Full krangel mellom mamma og min svigerinne

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er jo tydeligvis ikke drøyt, det er nødvendig. Jeg er nemlig hun svigerinnen. Etter 8 år fikk jeg nok. Jeg ble lei av at hans mor behandlet ham som et barn, forventet at han skulle slippe alt han hadde i hendene alltid for å komme å hjelpe med ting hun hadde klart helt fint selv, ble lei av at hun snakket til meg som om jeg ikke skulle være i stand til å vite hva hennes sønn trengte, lei av at hun kom inn uten å ringe på i tide og utide, lei av at hun la planer for sønnen uten å involvere oss, men samtidig bare forventet at han kunne, lei av at hun ble dødsfornærmet når sønnen valgt sitt barn foran sin mor. Og jeg har ikke fortalt noe om dette til hans søsken, fordi de ikke har noe med det. Kanskje din svigerinne tenker det sammen? Du, som hennes manns søster, har ikke noe med konflikten. Det angår ikke deg, og jeg personlig hadde blitt provosert hvis min manns søsken skulle begynne å megle eller legge seg borti dette. Vi har hatt samme runddans med svigermor i 8 år, og jeg orker faktisk ikke å starte en ny runddans med mannen min sine søsken. 

Anonymkode: 34420...315

bra beskrivelse. 

Anonymkode: 1fb04...118

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jo mer jeg får øynene opp hvor mange konflikter kvinner er i så forstår jeg mindre og mindre, for jeg har blitt fortalt hele livet hvor flinke kvinner er til å kommunisere.. 

 

Anonymkode: fc425...dc2

Ja, det blir jo vanskelig når den ene parten sier ifra om noe, og til og med å trekke seg unna innimellom, mens den andre parten ikke orker å ta det til seg.

Anonymkode: 34420...315

[lillevill]

Dere er smarte oppegående mennesker, som er åpne for at dere kan gjøre feil. Da tråkker man jo rett i salaten om man skal invitere svigerinne med den intensjonen om å godsnakke med henne. Jeg tror du må legge vekk dine følelser og si at jeg vil støtte deg. Hvordan kan jeg snakke med mamma. Hvordan vil du ha det? Det ere DA du vil oppleve at du redder relasjonen med svigerinne. Om du skal ha henne til å tilpasse seg deres ønsker og følelser, så vil hun trekke seg vekk. Hun er også en del av familien, og hun er ikke like "nær" moren deres som du er, og det er feil å på en måte kjøre dampvals over hennes grenser, som man gjerne kan gjøre med en datter uten at det blir så stort problem. 

Man MÅ vite sin plass ( jeg er svigermor, jeg må snakke med svigerdatter på en grei og respektfull måte ) 

Snakk med henne, men med den intensjonen om å forstå. Ikke overtale  Vær på lag med svigersøster! Moren din er der uansett hva du sier til henne. Si til mor at kanskje svigersøster ønsker at du skal sende sms noen dager FØR du kommer. Men hæ det er jo ikke koselig, det er så koselig med spontanbesøk synes jeg. Men mamma ikke ALLE liker det. 

Nå er jo kommunikasjon full stopp, og svigermor er såret. Svigermor bør nok gå inn i seg selv og tenke hm kan jeg ha vært litt for slitsom og intens? Og så må hun bestemme seg for å fikse relasjonen og tilpasse seg litt. 

[AnonymBruker]

Vanskelig situasjon.

Jeg tenker at dersom om du skal blande deg med hensikt å løse dette, så må du snakke med både mor og svigerinne hver for seg, ikke samle dem i et rom.

Men, og dette er viktig: du kan ikke ta en prat med svigerinnne og være "team mamma". Du må gå inn med hensikt om å forstå svigerinne og hennes situasjon, og helt uten å forsvare eller unnskylde din mor. Og helst ikke dra inn hvordan det plager deg heller, det er ikke deg dette handler om.

Og når du snakker med din mor, så må også disse unnskyldningene for henne bort.. du sier du ikke vet noe om hva som er greia, samtidig som det er tydelig for deg at hun er "for mye". Så sier du at hun tåler en beskjed. Javel, men hun må jo ikke bare tåle en beskjed - hun må jo ta den til seg. Hvor mange beskjeder skal man gi?

Husk at du kjenner din mor, du elsker din mor, du er oppdratt av din mor og er vant med henne, så det er lettere for deg å håndtere og leve med. 

Det er en grunn til at "svigermor" er et litt belastet begrep, det er dessverre for mange en person man kanskje ikke vil ha aller mest med å gjøre, ikke at de skal blande seg veldig inn i all fall. Man tåler mye fra egen mor, men andres er verre.

Anonymkode: 11d51...301

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ja, har jo selvsagt tenkt tanken, men syns det er drøyt å gå fra et bra forhold til null kontakt pga det. Tidligere har det vært fordi min svigerinne syns min mor er «litt mye». Hun er veldig interessert i våre liv, og spesielt barnebarnas liv og går ut av sitt gode skinn for at alle skal ha det bra. Jeg har full forståelse for at det kan være litt voldsomt for en som ikke er vokst opp med en sånn mor, men hun tåler å få beskjed om å roe seg og jeg får det ikke til gi mening at det skal være grunn til å kutte kontakt. Å droppe et middagsbesøk for å få en pause ja, men ikke å kutte all kontakt.

Anonymkode: 14991...b8d

Dette er grunnen, svigerinnen din har nok kommet til et metningspunkt etter å ha forsøkt å begrense din mor i flere år. Når det ikke går er det bedre å stoppe kontakten enn å forsøke å gi beskjed mer. Din mor vet nok meget godt grunnen, men hun sier den ikke til deg fordi hun faktisk ikke forstår sammenhengen, og vil manipulere deg på sitt lag. Og ære være din bror som støtter sin kone fremfor sin mor, han har forstått hva det vil si å være en god partner. 

 

Anonymkode: 45e84...a0e

[Stor pike]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Takk for ditt svar. 
Ja, det er det jeg er redd for (å ødelegge mitt forhold til de), vi er ikke så stor familie så det er viktig for meg at mine barn får god kontakt med søskenbarna sine. Men det er bare så vanvittig fortvilende og jeg blir så rådvill og frustrert. Vi er alle oppegående og fornuftige mennesker, og derfor syns jeg det er så rart at vi denne situasjonen har oppstått.

Anonymkode: 14991...b8d

Det er vel ingen grunn til at ikke søskenbarna kan være sammen? 

Og så la de voksne finne ut av sitt forhold. Jeg forstår at du vil hjelpe, men det det spørs hvor lurt det er for deg å gå inn i dette. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dette er grunnen, svigerinnen din har nok kommet til et metningspunkt etter å ha forsøkt å begrense din mor i flere år. Når det ikke går er det bedre å stoppe kontakten enn å forsøke å gi beskjed mer. Din mor vet nok meget godt grunnen, men hun sier den ikke til deg fordi hun faktisk ikke forstår sammenhengen, og vil manipulere deg på sitt lag. Og ære være din bror som støtter sin kone fremfor sin mor, han har forstått hva det vil si å være en god partner. 

 

Anonymkode: 45e84...a0e

Dette. Står respekt av at man støtter sin kone. Min mann gjør heldigvis også det, hadde han ikke gjort det, hadde vi skilt oss. Partnere som evner å se forbi den vante familiedynamikken hjemme hos mamma, og som setter sin egen familie først, bør applauderes.

Anonymkode: 34420...315

[AnonymBruker]

1 hour ago, lillevill said:

(...) Jeg tror du må legge vekk dine følelser og si at jeg vil støtte deg. Hvordan kan jeg snakke med mamma. Hvordan vil du ha det? Det ere DA du vil oppleve at du redder relasjonen med svigerinne. Om du skal ha henne til å tilpasse seg deres ønsker og følelser, så vil hun trekke seg vekk. Hun er også en del av familien, og hun er ikke like "nær" moren deres som du er, og det er feil å på en måte kjøre dampvals over hennes grenser, som man gjerne kan gjøre med en datter uten at det blir så stort problem. 

Jeg tror svaret på hvordan svigerinnen vil ha det, er «som hun har det nå». Altså at hun bare vil være FRI for det mennesket som har overskredet alle hennes grenser de siste ti årene. Jeg tror du undervurderer hvor mye «nok» svigerinnen har fått. (Og TS ser ikke ut til å skjønne det i det hele tatt). 

Anonymkode: f1f73...799

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Takk for svar. Min bror er en mann som både er svært lojal til sin kone, og samtidig en mann av få ord så kommer nok ikke til å få noe ut av han. Men skader selvsagt ikke å prøve.
 

Ja, altså de har kommet overens og mamma er veldig glad i sin svigerdatter. Men vet at min svigerinne tidligere har hatt perioder der hun har trengt å få min mor litt på avstand. Men aldri slik som nå. Min mor er ikke fremmed for å innrømme sine feil og er en ordentlig dame, så hvis hun sier at hun ikke vet så tror jeg på det. Men tusen takk for ditt svar😊 jeg skulle virkelig ønske de bare kunne snakket sammen og prøvd å finne ut av det.

Anonymkode: 14991...b8d

Din mor har nok gjort noe ganske graverende. Hvis de hadde godt forholdt men din svigerinne trengte å ha din mor på avstand så var ikke forholdet så godt. Svigerinnen vare tolererte en del. 

Her må du finne ut hva som har skjedd fra moren din.  Det er sikkert så gale at din svigerinne ikke vet hvordan hun skal si det.

Anonymkode: 98b31...1e3

[AnonymBruker]

Jeg har vært din svigerinne.

Min svigermor tråkket over mine grenser igjen og igjen. Min mann unnskyldte henne med at hun "bare var sånn" og jeg måtte for all del ikke si fra om noe, for da "ble hun så lei seg". Så det var bedre (ifølge han) at jeg bare tålte den oppførselen hun utsatte meg for, for det hadde han selv og hans brødre gjort i alle år.

Men det er forskjell på å ha en mor-sønn relasjon, og på å ha en svigermor-svigerdatter relasjon.

Min svigermor er et menneske som tar mye plass, hun skravler mye og litt sånn "høl i hodet" skravling. Hun snakker oftest om seg selv eller venninner/kusiner av henne som jeg ikke vet hvem er, eller hun snakker om ting på sine barns barndomshjem som skjedde for 40+ år siden, hun spør sjelden om andre og jeg opplever at det ikke er "plass" i samtalen/monologen hennes til å snakke om ting som har skjedd nylig, eller om hvordan barna har det eller lignende.

I tillegg skulle hun ha en veldig stor finger med i spillet når det gjaldt ferier. Hun ringte gjerne min mann for å planlegge sammen med han hvordan feriene med våre barn skulle se ut, og etterpå ble jeg fortalt hvordan ferien skulle bli. Dette måtte jeg finne meg i, mente de begge, fordi det var jo fine ting de foreslå. Men det endte med en SKIKKELIG oppvask mellom meg og min mann, hvor jeg sa at fra nå av får du reise på ferie med mamma alene, så drar jeg og ungene til syden (svigermor ville nemlig bare være på hytta i 4 grader og regn, og hytta var på størrelse med et frimerke). 

Nå er dynamikken annerledes, men det går ikke an å endre en slik dynamikk uten å sette grenser. Og man må gjøre det igjen og igjen og igjen. Det kan godt være din svigerinne er utslitt av å sette grenser nå, og kanskje hun ikke lenger ser verdien i å ha en relasjon som går på bekostning av hennes verdier og velvære, og hun ikke lenger orker å opprettholde relasjonen fordi hun ikke opplever at verken hun eller ungene får noe ut av det. 

Det kan jeg kjenne meg igjen i, og jeg tror du bør invitere henne alene til en samtale hvor du faktisk lytter til hvordan hun har hatt det. 

Anonymkode: a7846...b3d

[AnonymBruker]

Inviter broren din og svigerinna, ha en fin dag sammen, og hør med de begge hva som er grunnen. Det stemmer nok ikke at dette er gjort ut av det blå uten grunn. Forhold deg nøytral og ikke velg side. 

Anonymkode: 0e1ae...a9d

[My o MY]

Dette er ikke din sak TS. Jeg har familiemedlemmer med isfront jeg også, og jeg har bare sagt at jeg står utenfor og har kontakt med de jeg vil. Snakker aldri om den andre part hos den ene og omvendt, så sånn går det helt fint her selv om alt ville vært koseligere om alle gikk sammen. Men vi er voksne og alt er ikke bare idyll uten en sprekk eller to, og det må vi leve med uten å tenke at vi er dem som skal fikse det. Jeg skjønner heller ikke hvorfor du er bekymret for barna, for de kan jo ha god kontakt uten at bestemor og svigerinne går sammen. 

Jeg legger merke til at du bruker ordet "egentlig" når moren din ikke vet hva grunnentil isfronten er. Derfor tror jeg at hun vet men ikke er villig til å se det fra svigerdatterens side bare. Jeg tror også moren din og du er like, når dere vil ha familien nært og du vil ordne opp, og det er fint for de som er samme typer. Svigerinnen din trenger ikke å være så til de grader "storfamilieorientert" , noe hennes tidligere ønsker om avstand klart tyder på. Det bør respekteres.

La de være og hold deg utenfor er mitt råd. 

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Takk for svar. Min bror er en mann som både er svært lojal til sin kone, og samtidig en mann av få ord så kommer nok ikke til å få noe ut av han. Men skader selvsagt ikke å prøve.
 

Ja, altså de har kommet overens og mamma er veldig glad i sin svigerdatter. Men vet at min svigerinne tidligere har hatt perioder der hun har trengt å få min mor litt på avstand. Men aldri slik som nå. Min mor er ikke fremmed for å innrømme sine feil og er en ordentlig dame, så hvis hun sier at hun ikke vet så tror jeg på det. Men tusen takk for ditt svar😊 jeg skulle virkelig ønske de bare kunne snakket sammen og prøvd å finne ut av det.

Anonymkode: 14991...b8d

Spør svigerinne? 🤷‍♀️

[Brunello]

Problemer til mange kvinner er at de ikke klarer å se bort fra det man irriterer seg over. Vi menn har irriterende svigermødre vi også, men de aller fleste bryr seg ikke. Lar det gå inn av det ene øret og ut av det andre.

[AnonymBruker]

Alle virker å ta det som en selvfølge at det er mor som har gått over alle grenser her. Hvorfor i alle dager må det være det?

Anonymkode: 43fcc...398

[lillevill]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Alle virker å ta det som en selvfølge at det er mor som har gått over alle grenser her. Hvorfor i alle dager må det være det?

Anonymkode: 43fcc...398

TS skriver at moren "kan være litt mye" og vel. Det sier jo sitt. Men det kan godt være at svigerdatter er vanskelig også. Kansje begge er det. Jeg har to sånne i min eks sin familie.. 😆 Svigermor var natruligvis ekstra intens når barna var små. Hun var helt rabiat når de var babyer og det startet et kjempebaluba med min ekssvigerinne som er en veldig viljesterk dame. 

[AnonymBruker]

Brunello skrev (18 minutter siden):

Problemer til mange kvinner er at de ikke klarer å se bort fra det man irriterer seg over. Vi menn har irriterende svigermødre vi også, men de aller fleste bryr seg ikke. Lar det gå inn av det ene øret og ut av det andre.

Men menns svigermødre behandler ikke svigersønnene sine slik en svigermor ofte kan behandle en svigerdatter. Det er automatisk en annen dynamikk fordi
1. begge er kvinner, og det vil falle seg mer naturlig å tørre å pirke på ting man ikke liker ved svigerdatter. Det er ofte svigerdatter som får skylden hvis sønnen er utilgjengelig. "Åja, der har kona bestemt at de skal noe annet" 
2. en guttemamma er ofte en guttemamma. Det går igjen og igjen i tråd etter tråd her på kg. "Svigermor duller med mannen min", "Svigermor legger seg oppi alt og mannen tar hennes parti" osv, fordi menn er ofte store mammadalter.

Jeg har også en svigermor som gjør seg så utrolig hjelpesløs ovenfor sønnene sine. Men straks døtrene hennes er de eneste i nærheten, nei da, vettu, da klarer hun alt og får til alt, men pirker på det døtrene gjør. Og etter at jeg giftet meg med mannen min, har pirkinga og grenseoverskridende oppførsel vært noe jeg har måtte håndtere gang på gang også. Helt til jeg, og også min mann, fikk nok. Måten hun snakker om sønnene sine på, kontra døtrene, er så forskjellig, at jeg ikke skjønner hvordan min mann ikke så dette før jeg sa det til ham. Etter at han ble oppmerksom på hvordan hun fortsatt dullet med ham og plukket opp de skitne sokkene hans, innså han at han er en voksen mann, og dette bare ble utrolig flaut. Ble vi bedt på middag dit, fikk jeg i oppgave å dekke på bordet, hjelpe med maten osv. Enda hennes sønn også er der. Han fikk sitte i sofaen med kaffe, trengte ikke å gjøre noe, enda han tilbød seg. Enda han er kokk og elsker å lage mat, KAN lage mat. Så en manns svigermor kan oftes ikke sammenlignes med en kvinnes svigermor, etter min mening. 

Anonymkode: 34420...315

[AnonymBruker]

Her burde du snakke med de begge sammen, ikke kun den ene. 

Anonymkode: 2ad8c...f97

[AnonymBruker]

Tror det beste du kan gjøre er å ikke blande deg inn i konflikten. 

Anonymkode: 249f8...0d6

[AnonymBruker]

12 hours ago, AnonymBruker said:

Alle virker å ta det som en selvfølge at det er mor som har gått over alle grenser her. Hvorfor i alle dager må det være det?

Anonymkode: 43fcc...398

Det er hva TS forteller. Bokstavelig talt. 

Anonymkode: f1f73...799