, men de fleste har nok mer erfaring med SSRI (som også ofte kan oppleves litt snillere) enn med SNRI. Jeg tror nok det at mange begynner med et SSRI, og så prøver et SNRI om det ikke blir fullklaff, er noe av grunnen til at enkelte beskriver dette som "siste utvei". Fordi det rent faktisk er et nytt forsøk etter et mislykket forsøk med et SSRI først, ikke fordi det er noe som helst ved medisinen som gjør den til noen siste utvei. 

Dosen du beskriver, hvis du da bare skal ta 1*75mg om dagen, er helt normalt. Dette er den vanligste startdosen, og maksdose er mange ganger høyere. Det er ingenting uvanlig ved den i det hele tatt.

Det er vanskelig for oss som leser innlegget å mene noe fornuftig om hvorfor du føler deg så annerledes. Det man kan si, ganske klart, er at sannsynligheten er stor for at det også er et betydelig element av placebo eller nocebo. For all del, at du også kan få en kroppslig reaksjon på første eksponering for en medisin du ikke har erfaring med fra tidligere er mulig det, men disse medisinene virker ved at man bygger opp en konsentrasjon i kroppen som man spiser litt av hver dag og derfor fyller på litt mer av hver dag. Derfor pleier det ikke være full krise å glemme en dose noen timer, selv om man for all del bør unngå det, men derfor skal man også være forsiktig når man trapper ned. Mengden virkestoff du har i kroppen nå, sånn faktisk, er så minimal at den neppe er en veldig stor faktor.

Jeg ville gitt det den tiden du har blitt bedt om å gi det, og sannsynligheten er stor for at dette gir seg tidlig med litt høyere toleranse (selv om bivirkninger gjerne også er doseavhengige). Så ville jeg også vært nøye med å melde fra om opplevde bivirkninger. Det er helt klart relevant for legen, særlig for en medisin du ikke må ta, men heller velger å gi deg fordi man mener oppsidene er større enn nedsidene. Så tror jeg som sagt du skal gi det litt tid og prøve å puste mest som normalt. 

Anonymkode: 517b3...48b

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg ville forsøkt å slappe av og fortsatt med medisinen. Har ikke erfaring med den typen du nevner, men mye erfaring med antidepressiva. Jeg har hatt god hjelp av det, men virkningen kommer gradvis og ikke før etter noen uker hos meg. Ser at du er satt på det som er den anbefalte startdosen for din medisin. Noen bivirkninger i starten må man regne med, men prøv å ikke «lete» etter bivirkninger hele tiden, prøv å engasjere deg i noe annet. 

Anonymkode: a971f...29e

[isw]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hei! Jeg gikk til legen for et par dager siden da jeg en god stund har slitt med angst og depresjon. Jeg har aldri ønsker å ta noe for det i og med at det går i perioder og jeg synes det er litt skummelt. Likevel bestemte jeg meg for at det kanskje var på tide å prøve nå da jeg ikke har fått til å bekjempe angsten og depresjonen selv og det går utover jobb, sosialt liv, helse og alt annet. 

Jeg er forresten diagnostisert med adhd-u og skal i utredning for autisme om et par uker. 

Legen har tidligere foreslått at jeg skal gå på medisin, men har takket nei. Nå fikk jeg utskrevet Venlafaxin Krka 75 mg. Tok min første pille i går, min andre i dag. Fikk beskjed om at jeg sannsynligvis ikke ville merke effekt før om et par uker. Likevel sitter jeg her og føler meg utrolig rar. Har lest litt om medikamentet og ser at mange begynner med lavere dose enn det jeg selv begynte på. Jeg stusser rett og slett litt over hvorfor han satte meg rett på en relativt høy dose. Leste også at flere får denne medisinen som "siste utvei", men han sa jeg skriver ut denne for da er det minst sannsynlighet for å legge på seg. Ok?? Synes det er litt merkelig. 

Jeg føler meg litt nummen og rar, så en video jeg aaalltid blir rørt av og jeg bare stirret dødt på den. Synes mitt oppleves som rart, og øynene føles litt oppsperrede ut. Klarer ikke helt å holde på tankene. 

Jeg er rett og slett bare usikker på om jeg burde startet i det hele tatt. Jeg våknet ikke med følelsen av håpløshet i dag og det var jo fantastisk, men jeg merker at jeg har mange bekymringer rundt det å bruke dette medikamentet, og spesielt siden jeg aldri har tatt noe tilsvarende tidligere.

Har noen noen erfaringer, tanker eller tips å dele så ønsker jeg gjerne å høre det!!

Beklager hvis dette ble veldig rotete, hjernen min er litt kluss nå.

Anonymkode: 6541a...261

Hei,

Det høres ut som om du har fått en fin start på medisinen. En god del får økt angst i oppstarten, men det vil også gi seg etter ikke så altfor lenge.

Ja, du vil bli stabilisert av denne typen medisiner. Man får litt "hardere hud" i form av at man kanskje også har mindre sorg, rørende følelser, osv. Til gjengjeld får man mindre ubehagelige følelser av angst og depresjon.

Jeg ville gitt det litt tid. Jeg synes det er ekstremt godt å høre at du våknet uten følelsen av håpløshet. Si gjerne fra hvordan det går med deg enten her eller på PM

[AnonymBruker]

Bedre å prøve det og forhåpentligvis få en lettere hverdag med mindre plager. 
Jeg fikk bivirkninger de første ukene med økt angst, men det gikk over og da ble ting mye bedre. 

Anonymkode: 9f265...583